Demodag for 29er stisykler - lørdag 14.05

Sykler testet på Utflukt 2011 og Juni/Juli 2011

Santa Cruz Tallboy

To forskjellige Tallboyer i XL (min størrelse) ble lånt på noen runder rundt på Utflukt-området og opp i skiløypa, og ble egentlig ikke syklet nok på til å kunne komme med noe komplett inntrykk av. Som de fleste kjenner til er linjene på ramma fantastiske og sykkelen er et sikleobjekt. Den ene var satt opp med Rock Shox Reba RL Ti 120/Fox RP23 og den andre med Fox RLC 120 og RS Monarch 4.1. Felles for begge var en opplevelse av stor kontroll og fin feedback fra underlag og ramme, samtidig som jeg opplevde veldig god respons. Det ikke var så vanskelig å skjønne hva som foregikk i opphenget bak som på enkelte andre VPP-type sykler. Dette gjaldt både for store og små dumper. Jeg syklet ikke langt nok eller fort nok til å få bunnet vandringer verken foran eller bak. Som VPP-ere flest gynget det lite når man tråkket, både på flata og oppover.

Sittestillingen var på den sportslige siden av å være stisykkel. Angående diskusjonen om dette er en rittsykkel eller stisykkel, så fikk jeg ett inntrykk av at dette var en sportslig stisykkel som også trolig ville gjort seg godt som maratonsykkel, spesielt med den litt lengre 120mm-gaffelen. Kanskje vil en Talas 95/120 være optimalt på denne for både ritt og sti?
Skal gjerne prøve denne litt mer for å få et mer komplett inntrykk.

Sterkeste sider er utseende, egenskaper, vekt og bredt bruksområde (spesielt med 120mm gaffel)
Hva kunne vært bedre? Høy pris, begrenset vandring bak
Hvem passer den for? Stisyklister som ønsker ekslusiv sykkel som passer til alt.

Trek Gary Fisher Collection Rumblefish II



Rumblefish kom i 2010, og ble straks en bestselger. Den har stort sett bare vært å få tak i USA, og ble blant annet kåret til året sykkel av twentynineinches.com i 2010. Derfor lurte flere på om den kunne være så god rett ut av esken som det ble påstått. Og den ble faktisk tatt rett ut av esken på Utflukt for å være demosykkel. Etter en kort runde for å sjekke at alt fungerte godt bar det rett ut på fire timers stitur i veldig vått vær. Sykkelen var satt opp med FOX i begge ender, XT/XTR drivverk, Avid Elixir bremser og resten fra Bontrager, inkludert 29-3 dekkene.

Sykkelen ser til forveksling lik ut som HiFi-modellen, og har fine linjer med matt lakk. Sykkelen har noen tekniske forkortelser som skal sørge for magien: DRCV-demper med to kammer (skal gi ”bunnløs og lineær” følelse), E2 konisk styrerør, G2-geometri med bratt front for kjappere respons, ABP-oppheng med gjennomgående aksel (skal gi stivere bakende som er mer uavhengig av bremsing enn tidligere) og FCC-nav (større anleggsflate og flenser for stivere hjul). Puh. OK, hvordan fungerte det?

Jeg hadde også ganske store forhåpninger til denne sykkelen. Førsteinntrykket på grusen på vei oppover var at det var veldig morsomt å sykle på! Rett ut av esken fungerte alt veldig bra, og man la rett og slett ikke merke til de fleste komponentene. Det er veldig bra, da kan du fokusere på syklingen. På vei opp lia på Bergmannsstien, som ble mer knotete og glatt etter hvert, fortsatte RFen bare videre uten noe om og men. Den klatret lett over de fleste hindringene, og dekkene bare beit seg fast til underlaget. Jeg er vant til gode dekk, men disse overrasket positivt. 29-3 er et typisk allround stidekk som er nest grovest av familien 29-X. Tidligere har Bontrager-dekk vært ganske svake på vått føre. Men på hele den våte og gjørmete runden, selv på skrå røtter og sleipt svaberg, satt det utrolig bra. Det var bare kroppen og teknikken som satt grenser for hvor den ville opp..

Styringen, med sine ganske bratte 70 grader styrevinkel, skulle tilsi en litt nervøs stisykkel. Dette var ikke inntrykket ute i terrenget, men den var ganske kvikk i styringen. Å trå på, SS-style, ga bare masse fart fremover og ingen merkbar fleks, selv om ikke stående tråkking var spesielt inspirerende med gynging både foran og bak. Fra min egen 2008 HiFi er det klart merkbart mer fleks i bakramma ved kraftig stående tråkking, så ramma har blitt mye stivere siden forrige generasjon.

