Arrogante terrengsyklister!

Når stier brukes MYE blir de slitt, uavhengig av om det er av syklister eller fotgjengere eller hester.

Den Gule, Hobo og de andre i Sognsvann/Ullevålseterområdet har jo blitt kjørt i hjel de siste årene, og er utslitt og nedslitt, ingen tvil om det.

Nettopp. De er nedslitt og ihjelkjørt.
Bør vi kanskje påta oss et ansvar i å spre slitasjen?
Jeg bare spør.

Det bør vi absolutt gjøre.
Det er jo det samme problemet man har hatt med grusracere i samme området, alle skal sykle samme sted og da blir det problemer.
Litt det samme i Trondheim hvor "alle" skal sykle ned Geitfjellet, ergo blir det et potensielt problem. Man bør etterstrebe å spre syklingen sin i folketette områder.

Men hva hadde skjedd dersom en sti ble så populær blant fotgjengere at den ble utslitt? Ville man få sinte innlegg i avisen? Svaret ligger kanskje i hva man gjorde på Besseggen.

Etter å ha syklet i de deler av årets NM-løype hvor grunneierne var litt redde for slitasje etter fjoråres NC, sier jeg bare ett ord; HESTER....

Jeg har alltid sagt at vi burde begrense oss litt spesielt med Hobo og Gule uten å få noe særlig respons utenom det at sykling ikke sliter mer enn turgåing.

Hadde vært ønskelig at vi til tider begrenset oss ift bruk av visse stier som de nevnte, foreksempel at man ikke brukte de noe særlig før juni/juli.

Vandring i skog og mark er en akseptert aktivitet blant de "uvitende." Det er ikke terrengsyling

Problemet med slitasje på sti er gjerne i nærheten av innfallsporter til Marka eller Skævven. Litt vedlikehold i umiddelbar nærhet til de mest populære innfallsportene vil løse de fleste problemene med slitasje. Man skal ikke langt uti Skævven før problemet er snudd på hodet.

Forslag til parole for NOTS: "Fler syklister lenger ut i Skævven!"

Ja, de ville så klart ha blitt slitt, Geir. Jeg skjønner hvor du vil. Men mener du at vi _ikke_ skal oppfordre folk til å spre slitasjen?

Løsningen blir asfalt?

Jeg har hørt flere si at Hobo og Gule er "utslitt", uten at jeg helt kan forstå det. Jeg sykla Hobo senest i går, og den lever i beste velgående. Ja, det er enkelte partier hvor røtter er mer synlig nå, enn for noen år siden, men er det da utslitt? Det er vel heller tegn på at stien blir mer brukt nå enn tidligere. Den totale overharvinga skogsmaskinene har gjort i løya vil jeg heller omtale som sterk slitasje.

Som flere har vært inne på er begrepet slitasje i utgangspunktet et litt problematisk ord å bruke på stier, da slitasje er selve vilkåret for at de eksisterer. Hva er det da som gjør en sti "utmattet"? Se på stiene rundt Grinda, er de utslitt? Eller hva med Bunghole? For ikke å glemme E6. Eller hva med Geitfjellet i Trondheim? Der er stiene nede på fjellgrunn. Er det dermed et problem? Jeg vil ikke se det på den måten. Stier er ferdselsårer, og jo mer det ferdes jo mer synlig vil de være. Siden stisykling har tatt helt av de siste årene vil gamle dyretråkk og gjengrodde siter komme til syne på en måte de ikke har vært på lenge. I mine øyne er dette positivt.

La det være klart: jeg forsøker så godt jeg kan å ferdes på en god måte når jeg ute og sykler, men å legge igjen spor er uunngåelig.

Jon, på gjengrodde stier.

Overharving av skogsmaskiner er skogsterror og masakre, ikke slitasje :-D

Jeg er enig med deg, min uttalselse om "Den Gule, Hobo og de andre i Sognsvann/Ullevålseterområdet har jo blitt kjørt i hjel de siste årene, og er utslitt og nedslitt, ingen tvil om det." er at de i forhold til hva de var er utslitt og nedslitt, uinteressant stier for meg, ikke utslitt og nedslitt som ødelagt markaområde. Feil skrevet av meg, og jeg håper det er litt forståelig ennå.

Ellers jeg er veldig enig med deg.

