Vektreduksjon (aka slanking) inn mot sesong smart?

Ok. Det er ikke min erfaring. Jeg har forsøkt begge tilnærminger. Å redusere litt på inntaket hadde liten effekt for meg. Jeg gikk rundt og var konstant sulten og gikk ikke noe ned i vekt. Det virket som om kroppen tilpasset seg til det reduserte inntaket.

Etter at jeg la om til mer proteinrik kost og droppet endel karbohydrater ble appetitten mindre. Jeg var mindre sulten og kunne i praksis spise til jeg var mett og fortsatt gå ned i vekt. Hvorfor? Aner ikke. Er bare min erfaring.

Når det gjelder dette med å droppe mat etter 18:00, så tror jeg ikke det er vesentlig. Det og trening før frokost var noe jeg gjorde for å gå ned kjappere. Kardiotrening på tom mage er så vidt jeg veit et triks som bodybuildere bruker under "deffing". For meg var det helt uproblematisk å droppe mat etter 18:00, da jeg stort sett er ferdig med middagen rundt da. Det er altså ikke så mange timene det er snakk om. Dessuten erfarte jeg altså redusert appetitt som følge av endringen i kostholdet som beskrevet over.



Ja, fett inneholder mye energi. Men du spiser tilsvarende mindre og er lengre mett. Når jeg spiser pasta går det ikke lang tid før jeg er sulten igjen. Da hjelper det lite at det kun inneholder halvparten av energien til tilsvarende vekt fett.

Jeg har akkurat samme erfaring.
Istedetfor lavkarbo kjører jeg "høyprotein".
Det, kombinert med trening jevnt og trutt har hjulpet meg til å gå ned 15 kg på 1,5 år. På den samme tida har jeg også fått litt mer muskler. Med fokus på at det skal være protein i alle måltider så blir jeg fortere mett, og samtidig kan jeg spise god mat. Jeg spiser til jeg er mett, og spiser igjen når jeg er sulten, ca hver 3-4 time.
Det er ikke en diett, for når alt kommer til alt så er jo proteinrik mat ofte skikkelig "guttemat".
Jeg kunne sikkert gått ned i vekt fortere med å ha noe mer kontroll på kcal, men jeg har prioritert en rolig, varig nedgang.

Den "myten" tror jeg fullt og fast på. Er det noe i denne verden som kan produsere mer energi enn energien i drivstoffet den blir tilført? Det er vel perpetuum mobile det blir kalt, evighetsmaskin. Er fullt klar over at kroppens forbrenning kan settes på sparebluss og at enkelte kan ha lavere forbrenning en normalen osv, men da er jo forbruket av energi lavere enn normalen. Jeg vil altså fremdeles hevde at:
Ved å forbrenne fks 2700kcal pr dag, og innta fks 2500kcal pr dag, over tid, vil alle gå ned i vekt. Er noen virkelig uenig i dette?
Hvordan man lettest og mest effektivt får til denne vektreduksjonen kan selvsagt diskuteres.

Kan det være sånn at forskjellige slankemetoder virker på forskjellige mennesker, både ut fra fysiologiske og psykologiske faktorer?
Jeg synes det har blitt vanskeligere å slanke meg med åra, ikke bare fordi jeg mentalt er ganske lei av å stadig skulle gå ned litt/passe på å holde vekten, men også fordi det jeg gjorde før ikke funker like godt lenger. Det kan også ha sammenheng med økt treningsmengde og at jeg ikke finner balansen mellom inntak og forbruk og spiser enten for lite eller for mye om jeg skal telle kalorier.
Den eneste metoden som funker for meg både mentalt og fysiologisk er "høyprotein" med lite karbo og heller ikke mye fett. Kombinert med styrke- og intervalltrening og lange fettforbrenningsturer er det bankers, og dessuten en diett det går an å leve med. Men kiloene kommer tilbake om jeg ikke passer på/ slapper av litt.

En annen ting er utgangspunktet for at kroppen skal kunne slankes/ holde samme vekt over tid:
Person A: har trent mye styrke og utholdenhet/spist "riktig" siden barndommen - har svært lite fettreserver/fettceller på kroppen.
Person B: har slitt med overvekt siden barne- og ungdomstid - har store fettreserver og mange fettceller
Jeg antar at disse to har et veldig forskjellig utgangspunkt både for å påvirke vekten. Jeg mener at person A vil oppnå/beholde ønsket resultat uten spesielt store anstrengelser, mens person B har en utfordring å jobbe med kanskje resten av livet.