I tekniske partier og over stokker var sykkelen lett å balansere og få med seg. Problemet var bare at man gjerne hadde mer fart inn i slike partier enn beregnet. Og da satt bakhjulet bedre i innbremsingen enn mange andre sykler jeg har prøvd. Igjen, man legger ikke merke til det før etterpå fordi det bare fungerer bra.

DRCV-demperen krever litt mer oppsett enn en vanlig demper fordi trykket må fordeles riktig på to kammer. Med anbefalt lufttrykk ble jeg sittende litt for langt nede i vandringen, men jeg la til 20-30 psi i forhold til anbefalingen og fikk en responsiv, rimelig lineær og følsom demping gjennom hele registeret. Det gynget veldig lite, faktisk ikke merkbart annet enn når du så ned på demperen. Og det føltes faktisk litt bunnløst på tross av sine kun 110mm. Jeg hadde aldri følelsen av å bunne, selv om jeg hadde brukt all vandringen etter stituren. Nedover var sykkelen også veldig morsom. Vi syklet til slutt ned ned St.Anger, en sti/bekkefar som var ekstremt vått, mer som en liten elv. Her var det bare å gi gass, selv når man var usikker på underlaget. Ja, jeg vil gå så langt som å si jeg synes sykkelen var leken.

Det var overraskende at en sykkel som var såpass lite endret i forhold til XC-maskinen HiFi kunne kjennes så avslappet og bra ut på sti. Dempingen både foran og bak var veldig bra, og ramma var mer enn stiv nok. Jeg var ganske oppspilt etter den lange stituren, og det første jeg gjorde var å dra rett ut på tur igjen med RIP9.

Sterkeste sider er oppdatert teknikk, effektivt oppheng bak, god feedback og ikke minst morsom!
Hva kunne vært bedre? I etterkant ville jeg nok ha vurdert å ha et lettere hjulsett til alt bortsett fra de groveste stiturene. Det ville gitt enda bedre respons og mer moro. Og jeg lurer litt på hvor responsiv denne sykkelen er sammenliknet side-ved-side med Turner Sultan. Eller med andre ord om den også takler maratonritt.
Hvem passer den for? Allsidige stisyklister som legger vekt på fun-factor

Niner RIP9



Sykkelen som ble testet var en medium, men overrøret var ganske langt. Jeg trenger trolig XL, så den ble noe kort til meg. Prøvde denne på en to timers teknikk-tur med Espen Johnsen. 2010 Nobby Nic på vått og steinete føre var utfordrende. Kan ikke helt skjønne logikken bak dette valget av dekk selv om importøren av Niner også importerer Schwalbe dekk.
Tråkket bra uten plattform, men jeg brukte plattforminnstilling en (av tre) på Fox RP23 mesteparten av tiden. Rolig oppførsel og fulgte underlaget bra og var relativt følsomt for mindre ujevnheter og slag. Fikk ikke inntrykk av at den sank sammen i klatringene heller.

Men jeg fikk en litt merkelig følelse av avstand til hva som skjedde under meg gjennom svært dempede tilbakemeldinger fra opphenget bak. Igjen ikke så lett å få inntrykk av hvor nært man er grensene. Sykkelen var fin, men ser litt rar ut i store størrelser etter min mening (dempervippen sitter langt nede på setestaget på store størrelser og dette ser rart ut). Hovedinntrykket var at dette var en kapabel sykkel med stort bruksområde, men at jeg ikke synes den var så morsom som jeg hadde håpet på (og har hørt fra andre). Dessverre, for denne var også høyt oppe på min ønskeliste.

Sterkeste sider er effektivt oppheng bak, solid, god geometri
Hva kunne vært bedre? Fant aldri sykkelens morsomme side, litt uklare meldinger fra opphenget
Hvem passer den for? Allsidige stisyklister

Takk for omfattende gjennomgang av dine erfaringer med de testede sykkelene Simen. Den var interessant.

Er det en ide med en 29'er demodag(29DD) i 2012 ogsaa?

Ja, selvfølgelig! Da håper jeg på bedre oppmøte :-)
Det kommer flere omtaler i morgen.

