Halloween

For noe surmaget mas, da. (Ikke til GeirK, jeg bruker bare for enkelhets skyld "Kjapt svar"-feltet.)

Alle ungene som ringte på døra i går hadde gjort et stort nummer av å pynte seg og å gjøre dagen til noe fint. Alle var høflige og "søte", og noen sang tilogmed sanger eller liknende. Ikke kom det noen "slamper" på 15-16 som bare var ute etter gratis snop heller.

Nå er ikke jeg så veldig glad i unger i utgangspunktet, men dette syntes jeg også bare er koselig og moro.

Jeg ser også med glede at for de som velger å ikke spandere 49 spenn på Nille for en pose Halloween-godterier, så fungerer det nå i alle fall her jeg bor, å slukke lysene for å signalisere at man ikek "deltar".

he-he...

Det slår allikevel ikke mitt vennepar som gravde en grav i hagen og lyssatte den for anledningen...

Ja, vi har julebukk i Norge, men hva så? Er det å kle seg ut og gå rundt til naboene noe som kun bør gjøres en gang i året? Og det krever ikke at alle er med, men denne skikken er såpass ny i Norge at kotymen ikke helt har fått satt seg. Om grinebitere som vil sitte uforstyrret fra en av nabolagets årlige sosiale happenings henger opp en lapp om at dette vil man ikke være med på så bør vel mye være gjort?

Og "stor risiko for egging"? Kom an, det er å dra det langt. Jeg har aldri hørt om noe slikt uten om i avisene og her. Om seks av ti av dine venner har blitt egget sier desverre det mer om nabolaget eller deres popularitet (eller kanskje begge deler) enn om denne ferske tradisjonen.

Nisselua sitter fremdeles langt nedi øya på mange folk, gitt.
For min del gir det glede i bare det å se hvor mye kidsa gleder seg over dette. Det er noe langt mer enn bare det å få snop som lyser opp øynene deres der de står i kostymer som det er lagt ned flere timer med planlegging og gjennomføring i.

HW er vel en tradisjon som handelsstanden har importert for oss, og som har vært ganske så fremmed inntil for få år siden. Har man små barn idag så tror jeg det er vanskelig å komme unna feiringen uten å fremstå som en fraksjon av Jehovas Vitner.

Man kan like det eller hate det, og selv registrerer jeg at tradisjonen trolig er kommet for å bli, men bruker ikke energi på å irritere meg.

If you can't beat them...

Jeg var noe skeptisk til hele greia når det ble introdusert her til lands. Etter at vi fikk egne barn, gjør vi så mye ut av det vi kan. De synes det er gøy, alle vennene vi har på besøk synes det er gøy, og vi voksne er glade på barnas vegne.

Jeg skjønner godt at de som føler seg tvunget til å være med eller har fått tilgriset huset sitt ikke liker Halloween, men som mange har sagt her så er det pøblete oppførsel å ikke respektere signalene som gis om at her feires ikke Halloween. Og pøblete ungdommer er pøblete ungdommer, uansett om anledningen Halloween er der eller ikke. Jeg tror pøbelstrekene hadde kommet til uttrykk uansett, men da hadde man ikke hatt Halloween å skylde på.

Det er en ung tradisjon, så det tar nok litt tid før den etablerer seg med ordentlig regler om hva man gjør. Og foreldre har da ansvar for at ungene oppfører seg ordentlig uansett! Vi varslet poden ifjor, da han var 12, at det var siste år han fikk gå. I år var det slutt, selv om vennene hans fikk gå. Vi varslet også klassekameratene hans om at de ikke ville få godis hos oss - vi var ikke sure på dem, men godis var forbeholdt de små. 13-åringer er store nok til å virke litt voldsomme på noen, særlig i flokk og følge. Har du bart og dyp stemme er du for stor til å gå Halloween! Det er for små barn og handler om (eventuelt) små barnestreker, type snu-dørmatta og gjemme kosten. Vi hadde det storartet med å gjøre huset passe skrekkinngydende for småttisene.

