Birken MTB maraton

Gårsdagens ritt var virkelig en opptur. Resultatet kunne derimot vært bedre. Rett etter Pellsstova, på vei opp mot rittets høyeste topp, gikk bosset. Dermed ble det en blanding av trilling i nedoverbakker og løping i sykkelsko på flater og oppoverbakker fram til mål. En grei kar langet bolle og Cola på vei inn. Føler at det ble en slags duatlon ut av de siste 20 (?) km. I tillegg knuste jeg min Garmin 310 XT i et fall.Til tross for hat og slit underveis lovde jeg meg selv da jeg løp i mål å stille i neste års Ultra. Blir litt grått og meningsløst å sykle vanlig-Birken etter noe slikt som dette. Har følt meg ruset og "høy" fra jeg kom i mål og fram til lørdagshandel med minstemann i dag. Da gikk lufte ut gitt.

Birken og Aksel - takk for et flott opplegg! Jeg var veldig usikker på hva jeg gikk til, men det var egentlig nokså artig. Selv om jeg også nok skulle kunne slippe dette myrh... som vi gikk i 45 minutter. Nå hadde dette klart vært bedre om været hadde vært normalt/ tørt i 14 dager i forveien, men men.

Om mitt løp:
Jeg gikk som nevnt til noe "ukjent", men var på søken etter et såkalt Terrengsykkelritt - litt pga. av iveren etter å gjennomføre noe som faktisk ikke alle klarer. Alle klarer å sykle Birkebeinerittets normaltrasé, men ikke denne. Dette gir meg en liten rus - sammen med Rødvinen - og egentlig en liten personlig seier.

Hittil i år har jeg kun fem turer på over 3 timer, hvor tre disse var ritt. Dermed var jeg veldig usikker på hva bena kunne klarer med et vist tempo. Totalt er det heller ikke mange timer som er lagt ned på sykkelen ift. A4-livet (med; ekstremt mange jern i ilden, mye www-jobb på kvelden, til dels krevende arbeidsdager som prosjektleder og familie med to små barn). Og ikke minst en lang og god sommerferie

Derfor ble opplegget som Oddefas, en meget rolig start (var ikke over 85%). Der gjorde jeg egentlig første feil. Det ble jo kø-kjøring umiddelbart inn i første terrengpart, og for flere avkjøringer inn på sti frem til Sjusjøen. Jeg merket at bena egentlig var ok, og jeg kunne nok tjent en del på å dratt frem 100 plasser fra starten. Jeg hadde fint klart å holde det tempoet vet/tror jeg nå.

Ellers fikk jeg raskt litt krape-tendenser, selv om tempoet ikke var høyt. Jeg satt derfor inn et ekstremt drikke-tempo (vann med Kramp-fix), og var sikkert kisen som pissa mest langs runden. Tror jeg hadde fem stopp totalt.. Men det ga nå i alle fall riktig effekt. Generelt synes jeg at jeg syklet grusen effektivt, og stiene bedre og raskere enn de fleste jeg møtte/ syklet sammen - men som flere har nevnt fikk jeg problemer med Chainsucks, og dette ødela mye for meg.

For eks. fra vi dro ut fra Sjusjøen var det generelt en utfordring å passere hverandre, og hver eneste gang jeg ga alt og sykla etter instinkt og fikk avansement på en pulje, slo kjedet seg vang, og alle kom forbi. På denne måten tapte jeg masse tid over fjellene, og brukte mye krefter på gjentatte forbikjøringer. Var nok derfor Oddefa til slutt tok meg

Etter hvert begynte det å ta slutt på krefter, og når vi kom til fjelltopp to, begynte det å bli slitsom og pulsen sank. Når vi så fikk noe så j... med regn mot Hafjell-området, klarte jeg ikke å holde varmen, og jeg begynte å bli kald og lei. Da ville jeg bare komme i mål, og alt som het vinnerinstinkt eller iver forsvant. Så de siste 90min, var det bare å ture inn.

En annen ting var at jeg ble sykt sliten i armene og hendene mot slutten - kaldt var det også. Turen ned det siste fjellet var noe av det hardeste jeg har vært med på. Når vi til slutt kom ned der i fra måtte jeg gire med håndbaken...

I tillegg til problemer med kjedet, opplevde jeg framdemperen som veldig ineffektiv. Den er kanskje pumpet for å passe asfalt og grus best. Sammen med et litt hardt dekk ble det hardt for hendene.

Jeg må si at dekkvalget overrasket meg til de grader positivt!! Crossmark 2,25 holdt hele veien og tok alt godt. Ikke et eneste glipp tror jeg, så dette dekke er med på alle tilsvarende ritt!!

Selv om jeg rundt leirbålet på kvelden sa til Anders, Øistein og Odd Erik at jeg tar den vanlige til neste år, blir det nok ikke slikt. Det er dette jeg liker, så jeg tror jeg er med til neste år også.