Bra jobba Simen! Skal lese alt i kveld, her var det mye bra info

Niner WFO



WFOen er storebroren til RIP9, både i størrelse, vekt og vandring.
Den ble prøvd i heisanlegget på Kongsberg under Utflukt og blandt annet kjørt ned den svært steinete Ollebakken. Sykkelen tråkket bra bortover, og ga ganske lett en skikkelig flyt-følelse nedover. Schwalbe Nobby Nic (Pace Star) 2011 var ikke riktige dekk til denne sykkelen og ga en litt usikker følelse på det veldig glatte føret. Men jeg skal ikke skylde på dekkene og si det var derfor jeg gikk på trynet ned Ollebakkene.

Ganske lik følelse som RIP9, bare litt større og tyngre og føltes derfor litt tung med sine rundt 15kg bortover og oppover.
WFO var satt opp med RS 140 RL og Vanilla RC fjærdemper (men ikke satt opp til min vekt) og KS teleskopsetepinne som dessverre hele tiden hang seg opp (eller sank ned). Som på RIP9 var det en litt distansert følelse av hva som foregikk i opphenget bak. Ga likevel bra kjørefølelse og trygghet nedover. Bortover var det ganske responsivt og fast. Lett å kjøre men man merker den ekstra vekten.

Sterkeste sider er solid følelse nedover og likevel effektiv bortover. Effektivt oppheng
Hva kunne vært bedre? Vekt. Litt tung kjørefølelse
Hvem passer den for? Stisyklister som kjører hardt nedover og ikke er så opptatt av vekt og lange klatringer

Turner Sultan



Sultanen er satt opp som en robust stisykkel for eieren på 1,94m/90kg og kjører hardt på sti. XL-rammen i raw er stor og ser ut som et skikkelig arbeidsverktøy som tåler en støyt: matt overflate i forskjellige sjatteringer etter slitasje, tydelige sveiselarver og grovskråne rammedetaljer. Spesielt bakramma er kraftig og robust. Høyt setestag på drevsiden er Turner-kjennemerke og gir et karakteristisk utseende som tidligere ikke falt i smak hos meg. Dette er helt klart en sykkel for viderekomne, både når det gjelder i utseende og funksjon. Det sies at man raskt tolerer utseende etter en prøvetur.

Oppsettet er XTR-nivå med Middleburn Duo 29/40T krank og 11-34T XTR-kassett bak. At eieren holder seg mest på storeklinga sier det meste om kraft og kjørestil. Ellers satt opp med Hope 90mm/0 graders stem og Race Face SIXC karbonstyre på 725mm og 20mm rise, og en RS Reverb teleskopsetepinne.

Førsteinntrykket i salen er at størrelsen er spot-on sportslig, og at demperen ikke rører seg i klatringen på asfalt frem til stien. Og det er uten plattform på. Noen kraftige tråkk gir en skikkelig respons og skyter sykkelen fremover. Bra. Så over på sti bortover og oppover noen hundre meter. Opplevde liten forskjell mellom plattform av og på. Demperen var sattopp med minste kompresjonsdemping fra Turner, noe som passet bra. I tillegg har eieren lagt inn en shim i demperen for å få noe fastere mellomområde i vandringen og tidligere progresjon mot slutten av vandringen.

Dette er en klart annerledes følelse enn med andre short-link sykler jeg har prøvd (dvs RIP9, Tracer, WFO, Tallboy). Sykkelen kjennes både fast og myk ut på de første meterne på sti. Bakhjulet følger terrenget godt, men gir samtidig et fast inntrykk. Nedover på min lille test-sti kjennes det som om den sitter godt veldig godt, og sluker det aller meste.

Neste ut var en lengre stitur dagen etter med stigning på grus og nedkjøring på sti og grus. På grus og innlagte små stipartier klatret Sultanen utrolig bra. Helt rolig på grusen, og fulgte underlaget veldig godt uten å synke sammen på sti. Kommer det en liten dump suges denne opp greit med en dempet bevegelse. Kommer det to eller tre så blir det litt mer gynging før den roer seg ned igjen. Prøvde å bunnyjumpe sykkelen på sti noen ganger og følte jeg fikk grei respons. Det var i alle fall ikke noen følelse av at jeg bare presset fjæringen ned og ikke fikk noen respons tilbake (slik enkelte andre tester har meldt om).

