Ultrabirken 2011 - hardtail eller demper?

Lurer fælt på om hardtailen funker på ultrabirken.

Vurderer en fs xs men er det nødvendig? har en fs fra før men det er nok for grov til all gruskjøringen.

noen som kan dele erfaring fra rittet ifjor?

Her er det vel like mange meninger som det er sykler!? Jeg kjørte selv med FS, men det var mest for å ha HT-en klar for lørdagsbirken dagen etter. Vil hardt vurdere HT i år. Det er mye grus og enkel sti også. Moro- og komfortfaktoren tilsier FS, men tviler på om det lønner seg dersom du vil oppnå best mulig tid. Tungt FS-skyts blir uansett mye slit og ikke raskt.

FS er i hvertfall ingen nødvendighet.. At du får en mer behagelig tur kan så være, men jeg er slett ikke overbevist om at det vil gå fortere.
Skal jeg stille igjen blir det på HT.

For alle andre enn elitesyklister vil jeg mene at en rittfulldemper eller sportslig, tråkkeffektiv stisykkel er det beste.

Husk at UltraBirken er langt, og det er totalt sett mye sti. Når du er på grusen vil du være opptatt av å få i deg mat og drikke, samt å tråkke energieffektivt, ikke gi full gass stående i pedalene. Blir du sliten, har det lett for å butte fælt. Da trenger du all hjelp du kan få til å glatte ut underlaget. Og skulle du møte veggen underveis på Ultra'n, kan det hende det er fire mil igjen...

Men ikke alle er så heldige at de kan velge hvilken sykkel de skal bruke. På en hardtail vil det være viktig å ha store dekk (typisk 2,25") med solide dekkvegger og bra komfort.

Tillegg: For ordens skyld, tidenes første UltraBirken blei vunnet på en GT med hissige vinkler og lavt styre, som neppe var blant de letteste syklene på startstreken.

Selv om en GT vant, så er vel ikke Ola noe særlig å sammenligne seg med. Han har den drøyeste teknikken jeg har sett på denne siden trial.

Selv kjørte jeg 100-ish mm 26" fulldemper i fjor, og kommer til å kjøre 100-ish mm fulldemper i ås.

Sånn ellers er jeg helt enig med Gaute.

Jeg sitter litt på gjerdet med tanken på hvilken av mine sykler jeg skal bruker.

Jeg har en 29`er hardtail på 9,5kg, og en 26`er sti sykkel med 150mm på 11.5kg.

Det er lenger til ultra, så lurte på å teste begge på terrengsykkelrittet, og Å i heiene på ver sitt ritt. For meg har 2 kilo ingenting å si på en så langt ritt iforhold til komfort.

Stisykkelen er såpass effektiv i trøket med muligheten til å senke fronten at det vil bli en vanskelig valg. Har hørt at det er det er hysterisk morsomt å kjøre utforpartiene på på ultra omboard heldemper.

Jarand har bestilt en heldepet sykkel med 100mm på 9,8kg, kansje det hadde vært den ultimat ultrabirken sykkel.... Hmm, det skal ikke være lett!

Jeg kjørte på en Scott Genius med 150 mm vandring på litt over 10 kg. Fungerte utmerket. Valgte den for å ha det morsomt på stier og nedover. Skulle jeg valgt sykkel for å sykle raskest mulig, ville jeg tatt min Scott Spark med drøyt 100 mm vandring. Kunne jeg valgt hva som helst der ute, ville jeg også vurdert en lett fulldemper med 29".

Der manglet det noe, gitt. Den kommer til å veie i gata av 11,5 kg.

Etter nærmere ettertanke: det var sykt morsomt å kjøre på fulldempern når det endelig gikk unnabakke på sti eller kjerrevei. Opplevelsen av å kjøre rett ut Ballettbakken mellom forsiktige Fredagsbirkere (dette var jo litt ut på dagen), for så å ta seg pent inn i svingen nederst, var verdt hele turen!

Oppoverbakkene på grus, endeløse grusstrekninger, striregn, myrhøl, mer myrhøl, enda mer myrhøl, trilling og bæring. Rart hvor fort man glemmer, gitt.

Lett 26 fs eller lett 29 ht tror jeg funker best her. Husk du skal klatre 2500 meter. Viktig med lett sykkel.

