Jeg kom over denne videoen for en liten stund siden, og for de som er interessert i mere bakgrunnskunnskap om hva som kanskje er galt med "dagens kosthold", så er dette halvannen time verdifull informasjon fra en forelesning på UCSF:
Jeg anbefaler Rask og andre lavkarbotilhengere her til å spole frem til 1:01:10 i denne filmen og høre hva fyren sier om sportsdrikk og idrettsutøvere.
Dette har jeg ikke betvilt og heller ikke sagt. Men vi spiste (høyst sannsynlig) ikke så mye karbohydrater for så lenge siden og derfor er høykarbohydratkosthold et eksperiment (som ikke ser ut til å være særlig vellykket).
Siden vi nå kan forvente å bli 80 år synes jeg kostholdseksperimentet som innebærer ganske mye karbo virker svært vellykket. Eller mener du at de hadde bedre helse mens de levde i steinalderen, jernalderen, bronsealderen, vikingtida osv?
Nå vet jeg for lite om kosthold etc. til å kunne argumentere så mye for eller mot det andre. På den annen side så kan jeg litt statestikk og jeg ser at du har en hypotese om at mat er den ene forklaringsfaktoren som gjør at vi blir eldre. Jeg tror oppvarmede hjem, bedre arbeidsforhold, bedre kunnskap om medisin, økonomisk vekst og andre ting også kan være viktige forklaringsfaktorer. Siden alt har skjedd samtidig(med samme virkning) så er det litt vanskelig å argumentere for at det ene er viktigere enn det andre...
Jeg orker ikke å lese på alle innleggene her, men jeg kan svare på et og et.
Jeg har på ikke noe sted hevdet at mer eller mindre karbohydrater har noe med levealder i seg selv. At du mener du kan lese det ut av innleggene får stå for din regning. Jeg snakker om høyt inntak av karbohydrater sett i forhold til fedme. Det eneste du kan strekke tolkningen til er at jeg har hevdet at fedme kan føre til diabetes, kreft, hjerteinnfarkt. Les ikke mer ut av innlegg enn det som faktisk står.
Every man is guilty of all the good he did not do.
Jeg skal på den annen side ikke betvile at man kan være sunn og frisk hvis man har 500+ terningstimer på sykkel samtidig som man har høyt korbo-inntak.
Men kan man vara sunn och frisk om man inte har 500+ träningstimmar på cykel och samtidigt har ett högt karbo intag?
Tycker det skulla vara interessant att veta vad forskningen säger om just detta för jag känner mig synd och frisk, har aldrig varit överviktigt och har aldrig tränat i närheten av 500+ timmar i året.
Generellt så tror jag sällan forskning är så svart och vitt som man ofta ser debattanter på diverse forum verkar tro.
Det var ju tex rapporterat i diverse tidningar för ett tag sen om ny forskning som visade på att det verkar som att olika kosthold passar för olika personer. Lite karbo och mycket fett var bra för en del folk medans ett bra kosthold för andra var mycket karbo och lite fett.
Det er selvfølgelig et generelt utsagn. Dette er et diskusjonsforum. Man må forholde seg til det. Det blir nok for mye å få med alle eventualiteter alle ganger. Men jo, det er sikkert riktig at enkelte mennesker klarer seg bra på høyt karboinntak. Men for "folk flest" vil de se en fettreduksjon hvis de gikk ned på karboinntaket og fortsatt spiste seg mett.
Every man is guilty of all the good he did not do.
Det jeg mener er at folk før landbruket ikke spiste så mye karbohydrater som oss.
(ikke spesielt rettet til supernalle)
Denne sammenligningen holder ikke mål.
Mennesker før i tiden satte heller ikke 4-8 timer hver dag 3 uker i strekk på et fremkomstmiddel av eksotiske materiale, og beveget seg månedene i mellom på en vanvittig høy intensitet, 4,5 eller 6 gjentakelser i 5, 10 eller 20 minutter.
Du argumenterer ikke mot for at det ikke holder mål. At folk ikke hadde bil osv. betyr ikke at de spiste like mye karbohydrater som før landbruket. Hvor er argumentet ditt?
Every man is guilty of all the good he did not do.
Hvis alle som diskuterer beveger seg inn mot midten av hva de mener tror jeg vi havner på 50-60% karbo i kosten. Og hvordan skal vi klare å fø verden på lavkarbo?
Til de som mener man blir tynnere av å trene (UTEN å legge om kostholdet samtidig, eller å sulte seg): Jeg ønsker å se forskning som støtter denne teorien. Tar dere utfordringen ?