Spørsmålet var om hjulopphenget ble litt for dempet og tregt og derfor ikke ville følge så godt med på små og raske slag, slik som små dumper på grus i stor fart eller over felt av røtter. Ut å prøve på siden av veien og på sti. DW-linken klarte jammen meg det også. Imponerende. Blir den for myk og plush? Nei, ikke etter min erfaring på de to turene jeg hadde. Den synker ikke sammen og den har super respons. Fikk ut nesten full vandring bak uten å ha hatt veldig store hopp, men hadde nok en del mindre svev og raske forseringer av store stein.

Som på flere av de andre syklene med 120-140mm vandring merker jeg at litt mer vandring og litt slakkere vinkler gir mye bedre flyt i forhold til hva jeg er vant med. Spesielt ved at man kan holde litt større fart og bedre flyt enn med en litt mer racy 100mm fulldemper. Du må jobbe mindre for å holde farten oppe. På Sultanen er lett å holde linjene i stor fart bra både på jevnt og ujevnt terrenget, og dette vitner og en sideveis stiv sykkel. Ser forresten at mine inntrykk er ganske like som TS’ egen omtale av Sultan fra 2009.

Hjulopphenget på Sultan er på mange måter litt motsatt av RM Altitude med sin rolige oppførsel. Det betyr ikke at den ene nødvendigvis er bedre enn den andre, men dette gir litt forskjellige egenskaper. Men det betyr for min del at Sultanen gir mer kontant respons uten å bli ufølsom, og at den trolig egner seg både for maratonritt og stisykling. Etter litt lek i excel ser det ut til at en XL (ramme veier 3260g i følge Turner) skal kunne komme inn under 11,5kg i maratonoppsett. Helt godkjent og langt på vei en kandidat til ”en sykkel til alt”. At det er lett å vedlikeholde hjulopphenget med sine innebygde fettnipler er heller ikke dumt. Prisen på 20800 veiledende er ikke så grei og kan være en showstopper.

Vekt (XL-ramme med Avid Elixir CR 203mm skiver, CK fun bolt-nav/Stans Flow/Ardent 2.4”) 13,5kg (14,1 kg med Reverb og XTR-pedaler).

Sterkeste sider er allsidigheten fra XC til All Mountain, følsomt oppheng med god respons og stiv ramme. Turner skal ha spesielt god kundeservice.
Hva kunne vært bedre? Pris. Gjennomgående aksel bak hadde vært fint for økt stivhet og kompatibilitet for fremtidige oppgraderinger.
Hvem passer den for? Stisyklister som krever mye av sykkelen nedover, men som samtidig vil ha en sykkel med god respons som klatrer bra.


DW-link


Fettnipler på toppen av setestagene.

Kommentar etter all syklingen

Så, hva har dette lært meg så langt?

En: At det er stor forskjell på sykler med ganske lik spesifikasjon og konstruksjon, og det eneste svaret man egentlig får er å prøvesykle. Jeg har vært heldig å få prøvd mange av mine drømmesykler, og er veldig glad for det.

To: Jeg mener det er mulig å sette opp en sykkel til både sti og mer tekniske maratonritt. Faktisk så er det flere kandidater; Tallboy, RIP9, Sultan og Rumblefish.

Tre: Teleskopsetepinnen er et must på slike sykler. Å droppe setet ned flytter ikke bare setet ut av veien i tekniske nedoverpartier, men gir en mye mer leken sykkel med en gang. Mulig dette bare er psykologisk, men sykkelen kjennes kjappere å flikke fra side til side på svingete stier.

Fire: For meg står to av stisyklene med store hjul som jeg har prøvd ut fra mengden: Gary Fisher Rumblefish II og Turner Sultan. Ganske forskjellige sykler på papiret, der den ene er hyllevare med masse teknologi mens den andre er eksklusiv kult-ramme som må bygges opp med deler etter egen smak. Prismessig er det også en stor forskjell, der GFen ligger på 32.000 komplett og Turner-ramma alene på 20.800 (pluss omtrent det samme for hjul, drivverk, osv). Om det er verdt forskjellen? Det har jeg ikke tatt stilling til enda.

Hva er så fellesnevneren for disse to syklene? Følelse av morsomme (først og fremst) og effektive stisykler som har bredt bruksområde, nok vandring, stiv og leken ramme, gode klatrere og i tillegg supre nedover. Er jeg heldig får jeg en tur til på begge i kjent terreng og kan kanskje bestemme meg. Tallboy bør også prøves mer, og gjerne også RIP9. Erfaringene er natuligvis preget av hvor mye tid jeg fikk på syklene.

