OT: Sylskarp skyts fra Frp!

Oh burn!!!!

Med fare for å legge ord i munnen på noen: både Freakout og jeg ser forskjellen på en bedrift som går konk fordi ingen ville kjøpe produktene/tjenestene og en bedrift som er levedyktig hvis en fjerner det fra et ugunstig miljø der det må bestale masse skatter og avgifter til byråkrati og khattyggere.(og dermed kan konkurrere på mer like vilkår med utenlandske firmaer).

Skyhøy arbeidsledighet og dertil trygdeutbetalinger er vel ikke spesielt gunstig?! Lediggang er roten til alt ondt er det noen som sier.

Jeg stemmer ikke FRP og kommer nok ikke til å gjøre det heller, men en strengere integrerings og innvandringspolitikk haddet garantert hjulpet i Malmø.

litt om malmø
- Det er ikke uvanlig å høre skudd løsne i den byen går en "promenad".
- Brannvesen og helsevesen opererer ikke i enkelte bydeler pga. frykt for vold.
- Hvor mange andre steder i Europa kan man åpenlyst selge tyvegods på fast utsalgsted?

Som mange gode kommentarer på artikkelen sier: de ser kun på skatter.
Ser vi på hele bildet med avgifter og slikt så blir det anderledes.

Denne kommentaren illustrerer poenget mitt bra:

Men dette er jo unntaket i sosialdemokratiet og er vel mer vanlig i andre land:

LA Riots
Brixton Riots
Paris Riots

I alle disse miljøene der disse opptøyene brøt ut hersker tilstander som du beskriver i posten din. Så at problemet tilhører "Folkhemmet" og sosialdemokratiet tror jeg er feil angrepspunkt.

Nå blir det mye Wikipedia her, men allikevel:
opptøyene i Rosengård er av en annen størrelse og voldsomhet enn de foregående. Sammenligningen mellom vold i Sveriges tre største byer er spesielt interessant.

Og før noen kommer trekkende med Canada som et eksempel til etterfølgelse har jeg noen små fakta fra SSB.

Verden er ikke så enkel som avholdsfolket vil ha det til ...

Trenger ikke SSB, bare se på Canada sine immigrasjonssider:
http://www.cic.gc.ca/english/immigrate/index.asp

Som en kjapt finner ut er at de tar ikke imot hvem som helst. Det er folk som sitter på kompetanse som slipper inn eller har noen der som allerede vil garantere for dem.

er det de samme menneskene som mener at vi allerede har for mange og for gode veier i Norge?

Jeg hadde likt å se dette regnestykket, spesielt med tanke på at "meg" og håndtverkeren skal betale moms, skatt og arbeidsgiveravgift. Dessuten belyser ikke dette eksemplet forholdet mellom Norge og det stor utland.

Takk for belysende innlegg Garpen. Fakta er alltid bra.

Problemet tilhører fattigdom og arbeidsløshet. Et problem som kommer på en eller annen måte er i nær sagt alle samfunn. Det er et motsetningsforhold mellom det å løfte de vanskeligstilte ut av fattigdom og det å forebygge fattigdom.

Overførsel(trygder av ulike slag) vil på kort sikt gi de vanskeligstilte de økonomiske ressursene man trenger for kunne å leve et godt liv. Dette har vi faktisk råd til om mengden "vanskeligstilte" holder seg konstant.

Så kan man jo lure på hva som skjer med andelen "vanskeligstilte" i samfunnet om alle plutselig får muligheten til å heve 300k i året hos NAV bare man blir arbeidsledig, syk, skadet, har vondt i viljen osv.

Den brutale sannheten er at vi MÅ ha noen som ikke har det like bra som majoriteten økonomisk. Å argumentere for noe annet er tankeløst.

Det er et ordtak som sier at den som ikke er sosialist i sin ungdom har ikke noe hjerte, men den som forblir sosialist/kommunist i voksen alder har ingen hjerne. Den gjelder fremdeles!

