Hva er sunt?

Esten O. Sæther skrev i forbindelse med Alsgaards pallplass i NM at TV-generasjonen er en synd, og at dette er grunnen til dårlige prestasjoner og bredde i utholdenhetsidrett. Dette er vel greit, men vi slår fortsatt rekorder, så hypotesen er vel noget mangelfull.

Kostholdet derimot, det er noe annet. Min bestefar var og er fortsatt syltynn, og kunne fortelle om grønnsaker og fettfri mat, og til dessert en sjelden gang var det frukt. En forkjølelse hadde han aldri hatt, selv om det ofte var ned mot 40 minus (Tynset) ute, og med lite ovner inne var det ofte minusgrader i huset. Dette var gjennomgående for disse folkene; et sterkt immunforsvar og tynne og velfungerende kropper.

Dagens tankegang om at lav fettprosent gjør deg: 1) syk, 2) syk i hodet, 3) anoretiker eller 4) usunn (ja, man er usunn hvis man ikke har noe ekstra å gå på). Jeg tar bussen til skolen hver dag, og ser halvlubbene folk drikke cola og spise snickers til frokost. Jeg har gått på skole med en "god" kantine, hvor de solgte brus, pizza og sjokolade. Dette spiser dagens ungdom.

Som jeg skrev i "Tour of Oman" tråden på racerforumet, greier media og befolkningen generelt å vinkle Schleck og Johaug sine kropper til noe negativt. Ja, det er faktisk usunt å trene hardt (ja, dette kan være usunt, det vet jeg), men også det å bytte ut kveldens cola og snickers mot et glass vann og en salat. Michael Rasmussen har ekstreme spiseforstyrrelser ifølge mine klassekamerater, men greier allikevel å sykle 25 timer i uka og fullføre Tourer. Hvordan dette er mulig med stort underskudd av mat og vitaminer er for meg uforståelig.


Og nei, jeg mener ikke at man skal kutte ut alt godt, men når jeg hører slike ting fra mine klassekamerater og media, og samtidig leser oppslag i VG om at befolkningen er overvektige, da skjønner man at dobbeltmoralen ikke bare fantes i nyrealismeepoken på starten av 1900-tallet.

Feil.

Tja, vi er vel mange som har teorier om hvilket "drivstoff" Rasmussen benytter ;-)

Jag vet inte om enkel fall som tex Johaug är sund eller inte men jag tror at det är rimeligt klart att vikthysterin som verkar ha varit och är i vissa idretter inte är spesiellt sund.

Toppidrett er nok ikke veldig sunt, nei, men tror kroppen til Johaug er friskere og lever lenger enn Erna Solberg sin kropp.

Ja, men det kanske inte är det viktigaste om det tex går 10 kvinner som tex har fått ätstörningar på grund av vikthysterien för varje person som klarar att ligga helt på gränsen. (Helt påhittade tall).

Så inställningen att det inte är väldigt sunt att vara väldigt small kanske stämmer för det mesta trots att några klarar det.

Dessuten har jeg ikke helt skjønt hvorfor Johaug har blitt trukket fram i media som "dårlig forbilde".
De fleste som følger med på langrenn har vel fått med seg at hun i 19 av 20 løp taper på å være lett da hun har for dårlig fart i lett-terreng og spurt.
At unge utøvere skal bli så blendet av hennes prestasjoner den ene dagen i sesongen feltet skal opp slalombakken i Tour de Ski at de hiver seg på slanke-kjøret har jeg ikke så mye tro på.

Skal en drive med toppidrett er en nødt til å presse kroppen til det ytterste for å bli best, slik er det bare. Hvor slank en kan være er genetisk som alle andre ting, ikke alle kvinner har muligheten til å få en kropp som Johaug, samtidig som veldig få menn kan få samme o2 opptak som Dæhlie. Det er her media har feil fokus, de må forstå at folk er forskjellige.

Men hvor mange eksempler finnes det av idrettsutøvere som har vært for "tynne" og derav ødelagt form og kropp? Jeg tror personlig at det skal utrolig mye til for å ødelegge seg, og kroppen vil trolig gi signaler lenge før det blir farlig.

Jeg har selv erfart gjennom det siste halvåret at kroppen min trives godt med en vedlig lav fettprosent; treningen går bra og jeg er sjelden/aldri syk. Jeg må dermed prøve å utnytte denne fordelen, på lik linje som kameraten min må utnytte sitt høye o2 opptak.

