Hvorfor vi fortsatt ikke har punkteringsfrie dekk?

Litt skremmende.. (selv for en som er politisk ute til høyre)

En dokumentar som alle bør se!
Jeg kom til å tenke på den da jeg ved frokostbordet i morges bladde gjennom reklamebilaget fra Expert, som fulgte med Aftenposten. Mange elektronikkprodukter er jo så billige nå, at folk bare kjøper uten at det er spesielt nødvendig å vurdere holdbarhet og kvalitet.
Vi går i fella alle man, tror jeg. Hvem har ikke et berg av elektronikkprodukter liggende som ikke lenger er i bruk?

Papiravis? Ouch!

Jeg får alltid frysninger når folk snakker om at forbruket må økes for å redde oss ut av en eller annen ugunstig finansiell situasjon.

«Freedom and happiness through unlimited consumption»

Priceless.

Jeg husker jeg reagerte ganske kraftig på nyhetsinnslag på radioen da finanskrisa og klimakrisa kom etter hverandre i sendingen. Når det var snakk om finanskrisa gikk det i at alle måtte komme seg i butikkene å handle mer for å redde verden. Innslaget etter gikk ut på at alle måtte gå i seg selv å bruke mindre for å redde verden.
Det skal ikke være lett dette.

Og dette kommer som en bombe? Vi velger jo bort produkter med lang levetid.

Problemet er at det nesten ikke finnes produkter med lang levetid lenger.

Hvis man i det hele tatt klarer å finne noen (som f.eks. min russiske klokke) er de så dyre i forhold til alternativene (som min russiske klokke ironisk nok ikke var) at folk velger de billige alternativene. De færreste tenker over den lange levetiden som følger med kvalitetsproduktene, men fokuserer heller på å få tak i det nyeste og mest innovative. I tillegg er jo shopping så tilfredsstillende at det brukes nesten som medisin for noen.

Utviklingen går så fort at vi nesten ikke rekker å stille spørsmål ved den lenger.

Schwalbe marathon plus må da være det mest spiker, glass og tornesikre dekket gjennom tidene! Men ellers er forbruk en skummel greie.

Er det virkelig sånn at alle som heller litt til høyre i politikken automatisk må sette forbruk, kapitalisme og markedsliberalisme i fokus, eller kan vi være litt mer nyanserte?

Jeg har det i hvert fall, men de siste årene har jeg begynt å føle en tilfredsstillelse ved å bruke ting til de dauer. Den tilfredsstillelsene er omtrent like sterk som tilfredsstillelsen ved å kjøpe en ny dings, og da må man jo være på riktig spor.

F eks kunne jeg ha kvittert ut en ny smartphone på jobben uten at det koster meg noe. Men min Nokia E51 funker fortsatt helt fint, og når den dauer så må jeg vel bare gå bakover i samlingen til jeg har brukt opp alle gamle mobiltelefoner i skuffen.

Med bilen er det noe lignende. Det var gøy å kjøpe ny bil for fem og et halvt år siden. Men det er like gøy og tilfredsstillende å fortsette å kjøre den, uten en tanke på å skulle bytte.

For ikke å snakke om sykkeldekk. Jeg kjører dem til de er slicks og så må jeg heller leve med at det er litt dårlig grep når knastene bare har en millimeter igjen.

Hvis man ikke setter forbruk, kapitalisme og markedsliberalisme i fokus, er man da egentlig ute til høyre? Kanskje man er venstrevridd med noen innslag av høyretanker? Eller det kan være omvendt?

Ikke bestandig så enkelt å sett folk i bås.

Kanskje helt punkteringsfrie dekk ville veid et par hundre gram mer? Det alene ville jo vært nok til at halvparten her inne holdt seg langt unna :-)

Jeg synes det var artig når Klikk.no eller hvem det var la ut bilder av to rominnredninger som så relativt like ut. Det ene rommet kostet mange titalls tusen i innredning, det andre noen få tusenlapper. Konklusjonen var selvfølgelig at de som møblerte hjemmet sitt med klassikermøbler fra Eames, Arne Jacobsen, Piet Hein osv var dumme idioter som lot seg rive med av snobberiet.

