Selvtekt er nå greit

Hvorfor ikke?


E

Du er av og til fæl til å ekstrapolere ut meninger fra det folk skriver.

For å stille et motspørsmål: Hva hadde du vurdert å gjøre om alt av virkemidler var prøvd i en lignende situasjon? Flytte til en annen kommune for å skjerme mobberens ve og vel?

Det er bare å ta en kikk på ungdommen som kommer ruslende ut fra en hvilken som helst ungdomsskole så er det ikke tvil om at mange i alle fall fysisk sett er som voksne å regne.

Og til enhver som lefler med tanken om at et mobbeoffer kommer styrket ut av opplevelsen: Herregud, er det mulig.

Når man hevder man er tilhenger av øye for øye tann for tann, er det ikke så sært å komme med et eksempel på hva det kan innebære i praksis.

Det er overhode ikke snakk om skjerme mobberen, men jeg er sterkt tvilenede til at aksept av vold fører til mindre mobbing, og ikke minst mindre vold.

Hvis mobberen blir ytterligere voldelig etter å ha fått juling, er sjansen stor for at han mobber andre.
Problemet er ikke løst, det er flyttet. Kanskje til noen som er svakere og som ikke har storebrødre som "rydder opp"




E

Vel, med tanke på gjeldende rettspraksis her til lands, tror jeg det skal svært mye til for at reaksjonene blir så milde som de ble i dette tilfellet. Jeg har dermed tiltro til at det er sider ved denne saken som ikke har kommet fram i tabloidene.

Jeg ser fortsatt ikke noe svar på hva du ville gjort hvis situasjonen ikke hadde latt seg løse på "korrekt" vis. La oss si at du heller ikke fikk noe medhold etter å ha prøvd den konfronterende linjen Geir foreslo overfor det øvrige støtteapparatet. Hva hadde du i såfall gjort?

Fordi valdsutøving i utgangspunktet er feil. Men unntak eksisterar, og eg er overtydd om at enkelte individ (diverre) ikkje oppfattar det bodskapet om dei ikkje vert det fysisk "fortalt".

Og valden som nemnde 26-åring utførta var i denne situasjonen ikkje målet, men middelet for stogge vald. (Og i mine auger då tilgivelig, om situasjonen og historikken tilseier dette.)

Om 15-åring derimot i etterkant av denne hendinga går til angrep på 26-åringen så er det ikkje tilgivelig, då valden er eit mål, ikkje eit middel.


Og sånn trur eg faktisk retten vil sjå på det også, om det skulle skje.

Jeg forstår at 26 åringen i sin frustrasjon følte han ikke hadde andre alternativer.

Igjen, det er forskjell på å forstå en handling, og å akseptere den som riktig.

Ønsker man å løse problemer, må man løse årsakene til problemene. I dette tilfellet er problemet at samfunnet ikke støtter et mobbeoffer og hans familie.


Jeg er kanskje naiv, men tror det er en grunn til at vi i det vi liker å kalle den siviliserte delen av verden, har gått bort fra øye for øye, tann for tann.

Det skal ikke mye fantasi til for å se at vold som avstraffelse/konfliktløsning, og øye for øye-tankegang stiller en rekke etiske spørsmål, og kan dra med seg en rekke uheldige situasjoner.


e

Det regnet jeg også med. Det kan ofte lønne seg å følge sitatene et stykke bakover før en trekker konklusjoner.

Ja. Eg og føretrekk at lækjaren finn, og behandlar årsaken til at det klør. Men om ein kun ser utslettet og kjenner kløen, men ikkje finn ut kvifor, så er lindring betre enn å ignorere det.
(Herligheit så dum samanlikning!)

På ny så er eg einig med deg. Men eg trur diverre at det nok ein litt naivt å tru at alt kan løysast med godsnakking og mekling. Eg har opplevd anna.

