Endelig godt å leve igjen!

Etter 2 måneder i Bardufoss med kun 4 dager perm, er jeg nå endelig fri.

Fra å gå fra en veldig ulykkelig tilstand i militæret, til en lykkelig kar på Horten vandrerhjem som kan steike hamburgere som ikke føles som de har kokt i 5 år før de ble servert.

Hadde glemt at det fantes gode ting i livet, helt til flyet landet et annet sted enn Bardufoss. Helt fantastisk!

Nå skal jeg ut å kjøpe mer øl, og finne stedet hvor nmu befinner seg.

Samtidig ta meg en røyk for å feire at jeg har blitt født på nytt. Bare synd jeg skal tilbake igjen.

Og ja! Gleder meg også til å komme hjem til sykkelen min.

Pøh, vær glad du ikke avtjente verneplikten i IDF, da hadde du hatt 2 år igjen....

Savner forsen jeg... Angrer bittert på at jeg sluttet...

Fantastisk tid, angrer ikke på 18mnd ekstra!

Gikk rykter om den dårlige maten på Bardufoss, da jeg var stasjonert i Bodø for 12 år siden(sikkert samme sjefskokk i dag)
...

I Bodin leir var det kun fiskemiddager som ikke var helt 100%,ellers meget bra mat. Var faktisk jævlig digg å stå opp til ferdig frokost hver dag,det tilbudet skulle jeg gjerne ha hatt da jeg stod opp i dag(stod opp kl 12.55ish med en herlich halsbetennelse)...




*SYL!

Fikk aldri komme inn jeg, sjøl om jeg sa jeg var Oppdaling og glad i å gå på ski

Kan vel ha noe med de presterte å kalle meg inn tre ganger mens jeg var under utdanning, til tross for grundig orientering om når jeg ville være ferdigutdannet og motivert for å avtjene relevant tjeneste etter alle tre utdanningene Å få komme inn snarlig når jeg ringte dem var ikke et alternativ, og det å gå på halvårsvis og vente på mulig innkalling var heller ikke noe jeg gadd.

He,he ja forsvaret handler ikke om logikk...
Vet om flere som har skriftlig meddelt forsvaret om at de kan gå inn i forsvaret etter endt utdannelse,men de ble ikke kalt inn(blant annet 3 studenter som jobbet deltid på samme arbeidssted som meg) .
Samtidig bruker de noen millioner på noen få folk som absolutt ikke vil inn.

Er det ikke flott at de bruker penger på umotiverte som ikke vil inn,mens menn som vil inn for å tjenestegjøre ikke får lov.

Maten var bra gjennom rekrutten. Nå er jeg drittlei! Alt er ihjel kokt.

I dag har jeg spist 5 hamburgere og 1 bacenpølse. I morgen blir det vell grandis.

Skulle ønske jeg likte forsvaret. Jeg utnytter meg godt av alle kursene de har.

Begynner på offshorekurs i morgen. Veil. 14000,-

Har tatt sveisekurs på 40 timer.

Og har planer om å ta trucklappen,kranlappen,dykkersertifikat og viderekommende sveisekurs. Bartenderkurset holder jeg meg midlertidig unna.

Er jeg heldig skal jeg kanskje ta lastebillappen også:)

Alle disse kursene blir gratis dekket gjennom forsvaret. Foruten lastebillappen som har en egenandel. Men denne får de alle fleste gratis gjennom tjenesten i militæret.

Snikkerboa; Fisken er meget lite pop her også. Og syntes det også var helt fantastisk å kunne stå opp vær morgen til frokostbuffet. Helt frem til militærhatet kom.

Lunshen er toppers. Fetaost, oliven, og osteterninger ++ mye annet dyr god luksussnæx.

Jeg har til og med grodd meg en bart, som en slags måte for å symbolisere hatet mitt. Og det hjelper!

Smart å utnytte det man kan..
Jeg tok vekterkurs,trucklappen,et slags EDB kurs,klatrekurset var jævlig gøy,og så hadde jeg ett lite fluebinderkurs for de som ville lære seg det(fikk faktisk alt utstyret som forsvaret kjøpte inn til kurset mitt,enda masse stæsj igjen)...

Ellers så benyttet jeg meg flittig av treningsrommet,har aldri vært i så god form som jeg var i forsen..

Det dreier seg egentlig om å lære seg å utnytte tiden man har der,men venting blir det mye av...

Har du lært deg å vaske gulv?

Bare vent, siden du nå er en av de som hater opplegget maks. Så kommer du til om noen år å savne hele opplegget og være en av de som snakker mest om tiden i grønt

Har du prøvd å la være å hate? Du skal ikke se bort i fra at det kan hjelpe på trivselen i Bardufoss.

Militæret blir det man gjør det til. Man kan selvsagt være maks uheldig, men de fleste som syter har på forhånd bestemt seg for at dette skal være kjipt.

Mitt år i Marinen var et fantastisk fri-år, med muligheter til å oppleve noe HELT annet. Jeg ser tilbake på det som mitt hvileskjær på folkehøyskole :-)

Greit, Rekruttskolen på Madla er en merkelig greie og man møter tverrsnittet av befolkningen som kan virke skremmende på en som kommer fra et møblert hjem, men jeg kom meg gjennom ved å late som jeg var med i en amerikansk krigsfilm. Bra triks.