Hvis noen ønsker å se forskning om vektnedgang via kostomlegging (uten trening selvsagt) så kan det fremskaffes hvis ønskelig.
Jeg har tidligere i tråden henvist til forskning som viste klare resultater for bedre kroppsammensetningen ved å legge om trenigen. Det er ikke snakk om å gå ned i vekt i seg selv, men å øke muskelmasse og å redusere fett. Siden fett har lavere tetthet så blir man jo tynnere (ikke nødvendigvis lettere). (Jeg har college og resultatet. Jeg skal også klare å komme opp med årstall, men sitter desverre ikke på forfattere og tittel).
Every man is guilty of all the good he did not do.
Jeg snakker om høyt inntak av karbohydrater sett i forhold til fedme. Det eneste du kan strekke tolkningen til er at jeg har hevdet at fedme kan føre til diabetes, kreft, hjerteinnfarkt. Les ikke mer ut av innlegg enn det som faktisk står.
Att allt du skrev var i forhold til fedme fick ialla fall inte jag med mig.
Quote:
Jeg mener at selv om vi lever til rundt 80 år så har vi helseproblemer i form av herteinfarkt, kreft og diabetes. Mye av dette kan sannsynligvis tillegges høyt inntak av karbohydrater.
Tolkade jag som att karbohydrater direkt påverkade dissa sjukdommarna. Kreft är ju ialla fall en sjukdom som drabbar väldigt många smala människor.
Quote:
Men for "folk flest" vil de se en fettreduksjon hvis de gikk ned på karboinntaket og fortsatt spiste seg mett.
Jag tycker jag känner ganska många inte överviktiga människor som spiser normal kost och har jag har därför problem med att använda "folk flest".
Mateksperter på begges sider (karbo og fett) er stort sett enige i at det er mengden energi og hvor mye du forbrenner i forhold til dette som teller i forhold til hvor tjukk du blir.
Det er den superforenklede versjonen av det. Hadde vært riktig om kroppen hadde vært ett lukket system og hvis kroppen ikke styrte energiomsetningen ved hjelp av hormoner osv.
Så med andre ord, ikke en spesiellt god forklaring på fedme :-)
Dette er noe av det mest fornuftige som er blitt sagt i denne tråden, etter min mening.
Every man is guilty of all the good he did not do.
Ok, hadde egentlig ikke tenkt å komme tilbake hit, man kan slenge inn noen raske observasjoner.
For å moderere megselv litt:
Uansett hvordan du vrir og vender på det er mengdekontroll det viktigste. Så da er jeg, Øvind og mange andre helt enige der.
Grunnen til at rene stivelse/sukker-produkter blir hengt ut er mer fordi generelle trender idag viser at daglig matinntak består av over 70% av disse varene. Problemet er at mennesket er genetisk predisponert til å elske disse typene mat fordi de er kaloritette og derfor mer effektive for overlevelse enn salat. Man ser at selv om fett er mer kaloritett, så er karbohydrater å foretrekke på grunn av at insulinet fører til fettlagring, og dermed et lager for videre overlevelse.
Derfor er det ikke så veldig dårlig å spise disse typene mat så lenge tilgangen på næring er begrenset.
Når vi snakker om mat i forhold til idrett ser man at ved å ha lavt insulin, øker forbrenningen av fett på høyere intensitet. Man har som utøver derfor større tilgang på ATP i mitokondriene. Dette er vel det største argumentet for lav-insulin-kosthold innenfor da særlig utholdenhetsidrett.
Så må det også presiseres at paleo og lav-insulin-kosthold ikke nødvendigvis er lav-karbohydrat-kosthold. Man spiser fortsatt 30-40% av det totale inntaket som karbohydrater. Altså mer karbohydrat enn protein og fett.
Når det kommer til forbrenning presenterte Jan Helgerud en studie i en forelesning jeg var på forleden der det var vist at fysisk aktivitet og kosthold utgjorde forskjell i forbrenning, men at dette var på +-800kj eller nesten 200kcal per døgn. Altså ikke vesentlig for økning eller reduskjon av kroppsvekt. Kroppen kan ikke bare skru ned tempereaturen mye eller kjøre på vesentlig reduserte indre funksjoner. Så ja, forskjell er det, men den er ikke vesentlig.
Ellers føler jeg det er meget bra at Øyvind og andre angriper og er skeptiske. Ingen her inne vet jo hvem jeg er, muligheten er der for at jeg bare sitter og skriver bull shit.