Da blir oppskriften fortsatt å fokusere på int. økter, men mange flere lange turer for å lære kroppen å kjenne og få mengden. I tillegg blir det å fokusere på mer knotete sti - det var det jo mye av her

Alt i alt hadde jeg mål om å klarer å fullføre, og klarte det. Tiden ble 8:11, og akkurat litt over middels. Det er jo egentlig bra, når man tenker på hvor mye enkelte her inne sykler

Ultrabirken 2010 ble virkelig noe helt eget. Langt, tungt og vondt, men jeg ville ikke vært det foruten. Selv ikke om jeg kom i mål på 8.56, med en sykkel som fungerte perfekt fra start til mål. Jeg dro rundt på en del tunge tanker etter at jeg slo meg kraftig i en tidlig velt. Men krabbegiret fungerte etter hvert greit nok, så da var det bare å ta tida til hjelp. Det ble lite sykling og mye spasering utover i rittet, dessverre. Skulle ønske jeg ikke hadde stive racingsko med karbonsåler da, gitt. Eller kanskje det bare var Bjørn Dæhlies berømmelige smerteterskel jeg skulle hatt?

Hehe, en liten takk skal Svegar ha for sin friske harselas med DNF'ere i en tidligere tråd her på forumet. Kanskje det var dine skriverier som dyttet meg videre?

Uansett var det fint med en tur til fjells, og utrolig deilig å komme seg ned til lune Lillehammer. Takk til Aksel for ei episk og storslått løype. Fantastisk bra at du fant igjen PT-computeren min også, som jeg etterlyste lenger opp i tråden. Det hadde jeg ikke trodd. Neste år kommer jeg tilbake med samme sykkel og en kropp som virker. Forhåpentligvis velsignes rittet da med tørrere forhold og varmere vær!

En annen ting som slår meg er alle trivelige mennesker som deltok i Ultra. Flokk pratet lett i mellom og takket for følge. Ba høflig om å få komme forbi eller spurte "ønsker du å komme forbi", og gikk til side. Var det KStige jeg møtte på Nevefjell da jeg stoppet opp pga. bosset ?

Katastrofal dag på jobb. Satt bra med til Bjønnåsbrua. Da var det natta gitt. Kramper både her og der. Roet to hakk ned og surfet inn til et passe stusselig resultat. 7,48 er ikke akkurat så mye å skrive hjem om. Men har dessverre ikke noe å legge skylda på. Fornøyd med at jeg gadd å fullføre.

Løypa var ikke etter min smak. Men tunge bein, været og valg av sykkel får ta litt av skylda for en litt dårlig opplevelse. Men all heder og honnør til Aksel og co. for et tøff utfordring. Langt tøffere enn hva vi trodde før start.

Neste år blir det lørdagsbirken med stiv gaffel og lette bein. Knote rundt på steinete høyfjellstier foretrekker jeg med lav puls og høy kosefaktor.

Jeg må få lov til å bemerke dette. John som sto og langet for bla. meg på Sjusjøen fikk også med seg at "eliten" passerte, og det var mange ufine kommentarer fra flere i den rekken som personellet der ikke fortjente. Jeg håper at de bare lar det gå ut det andre øret og ikke tar det med inn til administrasjonen. Slikt skal man unngå - uansett hvor sliten man er, eller hvilken posisjon som står på spill!!

Jeg er ikke uenig, men jeg synes det er spennende med et ritt som passer "multimannen". Blir litt som orientering - det nytter ikke om du løper raskest, hvis du hele tiden løper feil.

"Helt greit" å ikke være elite da, ligge bak og bare innse egne begrensninger,ta regn og gjørme så godt en kan uten å la det gå utover andre

Ja, ja. Da var todagersbirken unnagjort. Ultra var kul, men er litt misfornøyd med at en krankbolt røk etter 25 km og servicegutta som skulle hjelpe meg ødela en til. Så der stod jeg med en god del mil igjen og en stk minsteskive på 24 tenner. Fattet mot, kastet meg på sykkelen og spurte alle jeg traff om de hadde bolter til drev, men det var dårlig med det. Greit med liten skive på sti, men på grusen og asfalten ble det litt vel høy frekvens. Kom i mål på over ni timer, greit nok.

Opptur med kake fra LarsB og småprat med Knut og M@rtin. Nedtur og hysesmekk til meg selv for dårlig sjekk av utstyr.

Turen over fjellet i dag var en del raskere, våtere og mye kaldere. Etter litt krisemekk i går kveld og natt ble det storskive i dag, men fungerte ikke supert, så det var med litt angst jeg tråkket til. At lilleskiva ikke funket var ikke så stort problem, men det ble litt mer ståing enne jeg hadde tenkt. Ultramarsjen fra i går satt litt mer i bena enn jeg trode også.

Nuvel. Klubbmesterskap med poden neste helg og siste ritt i Nissancup uka etter. Da er en svært problemfylt sesong over. At det blir nytt drivverk ila vinteren er helt sikkert.

Det var det nok ja. For det var en der oppe som sleit med bosset. Blei nok en tung tur derfra og inn. Drivverket fungerte delvis ned den første biten, men etter det var det null effekt av å trø.