Eg har sjølv vore i situasjonar der vedvarande "hakking" mot meg som person ikkje har gitt seg før eg (bokstavelig talt) reiste meg opp og "inviterte til dans". Då var det nokre personar som med eit vart svært spake og bleike, og lot meg i ettertid vere i fred. Det har aldri gått så langt at eg har vore i fysisk klammeri pga. det, men eg har vore beredt på det.

Og før du stiller deg spørsmål om kvifor eg har hamna i sånne situasjonar: Eg har gjennom oppveksten vore stille og rolig, og har alltid fungerte som ein magnet på bråkmakarar som har vore meg fysisk overlegen. Den dagen eg byrja reise meg opp og konfrontere dei har det vore totalt slutt på det.

Under heile oppveksten er eg lært opp til å unngå konflikter, snu det andre kinnet til og "ikkje bry meg" når eg har blitt terga, og det er noko eg har fulgt. Men det har kosta. Hadde eg derimot vore flinkare til å stå opp for meg sjølv, hadde det same skjedd då?

Og "for the record" vil eg seie at eg absolutt ikkje likar vald, våpen og dertil på noko som helst måte, men eg ser og at det diverre kan vere naudynt i gitte situasjonar.

Verbal konfrontasjon er noe HELT annet enn at en 10år eldre bror tar på seg slosshanske, for å banke opp en 15 åring.


Folk har forskjellige reaksjonsmønster. Hvis vi på forhånd kunne vite med sikkerhet at mobberen lærte at han ikke skulle mobbe ved å få juling, ville det kanskje vært enklere å akseptere.

Vi vet jo ikke hvordan folk vil reagere, og bør derfor velge metoder for konfliktløsning, som ikke har potensiale til å gjøre vondt verre.

Hvordan ville denne saken sett ut, hvis 15 åringen ble sittende i rullestol pga omgangen han fikk av storebror?

Eller...

Hva skulle vi si til et nytt mobbeoffer, som fikk smake den økte aggresjonen mobberen fikk etter å ha fått juling?




e

Forstår jeg dette riktig hvis jeg oppfatter deg som at årsaken ikke er at en 15-åring bevisst velger å krenke en annen ungdoms menneskerettigheter, men at samfunnet lar være å beskytte offeret?

I så fall føler jeg kanskje at ansvaret legges på feil sted.

15åringen er selvsagt selv ansvarlig for egne handlinger, men i et sivilisert samfunn, har vi overlatt ansvaret for reaksjoner til myndighetene.

Tror de fleste er glade for at det er slik systemet er lagt opp.

At myndighetene ikke følger opp, er et svik mot mobbeofferet, men det blir feil å akseptere at folk tar saken i egne hender, og utøver vold for å hevne mobbingen.


Kan vi akseptere slikt, men ikke være med å ta ansvaret for eventuelle konsekvenser? Feks at guttungen ble sittende i rullestol.



e

Jeg syns faktisk at det argumentet med slosshansken burde droppes helt. Det er som noen sa her tidligere, at det ble funnet veldig formildende omstendigheter rundt akkurat det. Domstoler og rettsvesen har vanligvis en mye større innsikt i enkeltsaker en hva vi vanlige terrengsyklister har.

For alt vi vet så var det 15-åringen som dro frem slosshansken etter å ha blitt konfrontert, noe som gjore at storebroren tiltet litt mer enn han hadde tenkt og bestemte seg for å gi drittungen en skikkelig smak av sin egen medisin. (noe jeg selvfølgelig har full forståelse for, men samtidig ser jeg at han nok gikk litt vel langt)

Vold uten våpen er ille nok.

Det skal ikke mer til enn en på trynet, før 15åringen kunne ramle bakover og slå hue i en stein.



E

Jeg vet i alle fall godt at om en av mine småbrødre ble mobbet på denne måten uten at skole, foreldre eller andre myndigheter grep inn ville det endt med en konfrontasjon og muligens juling. Jeg ville nok også møtt opp på rektors kontor og forlanget en forklaring på hvorfor dette ikke ble tatt ordentlig tak i.