Det er også bra at noen reagerer på at jeg omtaler forskning uten å vise refferanser. Refferanser er veldig viktige, problemet er at jeg hverken har lyst til eller gidder sitte 15 minutter på pubmed hver gang jeg skal skrive et svar. Forøvrig viser heller ikke motparten til refferanser for sin uenighet, eller kommer bare med egne meninger og erfaringer, om ikke annet er vi da i samme bås.
Jeg finner det også ganske usunnt for diskusjonen at det blir spurt om kvalifikasjoner. Hvis argumentet er det samme, men veier forskjellig basert på utdannelsen til personen som argumenterer har man en veldig subjektiv vurderingsevne. Hvis jeg må vise til utdannelse, burde vel det da være nødvendig for alle andre som kommer med argumenter også, uavhengig av innholdet til argumentet.
Du er jo nærmest på paleo. Klart det virker selv om du ikke setter fagspesifikke termer på det...
Vi kan dermed konkludere med at brød, pasta, og potet i moderate mengder helt fint kan inngå i et slankekosthold.
Men det er best å spise disse på riktig tidspunkt. I utgangspunktet rett etter trening. (You got to earn your carbs!)
Når det gjelder kosthold så er det beste tipset jeg har å gi at man skal spise så mye grønnsaker som mulig. Gjerne en kilo om dagen. Fordel det på flest mulige måltider. Dette dekker karbobehovet. Fyll på med proteiner og fett etter behov. Spis i tillegg omega3-tilskudd (dobbelt av anbefalt dose). Drikk kun vann, melk (gjerne helmelk), kaffe og te (alt uten sukker) og i tillegg trener østeuropeisk jallatrening fem dager i uken, så vil du suse ned i vekt. Husk forøvrig å spis deg mett i hvert måltid.
Every man is guilty of all the good he did not do.
Det er mye å ta tak i i denne debatte, men jeg skal bergrense meg til noen momenter.
Sitat: Aune01
På en langtur kan man bruke opp til 3000kcal, hvis ikke mer. Hvis vi sier at karbohydratlagrene samt blodglykogenet er på totalt 1500kcal. Da er minimum potensielle fettforbrenning på turen på 1500kcal eller 166g fett. Hvis du mener at etterforbrenningen etter trening er på over 1500kcal er du nødt til å gå tilbake i litteraturen.
Sitat: Aune01
Når det kommer til forbrenning presenterte Jan Helgerud en studie i en forelesning jeg var på forleden der det var vist at fysisk aktivitet og kosthold utgjorde forskjell i forbrenning, men at dette var på +-800kj eller nesten 200kcal per døgn. Altså ikke vesentlig for økning eller reduskjon av kroppsvekt. Kroppen kan ikke bare skru ned tempereaturen mye eller kjøre på vesentlig reduserte indre funksjoner. Så ja, forskjell er det, men den er ikke vesentlig.
Mener du faktisk at selv man tømmer glycogenlagrene sine ekvivalent til 1500 kcal i løpet av en økt, så vil etterforbrenningen likevel bare være 200 kcal? Eller vesentlig mindre enn 1500 kcal? Skal ikke glycogenlagrene fyles opp igjne i løpet av de neste 24-48 timene?
Hva er blodglygogen?
Sitat: Aune01
"People who know nothing about a topic, especially a very technical one that requires specific training, knowledge, and experience, are not due an opinion about that topic and are better served by being quiet when it is asked about or discussed. For example, when brain surgery, or string theory, or the NFL draft, or women's dress sizes, or white wine is being discussed, I remain quiet, odd though that may seem." Mark Rippetoe
En traktor kan omtrent kjøre på flytende smør, men du ville anbefalt disel hvis noen spurte hva det mest idielle drivstoffet var eller?
Sitat: Aune01
Jeg finner det også ganske usunnt for diskusjonen at det blir spurt om kvalifikasjoner. Hvis argumentet er det samme, men veier forskjellig basert på utdannelsen til personen som argumenterer har man en veldig subjektiv vurderingsevne. Hvis jeg må vise til utdannelse, burde vel det da være nødvendig for alle andre som kommer med argumenter også, uavhengig av innholdet til argumentet.
Jeg tolket dette innlegget ditt dithen at Øyvind med flere burde holde seg til sin lest da de ikke visste hva de snakket om bla på grunn av manglene kompetanse. I lys av det er det interessant hva slags kvalifikasjoner du selv har.