Hmmmmmm, hva komer jeg til å sykle på mon tro?
'Superlett' karbon-HT, klassisk lett alu-HT, mer klassisk stål-HT, ritt-FS , lett sti-FS?

Nei, nei og atter nei.......alle disse må nok vike for min faste følgesvenninne, men ho må nok godta en ny lettere frisyre.

Jeg ville igjen ha valgt en lett HT. Rittet er langt og tungt, og inneholder brukbare mengder med stigning både på sti og grus. Lett sykkel ville jeg ha prioritert. Og gode dekk med volum, men ikke velg dekk som triller dårlig. Jeg brukte Race King 2.2, og var godt fornøyd med dette. Var heller kroppen som ikke var i orden under UB 2010.

Veldig fornøyd med fs 26 i fjor, men regner med jeg ender på ht, med samme hjulstørrelse, i år. Det viktigste er å stille på en sykkel man er godt innkjørt på.

Jeg ønsker meg en lett FS til årets ritt. Ifjor syklet jeg på lett HT, som ble helstiv da gaffelen låste seg underveis. Tapte aller mest nedover i terrenget og tror det ville gått bedre med FS. På grus og i oppoverbakkene fungerer jeg relativt godt.

Jeg ble alvrolig sliten i overkroppen, forholdsvis mer enn i beina, og tror at en FS ville avlastet armer, skuldre, rygg mye bedre og dermed bidratt til bedre flyt nedover.

Vanskelig å være uenig med Sauser: alle som ikke har eliteform og -teknikk vil sykle fortere på en lett fulldemper. Grunn: dette rittet er så langt at du trenger den energien du sparer med ekstra komfort og fremkommelighet. Og så gir det litt mer rom for feil når du blir sliten.

Men det betinger at sykkelen er lett. Jeg syklet i fjor på en 29er på 11,5 kg. Det er definitivt for tungt å dra med seg på Ultrabirken. Du skal tross alt klatre 2500 meter. Tror faktisk jeg hadde sykla ganske mye fortere på en 8 kilos ht.

Ja, da står det bare igjen å bevise påstanden din i UB 2011 - karbongaffel er også lett ;-)

Det var akkurat det jeg tenkte, hvor mye fortere går det ikke på en HT (HS) som veier 6 kilo?

Diskusjoner om hvilket utstyr som egner seg best til forskjellige ritt er interessante, men blir gjerne litt mening mot mening uten mulighet til å sammenlikne faktiske forskjeller. Jeg ønsker å prøve å gjøre forskjellen litt mer målbar.

Dette er et tankeeksperiment om å tallfeste forskjeller mellom sykler på lange og tekniske ritt som UltraBirken. Utgangspunktet for eksperimentet er hva man sykler raskest på og basert på den vanligste sykkeltypen: 26er HT med dempergaffel. Det jeg prøver på er å sammenlikne forskjellige egenskaper på en måte som de fleste kan forholde seg til, uansett nivå og utstyr. Valget av felles egenskap blir da enkelt nok vekt. Vekt er en egenskap de fleste har et forhold til, og som påvirker de fleste andre egenskaper ved en sykkel direkte eller indirekte: klatreegenskaper, grep, respons. Lavere vekt vil gi bedre respons, bedre grep (mindre uavfjæret vekt gjør at dekkene følger bakken bedre) og bedre klatreegenskaper (koster mindre energi å klatre). Noen egenskaper påvirkes mindre av vekt (slik som komfort og flyt) så disse prøver jeg å holde litt utenfor akkurat nå. For enkelthets skyld antar jeg at lav vekt oppveier for manglende andre egenskaper, og at andre egenskaper kan kompensere for høyere vekt.

Effekten av store hjul og fulldemping er stort sett det som diskuteres mest. Store hjul gir bedre rulleegenskaper i terrenget, bedre grep, komfort og større reserver med hensyn til linjevalg, men er også tyngre, større og har (potensielt) mindre stive hjul og rammer (dårligere respons). Fulldempere gir mer grep, bedre komfort og større reserver, men har (igjen: potensielt) mindre kvikk respons og mer vekt. Så store hjul og fulldempere kan i stor grad sammenliknes. Så hvordan sammenlikne i praksis?