Mye protein i kosten er sansynligvis gunstig med tanke på vektkontroll nettopp fordi det metter godt uten at det inneholder så mange kalorier. Da blir det lettere, i hvertfall psykisk, å holde et null-regnskap.
Det samme gjelder jo salat, grønnsaker, store glass vann osv.

Tror nok ikke det er så enkelt. Da vil vel alle som inntar 200 kalorier mer enn forbrukt per dag gå opp i vekt også. Jeg kjenner folk som sikkert spiser 1000 kalorier mer enn forbrukt per dag som ikke går opp noe som helst.

På en eller annen måte må faktisk de de kaloriene komme seg ut av kroppen, ellers hadde disse folkene gått opp i vekt.

Tror faktisk at det er nesten så enkelt...

Kroppen lagrer overskuddet, den store utfordringen er imidlertid å anta energiforbruket.
Noen av oss er tilsynelatende utstyrt med en meget økonomisk motor som knapt bruker energi på tomgang, mens andre tydeligvis har noe bortimot en gammel US V8 som drikker selv i parkert tilstand.

Det er lett å måle inntaket, men vi vet alt for lite om det faktiske forbruk for den enkelte.

Eller er forbrenningen deres annerledes? De jeg kjenner som er sånn er gjerne "naturlig tynne" - og har lite fettlager på kroppen.

Tror du er inne på noe vesentlig her, Øystein. Forbrenningsmotoren er nok veldig forskjellig fra person til person.

Da kommer kaloriene seg ut av kroppen da i form av en "effektiv" forbrenning. Hvis ikke ville de ikke vært tynne. Det individuelle forbruket er forskjellig og vanskelig å måle, det man putter inn er lett å måle.
Ingen putter inn mer enn de forbruker over tid uten å legge på seg. Med unntak av de som får hjelp av kirurgien.

Men er forbrenningen mer effektiv fordi de har lite fettlager eller er det en annen grunn?

Om de ikke går opp i vekt, og ikke forbruker de 1000 kaloriene (hvordan vet man det, forresten?), vil jeg tro at de ikke blir tatt opp i kroppen i det hele tatt, men havner i porselenet. Eller så har de en høy forbrenning selv ved lite aktivitet.

Etter mitt ringe vett vil enhver som inntar mer energi enn det som forsvinner ut av kroppen nødvendigvis måtte lagre den ekstra energien på en eller annen måte, i mitt tilfelle som fett. Dette uavhengig av hvor mye eller lite ekstra energi det er snakk om. Hver eneste Kcal ekstra vil over tid vises igjen på vekta. Heldigvis er logikken den samme andre veien.
1000Kcal mer inn enn ut, uten vektøkning, høres usannsynlig ut i mine ører. Hvor mye energi man inntar kan man ha relativt god kontroll på, hva som går ut er det straks værre med. Hvordan vet man hvor mye man har forbrent i løpet av en dag uten å bo i et labaratorie?
Om personene du kjenner vet nøyaktig hva de har inntatt, og vekten ved dette inntaket har vært stabil, da vet de også nøyaktig hvor mye de har forbrent.
Energi inn = energi ut = stabil vekt.

Ok, så ruteress, du mener at om du spiser rent sukker tilsvarende 2000 kalorier om dagen gjør deg like slank som om kaloriene kommer fra naturlig mat som fisk, kjøtt, nøtter og grønsaker ?

Det tror nemlig ikke jeg :-) Hvordan kroppen reagerer på maten i form av insulin og hormonproduksjon avgjør om fett lagres, eller om man er mer aktiv. Spiser du sukker blir du slapp, sløv og energiløs og lagrer mer fett (Etter den korte blodsukkerboosten). Spiser du sunn mat, blir du full av energi og overskudd og bruker opp alt du spiser...

Så ren kaloriregning mener jeg blir meningsløs.

Så hvis det koster 100kcal for kroppen å produsere ATP fra feks sukker, slik at 2000 kcal sukker blir 1900 kcal ATP...

Når man skal utvinne ATP av fett koster prosessen 500kcal...dvs at det blir 1500Kcal som kan unyttes av kroppen.

Da har vi 500kcal som har blitt til varme og ketoner som ikke bygger fettmasse....