Men serriøst, hvem driver toppidrett for å være sunn? Det at man blir i fysisk form er like mye bare en bonus, som det selvsagt er alt det handler om i arbeidet.

Det finnes da mer enn nok eksempler på særlig jenter i utholdenhetsidrett som ødelegger helse og karriere med skalking som går over til spiseforstyrrelser til at det er er bevist over en hver tvil at det finnes. Poenget er jo også nettopp det at man ikke lytter til kroppens signaler. Min for eksempel sier oftest at jeg bør sykle litt saktere og avslutte litt før. Det samme, men værre for de som har et sykelig forhold til egen tynnhet.

Om du blåser av det så tar Olympiatoppen og mange andre heldigvis problemet seriøst. Selv om den mest profilerte spesialisten på dette. Jorunn Sundgot Borgen var på vei ut for en stund siden.
Sjekk dette, eller goolgle Olympiatoppen og spiseforstyrrelser.
http://www.sunnjenteidrett.no/Sider/velkommen.aspx
http://www.olympiatoppen.no/fagavdelinger/helse/tjenester/spiseforstyrrelser/page3450.html


Så at det finnes problematiske sider ved at en tynn og lett kropp er en fordel i utholdenhetsidretter er vel kjent og lite å benekte. Nå dette settes sammen med det presset unge folk hevdes å oppleve på kroppsfronten i forhold til å være tynn, ha sixpack osv. på den ene sida og fedmeproblemet på den andre er det ikke rart at noen tipper over til det syklige.

LarsB

Jeg trur du har rett på veldig mye Rask. Jeg er helt enig og ser ikke hvorfor tynn skal være usunn.

Der jeg mener idretten har et problem er at "alle" vet det, men det skal ikke snakkes om. Særlig på langrenn damer har jeg skjønt at det er ganske stort problem i ung alder. Problemet er at det er FY FY å snakke om det isteden for å ta det opp og ha kunskap om det. Det er når 16-17 år gamle jenter/gutter prøver ut dette selv at det går feil.

Vekt har mye å si i en del idrett. Så når det Johaug styret var syntes jeg istedenfor å si hun ikke får i seg nok. Så burde de ha sagt at hun prøver å være så lett som mulig men har tett oppfølging på kostholdbiten slik at det ikke går galt.

En av de første årene jeg syklet (første året i elite) gikk jeg på en smell. Jeg kom fra moto cross hvor jeg spiste alt mulig rart for så skulle gå ned i vekt. For jeg som de fleste andre skjønte at det måtte til. Problemet var at jeg ikke hadde noe som helst kunnskap om det. Bare spiste mindre og mindre. Smack smack så lå jeg på sykhuset underernært. Det var ikke noe større alvorlighet i dette enn at jeg hadde ligget helt på grensen og med litt mere jobb så ramlet jeg under grensen. Jeg lå da på sykhus 3 dager og tok 3 plass i NM 14 dager etter.

Men da skjønte jeg litt mere av dette og har lest mye og snakket med mange som kan litt om dette. Ifjor er det året jeg var lettest i snitt iløpet av året men samtidig var minst syk og syklet fortest.

Så JA til mere åpenhet rundt om det. I klubber, lag etc. For de unge ser at forbildene deres er lette. Dette uansett hva ledere sier. Så går de inn på Facebook og ser på lagbildet av Garmin. Under står det masse komentarer om hvor tjukk Hushovd er.. Så infoen får de, men fra feil kanaler.

Spørsmålet dreidde seg om kva som er sunt. Hittil har vi berre diskutert kva som er usunt. Ein del toppidrett og bortimot all inaktiv normaleksistens er usunt.

Bruk sykkel eller spasersko til dagleg transport, jogg tre gonger i veka, og tren litt styrke. Ha eit plantebasert kosthald. Drikk vatn.

1) Det er utrolig lett å forsvare Rasmussens lave kaloriinntak med doping, men det fungerer uansett ikke i lengden å leve på næringsunderskudd, så det betyr at han får i seg nok (kanskje ikke kalorier i slankeperioder, men definitivt riktige carbs og proteiner samt vitaminer).

