Siden ingen har nevnt Robert Fripp, så gjør jeg det. Har aldri vært spesielt opptatt av gitarister, men for min del så kommer Fripp ut på topp kanskje først og fremst (bare?) pga. Heroes og Scary Monsters som er to plater som har betydd mye for meg i min musikalske oppdragelse.
Og ikke King Crimsom ? Men enig i at Fripp gjør mye av Heroes. Men det han gjør i King Crimson er virkelig banebrytende. Så topp tre prog gitarister
1. Robert Fripp, KC 2. Steve Howe, Yes 3. Andrew Latimer, Camel
Som notorisk Dream Theater-fan må jeg si meg enig i tidligere nominerte Petrucci. Ellers er vel den gitaristene jeg har hørt mest på Knut Reiersrud, som jeg ikke la merke til er foreslått her tidligere.
Selv om det er stundom mye gitaronani, er det ikke til å komme bort fra at de har skummelt flinke musikere, selv om Labrie på vokal faller gjennom et par ganger. Medlemmene figurerer hvertfall ofte på lister av denne typen.
Jeg liker også Jordan Rudess sin innstilling til å eksperimentere, det var litt artig å se ham begynne å spille på en liten dings som lå oppå Korg Oasys-oppsettet da jeg så dem i Spektrum i fjor, og ved nærmere ettersyn så man at han spilte på BeBot-applikasjonen til iPhone.
Og ikke King Crimsom ? Men enig i at Fripp gjør mye av Heroes. Men det han gjør i King Crimson er virkelig banebrytende. Så topp tre prog gitarister
1. Robert Fripp, KC
Ahh, nå måtte jeg finne fram Starless igjen!
Ellers kommer man ikke unna Steve Rothery når prog-gitarister skal nevnes!
Å ja,Starless er muligens min favoritt prog låt (iallefall av de som ikke er lagd av RUSH). Fantastisk låt, som starter sterkt og blir bare bedre og bedre, før det tar helt av med trommer og saxofon. Takk for at du minte meg på Starless:)
Og enig mht Rothery også, Marillion er til tider utrolig bra, liker de nesten bedre en Genesis, som de ble beskyldt for å kopiere. Men det kan handle om jeg vokste opp med Misplaced Childhood og "Genesis" var Phil Collins sine soloplater. Mao enkelt valg. Men lært meg å sette pris på Genesis etter det det.
Å ja,Starless er muligens min favoritt prog låt (iallefall av de som ikke er lagd av RUSH). Fantastisk låt, som starter sterkt og blir bare bedre og bedre, før det tar helt av med trommer og saxofon
Starless er definitivt en av favorittene her også! En annen låt helt på høyden er Ocean Cloud med Marillion. Makan til låt, den har ALT! Hmmm, dæven, jeg starter en topp 3 prog-tråd!
bare for å minne dere om at JOE BONAMASSA kommer til landet om ikke lenge - etter min mening den beste rock/bluesgitaristen for nåværende. Clapton/ hendrix/robert Johnsonn/ johnny Winter/ SRV i en og samme person = JB. En gyllen sjanse til å oppleve noe stort.
Fikk nettopp kloa i et konsertopptak fra Rockpalatz ( 2005, tysk fjernsyn) - vanvittig bra .
dere som bor i bergen ( kveld) eller i trondheim ( i morgen ) bør benytte anledningen til å se / høre bonamassa. han leverte en fantastisk konsert på sentrum scene i går kveld og kan anbefales ...
dere som bor i bergen ( kveld) eller i trondheim ( i morgen ) bør benytte anledningen til å se / høre bonamassa. han leverte en fantastisk konsert på sentrum scene i går kveld og kan anbefales ...
Ikke overraskende! Det er fortsatt mulig for deg å høre han sammen med Bonham & Hughes i "Black Country Communion" på Notodden i August! (Du blir sikkert tilgitt av familien etter noen år)
"I never apologize. I'm sorry, but that's just the way I am."
Hvor ble det av diskusjonen om hvorvidt gitaristenes adelskalender handla om teknisk (aka autistisk) briljans og show off (eller runking som jeg foretrakk og kalle det),eller stil og blytunge riff som satte standarden for all senere råkk av betydning. Jeg & brodern krangla så fillene føyk om temaet. Brodern er ingeniør så det sier seg selv hvilken front han forsvarte.
1. Tony Iommi ,riff etter riff etter riff.Han lagde alle de kule riffa. 2. Jimi Hendrix ,han viste oss at støy er gøy. Leve Thurston Moore! 3. Robert Johnson ,han hadde som kjent antikrist til hjelp. 4. Therese Johaug.
Iommi, Keef, Angus og de gutta der tar seg av riffingen, Randy Rhoads gjør begge deler, og så har vi karer som Satch, Petrucci, Van Halen og Blackmore som speller en million noter i sekundet oppå der. Da blir det flott!
Lord, Emerson, Hensley, i den rekkefølgen tenker jeg vi sier at fasiten er:)
Jeg napper hår fra innsiden av lårene med sløv tang før jeg hører på en eneste innspilling av Emerson,Lake & Palmer. Det er mindre pinefullt.
Hehe, på biltur med en kompis spillte jeg mesterverket TARKUS. Han satt og skalv, mens han ristet på hodet. Trodde meg ikke når jeg sa at dette solgte millioner i early 70s. "Må man spille keyboard så høyt og hardt" lurte han så på. Mitt svar: "Klart mann må".
Men seriøst, ELP er gull. Men er vel likeglad i Palmer som Emerson egentlig, faktisk så hører jeg på Asia sin første nå når jeg skriver dette. Herrgud for en deilig plate (og det totalt motsatte av Tarkus, her er det melodiene som står i fokus, foran briljering og råskap).