Men kan ikke annet enn å si meg fornøyd uansett. Morsom løype, og mye hyggelige folk.

Takk, det samme. Forbausende god og hyggelig tone hele veien - måtte alle ritt foregå på samme avslappa, godlynte måte i ethvert felt. Fint å få med den gamle landeveisproffen Finn Vegard Nordhagen den siste biten også, det bidro godt på flatene mot mål.

Kan love deg at cowboy-laila kun var en lure-date for å se om du var oppofrende nok! Miss Wold kom etterhvert og mine minner fra ultrabirken er det Miss Wold som gav meg!

Forøvrig slår det meg som pussig at en som bryter pga dårlig motivasjon og chainsuck er den første til å kritiserer løypa, og det allerede før menigmannen har kommet seg ut av dusjen.

Jeg har i mine 2 år på sykkelen sett på elitegutta med ærefrykt, men nå har jeg mest respekt for hverdagsykkelisten som gjør alt som skal til for å fullføre. Jo større utfordring jo mere respekt. Mener det faktisk krever mer mental styrke å fullføre ultrabirken på 10 timer enn på 6 timer.

Enig!

Nå er det mange som har sagt mye vettugt her, og ikke uventet mange meninger om løypa. Tross mange negative tanker underveis synes jeg dette ble veldig bra, men også det hardeste jeg noen gang har vært med på.

Surret kanskje litt mye før start og fikk stilt meg opp alt for langt bak sammen med Otoen og anerz, som kanskje fikk litt småpanikk da de oppdaget at oddefa var mange meter foran ;-) Fikk da forsert en del, men havnet i kø inn på første sti, og kom i bakleksa på grusen, og viste igjen min fantastiske evne til å havne alene på gruspartiene, uten at jeg tror det hadde så mye å si i dette rittet. Fikk kjørt det jeg var god for uansett, og tror kanskje det hadde en moderende virkning på åpningstempoet mitt som jeg antagelig fikk nytte av senere ;-)

Etter Skramstad fikk jeg ikke opp farten før det gikk utover, men da gikk det greit der og i "terrenget" og etterpå sammen med Fredagsbirkerne til Bjønnåsbrua. Ble samlet en liten gruppe da vi startet på stien mot Ljøsheim. Bratt og glatt her, mye dytting men fikk da syklet litt også. 3 mann sammen ned til Lauvlia der sjølveste hat-stien starter. Tok igjen et par grupper tidlig her og så var jeg kanskje en av de staeste her, for da vi etter mye dytting men også litt sykling kom til Moste var vi bare to igjen. Denne stien var nok mye bløtere enn vanlig, bekkepasseringen på slutten gikk i vann til midt på låra, og 3 sekunder senere sto jeg i gjørme til skrittet ;-)

Klarte ikke å glede meg over heftig utforkjøring på grus, for jeg visste jo at alle høydemeterne pluss mange til skulle vi få igjen oppover til Sjusjøen. Makkeren var adskillig sprekere enn meg til å klatre og forsvant, så det ble mange blytunge kneiker alene opp til Sjusjøen. På Sjusjøen må jeg si det ikke var direkte motiverende å slite seg opp i grøfta ved siden av asfaltveien hvor Fredagsbirkerne suste nedover...

Men da var vi da kommet ordentlig til fjellet så moroa kunne begynne. Over Lunkefjell gikk det fint på fine og kjente stier, og tok igjen noen flere. Registrerer en mistenkelig kjent lue fra et forum nær deg, og får sagt hei til GogBozen :-)

På det lille grusstrekket går det også greit, og så begynner stien mot Kriks- og Hitfjell. Får problemer med å gire pga at hanskene blir for glatte og mister de to jeg syklet sammen med. Men dette blir småtteri likevel, for nå går det tyngre og tyngre opp mot Hitfjell, blir passert av flere, og så får jeg til de grader hammeren NED fra Hitfjell, der jeg hadde gledet meg til en fin utforkjøring. Bommer på det utroligste, har et skikkelig mageplask på en heldigvis flat stein, får bortimot tåkesyn, og blir så redd meg selv at jeg må ta en skikkelig stopp for å gjøre opp status og få i meg noe mer næring. På Sjusjøen hadde jeg fått en Monolitt som fatter'n hadde kjøpt inn da han ikke fant Hobby... Og Monolitt er herved utropt til selve sjefs-quick-fixen for sukkertomme :-) Hobby hadde jeg ellers, og den var vanskelig å få i seg. Ellers gikk det i barer og for egen del uvanlig mye gel.

Men jeg kom meg, og fikk karret meg til Pellestova, der jeg fikk langing av Runar som dessverre måtte trekke seg fra Ultraen pga sykdom. Han serverte en cola-og-kaffe-blanding som han snarest må få tatt patent på ;-) Den ga nye krefter, og han meldte også at "dette ble garantert pallen", noe som jeg tok for et desperat forsøk på oppmuntring av en stk likblek syklist...

