Om man sykler i terrenget plenty hver sommer, da er det vel umulig å aldri gå på snørra før eller siden?
Moi trener mye: Sykling på sti/terreng/grus,markagåing hardt, 3t, hjemme Tidligere ircer + *.forum 17 år oxo, krever Tålmodighet de neste 2 ukene ERFARING over spam. Peace & Luv
Ja. Noe annet tyder på at du sykler godt innenfor grensa og har en god porsjon flaks. Flaks er såklart bra, men å alltid ligge godt innenfor ferdighetsgrensa er bare kjedelig og lite utviklende.
Ikke spesielt utviklende å skade seg heller. Tenker at det kan være litt som på ski: man blir ikke god på brattkjøring ved å tryne, men heller ikke dersom man hele tiden er komfortabel. Tror jeg hadde vært bedre teknisk hvis jeg hadde unngått tryn med albueskade da jeg startet med sti...det sitter i fremdeles.
Selv tryner jeg ganske så lite, kanskje kjører jeg ikke hardt nok. Allikevel tror jeg erfaring har mye å si. Har du kjørt i skogen lenge og ikke presser grensene så tror jeg ikke du kommer til å tryne så mye.
Etterhvert som erfaringen kommer, oppdager man at man kan miste kontrollen uten at det ender i tryn, man klarer å hente seg inn igjen. Da kan man forsiktig presse grensene litt, og ikke oppleve tryn mer enn en gang annet hvert år eller så. Men når det først skjer, ender det opp med mye vondt, og kanskje en tur på legevakten (eller sykehuset).
Jeg hadde mitt tryn i fjor, ved overgang fra 660mm-styre til 685mm, satte styret i et tre mens jeg lå dypt nede i en sving. Den var ikke til å redde, gitt, og hadde vondt i noen uker. Håper jeg slipper i år.
Ikke spesielt utviklende å skade seg heller. Tenker at det kan være litt som på ski: man blir ikke god på brattkjøring ved å tryne, men heller ikke dersom man hele tiden er komfortabel. Tror jeg hadde vært bedre teknisk hvis jeg hadde unngått tryn med albueskade da jeg startet med sti...det sitter i fremdeles.
For all del. Jeg mente ikke, og skrev heller ikke, at man alltid skal ligge over grensen. Det jeg mener er at man av og til må opp mot ferdighetsgrensen. Sjelden man blir flinkere av å gjøre bare det man allerede har god kontroll på.
Ulempen med å ligge litt nærmere grensen er at man da blir mer eksponert for uflaks, siden rommet for å ta seg inn blir mindre. Kjører man godt innenfor grensa så har man naturligvis mer rom til å ta seg inn.
Men selv i komfortsonen kan uflaks i form av røtter som plutselig er sleipere enn man hadde tenkt, skjulte hull osv gjøre at man tryner.
Tipper det ikke er mange her inne som sykler mye i teknisk terreng, som ikke har minst ett tryn per sesong.
For all del. Jeg mente ikke, og skrev heller ikke, at man alltid skal ligge over grensen. Det jeg mener er at man av og til må opp mot ferdighetsgrensen. Sjelden man blir flinkere av å gjøre bare det man allerede har god kontroll på.
Helt enig. For min egen del er jeg ikke tøff nok på trening, men bare jeg får et startnummer på brystet, tryner jeg for et godt ord på litt mer tekniske ritt. Rekorden ble satt søndag med 3 smertefulle velt, dog uten skader på det viktigste. Med meg gikk det også fint Lærte dog masse, og hadde fler ganger hjertet i halsen, men som Ole er inne på, man blir bedre og bedre på å hente seg inn, og redde det som ser ut som et uunngåelig velt.
(Note to self, Race King 2.0 SS funker dårlig for en på mitt tekniske nivå på våte røtter og gjørmete steiner.)
Tipper det ikke er mange her inne som sykler mye i teknisk terreng, som ikke har minst ett tryn per sesong.
Det er vel nærmere ett tryn per tur. Jeg mener også at en god måte å lære på er å pushe grensene. Da vil de brytes innimellom. Fallteknikk er viktig, kast sykkelen - rull rundt.
BM: meniskoperasjon om 5 dager.
Insta VIMEO 2023 Forestal Siryon lett eMTB Ibis Ripley AF Ibis Ripmo Ibis Oso
"Det finns två typen syklister; dom som har vurpat, og dom som kommer at vurpa." Var det ikke Vacchi som sa noe slikt en gang? Riktignok hadde nok den godeste svensken landeveissyklister i tankene, men det er vel neppe mindre aktuelt i terrenget? Å gå på snørra er en del av spillet. Slik er det. Målet er å ikke gå på snørra helt ukontrollert, men at man faller ... eh ... kontrolert mot venstre, på en måte?
Beklager rettskrivingen ovenfor mine svenske venner og venninner her inne - jeg er ikke helt stødig i svensk.
Evoc 2012 sykkelbag leies ut. Ta kontakt på PM! Jeg trener ikke, jeg bare trimmer!
Etterhvert som erfaringen kommer, oppdager man at man kan miste kontrollen uten at det ender i tryn, man klarer å hente seg inn igjen. Da kan man forsiktig presse grensene litt, og ikke oppleve tryn mer enn en gang annet hvert år eller så. Men når det først skjer, ender det opp med mye vondt, og kanskje en tur på legevakten (eller sykehuset).
Jeg hadde mitt tryn i fjor, ved overgang fra 660mm-styre til 685mm, satte styret i et tre mens jeg lå dypt nede i en sving. Den var ikke til å redde, gitt, og hadde vondt i noen uker. Håper jeg slipper i år.
Støttes 100%. Jeg tryner stort sett hvis jeg hekter pedalen eller styret slik at situasjonen kommer ovveraskende på meg.
