Birken MTB maraton

Neste år kan vi kjøre rondanestien fra Bringbu til Øyungen..
Da slipper du å svømme hehe

Har computeren din (gul?), fant den i en bekk ved Vesle Moste da jeg ryddet skilt og søppel!! i kveldinga..

Dette rittet var ikke noe for meg, og fikk heller ikke inntrykk av at de rundt meg var spesielt happy. Mye galgenhuumor, men etterhvert litt oppgitt stemning, selv om vi selvsagt forsøker å være positive i tonen til medsyklister.

Om eliten klager over trillepartiet fram til Moste, skal jeg love at for oss bakerst i feltet så det ikke ut! Og slik fortsatte det nesten alle stipartiene, bløtt og sleipt og jævlig. Har aldri gått så stor andel av et terrengritt før, og jeg har tross alt prøvd en del etterhvert.

Grusbirken er lite teknisk utfordrende. Bukkerittet helt ok teknisk, ikke voldsomt krevende. Terrengstyrken lange, seige etapper, men ikke i nærheten av dette mhp. krav til tekniske ferdigheter. Markatråkket er noen steder litt i overkant for meg (syklet ikke i år), men ok.

Konklusjon: Fullførte, og bein og utstyr holdt greit. Men det blir med dette ene.

Ja, dette var jo - interessant. Turen gikk forsåvidt greit, men det ble vel mye vassing i gjørme mellom Lauvlia og Moste, men det var jo til tider gøy også. Haglebygene kom i det jeg var på vei inn på stiene etter Sjusjøen, og jeg skjønner hvor begrepet flytstier kommer fra. Lite hindret vannmassene i å flomme nedover - det var mer som å sykle opp en bekk. Det var glatt og gjørmete det ble mye skyving opp til Hitfjell og Nevelfjell også, selv om bena får ta sin del av skylda. Begynte å bli litt tungt der. Har syklet der før og det går jo ganske greit når det er tørt. Siste rest av bremseklossene foran forsvant på vei ned fra Hitfjell (de var nye i går - burde selvfølgelig ha kjørt med sintrede klosser...). Trilla til slutt inn på 9.50.13 etter en tross alt fin tur.

Flott og fæl dag på fjellet! Er for sliten til å skrive noe stort epos, men:

PLUSS:
* En haug med fete stistrekk.
* Episk sykling (altså: smerte + tid)
* Småprat og sjokokaldekake levert av Gogbozen.
* Sluttid som forventet, 08.09. Absolutt godkjent ut fra forutsetningene.

MINUS:
* Moste-stien var pur hat. Hvis Ultra 11 også går her, så gidder jeg ikke. Å vasse i vatn over knehøyde er for mye ultra for min del. Grusklatringene til Sjusjøen var også hat, men de kan jeg leve med hvis jeg kan være tørr på knea.
* Været (fire regnbyger og to haglskurer). Fikk gleden av 5 min med tørr sti etter Sjusjøen før regnet satte inn.

Respekt!!!

Hilsen stolt kollega.

Tja, først gratulerer alle sammen med å fullføre Ultrabirken. Gratulere også til bekjente, som duoen Anerz Otoen (hadde aldri hatt sjans på henge på dere), Kao (pallen, knallbra, du dro som et lyn forbi på Rena, tenkte at dette er da kamikaze, men nei da du holdt inn), Elgvenn 2 (prøvde å henge på deg men hadde ikke sjans, du var veldig sterk i dag, og lykke til i morgen du gale manne hehe), Klaus (som jeg tråkka mye sammen og som knuste meg på grusen, slapp hver gang, ble reddet av sistedelen og stiene som gjorde jeg kom til Lillehammer noen minutt før, men til Nevelvannet var du klart sterkere men meg), ØyNE (så deg aldri, men veldig bra sykla, du har et klart overtak på meg i regn hehe). Og mulig jeg har glemt noen.

Er med garantert neste år. Fordi dette er et ritt for de spesielt intereserte, og der er jeg. Og fordi jeg ikke mestret løypa spesielt bra i dag, og det har jeg lyst å gjøre noe med.
Slet helt fram til toppen av Lunkefjell. Krampa kom rekordtidlig, faktisk på Skramstad (skjedde ikke en gang på 90 tallet og da hadde jeg mye kramper da), og da startet jeg bevisst rolig. Men slapp alle som syklet forbi meg også, noe som tyder på dårlig dag. Måtte kontrollere krampen, og syklet nesten helt alene på alle gruspartier. Har ikke syklet birken så "alene" siden, ja 90-tallet (eller 2004 var vel et sånt år).

