Birken MTB maraton

Trur jammen at jeg må vurdere å være med til neste år, høres utvilsomt ut som om dere hadde masse moro.

Jeg må innrømme at jeg var skikkelig rørt når jeg kom til mål. Gleden over å ha mestret forholdene var stor og jeg er taknnemmelig for at Aksel gav meg denne gleden. At et og annet stiparti var drit under de rådende forhold må vi bare regne med. Som Aksel sier så hadde alternativet vært mer grusing, tilrettelegging av en ellers kurant sti (på tørt føre) eller total omlegging av løypa. Jeg er glad Ultraen ble gjennomført og at den ble såpass Ultra som den ble.
Men et par skilt nedover fra Nordseter hadde vært OK bare for å gjøre oss sikker på at vi var på rett vei.

Mye spennende lesning her, både før og etter rittet. Skulle bare ønske at alle hadde en stor lapp på sekk eller styre med "nick'et" sitt fra forumet - så jeg kunne kjent dere igjen.

Enig med mange at det var en jovial og laidback stemning underveis, men synes denne kom mest fram etter Sjusjøen. Før det reagerte jeg på mange inbitte ryttere som kun vekslet ord med noen de åpenbart kjente i feltet, og som ikke ofret tilskuerne underveis mye oppmerksomhet for støtte. Hva med å vinke, si "takk" eller "hei" tilbake? Men hadde noen flotte medrytter mot slutten, og må takke alle for flott tur!

Kort oppsummert: Jeg er grisefornøyd med det meste. Stolt over å ha vært med, og gjennomført. Sykkel fungerte perfekt (Niner Air9), dekk helt knall (RR2.25 ss m/guff) uten rift eller hull, ingen kramper, ingen fall, ikke "hammern" - så kanskje jeg kunne pøst på mer? Men det er kunsten i ritt, å disponere riktig. Klokka inn 07.59 og er strålende fornøyd.

Litt texas-løype til tider, men fra Sjusjøen var det kos, særlig utforkjøringene. Fra Pellestova holdt jeg på å ommkomme bittelitt av kulde etter en frisk haglskur (hagl la seg i hullene i hjelmen og sørget for "brainfreeze" for en uten hår. Resten av turen kjente jeg ikke særlig til fingrene, og er enda nummen i to av dem.

Jeg er med igjen - hurra for Aksel og Ultra!

I en annen utgave, ved flytsti før Skramstad:

(hører bak meg) - jeg kan godt dra litt jeg
- vil du forbi? jeg svinger inn her, versågod
- takk
Og ned suste de forbi meg og jeg kunne kjøre mitt eget tempo

Så lenge det er et Birken-arrangement så bør traséen gå fra Rena til Lillehammer. Fjellene på Sjusjøen må være med. For knotet skylder jeg på været og formen. Sjusjøen er jo knall når det er tørt og når man ikke er veldig sliten. Gruspartiene ga etterlengtete pauser, selv for meg med over middels grusallergi. På vei over Lunkefjell var det gøy, men glatt (regnet/haglet når jeg holdt på der) og stiene ned fra Hitfjell og Nevelfjell var/er kjempemorsomme og kun metall igjen på bremsene ga nedkjøringene et ekstra spenningsmoment. Nevelfjell er jo lettere å sykle opp fra den andre siden, kanskje en ide til neste år?

Jeg er definitivt med neste gang, hvis det blir noe! Dette var mitt andre ritt noensinne og det ga mersmak. Kommer til å prøve å få med meg noen av terrengrittene neste sesong (det har hittil alltid blitt med tanken) og jeg håper med at litt mer rittrutine og spesifikk trening gjør Ultraen litt lettere/raskere for min del til neste år. Jeg var livredd for ikke spise /drikke nok, og jeg kom i mål mett og tissetrengt med mat og drikke igjen i sekken og med mer å gå på, selv om jeg var ganske kjørt i de siste asfaltbakkene før Lillehammer. Utstyret holdt (bortsett fra bremseklossene) Kjørte på en 15 år gammel Rocky Moutain Blizzard ramme (eldst i Birken?:)) og 100 mm gaffel. RK 2.2 SS fungerte bra hele veien. Trillet godt på grusen (25/27psi) og OK grep på stiene. Jeg skrudde på en gammel Ringlé Anti-ChainSuck-Thing jeg hadde liggende dagen før rittet da det ante meg at jeg ville få bruk for den. Og det gjorde jeg. Turen var fin, lite hat og jeg var god og varm (men våt) hele veien, bortsett fra grusen ned til Natrudstilen der det ble litt kaldt. Ulltrøye innerst, vindtette hansker, caps under hjelmen og baggies over bib-en fungerte bra.