Jeg syns forøvrig det er mange her som bommer litt. Målet til 26-åringen var da ikke å forbedre adferden til mobberen på noen måte, det eneste han var ute etter var å sikre sin egen lillebror, uavhengig av hva som måtte skje med andre som en konsekvens av dette. Det er noe jeg støtter 100%. Det sto i artikkelen om "preventivt nødverge", og jeg ser ingen grunn til at det skulle være noe mindre formildende enn andre former for nødverge. Når alle andre metoder er forsøkt, og har feilet, er det lov med sånne tiltak for å få fred.

Hvis jeg og en til hadde konfrontert en 15-åring for mobbing av min lillebror (som jeg ikke har) og han da hadde svart med å gå til angrep på oss. Da hadde jeg virkelig ikke hatt betenkeligheter med å gitt han en omgang han aldri vil glemme.

Om dette er tilfellet, eller om det er noe helt annet som har skjedd vet vi ikke. Vi får bare anta at retten hadde en god grunn til å legge vekt på alle de formildende omstendighetene. Hvis ikke vi da skal anta at hele rettsvesenet er korrupt.

litt mer info er nå gitt ut på Aftenposten

Kort oppsummert så kan man nevne:

"15-åringen flyktet da storebroren kom, men ble tatt igjen. Så skjedde det som vanligvis er straffbar vold:

«Fornærmede (15-åringen, red.anm.) skal da ha blitt frekk, og tiltalte slo ham fem-ti ganger i ansiktet med flat hånd. Fornærmede bøyde seg underveis sammen og holdt seg for ansiktet og gråt, men tiltalte (storebroren) fikk reist ham opp og fortsatte å slå. Tiltalte gikk deretter fra stedet», heter det i dommen.

Etter at storebroren forlot stedet, kom søsterens samboer til. Bevæpnet med et knokejern gikk han løs på 15-åringen:

«Han brukte knokejernet og slo fornærmede i magen. Fornærmede bøyde seg da fremover, samtidig som tiltalte slo nok en gang. Han traff da fornærmede i bakhodet, noe som er forenelig med fornærmedes skader»."


og


"Retten er enig i at de tiltalte befant seg i en nødvergesituasjon etter lillebroren kort tid før hendelsen umotivert ble angrepet og slått av 15-åringen.
«Samfunnet skal selvsagt ha en høy terskel før en borger kan gå til angrep på en annen på den måte som er gjort i den foreliggende saken», heter det i dommen.

Retten gjentar i dommen at de tiltalte og deres familie hadde gjort en rekke fremstøt for å forsøke å få slutt på plagingen av lillebroren, uten å lykkes.
Dermed konkluderte dommerne med at det forelå en nødvergesituasjon.

Samboeren (19) til søsteren ble likevel dømt, fordi han brukte knokejernet til å slå 15-åringen med etter at mobbeofferets storebror hadde forlatt stedet.
Tingretten peker på at bruk av knokejern mot hodet til en annen person lett kan medføre fatale konsekvenser, og det beror ofte bare på tilfeldigheter hvor store skadene blir.

Straffen for et slikt angrep vil normalt være mellom 90 og 120 dagers ubetinget fengsel, men på grunn av formildende omstendigheter slipper 19-åringen med 60 dagers betinget fengsel, med to års prøvetid."


Høres fornuftig ut, spør du meg.

Siden dette har dukket opp et par ganger i tråden tar jeg det nå. Det var ikke 26-åringen som brukte slåsshanske, det var samboeren (en 19-åring) til 15-årigens søster. Og dette ble vedkommende dømt for, siden 26-åringen da allerede hadde tatt affære.

Jeg syns dommen er prinsippielt viktig - i praksis sier jo Tingretten at selvtekt ER greit når samtlige systemer som samfunnet har for å forhindre slikt, svikter mobbeofferet.

Jepp, så det nå.

Kan jo tenkes dommen blir anket, og at neste retsinstans kommer til en annen slutning.

Som sagt, det er ikke vanskelig å forstå at folk tar saken i egne hender, når alt rundt svikter, men bruken av grov vold er jo ingen spøk.