Fakta er jo at kvalitetsmøbler fortsatt omsettes for gode priser 40-50 år etter at de har blitt produsert, mens billigere kopier havner på dynga etter et par år.

Skrevet fra en 50 år gammel stol

Er vi blåøyde?
Dette var da ikke noe bombe, dette har jeg forkynet i mange år. I hvert fall siden 80-tallet. Synes dere dette er skummelt? Stortsett de flest ler av dette. Siden de fleste av oss (relativt sett) bader i penger så er det få som bryr seg om dette.
Ting skal jo uansett ikke brukes opp. Vi kjøper nytt før det gamle er utslitt.

http://www.bt.no/nyheter/lokalt/Kaster-mer-naar-vi-har-mer-penger-1203470.html

For meg har høyre mot venstre dreid seg om individet mot samfunnet. Overdreven forbruk kan likesågodt passe inn på høyre- som på venstresiden. Husk at et av argumentene for å begrense levetiden på produkter var for at arbeiderne skulle beholde jobben.

Jeg så dokumentaren, og selv om en del av eksemplene var ekstremt grelle, var den litt unyansert.

For å bruke punkteringsfrie dekk som et eksempel. Det er ingen produsenter som er interessert i å lage dekk som aldri punkterer, fordi det forringer kvaliteten på andre områder som konsumentene prioriterer. En åpenbar kvalitet er vekt. Jeg tror heller ikke på noen konspirasjon om at dekkprodusenter ikke lager slitefrie dekk fordi de vil at vi skal bytte dem ut ofte. Man får lett tak i dekk som holder lenge, men vi velger kortlevende dekk fordi de har bedre grep på vått og sleipt føre. Jeg har slitt ut fire dekk fordelt på to sykler denne sesongen, og kunne sikkert byttet før om jeg ikke var for gjerrig. Grunnen er nok ikke de onde dekkprodusentene, men at jeg velger dekk utfra andre egenskaper enn slitestyrke.

Når det er sagt, så tror jeg absolutt at produsenter av f.eks. elektronikk ikke prioriterer slitestyrke. Jeg tror også at de noen ganger lager produktene ekstra dårlige for å kunne selge nye produkter eller reservedeler.

Mitt beste eksempel på dette er påhengsmotorer fra Yamaha. Jeg har vært på langtur med seilbåt og vi kjøpte en 15-hesters motor fra Yamaha, en Enduro. Motoren, som ikke selges i vesten, så ut til å være en nedtrimmet 20h og alle hendler var overdimmensjonert og i stål og alu. På tilsvarende 15-hestere kjøpt i Europa var alt spinklere satt opp og andre båteiere slet konstant med hendler og smådeler som røk. Dessuten så de ut til å trenge service mye oftere. Her driver åpenbart produsenten med en form for prisdiskriminering, men igjen tror jeg egentlig konsumentene har litt av skylden. Her på berget har vi en høyere toleranse for ting ryker, dermed blir holdbarhet ikke et konkurransefortrinn og produktene blir dårligere. Om vi konsekvent hadde valgt holdbare produkter ville produsentene sett at de måtte konkurrere på holdbarhet og produktene ville blitt mer holdbare.

Jeg har selv en helt fin Sony 29-tommers rør-TV stående ubrukt fordi jeg har oppgradert til en 46-tommers flatskjerm. Jeg tror TV'en er minst 12 år gammel og fungerer finfint, men jeg kvitter meg med den uansett. Når det kommer lapper i posten om at det lokale loppemarkedet trenger lopper står det eksplisitt at de ikke vil ha "fat-screens" fordi de ikke lar seg selge. Tv'en har blitt brukt lenge, de fleste ville byttet den ut tidligere.

