Selvtekt er nå greit

Jeg synes det er hyggeligg at du kan more deg litt over mine tanker og refleksjoner her på forumet.
Det bekrefter egentlig bare det jeg har tenkt om deg. Du diskuterer tilsynelatende aldri for å bli klokere eller for å få andre impulser. Dine innlegg i denne diskusjonen bærer slik jeg tolker det preg av å sette meg på plass slik at du kan få more deg litt som du sier.

Jeg synes også du kan ta deg bryet med å rote fram min argumentasjon som gir deg grunnlag for å si at jeg påstår at jeg har et bedre grunnlag for å avgjøre en sak enn dem som har avgjort saken. Jeg har i hovedsak vært uenig i fremgangsmåten familien har benyttet seg av. Og jeg har rotet litt med begrepene selvforsvar og preventiv nødverge. Noe jeg forøvrig har rettet opp i og beklager.

Flott blogg. Jeg la spesielt merke til denne:

Hvorfor virker så ikke megling mellom jevnaldrende i mobbesaker? For å svare må en se på mekanismene i mobbing. Det er viktig å skille mobbing fra konflikt. Mobbing er overgrep. Skillet skyldes at en konflikt vil ha et element av jevnbyrdighet, mens mobbing er kjennetegnet av et ulikt styrkeforhold. En sterk part (Mobberen/mobberne) og en svak part (offeret). Ved all megling vil en søke å finne løsninger der begge parter bidrar til å løse situasjonen. Problemet er at i mobbing er det lite eller ingen ting offeret kan gjøre.

Barbariske metoder my ass. Snillismen lenge leve. Hvis det å mobbe gir ubehagelige konsekvenser, tror jeg mobberen uansett hvilken intellektuelt nivå han befinner seg på, greier å resonnere seg frem til løsningen helt på egen hånd.

Samtidig som du er glad for resultatet - sett fra mobberens ståsted, antar jeg.

+1

"Loven setter ingen klare grenser for hvilke typer straffesaker som kan behandles i konfliktrådet, så lenge det finnes en skadelidt. Det er imidlertid en forutsetning at saken skal egne seg."
http://www.konfliktraadet.no/no/info/Felles/om/straffesaker/


Jeg tror at mobbesaker kan falle inn i kjerneområdet for konfliktrådet:
Plagsom adferd over lenre tid, hvor hver enkelt hendelse ikke er så alvorlig i seg selv, men hvor summen blir belastende.

Mange mobbemetoder (utfrysing, baksnakking, rykter, latterliggjøring osv.) er vel heller ikke å anse som tung kriminalitet, selv om det for offeret er ille nok.

Beklager, men for meg virker det som om du er en typisk representant for strømningen/krefter i samfunnet som mener at det er offeret som må gjøre alt for å unngå å bli offer, som legger ansvaret for å være/bli offer hos offeret. Har kun skumlest de siste dagenes innlegg og håper jeg tar feil.

Jeg kan seriøst sagt ikke se at noen i denne tråden innehar det standpunktet.

M@rtin også i f.eks. dette tilfellet.

Martin

Her syns jeg du skylder DagRS å komme med eksempler.

Det er ikke slik jeg leser det han har skrevet til nå. Jeg er også prinsipielt motstander av at vold er "den endelige løsning", samtidig kan jeg godt sette meg inn i / forstå at noen velger dette som en absolutt siste utvei fra noe som må fortone seg som et mareritt.

Jeg regner med at du da ikke mener denne saken? Du heller mener nok ikke at det å bli banket opp hører inne under "ikke så alvorlig i seg selv"?

Det kan jo tenkes at også konfliktrådet bør se litt på sine egne meninger, sett i lys av for eksempel den rapporten jeg viser til? Eller kan de tenkes at konfliktrådet verner litt om sine egne interesser?

Jeg argumenterer for at mitt syn er det riktige, lik deg. Jeg er åpen på at jeg kan ta feil, men du har i hvert fall ikke i din argumentasjon kommet med noe som skulle tilsi at det skjer.

Du skriver at du er uenig i rettens avgjørelse basert på at familien har andre muligheter de heller burde brukt. Når retten da sier at alle muligheter er brukt antar jeg at du må ha en del mer informasjon enn retten (eller minst like god informasjon). Hvordan kan du ellers si at familien har andre realistiske alternativer uten å vite mer enn hva som står i avisen?

De som mener offeret bare kan flytte for å unngå problemet mener jeg innehar det standpunktet. Delvis det samme om man sier at man kan løse saken ved megling.

Det er ingen som mener at offeret får bare værsågod og flytte. Men noen ser bytting av skole som et bedre alternativ enn å banke opp mobberen. Begge bør uansett være det siste man forsøker.