Nå er jo Bunghole og E6 så og si mest stein. Gule og Hobo er myk jordbunn. Stiene var smale, med få sporalternativer som kunne innimellom ødelegge for flyten, men nå (altså før skogsterrorismen) fant du fort to-tre alternativer til svinger, stiene har blitt minst halvmeter bredere, noe som spesielt kan legges merke til i avslutningen til Hobo ut mot e6. Der var stien veldig smal, nå er den halvparten så bred som E6.

Men det er skogsmaskiner som skader mest. Skogen er jo tynnet ut til de grader at jeg først nå fikk med meg at E6 og Hobo ligger omtrent bare 10 meter fra hverandre.

Det er maange års bruk av Besseggen som har ført til slitasje så stor at det blir tatt initiativ til å begrense "skadene". Relativt få års sykling har ført til store endringer på stiene nord for Sognsvann. Så store at det sannsynligvis vil ta mange år før "skadene" vil bli reparert på naturlig vis.
Enkelte synes det er greit, men veldig mange er uenig. Nevnte Hobo/Gule er eks på at det ikke har vært vilje til kompromiss mellom brukegrupper av marka, men uttrykk for ren egoisme. Alternativt tankeløshet.
Det er interessant og bra at det kommer mer nyanserte innspill i debatten. Å kategorisk avfeie påstander om at stisykling fører til stor slitasje på enkelte stier med henvisning til mer eller mindre biased undersøkelser fra NZ og USA er i hvert ikke saklig eller konstruktivt.

For ordens skyld. For et par år siden skrev jeg et meget kritisk brev til Aftenposten og kritiserte skogsmaskiners fremferd i Marka. Det ble trykt, jeg fikk aldri noe svar.

Stisykling fører ikke til mer slitasje på stier som er der, men uvettig stisykling gjør det: jukselinjer, bruk av kanten av stien og omkjøring rundt gjørmehull. Men skal jeg fortelle deg en ting, HM1100: hadde fotturister og andre gjort det samme, ville det sett AKKURAT LIKEDAN UT! Men da er det liksom greit, mener du?

Vi kan kanskje være enig i at terrengsykling fører til annerledes, men ikke mer slitasje enn annen bruk av stiene.

Det som fører til mer slitasje er MER bruk. Problemet med stiene på Høgåsen er altså MYE bruk, ikke at brukerene sykler.

Det kan altså være korrekt at det er sykling som har slitt stiene mye de siste årene. Hvor negativt det er eller hva som evt. bør gjøres, er en annen diskusjon.

Det at terrengsyklistene harf en organisasjon som jobber med vedlikehold av stier, må jo være veldig positivt.

Ja E6 og Bunghole er for det meste stein nå, ja. Men du tror vel ikke at det er slik naturlig? Det er jo brede ferdselsårer skåret inn i skogen.

Absolutt.

Nu har jag aldrig varit i oslo marka men bymarka i trondheim finns det många stiar som har blivit eller riskerar att bli i så dårligt skick på grund av normalt bruk av fotfolket att folk har gjort en hel del arbete med grusing, klopping och andra tilltak før att bevara stiarna.

Stislitasje på grund av fotgjengare är ett väldigt reelt problem här och därför förstår jag egentligen inte vad du vill få fram med det över. Har du något belägg för att syklister faktiskt sliter mer på stiarna än fotgjengare?



Kan vi inte säga exakt samma sak om väldigt många stiar som turgårare använder?

Jag är helt för begränsning av slitasj men har stora problem med att se att det bara (eller mest) är ett problem med syklister.




Jag tror de flesta har läst och diskuterar debatt inlägget som startade denna tråden och jag ser inte hur det allra mesta du skriver är relevant till det inlägget.

Vad du anser som sakligt och konstruktivt är jag också osäker på då du verkar föredra ren synsing som oppenbart inte ens stämmer före undersökelser.

Slutt og klag på litt slitasje. Når det begynner å nærme seg dette nivået, da kan dere klage:






Mer seriøst:
Stier ER slitasje (som skrevet mange ganger over). Ønsker man ferdsel (uansett) type må man akseptere dette. Alternativet er å ønske en natur totalt urørt av mennesker.

Jeg tror vi som sykler i marka må være såpass ærlige å si at vi setter spor etter oss. Tilstanden i traseen til Terrengsykkelrittet etter rittet ifjor taler vel for seg. Jeg bor selv i umiddelbar nærhet til Østmarka og sykler masse i marka selv og ser jo at stier endres, legges rundt om myrhull osv. Personlig tror jeg terrengsyklistenes sak ødelegges litt av at noen forsøker å argumentere mot eller benekte dette, eller sammenlikne sykling med fottur, hester, hogstmaskiner; you name it. Vi må kunne kalle en spade en spade.