For å si akkurat hva Ole sier, på en annen måte:
Jeg tryner så og si aldri, uten at jeg kjører forsiktig av den grunn. De fleste arrene jeg har på leggene mine er etter nestenulykker. Jeg har syklet sammen med folk som tryner nesten på hver tur. Forskjellen på meg og dem er at jeg har drevet med dette i 20 år. De som er ute i sin 4. sesong, er ofte så langt inn i et tryn når de skjønner at noe må gjøres at det er for sent å redde situasjonen - ofte gjør de heller ikke de rette tingene.
Når jeg merker at noe er unormalt, reagerer jeg raskt og riktig, enten ved å korrigere sykkelen inn på den rette vei eller få stoppet den for å begrense eller unngå skade.
"The more false we destroy, the more room there will be for the true." - Robert Green Ingersoll
Forskjellen på meg og dem er at jeg har drevet med dette i 20 år. De som er ute i sin 4. sesong, er ofte så langt inn i et tryn når de skjønner at noe må gjøres at det er for sent å redde situasjonen - ofte gjør de heller ikke de rette tingene.
Ooooooooh - touchè...
Ser ut som det må bli skjerpings her i gården denne sommeren.
Jeg mener fremdeles at for å bli bedre må man både pushe og bryte grensene, og da går det mer eller mindre gæærnt innimellom. Jeg tror forresten ikke jeg faller på hver tur når jeg tenker meg om....
Etterhvert som erfaringen kommer, oppdager man at man kan miste kontrollen uten at det ender i tryn, man klarer å hente seg inn igjen. Da kan man forsiktig presse grensene litt, og ikke oppleve tryn mer enn en gang annet hvert år eller så. Men når det først skjer, ender det opp med mye vondt, og kanskje en tur på legevakten (eller sykehuset).
Jeg hadde mitt tryn i fjor, ved overgang fra 660mm-styre til 685mm, satte styret i et tre mens jeg lå dypt nede i en sving. Den var ikke til å redde, gitt, og hadde vondt i noen uker. Håper jeg slipper i år.
Støttes 100%. Jeg tryner stort sett hvis jeg hekter pedalen eller styret slik at situasjonen kommer ovveraskende på meg.
For å si akkurat hva Ole sier, på en annen måte:
Jeg tryner så og si aldri, uten at jeg kjører forsiktig av den grunn. De fleste arrene jeg har på leggene mine er etter nestenulykker. Jeg har syklet sammen med folk som tryner nesten på hver tur. Forskjellen på meg og dem er at jeg har drevet med dette i 20 år. De som er ute i sin 4. sesong, er ofte så langt inn i et tryn når de skjønner at noe må gjøres at det er for sent å redde situasjonen - ofte gjør de heller ikke de rette tingene.
Når jeg merker at noe er unormalt, reagerer jeg raskt og riktig, enten ved å korrigere sykkelen inn på den rette vei eller få stoppet den for å begrense eller unngå skade.
Oppsummert: Enten man tilhører gruppen som har holdt på i færre enn 20 år, og dermed har litt igjen til supermannstatus, eller bare er uheldig og hekter styret, uansett hvilken gruppe man tilhører, så må man regne med å gå på snørra i blant.
For min del tryner jeg på omtrent hver eneste stitur hvor formålet helt eller delvis er å utfordre mine grenser. Dette er tryn som jeg på forhånd vurderer til å være av en karakter som normalt ikke egner seg til å gjøre spesielt vondt. Denne typen tryn aksepterer jeg lett.
Jepp, de gangene hvor forhjulet synker ned i en myr eller gjørmehull og man hopper bukk over eget styre regnes ikke som tryn. Ofte synes jeg også at om man kjører på veldig tenkisk sti så er farten så lav at man klarer å ta seg for eller hoppe av sykkelen uten å tryne.
Med mindre man er meg, med klikk... Takke meg til FiveTen Karver og flatties på sti! Klikk + sti + kjeserud = Flaut
Og ja, noen tryn i løpet av sesongen må man regne med, bare ikke kjør så hardt at du ikke har kontroll i det hele tatt, det kan brått gå utover de som sykler sammen med deg og.
Never argue with an idiot. They will only drag you down to their level and then beat you with experience.
Det var link til videoen over bildet, men om du har den i bedre kvalitet enn den som er der vil jeg VELDIG GJERNE ha den. Kan se ut som mine backuprutiner i gamle da'r var så som så...
Insta VIMEO 2023 Forestal Siryon lett eMTB Ibis Ripley AF Ibis Ripmo Ibis Oso
Ofte synes jeg også at om man kjører på veldig tenkisk sti så er farten så lav at man klarer å ta seg for eller hoppe av sykkelen uten å tryne.
Mitt siste tryn var i ekstramt lav fart. Skulle opp en liten steinkant men underlaget foran var løsere enn ventet slik at jeg ikke fikk fremdrift. Trodde jeg skulle klare å balansere, men med sykkelen i litt vinkel til høyre og pedalene fortsatt klikket i kom jeg ikke ut i tide med høyrefoten. Resultatet var at jeg la meg på sykkelen og balanserte det meste av kroppsvekten på ett ribbein mot styreenden. Knekk.
Fort gjort altså. Og selv om utklikking nesten alltid skjer med automatikk før man rekker å tenke tanken så er det noen ganger slik at man bare har bestemt seg for at denne manøveren skal jeg klare og så lar man foten sitte i pedalen til man har passert point of no return.
Så alt i alt regner jeg med dere har med rustning på turene?
Moi trener mye: Sykling på sti/terreng/grus,markagåing hardt, 3t, hjemme Tidligere ircer + *.forum 17 år oxo, krever Tålmodighet de neste 2 ukene ERFARING over spam. Peace & Luv