Det er også bra at noen reagerer på at jeg omtaler forskning uten å vise refferanser. Refferanser er veldig viktige, problemet er at jeg hverken har lyst til eller gidder sitte 15 minutter på pubmed hver gang jeg skal skrive et svar. Forøvrig viser heller ikke motparten til refferanser for sin uenighet, eller kommer bare med egne meninger og erfaringer, om ikke annet er vi da i samme bås.
Det är endå en skillnad på någon som refererar till forskning hela tiden utan att visa några referenser och på någon där det är klart att personen mest synsar.
Angående det du har skrevet så betvivlar jag egentligen inte att det finnes forskning som kan tolkas på det sättet men jag tror och har sett att det också finnes annan forskning som kan tolkas på andra sett.
Quote:
Jeg finner det også ganske usunnt for diskusjonen at det blir spurt om kvalifikasjoner. Hvis argumentet er det samme, men veier forskjellig basert på utdannelsen til personen som argumenterer har man en veldig subjektiv vurderingsevne. Hvis jeg må vise til utdannelse, burde vel det da være nødvendig for alle andre som kommer med argumenter også, uavhengig av innholdet til argumentet.
Gå tillbaka och läs den posten som jag refererade till när jag ville veta din kvalifikasioner. Det var du som började med att impliosera att folk som inte var experter skulle hålla tyst.
Angående dina argument så är det väl mer påståenden om vad forskning har kommet fram till än argument om jag kommer ihåg rätt. När folk kommer mest med påståenden så anser ialla fall jag att deras trovärdighet blir mycket bättre om man vet kvalifikationerna.
Forskning viser også at hurtig spising kombinert med at man fortsetter å spise etter at man er mett er en god måte å bli overvektig på.
Hvis vi sammenligner oss med barn, så spiser voksne gjerne også etter at de er mette. Barn stopper gjerne lenge før og vi voksne prøver å prakke på barna mere mat enn de trenger. Mao. barnekroppen er flinkere til å tilpasse eneriginntaket enn en voksen kropp. Miljø vil altså spille en rolle når man blir voksen.
Anue01 satte navn på treningen på denne videoen som østeuropeisk jallatrening (det er ikke det egentlig, men gjerne for meg). Poenget er at du trener store muskelgrupper over kort tid til du blir utmattet. Du forburker mye energi og har stor etterbrenningseffekt, samt at du ikke øker sulfølelsen nevneverdig. Det er mange måter å trene på (f.eks, med eller uten vekter, en øvelse eller kombinasjoner av øvelser). Videoen under er kun et eksempel:
Every man is guilty of all the good he did not do.
Tar selvkritikk, lite gjennomtenkt sitat. Beklager.
@ Maximus: Forskjellen i passiv forbrenning var vist til +-200kcal. Bloglykogen er glykogen lagret i blodet (lite lager). Nå var ikke studien gjort på toppidrettsutøvere så hvis jeg skulle tippe er forskjell i hvileforbrenning større der. dog ikke stor nok. Så i essens, ja, forskjell i passiv forbrenning er vesentlig mindre enn 1500kcal, og derfor store mengder fysisk aktivitet alltid være bedre for fettforbrenning enn kosthold. Forutsetningen er at mengden energi er kontrollert. Få kan redusere inntaket med 1500kcal, men de fleste kan bruke 1500kcal på trening uten å spise vesentlig mye mer enn de gjør fra før.
Kosthold er fortsatt viktigst, spiser du for mye blir du feit, uansett hvor mye du trener.
Mesteparten av det hun gjør er helt tullete. Hun hviler jo så mye mellom bevegelsene.
Det er klippet i filmen. Jeg filmer gjerne hvis du gjennomfører det samme og legger det ut på terrengsykkel.no. Da kan du jo fortelle alle hvor lett det var.
Every man is guilty of all the good he did not do.
Tar selvkritikk, lite gjennomtenkt sitat. Beklager.
@ Maximus: Forskjellen i passiv forbrenning var vist til +-200kcal. Bloglykogen er glykogen lagret i blodet (lite lager). Nå var ikke studien gjort på toppidrettsutøvere så hvis jeg skulle tippe er forskjell i hvileforbrenning større der. dog ikke stor nok. Så i essens, ja, forskjell i passiv forbrenning er vesentlig mindre enn 1500kcal, og derfor store mengder fysisk aktivitet alltid være bedre for fettforbrenning enn kosthold. Forutsetningen er at mengden energi er kontrollert. Få kan redusere inntaket med 1500kcal, men de fleste kan bruke 1500kcal på trening uten å spise vesentlig mye mer enn de gjør fra før.
