VOMax intervaller vs Terskelintervaller

Så vidt jeg vet, hersker det en del ulike definisjoner her, men for å ta den jeg forholder meg til:

Hvis vi kan være enige om at VOMax skal kjøres i 88-95%MHR og terskel i 80-87%MHR, så kan vi trolig være enige om at man VOMAX intervaller skal kjøres på en intensitet du maks klarer å holde i 5-10 minutter, mens terskeldrag kjøres på en intensitet du egentlig klarer å holde i bortimot en time...

Altså: Det er en signifikant forskjell.

Så til spørsmålet:

Hvis man skal spissformulere, av pedagogiske årsaker, hva kan vi si om hvilke egenskaper disse to typene intervaller først og fremst trener opp??

Hadde tenkt å komme med et langt innlegg igjen, men etterlyser heller rapporter fra de som trener terskeltrening på vinteren, hva de har i terskeløkning gjennom vinteren i forhold til høyeste watt på sommeren? Slik at de to leiere kan sammenligne tall.

For å konkretisere spørsmålstillingen din ytterligere (regner med at du mener omtrendt følgende) :
Mange med lite tid og som kanskje ikke er ungdom lenger ønsker et raskt opplegg på få timer som gjør at man kan sykle fra andre i klubb og krets i løpet av en vinters trening.. hvordan ?
Terskel eller kjøre hardt ? (liker ikke ordet Vo2max trening)

Kjør debatt

Hvis du med egenskaper mener rent fysiologiske endringer i kroppen, så fører både terskelintervaller og Vo2max-intervaller de samme fysiologiske adapsjonene:

Økning i blodplasmavolum
Økning av mitokondrie enzymer
Økt syreterskel
Økte glykogenlagre i musklene
Hypertrofi av type I muskelfibre
Økning av kapillærer til musklene
Konvertering av raske type IIa muskelfibre til langsommere type IIb.
Økning av hjertets slagvolum
Økt oksygenopptak Vo2max.

Forskjellen ligger i hvor graden av hvor effektive de to intervalltypene er for de forskjellige adapsjonene.
Sjekk table 2 her:
http://www.peaksware.com/articles/cycling/power-training-levels,-by-andrew-coggan.aspx

Hvis du med egenskaper mener rent prestasjonsmessig i et sykkelritt, vil jeg tro at terskelintervaller gjør deg i stand til å holde høy fart over lang tid, mens Vo2max-intervaller gjør deg i stand til å bedre takle å kjøre over terskel i en kortere periode (feks en kort bakke på 5-6min)

Nettopp! Det er denne type innspill jeg er mest nysgjerrig på og det du sier er det samme som jeg har oppfattet, uten at jeg verken har testet det på meg selv eller har tre hyllemeter med dokumentasjon som underbygger det.

Ja takk, begge deler. Terskeltrening kan forsåvidt være både hardt og tidseffektivt, det også.

Flott. Dette har jeg lurt en del på. Dette er et godt utgangspunkt for videre lesing. Hvilke egenskaper som trenes fortest, stagnerer og synker tilbake, sett i lys av hva det krever av hodet og kroppen.

Ta en titt på den artiklen her
Power output: road bike vs mountain bike

Under et typiske rundbaneritt har man flere titals kortere og lengre akselerasjoner langt over terskel.
Skal man takle dette uten å stivne må man trene spesifikt på det.

De fleste landeveisritt avgjøres ofte i kortere bakker på 3-10 minutter
(har egentlig ikke peil siden jeg aldri har syklet et landeveisritt.)
Her blir max watt over 5-10 minutter mer avgjørende (man trenger selvsagt god terskel for å henge med til bakken)

I typiske norske marathonritt (birken) derimot ligger man som regel å dunker jevnt i 2-4 timer avhengig av lengde/nivå.
Her blir da selvsagt terskel det mest avgjørende.


Med andre ord så må man trene på det man skal bli god på.

Ingen ting som tyder på at den prosentvise økningen av terskel ikke følger 5-minutters økningen ved trening av feks. 4.5 min intervaller!

Interessant artikkel. Kommer kanskje til å slenge inn noen sånne økter for å simulere rundbane.

Höjer du oksygenopptaget följer melksyreterskeln efter. Hjärtat är en muskel som likt andra muskler måste tränas. Ökad slagvolym leder till ökat oksygenopptag. Därför tror jag mest på hårda intervaller ovan terskel. Däremot tror jag på att köra ett pass med intervaller i tävlingsfart motsvarande tävlingsdistans i veckan. Detta för att vänja kroppen och kanske framför allt huvudet till tävlingstiden.