Jeg ble også i tvil om merkingen etter Nordseter. Jeg var helt alene (fra bunnene av Nevelfjell) og den siste "merkingen" jeg så var fyren som sto i svingen på asfalten ved Nordseter. Men jeg sa til meg selv at merkingen har jo vært ultratydelig hele veien, så du er nok på rett vei. I de siste oppoverbakkene kom det plutselig en kar bak meg og det første han spurte om var om vi var på rett vei. Noen piler nedover her hadde gjort seg, ja.

Jeg vil også takke til Aksel & co for gjennomføringen av rittet, jeg grugleder meg til neste gang!

Resultatlista mangler mange etappetider:

Her er mine, jeg registrerte hver gang jeg passerte en pipende matte.


Skramstad: 01:15:32
Bringebu: 01:57:15
??: 02:56:43
Sjusjøen: 04:45:54
Pellestova: 06:53:10
Lillehammer: 08:04:44

Med helstiv sykkel?

Da man skulle kontrollere merking opp til skramstad, kjøre ut noen vakter ++ før dere startet ble det ikke mye tid til vurdering av steder å fotografere...Men bilder ble det tatt.
Det er ca 2 bilder av hver, serie 1-400 er av de som passerte skramstad under 1,13/1,14 og serie 400 ++ er for de som brukte litt mere tid :-)
Bildene er tatt ca 100 meter før elvekryssingen nedenfor skramstad. Ønsker du mailet bilde i bedre oppløsning så send meg en pm med bildenr, startnr og mailadresse, så fikser vi det. Bildene ligger på : http://picasaweb.google.no/Gynter10

Ok...snart to døgn etter målgang frustrert, utslitt og oppgitt over det jeg mente var et håpløst ritt jeg aldri verden skal delta i på nytt, er jeg i ferd med å ombestemme meg.

Problemet var bare at jeg var ikke i forberedt, hverken mentalt eller fysisk, på Ultra-elementet i dette rittet.

Siste halvår med flytting, husrenovering og store jobbmessige utfordringer har nok satt sitt preg på formen, selv om både Vestmarkrittet, Bukkerittet og Grenserittet ble gjennomført med gode resultater.

Så, kanskje likevel finner jeg meg selv bak startstreken på Rena til neste UltraBirken. Men da langt bedre forberedt.

Håper bare jeg snart får rettet ut beina skikkelig, så jeg kan begynne å trene... ;-)

Hepp hepp.
Du skal få både to og tre neste gang. Takk for lånet! Av en eller annen grunn virket det som strammingen av styrelageret løsnet. Måtte stoppe et par ganger å stramme til (håper det ikke blir langvarige skader av litt sykling med slark). Var veldig fristende å spørre om lån da du allerede hadde utstyret framme. Trodde imidlertid du skulle klart 15. plassen uansett. Så ut som du var helt i ryggen på Gaustad over toppen, og regnet med at du skulle ta han greit ned på andre siden. Må si meg enig i at jeg savnet et skilt eller to ned fra Nordseter. Var en stund helt sikker på at jeg hadde misset en avkjøring.

Ellers skjønner jeg at jeg har en del å gå på til racerne i terrenget. Dette ble i overkant steinete for min del. Sikkert fint å sykle der på trening, men i ritt ble det for mye knot for min smak. Men det bærer jo navnet ultra med rette.

Klarte også å miste GPS’n et eller annet sted inne litt før vi kom ut på veien ved Hita. Var inne senere på kvelden på et halvhjertet ettersøk, men fant selvfølgelig ingen ting. Tok i stede med meg litt papir folket hadde lagt igjen etter seg (fy!). Det som overrasket meg, var at det fortsatt kom ryttere, og da var klokka godt over fem. De m man kunne si får for full arbeidsdag. Imponerende

Hvis, så kommer jeg absolutt til å vurdere helstiv sykkel. Ultra er ultra.
Men om formen eller forholdene tilsier det så vil Sid og Revolveren sikkert være villige til å hjelpe meg.