Det at Halloween kommer (i denne omgang) fra USA er da ikke argument for eller imot noe som helst. Skulle vi bare hatt norske skikker her i landet hadde det vært Tor og Odin og midtvintersblot og midtsommersfeiring, og man kunne bare glemme påskeferie og juletre, blant annet.

Ditto, Morten. Både kjæresten og jeg har brukt noen Halloween-helger på indignert furting over kommersiell imperialisme - men i år fant vi ut av det var morsommere å være med på leken (dette selvsagt foranlediget av at husets 7-åring og 9-åring synes Halloween er mye morsommere enn jeg noen gang kan huske jeg syntes det var å gå julebukk i Gudbrandsdalen i gamle dager).

Vi valgte å stappe juniors elgitar-forsterker oppi søppelkassa ute, snike en skjøteledning oppi sammen med den - og så mikke den opp mot en CD-spiller innomhus. Deretter var det bare å vente på krapyler i passende alder og spille de siste 12 sekundene av Michael Jacksons "Thriller" på full guffe (ond galmannslatter) straks de nærmet seg inngangsdøra.

Noen femteklassinger skvatt opptil flere desimeter over bakken, men våget seg likevel fram til døra (som da ble åpnet til lyden av de første 10 sekundene av samme låt...) - og satte åpenbart pris på litt skræmming:

- Æhh... Tusen takk, ass, megafett! Knask eller ...ehh.. knep?

Våre egne sneiper er forøvrig pålagt å framføre egenkomponert låt eller annet show før det tigges. Bare blide folk i alle dører, og ingen egg eller kinaputter noe sted.

Kjipt med dine erfaringer, Raskall. Men tror ikke vi skal skylde på smittsomme amerikanske tradisjoner eller dyktige handelsmenn for at en del norske ungdommer ikke har lært elementære sosiale evner hjemme.

(Var forøvrig sammen med en fransk dame på lørdag. Ifølge henne er Halloween ikke-eksisterende i Frankrike. Noen som har oversikt over hvor i Europa dette har tatt av som her?)

Hah, på KATTEM vet de hvordan man feirer skikkelig!

Ikke noe teaterblod der i borettslaget nei!

De amerikanske naboene til mine foreldre hadde en fin greie ved å komme over til dem med snop til sine barn, så de kunne være amerikanske og mase om godteri. For enda flere år siden kom det noen andre barn med kostymer og forklarte pent at de har en tradisjon fra Amerika og at det var derfor de ringte på. - GREIT! Når da en hel gjeng med sævver følger Donald og lekebutikken, samt at barnehager i mangel på egen fantasi sysselsetter barn med Halloween-aktiviteter, men egentlig ikke har noe forhold til dette, så blir det for dumt. Rett og slett!

Min søsters svenske samboer fortalte i går at det har dabbet VELDIG av i Sverige med oppstyr og salg av effekter det siste året (kanskje nevnt tidligere).

Kult! Var millimetre unna å gjøre noe tilsvarende, men strandet på at jeg ikke klarte å klekke ut noe som kunne trigge dette.....KISS ser ut til å ha fungert for din del ;-)
Googlet på "hvordan lage røyk" også, men fant ut at det ikke er så mange søndagsåpne butikker som selger tørris.....kanskje ikke så mange mandagsåpne heller....

Et år hadde vi eldstemann gjemt under en benk ved siden av inngangsdøra. Denne benken lå det et svart klede over og de som ringte på fikk kjenne en diskret hånd i forsiktig grep rundt ankelen. Vi måtte etterhvert avslutte dette velkomstritualet for i det hele tatt å blir kvitt godteriene.

Er det ikke bare å henge en lapp om at man ikke feirer Halloween på døra, da? Ikke verre enn å reservere seg mot telefonsalg og "plagen" dukker ikke opp mer enn en gang i året?