Men nå gikk Nevelfjell faktisk veldig greit; første gangen jeg syklet fra denne siden, og det var på en måte flatere enn jeg trodde, for mesteparten av stigningen er konsentrert på to ordentlig bratte kneiker, med fin sykling i mellom. Og nå var nedkjøringen bare gøy, så var det partempo på grus og asfalt med noen overraskende kneiker i det jeg trodde bare var utforkjøring. Inn på langrennsstadion sammen med Fredagsbirkerne igjen og morsomt å dundre ned ballettbakken og den siste stien med full-boing i det som fortonte seg som tredobbel hastighet av Fredagsfolket ;-)

Da var det ordentlig godt å komme i mål, 6.56 etter start på Rena. Dette tok på, og bortsett fra smellen på Hitfjell så var det armer og korsrygg som hadde det verst, til tross for full-boing. Kom meg i dusjen, traff en av de hardeste konkurrentene i M50, konstaterte at han var slått med et kvarter og begynte å få litt mer positive følelser, kanskje det ikke var så ille likevel? Ut av dusjen, og ble ropt opp til premieutdeling, opp på nest høyeste trinn; det hadde jeg aldri trodd jeg skulle få oppleve - så utrolig moro :-) Slått med over 20 min av vinneren, for ikke å snakke om nesten halvannen time opp til Ola Kjøren, men det gjorde ikke noe, utrolig gode prestasjoner. Hadde også 10 og 15 minutters klaring bakover, så dette var løype som skilte!

Sykkelen (Giant Anthem) fungerte veldig bra. Etter en hard sesong er det slark i bakramma, og drivverket ynket seg litt i all gjørmeskiten, men dette er ikke noe som hadde noe å si for gjennomføringen. Kroppen hadde det verre, må bli enda mer skjerpet på næringsinntaket, men det var ikke alltid like lett i ei løype som dette.

Løypa er det visst delte meninger om, men her er det tommelen opp. Hadde det vært tørt hadde det uansett vært en helt annen opplevelse, og merk dere det oddefa sier: Det blir noe annet å gå løs på de siste fjellene i et ritt når du allerede har 7 mil og mange høydemeter i beina enn på en tørr, fin sommerdag med uthvilte bein og lav puls! Men skjønner at mange synes stien Lauvlia - Moste kunne vært erstattet med noe annet, men problemet er vel at det ikke finnes så mange gode alternativer på den strekningen. Det finnes en sti litt lenger nord (Ljøsvatnet - Kopnagelen) som jeg prøvde i sommer, og den var overraskende bra og mye morsommere enn "vår" sti. Den går over lange myrområder, men har mange og gode klopper, så syklinga her var veldig grei, og så kunne vi ha fortsatt over Snørvillen osv som tidligere omtalt i denne tråden. Men jeg har en mistanke om at 500 syklister vil sette vel tydelige spor her dessverre. Aksel har sikkert vurdert denne også, men hvis ikke, så ta gjerne en titt ;-)

Takk til stifinneren og hyggelige medsyklister! Glad jeg slapp å sykle i dag, hadde langetjeneste for klubben, og det var moro å se gode forumkompiser og andre som passerte i fin stil til dobbelen, både Elgvenn2 og ØyNe, og helt sikkert flere også. RESPEKT! Skal bli interessant å se hvor lang denne lista ble!

Dette ble langt, men kanskje noen har hengt med ;-) Et vanvittig slit, men verdt det; jeg kommer tilbake flere ganger :-)

Har vi antydet noe annet? Ola vant jo faktisk på en raskere tid enn antatt. Jeg har blitt beskyldt for å hause det for mye opp iom at det "bare" er 11 mil og 2500 høydemeter, noe som tross alt ikke er så mye mer enn andre maratonritt. Da bør det ringe en bjelle når jeg anslo at mange vil bruke opp mot 10 timer.

Nå har jeg fullførte Ultrabirken på 8.02 og skulle syklet birken i går. Desverre (/heldigvis) satte en forkjølelse og knetrøbbel en stopper for det.

Disse rittene ble planlagt i fjor for å teste kroppen mtp deltagelse i MTB-6dagers 2011. Håper noen drar i gang lillehammer-oslo MTB som erstatning.

Denne sesongen skulle jeg ha mange ritt, men mye jobbreising spolerte alle førsommerrittene. Fikk bare syklet Å i heiane og Grenserittet før Ultrabirken. Siste ukes oppladning var langt fra optimal med avbrutt trening sist søndag pga knetrøbbel. Det fantes ikke nedtråkk i det hele tatt på høyre fot. Hver gang jeg prøvde kom det intense smerter. Naprapatbehandling og ingen sykling før UB ble resultatet.I stede for ble det mye overtidsjobbing og bilkjøp. Forkjølese kom i hus på toppen av det hele.

Avspasering torsdag for å handle, pakke og mekke sykkel. Kjørte til Lillehammer for overnatting før kona kjørte meg til Rena om morgenen.