Forskjellene vil trolig slå litt ulikt ut i praksis for forskjellige syklister. De teknisk gode og godt trente i eliten vil ha mindre fordel av bedre sykler enn de som er mindre teknisk dyktige og dårligere trente. Hvorfor? Fordi de allerede sykler på utstyr de har testet godt og er tilnærmet optimalt for dem selv, og fordi eliten ofte sykler på utstyr som de i stor grad kan utnytte, men som andre ikke ville kunne håndtert like godt: en hardtail i teknisk terreng krever svært god teknikk, styrke og utholdenhet for å sykles like raskt som en fulldemper.

La oss se på to forskjellige syklister:
Syklist A er topp ti blant elite i Norge på maraton og trener tilsvarende.
Syklist B er entusiast, sykler 4-6 ritt per år, trener 5-8 timer per uke og liker seg på sti.

Antatte fordeler uttrykt i vekt
29er hjul for elite = 0,5kg, for entusiast = 1,0kg
Fulldemper (FS) for elite = 0,5kg, entusiast = 1,0kg

Hypotese
Elitesyklisten vil i UB sykle like fort på en 26er fulldemper eller 29er HT som veier en halv kilo mer enn 26 HTen, og tilsvarende fort på en 29er FS som veier en kilo mer.
Entusiasten vil i UB sykle like fort på en 26er fulldemper eller 29er HT som veier en kilo mer enn 26er HTen, og tilsvarende fort på en 29er FS som veier to kilo mer.

Kommentar
Siden både elite og entusiaster ofte allerede har lett (og dyrt) utstyr, vil det være vanskelig i praksis å gå ned enda ett (eller to) kilo innenfor tilgjengelig budsjett. Men en 26er HT på 9 kg er oppnåelig for mange (per 2011). Det betyr at en 26er FS eller 29er HT på 10 kilo (9,5 kilo elite) og en 29er FS på 11kg (10 kilo elite) vil være tilsvarende.
Lett vekt vil heller ikke kunne kompensere for alle egenskaper like godt, men som en omtrentlig sammenlikning er det greit. Komfort er kanskje det som vil lide mest og som man faktisk har lett for å undervurdere behovet for i lange løp. Satsene for vekt er kanskje heller ikke helt riktige, men jeg tror de er ganske greie (tre ganger maratonverdensmester Christoph Sauser har (desember 2010) 700g i vektforskjell mellom sine 26er og 29er Specialized Epic fulldempere).

Gjelder det også andre veien? Vil man sykle like fort på en lettere HT om man kommer fra store hjul og/eller fulldemper?
Til slutt blir dette et spørsmål om valg og hva som passer best til deg og din kjørestil. Personlig mener jeg at flere bør prøve noe annet enn en 26er HT: lett vekt i seg selv er en overvurdert egenskap.

Hele denne tråden er et blindspor, og av hensynet til den gode stemningen på forumet skal jeg la være å utdype dette...

Mye viktigere enn en slank sykkel er en veltrent kropp. Kondis og soner og slikt er folk bevisst på, men hvem har begynt å ta masse situps, push-ups og andre kjerneøvelser som gjør at man skal orke å holde i mot timer med juling?!

Eliten viste at det er ikke rare greiene som skal til for å sykle fort, og tro meg på at massene viste en tilfeldig tilskuer at det ikke holder med det grommeste utstyret på markedet. Kvaliteteten på utstyret økte jevnt og trutt jo lengre bakover man kom i feltet...

Det er absurd å bruke 15000 kroner på å lette en allerede lett sykkel så lenge man ikke er superdeffa dessuten.

BLA BLA BLA

Knut - fikk du finger'n i klem i bildøra i morges?

Det er tydeligvis mange som synes at dette er interessant å diskutere. Ikke vær busemann og ta fra oss den gleden, da...

Jeg.

Ja, det er absolutt på sin plass å diskutere utstyr til dette rittet på lik linje med andre ritt. Men en småtung hardtail med 26" hjul var desidert raskest.

Å forklare egne prestasjoner med for tung sykkel, galt demperoppheng og andre ting biter ikke på meg. Dette gjelder jo ikke deg, da.

Alle her inne har stort sett bra sykler, så det ville kanskje vært et minutt eller to å hente maksimalt å hente ved å kjøpe masse greier.