Dessuten kan mekling skje på flere plan, ikke bare barna imellom. Jeg vet ikke hva Konfliktrådet konkret anbefaler, men heller ikke Olweus og Roland er fremmed for tanken om at voksenmekling kan være fruktbart i en mobbesituasjon.

Endres styrkeforholdet mellom offer og gjerningsmann ved at gjerningsmann blit utsatt for vold?

Er tankegangen her et gjerningsmann blir redd for å bli banka en gang til, og dermed avtsår fra å mobbe?

I såfall må man være forberedt på å gi mobberen en runde nr to?


Er det ikke en fare for at mobberen finner seg et nytt offer?

Edit:

Hvis siste her er tilfellet, synes jeg juling av mobbere er ganske usolidarisk med enda svare mobbeofre.

Edit2:

Ikke direkte til deg Egil

e

For mange er nok psykisk mobbing vel så vondt som juling, buksevann osv.



e

Det må jeg si! Da har du hverken lest eller forstått det jeg har argumentert for. Jeg ikke typisk noe som helst. Jeg møter daglig mennesker i mitt virke som sier de har prøvd alt. De kommer ofte til meg fordi de er i en krise. Et av hovedelementene i krise begrepet er jo maktesløshet. Når vi begynner å jobbe litt med saken så viser det seg at det kanskje ikke har prøvd alt allikevel. De har ofte gjort veldig mye av det samme.

Jeg synes det er trasig å lese, at gjør du det ene eller det andre så har du tapt. Hvem er det som skaper tapere?

I denne aktuelle diskusjonen blir jeg pålagt av EgilS til å legge fram alternative løsningsstrategier for en familie som har prøvd alt. Prøvd alt. Et eller annet sted på min liste over muligheter ligger altså "bytte skole" eller "flytte bosted". Disse mulighetene kommer nok ikke opp som første pri, men hvis noen av mine nærmeste skulle ha levd under slike forhold som her skisseres vill jeg ikke latt en eneste mulighet være uprøvd. Om de da ville vært et offer eller en taper i dine øyne ville vært meg likegyldig så lenge de var lykkeligere på den nye skolen eller på det nye stedet.

Du er ikke sann!

Hvis man er i mot voldsbruk, er man snillist og på mobberens side.

Klassisk FRP-kriminalpolitikk-argumentasjonsteknikk.

Under vanlig argumentasjons-standard for Geir dette synes jeg.


e

Her synes jeg du hinter til et tankemønster jeg ikke finner det særlig naturlig skal løpe gjennom hodet til folk som er utsatte for opplevelser der nødvergeparagrafer gjelder.

I dagens samfunn har det blitt så viktig å få det siste ordet, at ingen vil la det være med ett slag hver, eller kun en slosskamp mann mot mann.

På samme måte som denne tråden ikke vil dø ut, da ingen vil være den som lar sine påstanders tilsvar være ubesvarte :-)

Joda. Jeg bare er litt veldig unøyaktig noen ganger. Det skulle stått sett fra "offerets ståsted".

My bad.

Vi snakker ikke om affekt her?

Et planlagt handling som vedkommende selvsagt har vurdert konsekvensene av på forhånd.

Han tok jo ikke med seg hagla, fordi da ville konsekvensene bli for store.



e

Det er i allefall HELT vanlig argumentasjons-standard for Espen å konstruere fiktive argumentasjonsrekker hos motparten og så diskutere mot disse.

Er det ikke nok virkelige tankerekker her å gå løs på til at det bør være helt unødvendig å dikte opp flere for å få fatt på diskusjonen.

I hvilken kategori vil du si at den siterte argumentasjonen faller inn under?

Er det hevet på det rene at han gikk dit med formål om å dele ut fysisk deng? Jeg oppfattet det refererte fra dommen som at det først ble fysisk i det mobberen ble frekk.

Og nei, jeg mener ikke det er naturlig å forvente at hensynet til mobber eller mobbers framtidige offer er det som vil surre rundt oppe i hodet på broren, selv om det ikke var en prototype på impulsiv affekt.

Det er hvertfall enkelte jeg ser dra FRP-kort oftere enn andre her på forumet.

Joda, det hender jeg gjør dette. Mest for å illustrere konsekvenser av holdninger/argumentasjonsrekker.

...men du driver jo ikke med slikt.




E

Da er vi enige. Jeg håper at alle parter i denne saken har det bedre enn før dette skjedde. Det ville også vært en bonus om mobberen også hadde lært noe av dette på tross av min uenighet av metodebruk. Det finnes som sagt flere veier til Rom.

Ja - men da vil jeg ha meg frabedt at du skriver meg inn i historiene dine som om de var sanne.

Du har INGEN rett til å så mye som antyde at jeg mener at hvis man er i mot voldsbruk, er man snillist og på mobberens side.

Jeg har tidligere bedt deg avstå fra denne type oppførsel og den anmodningen blir stående inntil nærmere beskjed foreligger.

Peventiv affekt?



e