Straks vi kom på båt var det bare fryd og glede. Jeg fikk ratte hi-tech 350-millioners-skute i nydelig vestlandsskjærgård, vi hadde trivelig befal, fantastisk mat, vi hang på Sjøsanden i Mandal og spilte beachvolley med lokale sørlandspiger, og jeg fikk festa en god del i Bergen.

Det eneste jeg savnet var en skikkelig seilas nordover, men det ble det aldri, dessverre.

Jepp, det er sannelig et ordentlig tverrsnitt av befolkningen som settes sammen i en tropp. På starten av rekruttskolen i Ingeniørvåpenet fikk vi beskjed på oppstilling at en kar i troppen fikk være der sammen med oss istedet for å sone fengselstraff. Sikkert ikke den mest hardkokte kriminelle, men en fikk jo litt følelsen av avstraffelse istedet for opplæring

Men etter 6 uker ble jeg hjelpelærer på Ingeniørhøyskolen, og fikk midlertidig befalsgrad! Dermed kunne jeg drikke øl i befalsmessa og slapp å vaske rommet, så det blei et ordentlig folkehøyskole-år ut av det.

Kan kanskje ikke sammenlignes med å bli samla i den kaldeste, mørkeste innlandsgropa Norge kan tilby? Sammen med de minst motiverte kokkene landet har fostra?

Jeg var ikke like langt nord, litt utafor Bodø. Med skift-turnus hvor man satt inni i et fjell å venta på at en datamaskin skulle pipe så man kunne jobbe i sju minutter var ikke bra i ni måneder.
I løpet av vinterhalvåret så man noe som ligna dagslys ca 10 minutter på vei til fjellhallen, og når man gikk av vakt var det allerede mørkt.

Maten var grei, men kun servert til 3 tider på døgnet... når man ofte gikk på vakt sent på kvelden og av igjen rett etter frokost ble maten et slit som man stappa i seg. Pottis, vann og cola var det man fikk tak i på kveldstid.

Jeg var i mitt livs form FØR(spilte kvalik til eliteserie i basketball) rekrutten, ble i bedre form under rekrutten...dimma 20kg tyngre enn jeg var etter rekrutten, og brukte over et år på å komme i tilsvarende form som jeg var før.

Hyggelige folk, en sikkerhetsklarert, gal nazister som sov med kniv under puta, kjekke befal... men et ganske ubrukelig år, men jeg har nå gjort det.

Det fikk jeg, og det var en knalltur! I tillegg fikk jeg slåss med lokale helter og flørte med lokale piker. Et knallår.

Men jeg synes fortsatt det er merkelig at folk som ikke får kjøpe sprit skal læres opp til å drepe.

Vi hadde noen ustabile voldsdømte luringer i rekrutt-troppen. Men jeg markerte meg ganske tidlig med å sitte på gulvet i brakka i lotus-stilling mens jeg slikket på AG'n min og resiterte "This is my rifle" fra Full Metal Jacket. Etter det lot folk meg være ifred.

Hey, 13000 postinger, gitt.

Er det bare jeg som fikk ratte rundt i norges feteste stridsvogn (MLRS) og skyte vekk raketter for over 30 mill i løpet av førstegangstjenesten?

Hatet også til tider førstegangstjenesten men når jeg tenker tilbake så var det jo sykt moro.

Hvis du vil høre om noen som _har_ hatt en krevende militærtjeneste, så skal du lese romanen Tårnet av Uwe Tellkamp. Det er en svært fascinerende (og gruoppvekkende) historie om DDR i tida før murens fall og har (blant svært mye annet) fyldige beskrivelser om en gutt som avtjener verneplikten. Tunge tak!

Nå var jeg 2½ år på MPBn i Heggelia, men spiste relativt ofte på Setermoen, hvor de hadde sinnsykt bra mat når man tenker på budsjettet de har, og hvor mange de skal lage til. Heggelia var det litt mer ymse kvalitet.

Det var først da jeg kom til Sør-Norge, Sessvollmoen, at jeg bedre kunne forstå klagene til soldatene da jeg spiste der på IB-vaktene.

Med det sagt hadde jeg en fantastisk tjeneste i Nord-Norge, selv om jeg godt kan forstå at trådstarter sliter litt særlig på denne årstiden. Mørketiden synes jeg personlig var hard å komme igjennom. Men minnet av det første synet av sol på himmelen under en vinterøvelse på ski oppe på fjellet kommer jeg aldri til å glemme.

Nå aner jeg ikke hvilken del av Forsvaret trådstarter er i, men jeg var i en relativt "sivil" del (Militærpolitiet) hvor jeg hadde oppgaver som for meg (og jeg tror også de fleste soldatene) ble oppfattet som meningsfylte.

I tillegg fikk jeg venner i Militæret jeg fremdeles ser på som noen av mine nærmeste.

Var det litt sånn??

Ligner veldig på min historie. Jeg utdannet meg til jobb i den maritime bransjen og ville veldig gjerne inn i marinen. Men å gå å vente på innkalling var lite aktuelt. Fikk til slutt brev i posten at jeg ikke nådde opp i konkuransen.

I de sju minuttene man jobbet, ja :-)
Deretter var det om å gjøre å holde seg våken inntil det peip igjen en times tid eller to senere.

Det uttrykket der har jeg vel enda, men jeg får bedre betalt og jobber mer enn sju minutter av gangen.(som om antall poster på forumet skulle tilsi noe annet :-D )

Jeg var innerst i det samme fjellet som RF. Trivdes godt, men jobbet mye mer også.

Sto et helt år i grunnstilling midt i oslo sentrum. Ville ikke bytta det for noe i verden!