Min vinkling er egentlig litt annerledes: Så vi setter spor, all virksomhet setter forsåvidt spor, stier endres, og i perioder i de våteste periodene blir det gjørmete og klissete, men hva så? Hadde dette vært snakk om naturreservater med truede arter så skulle jeg ikke sagt noe, men vi snakker her faktisk om god, gammaldags norsk skog, eller skauv; det hogges der, det er aktivitet der, kort sagt skogen driftes, og ja - det blir spor av menneskelig virksomhet. Dette er ikke sårbare områder med permafrost eller snaufjellet med langsom tilvekst. Sporene gror igjen og endres over tid. Tilbake til mitt innledende eksempel: For de av oss som sykler mye i Terrengsykkelrittløypa nå kontra mai ifjor ser man jo tydelig at de verste sporene er borte og at gresset gror selv om det fremdeles er områder med veldig synlig sykkelsti. Nå er det igjen masse aktivitet ifm gjennomkjøringer og selve rittet, men i juni roer det seg ned igjen. Mulig jeg er for banal i min analyse - jeg er bare en enkel bonde fra bygda som er vokst opp med stor hage og fri tilgang på skog... Skog er det NOK av her i landet, og at man i det i det helet tatt blir en diskusjon av at man lager spor i norsk granskauv er for meg helt utrolig. De samfunnsmessige positive og helsemessige gevinstene av at folk er ute og bruker marka mye, faktisk så mye at det blir SPOR av det, må jo totalt overskygge det faktum at alle deler av skogen tidvis ikke ser like pen og striglet ut som balkongkassa hjemme.

Skal jeg gi sykkelmotstanderene et poeng, så må det være at endel syklister sykler som idioter på grusveiene i marka, og tilsynelatende ikke har skjønt at de har vikeplikt for gående - men DET er en annen debatt.

Ja, stiar är slitasje men jag jag tycker endå man kan snakka om skadade eller ödelagda stiar, tex om det blir alltför mycket gjörma, om jorden försvinner så det blir svårt att gå där eller mycket bredare sti på grund av att folk går runt gjörme håll.

Självklart må man räkna med en del slitasje men ibland blir det för mycket slitasj.

Jag blev förörvrigt förvånade efter en fast ride för ett par år sedan hur lite slitasj det blev efter en 60-70 genom syklingar av löypan. Jag skulle gissat att det var en 4-5 syklister som hade syklat där.

Min agenda er at jeg ønsker å skjønne hva du mener i stedet for å gjette og så diskutere utfra mine egne gjetninger - som en del andre her inne tenderer til.

Jeg leste det som om du mente det generelt, men jeg skjønner nå at det var Nævdal du henviste til. Helt OK.

Jeg ser mange som nevner skogsmaskiner, men å dra disse med inn i debatten når man argumenterer er ikke riktig mener jeg. Sykling er tross alt en relativt unødvendig aktivitet i motsetning til skogsdrift.

Nei. Det jeg mener er at slitasje etter fotfolk og etter syklister behandles forskjellig.

Jeg dro frem noen virkelig stygge eksempler på fotslitasje på stor skjerm hos friluftsetaten i Trondheim kommune og spurte dem rett ut om de på grunnlag av denne slitasjen ville vurdere et forbud mot å gå på denne stien - på samme måte som de vurderte forbud mot terrengsykling.

"Nei" sa de. "Vi har ingen hjemmel for å nekte folk å gå".

Dette er det samme de driver med i nasjonalpartforvaltningen. Når jeg snakker med Fylkesmannen i Oppland og spør om den EGENTLIG grunnen til forbudet mot sykling i Rondane, svarer han at de ønsker å begrense trafikken i nasjonalparken totalt sett og da er syklistene den eneste gruppen de har hjemmel til å stoppe. Det utgjør bare et mindretall, men det er da noe.

Her er mitt lange svar til Nævdal: http://www.aftenposten.no/meninger/debatt/article4120442.ece

Hva med skigåing? Kan man argumentere at skitraseer har ødelagt markaområdet?

Det blir vel nesten som å hevde at vogntog har større rett enn landeveissykler til å benytte veinettet i Norge.