Kosthold er fortsatt viktigst, spiser du for mye blir du feit, uansett hvor mye du trener.
Antar du da mener den bittebittelille andelen glykogenen som finnes i røde og hvite blodlegemer? Meg bekjent finnes det ikke fri glykogen i blod.
Jeg skjønner fremdeles ikke hva du mener med hvileforbrenning her. Etter ca halvannen time med litt hard trening vil glykogenlagrene være tomme hos de fleste, ekvivalent til 1000 til 2000 kcal (individuelt). Dette lageret skal jo bygges opp igjen i løpet av de første ca 48 timene etter trening, og da må jo vitterlig hvileforbrenningen økte med tilsvarende uansett om man sitter i sofaen eller ligger og sover?
Ville man fått nøyaktig samme slankeeffekt av å spise mindre ?
Du mener altså: Om man vil få samme slankeeffekt av like stort underskudd på kaloriinntak i forhold til forbruk, ut fra om man velger å spise mindre eller ha et høyere aktivitetsnivå ? Det svaret er vel gitt: det er antall kalorier i underskudd i en gitt tidsperiode som avgjør hvor mye man går ned i vekt,- ikke om dette skyldes økt aktivitet eller lavere kaloriinntak, eller begge deler. Heller ikke spilelr det noen rolle hvor kaloriene komemr fra ( karbo eller fett, eller proteiner)For noen ( mange ?) er det mest effektivt/raskest vektreduksjon å kombinere de to faktorene.
You never have the wind with you - either it is against you or you're having a good day
Hun har ingen treningsutbytte av slik trening. Hvis hun ønsker å bli sliten samtidig som hun går ned i vekt så kan hun like gjerne jobbe på et flyttebyrå. Som bonus vil hun få betalt for det.
Re: Vekttap, beholde muskler og øke formen - umulig?
[Re: front biker]
#112980914/03/201118:00
Typisk TV-Shop stunt. Først pumper de jern på treningssenter og så kommer de på fjernsynsapparatene med et eller annet batteridrevet belte som gir deg 6-pack mens du ser på TV. Jeah, lissom.
Typisk TV-Shop stunt. Først pumper de jern på treningssenter og så kommer de på fjernsynsapparatene med et eller annet batteridrevet belte som gir deg 6-pack mens du ser på TV. Jeah, lissom.
Dama her driver jo med god gammeldags sirkeltrening. Pushups og varianter av tilsvarende er jo ganske så effektiv trening.
Inaktiv: 1500kcal i inaktiv forbrenning 1500kcal total forbrenning
Aktiv: 1500kcal i inaktiv forbrenning 500kcal 4x4 økt 200kcal ekstra i etterforbrenning. 2200kcal total forbrenning(der 200kcal kommer fra etterforbrenning på grunn av aktivitet.)
Du forbrenner ikke etter du har forbrennt. Når du fyller lagrene igjen er ikke dette forbrenning, men lagring av energi. Mulig jeg tar feil, men det ser ut som du blander begrepene "energibehov" og "forbrenning". Energibehovet stiger vesentlig etter trening ja, Men den energien er allered forbrennt. Du kan ikke si at du syklet 1000kcal og da har et underskudd på 1000, og slik da har forbrennt 2000.
Om hun dama: Det kan ikke betviles at høy intensitet fører til høyt forbruk av energi. Selv om du får syra lokalt av å gjøre slik som hun gjør, er det ikke sikkert du jobber på veldig høy % av maks O2. En 4x4 økt på mellom 90 og 95% av max HR vil derfor være vesentlig mye mer effektiv for å brenne energi. Dette fordi du da ligger opp mot 100% VO2 max, og slik utnytter kroppens fulle potensiale til forbrenning av energi.
Det å se trent ut er ikke det samme som å være trent. Lav fett-% samt det å være markert sier ingen ting om kapasitet. Hvis så hadde vært tilfelle hatt bodybuildere stått ganske sterkt i idrett.
Det er denne formen for trening HogH prøver å invalidere gjennom sin forskning. Høy intensitet på trening, enten det er styrke eller kardiovaskulær aktivitet, er det som gir mest effektiv fremgang.
Denne dama trener hverken på høy nok intenitet, eller med nok motstand til at det hun gjør kan karakteriseres som vesentlig effektivt for fysiologisk kapasitetsøkning.