Har dock funderat på vad som är mest effektivt -Flera korta pass där man slutar innan man är alltför trött tex. 4-5 ggr i veckan, eller 2-3 hårda pass i veckan där man kör sig tröttare. Samma intensitet/watt på intervallerna i de olika uppläggen men färre drag i de korta passen.

Vil tro at du kan variere mellom dette, feks. en uke av hver..
En dag i uka, med 1 time eller mer i konkuransefart bør man ha!

Litt flisespikking her:

Det er vel egentlig konkuranseintesitet. Farten man har i konkuranse er vanskelig å komme opp i alene eller i mindre grupper. I hvertfall for landevei.


Henrik

Du mener at det er perfekt korrelasjon mellom økningen av terskelwatt og 5-minutterswatt?

For Øystein har det vært det.

Jeg klarte hvertfall fint å øke terskelwatten med 8,6 % og senkte watten ved VO2-max med 4,8 % fra januar til juni i år.

Og for å ikke spore det her av, jeg var ikke fornøyd med det og er tilbake på samme type trening som jeg hadde i 09-sesongen.

Det er min erfaring også.

Men for begge gjenstår det vel å prøve tradisjonell grunntrening med terskelintervaller og formtopping med VO2max, for å kunne konkludere skikkelig?

Og det var...

Et lite delspørsmål:

Om man har høyere oksygenopptak på vårparten enn ved sesongstart, har det mye å si så lenge man har en formtopp?

Hvis du har toppet formen til sesongstart, og likevel har lavere oksygenopptak enn tidligere, bør du kanskje analysere opplegget litt.

Har du derimot formtoppingen tilgode i det du starter sesongen, kan det love godt, selv om du hadde høyere oksygenopptak på et tidligere tidspunkt.

Lene Byberg ble nr. 2 i verden med slike tall.

Mine tall:
Jan til jun 2010, +15% terskelwatt, +10% vo2maks.
Trening: rolige langturer + sone 3 økter.

Riktig, men igjen mangler vel tradisjonalistene og prøve opplegget til Øystein og Kruser med harde intervalller vinteren gjennom?

Hvis man antar at utgangspunktet var en terskel på 85% av VO2max vil man etter en slik utvikling sitte igjen med en terskel på ca. 97% av VoO2max.

Jeg ville antatt at terskel var en del dårligere enn 85% av en god vo2max med en slik historie.

Hadde vært interessant å sett noe mer forskning på temaet terskel / vo2max. Slik jeg tenker vil en økning i terskel (mye sone 3 trening) gjennom vintertreningen gjøre at jeg kan nå et enda høyre vo2max nivå når sesongen nærmer seg og slik trening blir mer vektlagt.

Men det virker jo som endel personer her inne har gode erfaring er med å kun bruke v02max til å også og øke terskel. Spørsmålet blir da om det gir en like langvarig effekt, dvs om det lønner seg å fokusere på vo2maxintervaller i lengre perioder.

Jeg regner med at vi nå snakker terskelwatt i % av watt ved VO2-max?

Den var i såfall på 64,4 % ved januar-testen og 74,1 % ved juni-testen. Terskelpulsen lå stabilt på 89 % av maks, men regner ikke med at det var det du tenkte på.

Ja, foreløpig ser jeg på utviklingen deres som et tidseffektivt eksperiment som mangler den solide basen å toppe formen ut i fra, men får de en relativ terskel som er skremmende god, skal jeg vurdere opplegget selv..




Skal man bruke tabell 2 i Power Training Levels, må man huske at S4 er litt under til litt over terskel, slik at terskeltrening kan være litt mer enn s3.

Helt enig, men skiløpere har trent slik i en årrekke, med de beste resultatene (og testene) mot slutten av deres karriere. Vet det er forskjell på sykkel og ski, men de fysiske grunnprinsippene ligger vel til grunn? Er jo stort sett samme trening som kreves?

Uansett vil jeg vel anta et en grunn til eventuell stagnasjon hos VO2max fanatikerne ligger i få treningstimer?

Men skiløperne trener vel ikke noe særlig med effektmåler? Så at skiløperne trener mye i OT sin sone 5 behøver jo ikke nødvendigvis bety noe mer enn at det er der pulsen ligger. Så lenge det ikke brukes effektmåler er det jo ingen som kan si at de har trent på så og så mange prosent av terskeleffekten? Wattmåleren har jo revolusjonert sykkeltreningen, og for alt vi vet kan det hende at langrennsløperne kunne kommet på et ennå høyere nivå om det hadde vært mulig å innstallere en effektmåler i skiene.