Når konsumentene gjør som meg og slutter å bruke et produkt etter f.eks. fem år fordi de vil ha noe nyere og freshere, hvorfor skal da produsenter gidde å lage noe som holder i 25?

Da leter du ikke godt nok!

Ellers så har jeg stor tro på at ved at man _internasjonalt_(Ikke bare i Norge :-/ Faen ta SV!) går inn for at forurensing skal koste så vil man dreie forbruket vil dreie mot mer holdbare produkter siden den relative enhetskostnaden vil utjevnes.

Se ellers hva Jens Fredrik skriver.

Et av aspektene i dette er jo nettopp grad av offentlig styring. Og da er kapitalisme og markedsliberalisme viktig stikkord.

På den andre siden går det jo an å ha to tanker i hodet på én gang, og støtte både typiske høyre- og venstreprinsipper samtidig.

Hmmm, men det er uproblematisk for deg som redaktør for to sykkelblad og et nettsted, der det i samtlige tre kanaler publiseres artikler som genererer et kjøpesug etter produkter man strengt antageligvis ikke har bruk for? Der man gjerne så fort som overhode mulig forteller om og presenterer de stadig nyeste generasjoner av utstyrsgrupper og -komponenter?

Man er muligens en del av konsumkulturen i større grad enn man ønsker å innrømme.

Martin

Helt klart ikke uproblematisk. Derfor har vi også hatt guider til bruktkjøp, samt at markedet her på forumet sørger for at sykler blir gjenbrukt og får forlenget liv.

Det er nettopp det jeg gjør.

Hvis jeg skal kjøpe noe elektronikk jeg vet skal vare lenge, er utvalget nærmest null. Møbler og klær er noe bedre.

Fordi noen ikke skal ha det nyeste og fresheste hele tiden? Skal du diktere hvor ofte jeg trenger å kjøpe noe?

Jeg synes altså det er helt greit for deg å skifte dekk like ofte som underbuksa. Det jeg har problemer med er at jeg må gjøre det samme.

Jeg er lei av å lete.

Og der ligger vel mye av problemet :-)

Hvor mange bytter mobiltelefon hvert elelr annenhvert år?
De varer i årevis om man bare vil.
Votter, lue, sykkelrammer etc. Holder ut med deg i årevis om du vil, men vi vil jo ikke, da det har kommet mye finere 2011 modeller nå :-)


Og ja, jeg har skuffen full av ting som virker, men som jeg ikke bruker.

Osram er vel en produsent som går andre veien. Disse nymotens lyspærene varer jo i årevis sies det. Og de koster deretter. Men det var vel muligens noen politiske føringer som starta dette? Vi ser i alle fall i butikk at det går lite av disse produktene, mens folk hamstrer de "gode, gamle" pærene de tror straks blir tatt ut av salg

Takk for tips! Veldig bra dokumentar! Selv har jeg en ganske dypt rotfestet trang til å ikke hive noenting, men reparere så langt det er absolutt mulig. Jeg hr da også jobbet som reparatør siden jeg begynte å jobbe, både innen elektronikk og meknikk. Tror dette kan ha med miljøet jeg vokste opp i, hadde en Bestefar som hadde opplevd krigen, og ikke kastet så mye som en brukt spiker (helt sant!) Synes også det er helt greit å kjøpe ting brukt, men mest fordi det er billig. Men kjøper heller brukte kvalitetsting enn billig og dårlig nytt.

Når det gjelder overforbruk, kan man jo også tenke alternativ jul, selv om Apple strategisk nok lanserte et av sine mest unødvendige og meningsløse produkter akkurat i riktig tid...

Adbusters

Kom med eksempler på produktgrupper hvor du mener det ikke finnes holdbare alternativer(som markedet ville etterspurt).

Mieles vaskemaskiner har fremdeles 20år ++ levetid. Allikevel kjøper de fleste billige maskiner med levetid som utfordrer norsk forbrukerkjøpslov.

Biler