Å bedre kjøreteknikken sin, slanke kroppen og styrke vital støttemuskulatur vil fort utgjøre en halvtime eller kanskje en time på et så langt ritt. Hvis man vil fokusere på bedre sluttid, er det bedre å lære seg å bruke det man har skikkelig og forbedre det fysiske først og heller cashe ut det siste halvminuttet på utstyret når man er innen rekkevidde av sitt FULLE potensial...

Fornuftens røst i galskapens tid.

Jeg er helt enig med deg i at de aller fleste har minimalt å hente på utstyret, men JEG synes det hadde vært artig å diskutere hva forskjellene på type sykkel utgjør i et langt og teknisk ritt som dette. Hvis ikke forskjellene kommer til syne på UB er det liten mulighet for at utstyret spiller noen rolle i noe annet terrengritt i Norge (minus Offroad Finnmark og et par andre ultra-løp).

187cm - 75kg. Fire økter per uke. Sit-ups, dips, rygg, chins og push-ups hver dag. Likevel håpløst langt bak. Er det rart jeg er glad i utstyr? ;-)

I hele fjor (forsøkte jeg å) foklarte jeg rittresultater med følgende enkle setning: Jeg klarte ikke å sykle fortere
Det er ganske deilig egentlig.



LarsB

Hvis man i egne øyne trener bra/riktig, men ikke oppnår framgang, er det ikke da på tide å analysere eget treningsopplegg foran vekt på sykkel, omkrets på hjul, type krank, luftrykk, snittfart, lycra eller baggy, stiv eller slapp.... gaffel?

UltraBirken må vel være rittet framfor noen som favoriserer god fysisk form foran utstyr, uavhengig av snittfart opp eller ned en test-bakke med store kontra små hjul.

Ut og tren mann

Jeg har sjeldent sett en mer sliten mann enn deg Lars da du lå midt på Bjerke travbane i beste Bjørn Dæhlie stil etter Nissan Cup i mai.
Så det tror jeg fult og helt på

var nettopp derfor jeg etterlyste i en annen tråd (Olechr sin om 29") om det å få testet hvor stor forskjell vekt har å bety på like sykler. Vet det ikke er lett jf at noe utstyr gir forskjellig uttelling, men det må jo være mulig å få testet relativt like sykler men ulik vekt? Monter på blytungt styre, setepinne, sete, bremser o.l som ikke har så stor effekt på slike tester.
Dette for å få ned vekthysteriet litt.
Er jo bare en supermosjonist, men man blir jo litt "hektet" av vektpraten og føler at man taper en time på ikke ha 1 kg lettere sykkel.

Hvor mye man taper på vekt alene lar seg jo lett regne ut med bakkekalkulatoren til Aaberg.
Men da kun i jevn motbakke.

Hvor mye man taper/vinner på stivere/tyngre/mer skjørt oppsett i kupert og variert terreng tror jeg er utrolig vanskelig å måle uten feilkilder.
Men to wattmålere og mange runder i en testløype på to like sykler med vesentlig vektforskjell burde jo kunne gi svar.
Noen vil nok likevel innvende at hvis vekten plasseres i form av lodd i ramma eller tunge deler så går man glipp av evt fordel/ulempe med lette hjul/dekk osv.

For å få målbart utslag tipper jeg at må opp litt skikkelig i vekt og da holder det ikke med en halvkilo ekstra i form av tyngre styre, setepinne, sete, framspring og
flaskeholder.
Husk at ekvipasjen består av om lag 80 kilo totalvekt. 800 gram spart f.eks vil jo ikke utgjøre mer enn 1 skarve prosent i vektforskjell. Dette kan igjen da maks utgjøre 1 prosent i tid under forhold der vekt har mest å si - altså i jevn bratt stigning.

Med 7 timer i Ultrabirken utgjør 1 prosent 4,2 minutter. Men Ultrabirken gikk som alle vet ikke jevnt oppover i 7 timer. Det var også utforpartier, tekniske partier og andre variabler der den ekstra vekten kan ha vært fordelaktig, eller i hvert fall vesentlig mindre ufordelaktig enn ved jevn, bratt klatring.

Jeg vil anta et en kilo i ren vekt, sett bort i fra plassering av denne på sykkelen, vil utgjøre vesentlig mindre enn 4 minutter i et Ultrabirk-ritt på 7 timer.