"Samboeren (19) til søsteren ble likevel dømt, fordi han brukte knokejernet til å slå 15-åringen med etter at mobbeofferets storebror hadde forlatt stedet.
Tingretten peker på at bruk av knokejern mot hodet til en annen person lett kan medføre fatale konsekvenser, og det beror ofte bare på tilfeldigheter hvor store skadene blir.

Hvis 15 åringen døde, hvordan ville mobbeofferet, familien hans og ikke minst drapsmannen oppleve det hele?

Vi skulle bare gi feige drittungen en lærepenge, men vi drepte han, fordi vi feilvurderte doseringen av vold.


Dette handler ikke om å forsvare mobbere, men graden av reaksjon, som da blir fullt og helt opp til den enkeltes moral/agresjonsnivå.


En 19 og en 26 åring banker opp en 15 åring, hvor det er våpen inne i bildet?

Jeg synes det høres ut som galskap.



e

To viktige poeng her. Volden som ble utøvd med våpen, ble straffet. Den andre volden kalles nødverge, men det retten vel sier, er at det er samfunnet som har skapt en nødvergeliknende situasjon, ikke mobberen. En mobbende 15-åring burde strengt tatt ikke være noe problem for skole, politi og barnevern å hamle opp med, men det er det dessverre.

Nå må man vel også merke seg at storebroren ikke utøvde det man vanligvis kaller grov vold. Flathåndsslag mot ansiktet er definitivt ubehagelig (!), men det gir neppe varige skader.

Noe annet som slår meg, er at det aller verste man kan gjøre i forhold til en mobber, er å gjøre ingenting. Da kan man være temmelig sikker på at mobberen fortsetter, for han/hun har åpenbart stor glede av å plage andre. Det er mildest talt misforstått å tro at mobbing er et rop om hjelp fra mobberens side!

Nå har jeg ikke lest denne tråden med lupe på min mobil, så mulig sagt tidligere.
For meg er denne saken enkel.
Broren ønsket å få slutt på mobbingen av sin lillebror. Tok litt utradisjonelle metoder i bruk og var veldig klar over hvilket overgrep han tok i bruk og var også villig til å ta evt straff.

At han blir så godt som frikjent er tross alt ikke hans feil, men rettsystemet.
Slik at å diskutere om det er riktig eller galt det storebroren gjorde blir litt søkt for meg. En diskusjon på hvorfor rettsystemet frikjente ham er vel tross alt mer interresant i denne saken.

Storebroren derimot vant på alle punkter; Lillebror blir ikke plaget lenger og ingen straff.

Hva dette betyr i et større perspektiv, tror jeg storebroren driter temmelig greit i

Noen av de såkalte mobberne som frekventerte skolene i min ungdomstid var ikke fra noe belastet hjem,tvertimot kom de fra det man kan kalle velbeslåtte og velfungerende hjem.

Akkurat det Lektoren her nevner er det på tide at man ser litt nærmere på i,mitt inntrykk er at det ofte er de mest populære som mobber.

Det at noen tror mobbing ikke er straffbart,ja det er egentlig skremmende.
Når ble vold,trakassering,forfølgelse og verbalt misbruk lovlig?
Jeg bruker selv ikke begrepet mobbing,men bytter det ut med noen av de nevnte over.
Så i denne saken har vi altså en med en voldelig 15 åring å gjøre,selvfølgelig skal samfunnet straffe ham.
Det valgte samfunnet å ikke gjøre,så hva skal man som venn,familie eller pårørende av offeret gjøre?

Jeg har i lignende diskusjoner som regel sagt følgende:

Det er nok ikke prisen på sofaen i stua som avgjør om folk trakesserer andre eller ikke.



E

Nei,det er det nok ikke mange vettuge som tror idag. Men jeg skriver som sagt "velfungerende hjem" i tillegg.

Jeg synes egentlig spørsmålet er hvorfor samfunnet godtar att mennesker blir trakassert på denne groteske måten.