Tusen takk til alle som har bidratt med å låne meg sykler, gitt av sin tid, syklet på tur, tatt bilder og kommet med meninger og innspill. May you find the flow ;-)

Sees neste år?

Flere bilder fra stisykkeldemoen her

Joda, under ønskes kjøpt; Turner Sultan .

At jeg leter etter alternativer betyr ikke at jeg har bestemt meg. Men Sultan er ikke en så vanlig sykkel i Norge, spesielt i XL, så greit å starte tidlig for å se hva som finnes. Leter også i USA. Ser også hva som er tilgjengelig av Rumblefish. Lite av begge. Men ingen hast enda.

Vil rette en spesiell takk til befe for at han kjørte sitt smykke av en sykkel hjem til meg og lot oss låne hans aller kjæreste(?) eiendel når han ikke selv kunne delta.

Den mannen viser at stisykling og utstyrsentusiasme ikke akkurat stopper ved fylte førti... cred til stisyklingens grand old man!

Stisykkeldemoen for store hjul er en tradisjon som vi bør videreføre etter mange forespørsler denne sesongen.
Forslag: lørdag 05.05 kl 1000 på samme fantastiske sted? Tror ikke datoen skal krasje med noen ritt.

Målet må være å få med enda flere storhjulinger og syklister enn i 2011. Tror opplegget for i år var riktig, men er åpen for forbedringer. Jeg har en ekstra alternativ teknisk nedkjøring siden sist samt mer stisnacks.

Jeg starter med å sjekke mulighetene hos importører og andre velvillige utlånere etter nyttår.

Bra tiltak. Dårlig dag. Lørdag 5. mai er det NC på Helgøyatråkket.

Jeg har innfunnet meg med at datoen aldri kan please alle, men siden du er først: hva med helgen før, lørdag 28.04?

vil dette si att man kan låne en storhjuling og prøve sykle en tur?

Ja, det er ideen. Men ta gjerne med en om du har.

Bra idé. Kommer hvis jeg kan. Helgene i slutten av april og begynnelsen er vel "likeverdige": ikke langhelg (folk reiser bort), og rittsesongen er ikke helt kommet i gang.

har bare 26" aka småhjuling, men lurer jo litt på hva som gjør storhjuling til ett bedre valg:p

Det er skrevet mye om pro's and con's store hjul det siste året. Hvorfor lese seg blå på det. Bare prøv. Da er du solgt :-)
Hilsen en som har syklet 29" siden 2005.

Det passer nok bedre for folk flest. Om det passer kommer jeg med en Niner Jet9 RDO.

Fett - regner det som første sykkel i boks :-)

Meget mulig jeg også stiller, med min Spider 2 29
Siden 1. mai er på en søndag, blir sikkert årets langhelg med sykkel utenlands i uke 16...kanskje.

Jeg så på feil kalender gitt...neste år er 1.mai en tirsdag. Da ligger det an for skikkelig langhelg, og da er kanskje mange bortreist? Meget mulig jeg er det i alle fall

Hva med enda litt tidligere, f.eks. helga 21-22.april? Er det vær og føre bra nok allerede da, så er det mitt forslag.

Da unngår man både langhelger og ritt - kanskje?

Snakker vi fremdeles om 28. april 2012? Jeg har forholdt meg til denne datoen en stund nå men ble litt usikker i og med at det har haglet med datoer.

Jeg har ikke lagt meg i selen for å arrangere noe i år, sorry. For mange andre ting på planen.

Ble litt demotivert av alle som IKKE kunne, og såpass få som sa de ville stille opp. Men i fjor var det synnsykt bra, og det vil jeg gjerne oppleve igjen. Jeg arrangerer gjerne neste år hvis noen er interessert, men da må folket si fra om de er interessert eller ikke. Det tar endel tid å arrangere guider, sykler, logistikk, gjennomføring, levere tilbake sykler, småutgifter med merking, kart osv.

Jeg vil gjerne, men da helst for flere enn meg selv og guidene :-)

Det forstås veldig godt, er blitt forhindret tidligere, men nå klarte jeg å holde dagen hellig.

Plutselig ble det en dag jeg ikke vet hva jeg skal bruke til, så merkelig det det ble.

Man kan vel avholde en liten samling likevel, men uten å organisere noe på forhånd annet enn å bestemme sted og klokkeslett og evt. forslag til rute?