2) Helt enig i det Ole Christian sier om kanaler og feilinformasjon. Vi leser i VG og Dagbladet om at overvektighet er det farligste, men når noen er tynne og vil være dette, er disse anoretikere. Når Hushovd stiller til fotoshoot i november er han selvfølgelig ikke i toppform, men når han i NM har fettprosent på 5, da skriver VG en lang artikkel om ekstremslanking, og eksperten Sundgot-Borgen varsler hele toppidrettsnorge om en slankeepedemi.

3) Slanking er et feilbegrep og svært misforstått. Når Fagerli sier at han skal ned to kilo til NM, så sier folk: "Jammen du er så tynn, la være, det er ikke bra for deg, du blir bare syk." Forskjellen på usunt og "sunt" her er måten det gjøres på. Det er ikke noe problem å ta av seg de to kiloene hvis man kutter ut sukker og annet dritt, da er det etter min mening bra for kroppen. 2 kilo med junk i kroppen er ikke bra for immunforsvaret, selv om mange tror et par ekstra fettprosent er bedre for å holde seg frisk. Dette er ikke slanking, det er bevisstgjøring!

4) Ved et sunt kosthold, altså lage maten fra bunn, fokus på grønnsaker og frukt og mye vann, vil man få en langt lettere hverdag. Jeg synes synd på voksne mennesker som sliter med tungt hode på jobb grunnet snus, røyk og dårlige sukkervaner. Legger du til et par mosjonsøkter i uka så får du et lenger og sannsynligvis også et bedre liv, selv om det virker hardt de første ukene.


En annen ting er hvordan media driter ut de tynne, mens de feite slipper unna. Det å mobbe overvektige er liksom stygt det...

Du leser selektivt. Hvis media skriver om noen så er det nettopp om overvektige.

Men i samfunnet er det aldri de tykke som får gjennomgå? Nei, jeg gleder meg til den dagen 250 kilos folk må betale tre flybilletter og overvekt når de reiser med Ryanair.

Så spørsmålet er snarare om kven som er verdige hatobjekt, enn om kva som er sunt?

Du har rett. Tilbake til tema.

Snittvekta i norge er økende og med den normalen. Avviker du for mye fra normalen vil du være en avviker enten du er tjukk eller tynn.

Får stadig kommentarer fra folk om at jeg er så tynn, men samme folka slanker seg innimellom. Så dette med å bli kalt tynn vil jo også komme av misunnelse.

Men hovedårsaken tror jeg ligger i hvordan vi ser oss selv opp i mot andre. Er man selv tynn betrakter man andre som har litt fett som tjukke og omvendt.
Mao. vil en som er litt over dagens normal bektrakte en syklist som sykelig tynn fordi det skiller såpass mange kilo mellom den som betrakter og objektet.

Godt poeng. Jeg er selv slank (180/71), men får høre ganske ofte at jeg er så tynn og at jeg burde legge på meg. Det rare er at samtlige kommentarer kommer fra folk som ikke er i form og som gjerne har litt "ekstra". Personlig kan jeg ikke se noen fordel med å drasse rundt på ekstra fett.

En del hets av tynne mennesker kommer nok av selvforakt.

Jeg selv er rundt 186 og har vært i mye aktivitet hele mitt liv.
Ligger mellom 69-73 kilo konstant. Spiser minimum 5 måltider om dagen. Det er heilt greit å si at enn person er for tynn en for tykk, hvorfor er det slik?

Jeg ble faktisk satt på "feitekur" av min egen mor når jeg var rundt 14 pga hun mente at jeg var for tynn.
Spiste shaker alt mulig slaks drit gikk ikke opp ett kilo, så tilslutt ga hun opp og skjønte at det var bare slik jeg var skapt.

Fikk EN GANG en kommentar på at jeg var tynn fra en ganske overvektig venn.
Svarte "hvis du ikke kommenterer min vekt & fettprosent så lover jeg å ikke kommentere din".

Men vi som har litt ekstra å dra på lever lengre: http://www.vg.no/helse/artikkel.php?artid=10022224

Så det så, ha!

Jeg er 10cm lavere enn 2XU, og har omtrent samme vekta. Er jeg feit?

Litt tragisk når jeg trur at jeg er sunn og flink og kommer til å leve lenge. Er jo enda værre å vite at man har kort levetid og ikkje kan gjøre noe med det:P Pokker....

Så feit og lat lever lengre enn slank og aktiv?

Hadde han vært 150 kilo ville ingen reagert:P hehe