Før ankomst Rena var jeg ikke særlig høy i hatten. Kontinuerlig pissatrengt, rittmage og fullstendig uten matlyst. Ved ankomst Rena var det første jeg oppdaget at nøkkelen til sykkelstativet lå igjen i bukselommen på Lillehammer! Nå ble det "Fight or Flight". Reservesykkelen beregnet for lørdagen ble ikke engang vurdert. Når kona spurte om dette var tegnet på at jeg ikke skulle delta kom fighterviljen for fullt. Fant en måte å få sykkelen av taket uten å ødelegge stativet. Fikk spist og gått på do. Da var det bare nervøsiteten igjen. Møtte forresten en United Bakeries2 rytter som kan bekrefte nervøsiteten min, fikk ikke med meg navnet, men vi møttes flere ganger underveis.

Ved bagasjeinnleveringen hentet jeg ut baggen flere ganger da jeg stadig vekk kom på ting jeg hadde glemt. Det siste jeg gjorde var å bruke varmestift på korsrygg og lårene. Å fy Faen som det svei i dusjen over 8 timer senere!! Men det hjalp godt underveis.

Sykkelen hadde fått nye sintrede klosser. Hadde til og med en fille og flaske med RnR-lube i sekken i fall chainsuck.
Jeg var forberedt på at dette var et ULTRA-ritt. Viste det ble mye gåing, bæring, banning og knoting derfor tok ikke dette motivasjonen fra meg.
Startet svært rolig ut for å ikke stresse kneet. Ble derfor ekstra gåing i partier jeg mener var sykkelbart, men tok ikke det så tungt.

Det som derimot ble tungt var at kneet begynte å krangle etter bare en time. Prøvde å variere tråkk og sittestilling, men det ble bare værre og værre. I alle de vanvittige stigningene før sjusjøen var jeg fast bestemt på å gi meg, hadde tross alt ikke nedtråkk på høyre fot. Det gikk noenlunde bra på flater, ved sittende tråkk og i gåpartier. På sjusøen måtte jeg ha to minutter for meg selv for å døyve skuffelsen av mitt første brutte ritt (av 5). Men da jeg så klubbkompisen sette seg på sykkelen igjen så fant jeg ut at det var det jeg var der for. PAIN IS TEMPORARY, GLORY IS FOREVER stod plutselig skrevet på innsiden av brillene og jeg satte meg på sykkelen igjen (takk til han som har det som signatur her inne!). Det ble vanvitting mye pain den neste timen. Hver gang jeg skulle klikke inn i candy pedalene måtte jeg halveis reise meg for det var ikke nok kraft i høyrefoten til å klikke inn!. Til slutt ble jeg så feed up av å tenke på smertene at jeg fant ut at enten måtte jeg bare innfinne meg med smertene eller bryte. Etter dette begynte jeg å fokusere på alle de positive tingene vi gikk gjennom. Været som var bra, haglet som gav ekstra utfording, dekka som satt godt i gjørma, sideveggene som ikke revnet, de tørre klærne jeg hadde i reserve, de flotte stiene og medrytterne, frembremsen som ikke gav seg helt (bare 90% svikt) etc. Og Oddefa: Jeg er den nordlendingen som gav nådestøtet til musen du servete på stien. Det var en stund jeg fantaserte om hvordan rå feit fjellmus med blåbærstuing ville smake.

RK SS 2.2 slangeløst fungerte utmerket. Godt grep, trygg på steinene og rullet vanvittig bra på grus/asfalt.

Stemningen i løypa var utrolig god og kjekt å hilse på mange fra forumet.

Startet og kom i mål sammen med en klubbkamerat i Follo SK. Så om noen la merke til to stk i blå og ROSA klubbdrakter var det nok oss. Om det var noen som la merke til jubelbrøl på flytstier og utforkjøringer så kan det være meg. Stortrivdes de siste timene av rittet. En fantastisk utsikt bidrar også til gode minner.

For 2 år siden kjøpte jeg en 7.000kr sykkel på XXL. Da var jeg en feit stuegris som var sykemeldt på 3.mnd med rygg- og nakkesmerter samt utbrenthet. Skjønte at det ville bære mot rehabilitering og omskolering om jeg ikke tok tak selv. Nå er ultrabirken fullført (på en noe bedre sykkel riktignok) og jeg har vært 100% friskemeldt i over ett år. Må si meg godt fornøyd med det. Er også svært fornøyd med at navnet mitt stort sett dukker opp på øvre halvdel av resultatlistene.

Til neste sesong skal det trenes bakkedrag....