Jeg har ikke 100% oversikt over disse prosessene selvfølgelig, men slik jeg har erfart og forstått det så kan energi i form at økt kroppstemeratur og utskillese av ketoner via urin bira til å knuse myten om at man må forbruke energien i form av fysisk aktivitet. Men ja, vi er enige om at energien havner ett sted, men aktivitet kontra fettlagring er ikke de eneste alternativene.

Termodynamikkens første lov gjelder selvsagt, men man kan ikke tolke aE = Einn - Eut som at det man spiser må man forbrenne. Man kan tolke det slik at den energien man spiser må havne ett sted :-)

Å skape varme er da også en måte å forbruke energien som hører hjemme i regnestykket.
Dette mener jeg er kan være en av kroppens måter å håndtere et overskudd/underskudd på, altså ved å regulere temperaturen og forbrenningen.

Du er imot sukker men foreslår kremfløte og smør! Jeg er forvirret.

Enig :-)

Det er bare mange som tror at man skaper lik mengde varme av ett antall kalorier...uansett om de kommer fra raffinert sukker eller feks en biff. Det som er hovedpoenget er at spiser du kalorier i form av sukker og raffinerte karbohydrater blir det mer fett av det enn hvis du spiser biff,grønnsaker og "langsomme" karbohydrater.

Varför blir det mer fett av raffiniterte karbohydrater jemfört med "langsomme" karbohydrater (eller biff og grönnsaker för den delen).

Generelt er jeg stort sett enig i det du skriver, men uansett hvordan du vrir og vrenger på det kommer man ikke utenom at energiregnskapet må gå i minus dersom du skal ned i vekt.
En slik ligning (som regnskapet faktisk er) har mange løsninger, og disse er i stor grad individuelle. En endring i inntak vil mest sannsynlig også påvirke endring i uttak (forbruk av energi), derfor kan man ikke nødvendigvis regne seg direkte frem til hva vektnedgang vil være på bakgrunn av "kontroll" over inntaket.
For noen kan en økning (og endring) i inntak føre til en enda større økning i uttak, og dermed vektnedgang. For andre motsatt.

Ikke for å svare for Frode RJ, men igjen er vel stikkordet javnt blodsukker?

Og det er godt forståelig. Det går imot alt me er opplært til via skule/media/anna. Ein har jo alltid fått høyre at om ein et lite sukke og feitt, så vert det bra.

Det interessante er at for svært mange fungerer faktisk ein HFLC-diett (High Fat/Low Carb) godt for å oppnå vektreduksjon og å "stoppe" diabetes.


Ein kar som forskar på dette er Pål Jåbekk. Han har har nokre kronikkar på forskning.no, samt er aktiv på forumet på lavkarbo.no. Der finn du fleire forklaringar på "fenomenet" lavkarbo, og kvifor det tilsynelatande er effektivt.

Ja, jevnt og relativt lavt blodsukker.

Jämt blodsocker handler vel mer om sult en at kroppen på något sett inte tar opp lika mycket av kalorierna (skaper mer varma eller liknande)? Det var ialla fall så jag tolkade hans inlegg.

Och vad hender då med kalorierna?

Når det gjelder mitt eget kosthold så har jeg kuttet ut nesten alt sukker. Spiser litt "trege" karbohydrater, men mest proteiner og fett.

Før intervalltrening og ritt har jeg god erfaring med å øke karbohydratdosene noe, men ikke så voldsomt som da jeg var aktiv og hev ned 2 store tallerkner med spaghetti :-)

Tror du skal gjøre mye galt om du ikke går ned hvis du kutter ut det meste av sukker og hvetemel :-) Mye energi får man også at et slikt kosthold.

Jeg er ikke redd for å ha mye mettet fett i kosten.

Jeg mener helt enkelt og greit at for å holde stabil vekt må energi inn være lik energi ut. Energi ut inkluderer varme, dritt, piss og alt annet som energi-inn er brukt til å produsere. Om man velger sukker som sin eneste energi kilde, så gjelder fremdeles regnestykket.

Yes.. Er forbruket større enn inntaket går man ned uansett om man spiser gress eller junk food. Det som er vanskelig(umulig)er å beregne forbruket.
At det vel er en sunnere måte å gå ned på som Frode beskriver er det sikkert, men ned går man uansett om man bruker mer enn man putter inn. Skal jeg gå ned noen kilo prøver jeg å spise sunt og lite, blir jeg svimmel må jeg spise litt mer, går jeg ikke ned må jeg spise litt mindre.. Det funker det, men skulle nok klart å gått ned på kun burger king mat og hvis det hadde vært målet.