Hva var det du kjørte? Sparken?

Tok igjen Vidar Bøe og Tahir Hussain i det første terrengpartiet (i vanlig Birken altså...). Der var det naturlig nok noe vanskelig for dem å sykle, men alikevel var det faktisk en idiot som skrek "HOLD TIL HØYRA DA FOR FAEN!". Akkurat der var det mange som gikk, antagelig også den fyren som skrek.

Vidar svarte bare tørt "Slapp av, du skal få et sekund av meg etter rittet". Tahir var ikke fullt så diplomatisk;-)

Som sagt tidligere i denne tråden (og tilogmed i en egen tråd) så har jeg din (?) 705

Kjørte på GF Superfly 100. Tror nok litt demping er gull her ja. Helst både framme og bak.

Årets dobbel er unnagjort på i overkant lang tid, men jeg fullførte! (Trikset er å gå ut med høy sigarføring i lokalpressen og få dekning over to sider om at man har meldt seg på både Ultra og Lørdag )

Jeg klarte av en eller annen grunn ikke å holde på maten før Sjusjøen. Alt kom opp igjen. Kanskje ble prestasjonsangsten for stor...
Ser det blir skrytt mye av høflige medsyklister i rittet. LarsB er en av dem, som jeg ga plass til etellerannet sted etter Bjønnås. Beklager at jeg ikke var spesielt snakkesalig av meg, noe min klubbkamerat som du syklet sammen med bemerket etter målgang

Jeg tror jeg vant min største personlige seier da jeg på matstasjonen på Sjusjøen besemte meg for å fortsette i stedet for å trille sammen med Fredagsbirkerne ned asfalten. Spiste ei dobbel skive med salt pølse og noen mariakjeks før jeg lot som Fredagsalternativet ikke eksisterte. Heldigvis "satt" maten deretter og jeg kunne fortsette ferden over De Tre Fjell.

Personlig syns jeg det ble i overkant mye trasking, blant annet fordi andre gikk foran i sporet, men mest pga egne fiskepuddingbein.

Jeg er stolt over å ha fullført verdens første Ultrabirk og stolt over å ha orket å gjennomføre Helvetet På Grusen dagen etter. Jeg hadde rett og slett feilberegnet klesbehovet for to dager over fjellet da jeg pakket, så lørdagen ble kaldere enn i fjor.
Jeg må forresten si jeg ikke visste at jeg var så god til å sykle at jeg er seedet i pulje 8. For en sinnssyk fart de hadde opp til Skramstad! Før jeg nådde matstasjonen var jeg midt i gruppe 9, gitt.

Ultra birken er et kult konsept, men er ALT for mye gåing. Partiet mellom Ljøsheim-vesle Moste eller hva det heter var helt dødfødt. Selv om det hadde vært tørt hadde det ikke hjulpet mye.. Litt Norsk tolkning av terrengritt: det skal være så vanskelig at det ikke går ann å sykle. Dette var gjenngangern blant de jeg snakket med. Kult fra sjusjøen og inn men nevnte parti helt toskete. Så gjøre om litt her og der så kan det bli veldig bra.

Selv burde jeg nok ikke ha startet da jeg ikke er frisk. Etter 4 timer var kroppen helt utkjørt..

Definitivt! Jeg er veldig glad for at rittet inneholdt denne perlen av et stiparti.

Da sommeren har vært litt preget av sykdom og penicillinkurer etter deltakelse på 4summit (et ritt jeg anbefaler flere å delta på:-)) og je vurderte å itte starte, er det en hærlig følese å ha fullført.
På tross av atskillig dårligere tid en mange av dere garva terrengsyklister er jeg kjempefornøyd med egen prestasjon i ultrabirken, tid: 09.00.38. Tapte 3. plass i klassen med 2 sek. Vi var få damer men hadde følge med Mona Hallingfoss og Ingeborg Brude underveis, inspirerende og hyggelig.
Hadde ingen trøbbel med sykkelen, gir og bremser fungerte opptimalt hele veien.
Ellers var løypa utfordrende, je har mye å lære og dette ga meg ny og god erfaring der både ferdigheter og mot ble presset maksimalt:-)
Det var hyggelig og god stemning på alle deltakerne jeg var i følge med.