Et firma skal investere i tiltak for å sikre/øke/effektivisere produksjonen og må betale en "premium" på disse investeringene.
Denne premiumen unngår konkurrenter i utlandet.
Premiumen består av skatter og avgifter som er mye høyere enn det konkurrentene må betale i utlandet.

For å spissformulere litt : folk kjører jo rundt på veier som er betalt for opptil flere ganger: veiavgift,bompenger,drivstoffavgift,bilavgift osv...

Veiavgift?

Aha:
http://www.toll.no/templates_TAD/Topic.aspx?id=196387&epslanguage=no



Så de luringene har skiftet navn på det ja.

Jeg ble ikke noe klokere av dette, for jeg sitter med de samme spørsmålene her. Hvor mye høyere er skatte- og avgiftstrykket for bedrifter i Norge vs. utlandet, og har dette "90% eksemplet" rot i virkeligheten? Grunnen til at jeg spør er ikke fordi jeg tror jeg vet svaret, men fordi jeg aldri har hørt eller sett klare bevis for at forskjellen er så stor mellom Norge og utlandet.

Jeg tror at John Fredriksen flyttet noe av virksomheten sin ut av landet p.g.a. formueskatt, arveavgift og for å minimere den politiske risikoen. Rederibeskatningen er jo som kjent kunstig lav, så jeg kjøper ikke argumentet med at det var derfor han flyttet.

For noe tull! Hvis det er så bra, hvorfor jobber ikke du under samme arbeidsforhold og for samme lønn? Du trenger ikke å reise til Polen en gang.

Problemet er at det finnes to problemer her og to løsninger
1. Kronisk syke og reelt arbeidsuføre: disse menneskene har vi som borgere i en sosialdemokratisk stat en kontrakt med om å sørge for at de har et relativt godt liv og ikke blir stigmatisert.
2. Mennesker som er arbeidsføre og som utfra sosialøkonomiske hensyn bør være produktive, men som av forskjellige grunner ikke jobber: som borgere i en sosialdemokratisk stat har vi en kontrakt med disse menneskene om å sørge for sosial mobilitet og et velfungerende arbeidsmarked.

Det vil alltid være en noen som vil favne inn under gruppe 2, men som ønsker seg til eller havner i gruppe 1. For å ikke stigmatisere gruppe 1 invaderer vi ikke hjemmene deres for å stille spørsmål av typen "Hvor syk er du egentlig?" eller "Så ikke jeg deg på treningssenteret i går?". Samtidig mister samfunnet kontroll over menneskene i gruppe 1 og dersom lokalmiljøet ikke stiller disse spørsmålene kan noen snylte trygder av forskjellige slag. Noe snylt vil det være i ethvert velferdssystem, men for at kontrakten mellom gruppe 1 og befolkningen i arbeid skal overholdes må samfunnet sørge for at mengden snylt holdes så lavt som mulig.

Gruppe 2 er vel så interessant. Man kan utfra et sosialøkonomisk perspektiv argumentere for at Norge har for lav arbeidsledighet: alt for få mennesker skifter jobb, det som kalles friksjonsledighet er for lavt. Dette fører til høyere lønninger og høyere inflasjon. Det er også lett å argumentere for at Norge har for lav sosial mobilitet: for mange grupper er det ikke lønnsomt å komme seg ut i arbeid, rett og slett fordi de står utenfor den sosiale og økonomiske mobiliteten du og jeg er en del av. Jeg har arbeidet med spørreundersøkelser og direktesalg av håpløse produkter, men dette er ikke jobber jeg har hatt for å brødfø en familie; heller jobber for å spe på en litt slunken studentkasse ... Det kan være vel så viktig å gi disse gruppene; nordlendinger, khattyggende somaliere, late bønder og prozacknaskende husmødre, sosial mobilitet - på den måten kan vi opprettholde gruppe 1 uten å skyve de ut av samfunnet og ha en velfungerende gruppe 2 som ønsker seg inn i arbeidsmarkedet.