Enda en natt uten noe særlig søvn etter Ultrabirken. Var mange tunge stunder og mørke øyeblikk underveis i løypa. Kroppen takket for seg før vi kom til sjusjøen,Men var aldrig inne på tanken om å bryte.Enda en barrikade brudd for min del.Sykkelen funket greit nok selv om den er bygd for grusrace.Ble selvfølgelig litt problem med bremser og gir.Kom in på 8.28 ca 1time etter hva jeg egentlig hadde håpet på,men med så mange skader og brudd i kroppen som jeg har må jeg bare være fornøyd. Om jeg kommer tilbake neste år? mest sanslynlig, men da med fulldemper.Når jeg kan fullføre som har hatt 3 brudd i ryggen, har nakkesleng problemer med ett håndledd som har vært knust ødelagt leddbånd i ett kne en hæl som ble sammenlignet med en pose lego hender som sovner og dovner bort så man ikke vet om man klarer bremse så er det faktisk deilig og vite att man ikke gir opp på grunn av litt tekniske problemer. Gleden av og ha fullført er vært smerten i en uke etterpå.

Stemningsrapport fra oss i den bakre halvdelen: Målsetningen var 7.30-8.00 på tørt føre og fullføre ved vått og kaldt, det ble jo vått og kaldt, så dermed var målet satt ved start.

Stilte første i siste pulje sammen med et par kamerater for en fantastisk tur opp til skramstad, planen var å holde seg under terskel og for første gang i et ritt hadde jeg satt på pulsalarmen på gps'en.. Nei til alle dere rundt meg, det var ikke en liten fulg som kvitret konstant opp bakkene, men jeg som fikk kjeft av den lille svarte boksen på styret... etter en drøy time på eller over terskel passerte vi Skramstad på 1.25.

Neste parti til Bjønnosbrua ble et deprimerende strekk, ikke fordi jeg ikke visste hva løypa brakte, men fordi jeg måtte bruke tiden til å spise, drikke og få kontroll på puls og melkesyra igjen.

Fra Bjønnåsbrua gikk rittet inn i en ny fase, kjørte helt nasi etter pulsmpleren i grusbakkene, men opplevde og passere stadig flere, tydligvis var det mange som hadde startet litt hardt.
Fikk hyggelig selskap med et par karer i stigningene opp til løvlia og vi holdt sammen mer eller mindre til Nevelfjell.

Det var tragikomisk gjennom skogen, tragisk med all vadingen/badingen, med fantastisk mye humor i gjengen rundt meg, vi lo godt av vitsene flere ganger. Den kollektive galskapene gjorde det litt lettere å komme igjennom lårdype myrhøl.Ute av skogen var vi 1 time og 24 min bak teten i følge en hyggelig mann.

Bakken opp til sjusjøen var som ventet harde, dette var det partiet jeg hadde gruet meg mest til i hele rittet, ville vært for jæv... å gå på en smell her. Igjen ble pulsklokka brukt flittig og vi kom opp til sjusjøen på 5 timer. En 10 min pause var planlagt for ekstra næring, fylle flaskene samt tørke av og olje drivverket.

Første halvdel av Lunkefjell var fantastisk (takk Aksel), fikk super flyt og passerte sikker 10 stk før toppen, nedover i steinrøysa i styrtregnet var kanske ikke like kult og det som fløyt best der var vannet og ikke meg. Krikfjell og Hitfjell gikk også dritbra, et par ekstra gel nede på grusen sørget for at konsentrasjonen og humøret var topp til tross for været.

På veien til Pellestova var været helt for jæv.. regn og hagl og vi frøys noe helt grusomt. En kort vannstopp fulgt, stor takk til skikkelig service innstilte gutter på pellestova som skylte flasker og fikset opp mens vi tok på tørre hansker osv.

Turen over Nevelfjell var hard, men jeg forbannet meg på at jeg skulle ta ut al og måtte bare av sykkelen i de aller værste stigningene, passerte minst 12 stk på vei opp og følte meg helt konge. Deretter bar det ned i bekkefaret, for det var da vel ikke sti vi kjørte i...? før vi endte ned på veien og dundret ned fra fjellet mot mål.

Sjarmøretappen stod for tur, lå an til en tid under 8.30 og var egentlig super førnøyd da galskapen begynte.... Fredagsbirkere, i hopetall, vilt kaos på veien, tror jeg passerte 50-70 stk bortetter veien osv etter skistadion og så smalt det jo som det så gjerne gjør når kaoset råder. I kompresjonen før ballettbakken der hvor vanlige folk (les oss) tar fart og suser over toppen, nei der skal fredagsbirkerne gå av sykkelen og trille opp, hendelse forløpet var vel omtrent som følger, to personer bestemmer seg 20 m opp i bakken for å gå av og trille opp, de tar STOOOOR plass, dama foran meg som jeg er i ferd med å kjøre forbi panikksvinger utenom med STOOOR margin og så var det ikke mere vei igjen å ta av gitt. Treffen den stakkars dama såvidt med skulderen i 45 km/t i et desperat forsøk på å vri meg unna og tar en fin salto før det smeller i bakken med rumpa først.

En knust hjelm, forslått albue og smertefull hofte senere er det bare å stable seg på beina, sjekke at dama i rødt har det bra, heldigvis har hun ikke fått et skrubbsår engang, be pent om unnskyldning for å ha kjørt som en idiot (eller som vi pleier) og forsikre helsepersonellet at jeg ikke har hjernerystele, og at jeg ser klart og at kroppen fungerer ok forsatt. Deretter jogge opp bakken mens jeg ser 3-4 ultragutter suse forbi (i samme tempo som jeg hadde før det smalt) og skrubbe seg på et vis ned balletbakken... viste seg at den bremsehendlene knakk gitt...