Jeg har bare truffet oddefa en gang tidligere, og det var da vi syklet superlangtur på mange av de samme stiene en godværssøndag i september i fjor. Jeg skjønte det da, og jeg skjønner det enda mer nå at vi har sansen for den samme typen sykling. Og vi har sansen for Ultrabirken i den formen det hadde på fredag. Teknisk og knotete sti er gull, "flytsti" er for oss et ganske vidt begrep og grus er tidtrøyte som suger krefter.

Jeg var av de som synes det var tøffere enn forhåndsomtalen. Og det er ingen som helst kritikk i det. Snarere tvert om. Jeg er glad det ble så hardt som det var. Dette var GJEVT å gjennomføre. Om det skulle være noen tvil, Aksel har gjort en kjempejobb. Traseen var et blodslit og været gjorde det værre. Kall meg gjerne rar, men jeg likte det! Og det bør man vel gjøre når man har meldt seg på noe slikt.

Forresten veldig glad for innholdskravet og ikke vektkravet til sekkene. Det var fornuftig. Og alt av klær i sekken kom til nytte.

?
Var du fornøyd eller misfornøyd med SF 100?

@sykkeloyvind: Ser det har sneket seg inn en mellom oss på lista. Han var forøvrig 50 min etter meg ved siste off. mellomtid. Vel sleit jeg med manglende flyt i terrenget, men sååå dårlig kjørte jeg ikke. Registrerte heller ikke at det passerte noen bakfra etter at du dro fra innover etter Slåsæterfjellet(?).

Ser uansett at jeg må skjerpe meg hva gjelder sykling i rufsete terreng Det går greit på fin sti, men når det blir mye stein knotes det for mye. Var likt med Rune H og Erik Sæter på Storåsen, men ikke mye å skryte av etter det. Selv om det ble et par tissepauser og stramming av styrelager.

Mulig at det er fine stier langsmed fjellet, men utfordringen og opplevelsen blir vel ikke helt den samme. Det å se toppen og vite at du skal dit opp og ned igjen er helt rått. Det heter ultrabirken, og da bør man over noen fjelltopper. Hvis man ikke ønsker det får man sykle vanlig birken

Hvis det er en perle er du ikke bortskjemt med fine stier :-)

?
Var du fornøyd eller misfornøyd med SF 100? [/quote]

For meg som er vant med Spark på 9,5 kg blir en Superfly 100 på 11,5 kg for tung og treig. 2 ekstra kilo på 2500 klatremeter kjenner du veldig godt. Men den er veldig fin når det er flatt og nedover. Det er jo som å kjøre et tog. Spiser røtter og stein. En glimrende sykkel, men litt for tung og treig for meg. Skal jeg beholde den så skal den gjennom en betydelig dyr slankekur.

Noe jeg lurte litt på: Hvilke sykler ble brukt av de beste? Så fryktelig mange 29' fullboing litt lenger bak, men er det nå også gjeldene "standard" for de beste?

Selv om det fremdeles er kroppen oppå som teller aller mest, kan det jo være greit å ha en unnskyldning for å sikle på ny sykkel...

Øystein

Å gå litt opp til Nevelfjell og Hitfjell var ikke noe stress, nedkjøringene var mer enn verdt det. Å vasse i så dyp myr at vannskrekken tok tak for så å bli belønnet med knokkelkalde gruskjøringer og nådeløse pukkelklatringer derimot...

17. og 24. mann totalt har nok ikke kjørt hele runden.
De lå 3 kvarter bak ved siste mellomtid.

Ser også en lenger bak i lista som tok en kortere vei pga dropoutbrekkasje.

Var det forresten noen som hentet ut premie?
Hva var det i så fall?

Tror nok det finnes en mellomting mellom vanlig Birken og dette. Alt i alt tror jeg løype er litt for ekstrem for å leve vel i årene framover. Den menigheten som sykla i år er nok godt over gjennomsittet interessert i teknisk sykling. Tror ikke denne menigheten er stor nok til at et slikt ritt vil være levedyktig over tid. For all del. Jeg elsker teknisk sykling. Men jeg liker å sykle. Ikke gå. Jeg liker singeltrack. Ikke store åpne vidder med drøssevis av sporvalg(Nevelfjell).

Premien var et Hadeland Glassverk drammeglass.