Jeg syntes Halloween var noe stort tull da det kom, men fant fort ut at jeg fikk det bedre selv om jeg sluttet å være grinete og heller gjorde noe hyggelig ut av det. I år hadde vi til og med gresskar (forøvrig moro å skjære ut) På trappa vår var det kun høflige, søte og snille hekser, spøkelser og zombier i går kveld. De forsynte seg pent av godteskåla og takket. Og jeg tok meg i at jeg faktisk syntes det var hyggelig at de kom. Tror faktisk at jeg kommer til å fortsette med dette selv om mine egne gutter snart er ferdig med sånt.

Nei, jeg har ikke det.
Mener du det har noe å gjøre med min manglende motvilje mot Halloween?

Om jeg hadde hatt barn skulle jeg ikke hatt noe problem med å kontrollere dem heller.
Det er jo ikke verre enn å gi dem husarrest det øyeblikket de bryter portforbudet.

Jeg var relativt negativt innstilt til hele greia på forhånd. Men vi hadde kjøpt inn litt godteri. Men jeg syntes det var ganske morsomt og åpne døra for småttingene og dele ut litt godteri. De fleste (særlig jentene) var veldig høflige og sa pent "tusen takk". Treåringen vår skjønte ikke noe særlig av det, men syntes det hele var veldig spennende. Hun lurte fælt på hvorfor mange hadde røde "kuhorn" og rød hale. "Mamma, hu hadde også kledd seg ut som en rød ku!"

--
Erlend

Det at du ikke har barn gjør at du ikke helt kan si at det er "rimelig enkelt å komme seg unna hvis en vil". Barnehage og SFO tuter i hvertfall mitt barn fullt av "Halloween-propaganda" som er nært umulig å plukke av henne uten å virke fryktelig slem.

Men vi står i mot. Vi klarte å stå imot i mange år for eldstejenta (nå 16 år) og jeg har stor tro på at vi skal klare å stå i mot for yngstejenta også.

Jeg er forresten delt i min mening om Halloween. Det er helt greit å arrangere fester med Halloween som tema. Jeg er til og med tilbøyelig til å la min datter være med på en slik fest om hun blir invitert. Men jeg setter grensa ved å forstyrre folk i deres lune hjem med en tradisjon/høytid/whateveritis som de høyst sannsynlig har blitt påtvunget mot deres vilje.

Hva er det som er problemet ditt da, Raskall? Hvorfor er du så innmari mot Halloween?

Dette borde vel vare veldig enkelt at løse gjenom at de bare får gå til hus der det er lett at se at de som bor der er med på det?

Hva med tullebukk julebukk, da? Er dette en tradisjon som alle nordmenn er programforpliktet til å like, eller er man berettiget til å klage dersom naboungene kommer og forstyrrer ens lune hjem i romjula?

Det er en tradisjon som er godt befestet i Norge og kommer i en tid på året hvor de aller fleste allerede er forberedt i form av sine generelle juleforberedelser.

Enig i den der:

Et av de bedre (og sterkere) innlegg i Halloween-debatten er dette:

Fytte rakker´n. Herlig!.

Det var ikke det som var spørsmålet mitt.
Er jeg programforpliktet til å like å ta imot julebukker, eller har jeg lov til å klage?

Hva er det for et spørsmål? Det er da lov å klage på alt.

Jeg hater for eksempel jula og klager stadig på den. Men det hjelper meg fint lite så lenge jeg ikke er enslig eremitt.

Du har ikke lov til å klage. Da er du unorsk og anti-jul, for ikke å si surpomp. Julebukk er koselig og ikke kommærst slik halloween-nissene er.

Jepp.

Surpomp som blåser alt ut av proporsjoner. Slutt å klage, vi har lenge igjen til dette:

Oh, touché mon ami.

Jeg syns heller ikke det er noen god idé å innføre denne tradisjonen fra feite amerikanere. Vi har allerede nok høytider og feiringer der barn stapper i seg godterier og blir overvektige.

Jeg tror dagene med inaktivitet mellom høytidene og feiringene er et større problem.

Der fikk jeg DEN, lizzom. Nå går jeg og trøstespiser litt.