Sluttid: 8.37 etter dustetrynet på slutten.
Er jeg fornøyd: JA, bortsett fra et par drøye myrhøl var det et supert ritt og hadde det vært tørt ville det vært fantastisk kult.

Neste år får en bare trene enda mere sti for det ble mere teknisk enn jeg trodde det skulle være, så skal vi se om tiden kan kuttes med en time. og til dere som bryter pga små tekniske problemer, problemet er nok ikke sykkelen vettu, man tar med seg verktøy og reservedeler for slikt, det sitter nok heller mellom øra. I den bakre halvdelen ble det skrudd og fikset, man hjalp hverandre med småproblemer og vi delte mat og drikke.


Takk for turen alle sammen

Først: Takk for en hyggelig dag over fjellet! Så mange hyggelige "min-samtaler" i et ritt har jeg aldri opplevd før.

Så:
Mange har kritisert løypa og uttalt at den var hardere enn forventet. Noen har etterlyst flytpartier som var annonsert på forhånd. Jeg leste bl.a. en artikkel i Terrengsykkel 05/10:


Hvem hadde ikke svidd av for mye krefter før Sjusjøen?


Dette er løypa jeg sykla på fredag!
Jeg ser helt klart at jeg kunne funnet flyten på stiene mellom Sjusjøen og mål hadde bare været vært litt bedre, og beina litt friskere. Jeg likte mesteparten av løypa, med unntak av det lange gåpartiet etter Ljøsheim.

Ja, så har jeg fullført Ultraen + LørdagsBirken. Sykkelen, Gary Fisher Superfly 100, hadde stått på verkstedet (reklamasjonssak, ventet på deler og reparasjon), men den var noenlunde klar onsdag. Torsdag før lunsj dro jeg avgårde på toget med utstyr for 2 ritt. Den andre sykkelen ble sendt med lørdags-kompisene.

Synes Ultraen svarte til forventningene om at dette skulle være langt og hardt. Mye bra stier, dette var et ekte terrengritt. Men det ble litt mange myr- og steinpartier som ikke var syklebare. Mye av steinpartiene første halvdel ville vel ikke ha vært syklebart på tørt føre heller.

Kjørte løypa fra Rena til Djuposet torsdag ettermiddag, og det er rart hvor mye en natts regn og 400 ryttere (lå ganske langt bak) gjør med ei tørr skogsløype! Fredagen var gress blitt til gjørme, syklebar myr til høl der sykkelen bare sank nedi. Det var lagt ut noen planke-klopper på myrene før Skramstad, her var det tungt å gå fredag. Torsdag syklet jeg gjennom det hele.

Veldig bra stemning blant rytterne i løypa! Masse hyggelig folk. Småprat om løypa, syklene og vitsing som satt løst. Og trivelig publikum ute i fjellet. Ikke noen sure kjerringer å se (ref. NRK-innslag). Tror ikke de breie stiene over Nevelfjell mm ble særlig ødelagt av Ultraen.

Sykkelen fungerte veldig bra (bortsett fra at jeg burde hatt litt grovere bakdekk; hadde et 2.1 dekk med for lite knaster for gjørma). Men herlig å tråkke på krevende fjellstier med fulldempet, selv om søla skvatt og regnet sildra. Men det var jo solgløtt innimellom og bra temperatur. Og fredagens høydepunkt var å suse ned Ballettbakken og Gamle Nordsetervei uten å bremse før i bånn. Hadde 64 km/t ned Balletten, ifølge GPSen. Litt barnslig, men det kjentes godt å suse forbi Fredagsbirkerne akkurat da.

Så Tone, Aksel co. Takk for supert opplegg. Dog ønsker jeg meg litt mindre knot. Da mener jeg ikke teknisk vanskelig, men sånne partier med svære steiner pluss dype myrhøl der neppe noen kan sykle selv på en tørr dag. Om Aksel greier å komponere ei løype med enda mer sti av typen etter Storåsen, så blir man glad og kommer neste år.

På diplomet sto det at jeg hadde fått merket. Men visste ikke at det var noe Ultra-merke, og det er ikke definert noe sted. Brukte mer en 25%-regelen fra vanlig-Birken, så skjønner ikke den helt.

Lørdagen ble tung.... :
http://terrengsykkel.no/ubb/ubbthreads.php?ubb=showflat&Number=1016341#Post1016341. Med 14 timer Birken denne helgen, satt jeg kanskje en liten rekord!?

Årets dobbel overstått.