Har snekkeren organsiert driften sin i et enkeltmannsforetak enkeltpersonsforetak betales det ikke inn noen arbeidsgiveravgift.

Her er det noe som er galt. Hvem er oppdragsgiver? Hvorfor betales det mva og arbeidsgiveravgift to ganger? Hvordan er snekkeren ansatt?

Rart det der. Kjenner mange som sier akkurat det samme. Ved sist valg satt flere hjemme i protest. Det virker som de tror en ikke vil kunne stemme sosialistisk igjen når effekten av protestvalget har gått inn.
På samme måte som markedet trenger korreksjon synes jeg det politiske establishment trenger det, men da må en jo bruke demokratiet.

Jeg kan ikke mye om bed.øk. men er det ikke noe veldig rart her?

Arbeidsgiveravgift av det bedriften fakturer? mva. og arb.avgift to ganger?

I tillegg har snekkeren et lån han gjør fradrag for, så han får litt lavere skatt. Og så har han et par unger som han drar inn barnebidrag for. Bedriften får i tillegg litt stønad fordi de ansetter snekkeren, som har slitt litt med en skade og prøver å komme seg ut i arbeidslivet igjen. Og siden bedriften ligger på bygda så får de lavere skatt og fordi snekkeren bor på bygda så brenner han sin sprit skattefritt og kjører rundt i en avskiltet bil, til og fra legebesøkene for KOLS-behandlingen...

Det er greit, men da har jo ikke bedriften et overskudd den skal skatte av hvis alt går til lønn, mva og arb.avgift.



Hvem er du i denne situasjonen? Kunde, ansatt eller eier av bedriften? Mva. skal kun beregnes én gang av et produkt eller en tjeneste.



Det er jo akkurat hva denne tråden trenger:)

Ligger bedriften i rurale strøk kan den til og med slippe arbeidsgiveravgift.

Jeg har et mer korrekt håndtverker-regnestykke her:
Snekker bygger garasje: 50 000
Snekker leier ut "hybel" til garasjeeier: 5 000 i 10 mnd.
Snekker har fått alt skattefritt.

.....

anonymous13: Sett opp regnestykket slik at det viser

lønn for både deg og snekkeren.
Arbeidsgiveravgift for begges lønn.
MVA kun én gang.
Skatt kun dersom det er overskudd.

Det blir garantert fortsatt trist lesestoff :-D

Dette er det dummeste jeg har hørt. Hvor får du disse idéene fra?

Regnestykket henger uansett ikke på greip. Kanskje en idé å ha grunnleggende kunnskap på plass først?

Blant annet er det lønna til snekkeren som er grunnlaget for arbeidsgiveravgift, og ikke det utfakturerte beløpet.
Mva betales kun i siste ledd, og trekkes ikke flere ganger. Arbeidsgiveravgift betales kun én gang, og har som skrevet over ett annet grunnlag.


Og som Dan skriver; skal man ta med hele regnestykket må man også få med det snekkeren sparer ved at det offentlige tar en stor del av hans utgifter.


Beklager, men det regnestykket gir nok minuspoeng i debatten.

Jeg driver både et enkeltpersonsforetak og eier et AS, og har stort sett 100% kontroll på hvordan økonomien i begge fungerer - og står ved konklusjonen min.

Du glemmer også å ta med at mva på alle kostnader hos snekkeren (utgående mva) trekkes fra inngående.



Men det kan jeg. Hvis du setter deg inn i hvordan dette fungerer, vil du også klare det.

Her er noe fra OECD som sier litt om Norge i forhold til det store utland. Vi ligger omtrent på gjennomsnittet i den vestlige delen av EU.




Sett i forhold til våre største handelspartnere kommer vi faktisk ganske OK ut.

Det gjør jeg gjerne, hvis du kan opplyse meg om hvor mange personer det er i foretaket og hvordan de avlønnes for den jobben eksemplet dekker. Det er litt uklart fra beskrivelsen din.