Lærerne kan ikke gjøre så mye,de har ikke myndighet.
Rettsvesenet dømmer sjelden i favør av offeret,og dømmer de så blir erstatningen så lav at det er ett nytt overtramp overfor ofrene.
Politiet har ikke ressurser til å etterforske.
Foreldre føler seg maktesløse.
Ofrene får med andre ord det hele og fulle ansvaret,ihvertfall føles det garantert slik for mange av dem.
Slik skal det ikke være.

Det at denne broren gikk til angrep/konfronterte gjerningsmannen er ikke noe annet enn ett resultat av at andre ikke gjør noe.

Jeg har personlig nulltoleranse overfor mobbing,og tok opp saker på vegne av andre der jeg jobbet før.
Alt som trengs er at man tar tak i ting,og det er ikke akkurat vanskelige grep man trenger å gjøre,verken på skole eller i arbeidslivet.

Jeg synes du drar argumentssjonen din alt for langt ved å tas inn alle mulige tenkelige konsekvenser. Sjansen for å drepe noen neste gang du kjører bil er like mye til stede som at man dreper noen ved å slå de med flat hånd. Skal man da la være å kjøre bil?

Det går rimelig klart fram fra dommen at det ikke var en fullkrafts rallarsving på haka med påfølgende bevissthetstap det dreide seg om her, så jeg er også enig i den.

Hadde karen med knokejern derimot mista kontrollen og dæljet løs på ymse sider av hodet kunne det blitt skummelt.

Mobberen ble jo ikke bare utsatt for slag med flat hånd.

Det er jo ikke sikkert karen med knokejern ville vært like tøff 8eller vært der i de theletatt) hvis ikke 26 åringen hadde begynt.



Denne en gang til.

"Samboeren (19) til søsteren ble likevel dømt, fordi han brukte knokejernet til å slå 15-åringen med etter at mobbeofferets storebror hadde forlatt stedet.
Tingretten peker på at bruk av knokejern mot hodet til en annen person lett kan medføre fatale konsekvenser, og det beror ofte bare på tilfeldigheter hvor store skadene blir".

Et godt eksempel på at vold kan smitte og eskalere.


E

Lurer på hvor mange som uttaler seg som faktisk har erfart hvordan mobbing fungerer....uten å ha fått erfart det er det nok vanskelig å forstå seg på slikt.

Selv har jeg fått min dose verbal mobbing i løpet av grunnskolen, og hva gjør man egentlig når det hverken skole eller foreldre til mobbere er i stand til å få en slutt mobbingen? For min del vokste man vel fra det i form at at man ble litt høyere og mer "skummel" å mobbe, preventivt å være 7 klasse størrelse i 4 klasse

Jeg mener det burde bli mulig å straffeforfølge foreldre til mindreårige mobbere. Mobbing er for mange, både verbalt og fysisk, skadelig for mange år av livet...i de verste tilfellene hele livet.

Derfor mener jeg at frifinnelsen i denne saken er helt på sinn plass. Å se på mobberen i denne saken som ett offer er patetisk, vedkommende har i verste fall ødelagt mange kommende år av livet til den personen han mobbet. At han ble skadet er etter mitt syn ikke veldig farlig, på en eller annen måte må man lære oppdragelse når foreldrene ikke er i stand til det.

Når foreldre, skole, politi og barnevern svikter så total som det ofte gjør i mobbe saker så er det helt legitimt å ty til vold, vi har en nødverge paragraf av en grunn.

Nå blander du kortene.

Dette handler ikke om at mobbere er ofre. De thandler heller ikke om mangel på respekt for mennesker som blir trakkasert.

Det handler om tro på vold som konflikløser.

Det handler om aksept for vold, som i verste fall kan medføre død og/eller varige alvorlige men.

I denne saken illustrers det godt at vold fort kan eskalere.
Samboeren til søsteren gikk løs på 15 åringen med våpen etter at 26 åringen hadde gitt han noen ørefiker.

Enda en gang, hvordan ville saken sett ut om mobberen døde?


Hvis man støtter bruk av vold, kan man da unnlate å ta ansvar for følgene?


E