Jeg synes fredagen var supermorsom. Et pokkers slit akkurat som det skulle være, men med postive tanker så gikk selv syndeflod-stien til Ljøsheim OK. Fjellstiene var supre selv om kroppen ikke akkurat fungerte som vanlig nedover på slutten.
Ekstrem fornøyd med å karre meg inn til 16. plass totalt. Selv om jeg ofret 15. plassen da jeg lånte bort verktøyet mitt og ventet på å få det tilbake et sted midt oppå på fjellet.
Erik Gjerdbakken - Du skylder meg en ØL eller to.
Selv skylder jeg Kristian Fløysvik flere øl. Makan til støttende konkurrent har jeg knapt opplevd. Vi syklet alene sammen fra før helvetespartien til Ljøsheim og hjalp hverandre med å holde humøret oppe og tempoet nede til vi kunne begynne å kjøre på etter Sjusjøen. Kristian var råsterk på flatene og kjørte som en gud på stiene. KUDOS.

Utforkjøringene på asfalt etter Nordseter føltes litt trist og jeg savnet et par skilt om at jeg var på rett vei. Alene som jeg var den siste timen.

HURRA FOR ULTRA.

Lørdagen var på den annen side helt forferderlig. Datt av elitefeltet i U-svingen rett etter Rena. Lenge før Skramstad. Derfra og til Lillehammer syklet jeg for det aller meste mutters alene. Noe hjelp en km her og der fra Rosinbakken og inn, men meget spredt. Lørdagen ble enormt lang og kald. Men nå er det gjort.

6.07 på fredag - Jippi.
3.27 på lørdag - Mama mia.
9.34-35 totaltid - Rimelig gåen nå.

At noen fullfører på 10 timer i det været er nesten utenfor min fatteevne og en prestasjon det står stor respekt av. Det sier seg jo selv at å sykle alt man orker i 10 timer er mye hardere enn å sykle alt man har i 5 timer.

Var forøvrig mange i "eliten" som nok hadde litt lite klær på seg og ga seg av den grunn. Jeg var av de som gjorde den feilen. Var kald og våt og når sykkelen ikke fungerte så klarte jeg ikke helt finne gode argumenter for å skulle trille 4-5 mil til mål. 44-21 var det letteste giret som ville fungere uten chainsuck. Prøvde med litt mer olje, men det varte maks 5 minutter i gjørma for chainsuckene kom på nytt. Ble dns på lørdag, for jeg klarte ikke å få sykkelen i sykkelbar stand. Trenger service på demperen og et par nye lagre til bakramma.

Og forøvrig, så leste jeg dette på nett før jeg meldte meg på:



Tror det var flere enn meg som knotet litt mer enn noen meter. Vi i teten hadde vel løpt ca en kilometer allerede før vi kom til Djuposet, og da hadde jo ikke knotepartiene engang begynt

Hvem hadde best totaltid da? Det var kanskje du? Syns jeg så Bjørnstad ute i løypa også i går, men lurer på om han brøt ..?

Beitmyren knuste meg totalt i hvert fall. Han syklet imponerende fort i aldersklassen i går. Under en del bedre forhold, men med mye tidligere start.
Hatten av for evigunge Beitmyren!
Bjørnstad brøt da han holdt på å fryse i hjel over Sjusjøen i bare kortbuksa.

Kanskje har jeg nest beste totaltid?

Dette gikk jo akkurat som forventa: kjempesmell. Heldigvis ble humøret litt bedre etterhvert som det ble litt tekniske nedoverkjøringer.

Kan jeg foreslå at neste år blir starten på sjusjøen og samme løype derfra og inn?

Hyggelig å treffe Ghost-mannen her inne også da Jeg sykla rett etter dere da dere prøvde å halshugge den. Det siste jeg så var noen kramperykninger og munnbevegelser som mimte "neste gang dere er her gutter, skal faen meg kompisene mine gnage dere i stykker". Jeg og Oddefa hadde mye følge med dere underveis, og det er jaggu hyggelig stemning på slike turer

Ser at løypa var raskere i år enn ifjor, merketidene ligger vel ca 7-9min under fjoråret.

Hva var årsaken til dette?

Utbedringene, medvind, fastere underlag?

Det var ihvertfall motvind i eliteklassen i fjor. Forøvrig så passer vel spørsmålet bedre i den andre birken-tråden.

sant

Historiens laveste ritt gjennomsnittpuls på meg ser jeg etter å tappet edgen for informasjon.
Gjennomsnittpuls på 151(noe som skal være ca 76% av maks), grenserittet var til eksempel på 167(83%, ts-rittet 172(86%).
Under Ultra lå jeg 1:35 i sone1, 3:59 i sone2, 1:34 i sone3, 41 i sone4(som ser ut til å være opp til skramstad) og 5sekunder i sone5
Hadde vært morsomt å sett gjennomsnitt pulsen til andre mot normalen i ritt.

Imponerende og være såpass på nett igjen kl. 7 dagen derpå ja..
Han var en jævel til og løpe og det kom jo bra med her. Løp fra meg så det sang i håpløs partiet, sterkt og bli nr. 5 fra den aldersklassa.
Hvor imponert man skal være over innsatsen i rulla på grusen er vel kanskje en annen sak.