Opp til Sjusjøen tenkte jeg bare på hvor mye jeg gleder meg til vinteren, og hvor mange bakker det er mulig å finne mellom alpinanlegget og Sjusjøen, ble ikke en gang glad for den lille stien. På Sjusjøen var jeg så demotivert at jeg ble skikkelig misunnelig på de som sykla fredagsbirken på asfalten mot Lillehammer. Når jeg kom til Sjusjøen satte jeg meg to mål, jeg skal fullføre, jeg skal ha det gøy i det terrenget vi kommer til.Fra Sjusjøen og opp til Lunkefjell testet jeg Gjende kjeks og motbakkesykling (funker ikke). Litt uggen og svimmel opp Lunkefjell. Men fra toppen og ned skjedde det noe. Jeg fant superflyt, og det gikk som hakka møkk nedover og tok igjen de i "gruppa mi" som hadde tråkket i fra meg. Så lenge jeg sykla sti så plaget ikke krampa meg, beina var mye bedre en timen før, men var tungt å gå, gikk ikke fort. Fra Nevelvannet så bare avanserte jeg helt til mål, men noen unntakk som tok meg i asfalten mot mål + et par på skistadion, selv om jeg tror jeg tok de i mål, ikke sikker.

Dagens lavmål 1: Null å tråkke med på grusen/Krampe

Dagens Høydepunkt 1: Ned Nevelfjellet
Dagens Høydepunkt 2: Nysykkelen,Cannondale Rize funka bra på grusen (skylder ikke på den), super i teknisk
terreng og helt fantastisk på nedoverstier.

Klokket inn 8.03, hadde som mål om 7.30 (uten for mye referanser). Men tross en dårlig dag, mener jeg at en slik løypa skal være hard, syntes ikke det var så mye klaging (ok litt fra Klaus hehe), generelt en avslappet og jovial stemning. Jeg kjørte på en mus og en bak meg (nordlending) ble ganske så entusiastisk av dette og vi pratet om det i flere minutter.
Starten tenker jeg er helt grei, hvist stopper det opp, men sånn er det, de som vil være framerst får komme seg frammerst.

Jeg er med neste år som sagt.

Mamma mia. En smule stiv etter 9 og en halv timer i setet. Målet var å fullføre.

Jeg sleit med ghost-shifting og Formulabremsene mine (som skal byttes nå!), ellers fungerte Turner´n som den skulle, samme gjaldt RK 2.2 SS.

Min mangel på tekniske ferdigheter krevde dessverre en god del gåing og svømming idag.

Nattens lavpunkt:
- Supersnorker´n på Rena leir havnet seff ved siden av meg

Dagens høydepunkter:
- en hvit liten lapp med "GogBozen" på og påfølgende kake (laget av larsb)
- Sjusjøen mat- og drikkestasjon (den var etterlengtet!)
- Aksel Selmer må være en av de beste til å skilte ritt (aldri noe tvil om hvor man skulle sykle)
- Johan som gruset meg , selv om han kun hadde minsteklinga igjen foran

Martin

Jepp, etter 11 starter/år, dette var exit Birken (alle varianter) for meg. Her ved har stifinner Selmer introdusert en ny variant terrengsykling ved siden av xc, freeride, stisykling etc: knotesykling.

Ventet og ventet og ventet på noe som kunne minne om flytstier eller noe opp mot dette. Men untatt strekket frem til Skramstad, i all hovedsak dytting, stein- og gjørmeknot. Slik opplevde jeg det. Skal jeg på slike fjellturer lar jeg sykkelen være hjemme og tar frem fjellstøvlene. Vurderte underveis å konvertere til landveissykling.

Mulig min opplevelse er farget av at jeg fikk voldsomme kramer (noe jeg aldri sliter særlig mye med) før halvveis, og deretter slet med motivasjonen. Bannet helt frem til mål over at jeg ikke brøt på Sjusjøen...men, trodde fine flytstier ventet etter Storåsen. Men dengang ei - i hvert fall ikke for meg i dag.

Klokket likevel inn på 7.36 noe som gå 8. plass i aldersgruppen min. Vet ikke helt om jeg skal være fornøyd, all den tid opplevelsen var laber....

Lykke til til neste år - for de som finner knotesykling interessant.

Respekt!!!

Hilsen stolt nabo.

Nei! Min kjære Cotic fungerte som gull hele veien. Null problemer. Men den (og jeg) er ikke bygd for grus, så jeg var dødssliten og måtte ta en pust i bakken med noe fast føde.

Ellers skrev oddefa det innlegget jeg kunne ha skrevet, bortsett fra at jeg aldri hatet noe sted. Grusen var maks tung, men jeg hadde det sinnsykt gøy på stipartiene etter Storåsen. Andre her har tydeligvis andre preferanser, men jeg synes altså at stipartiene oppe på fjellet er fantastisk morsomme. Knotesykling er stor stas, og jeg gir meg selv plusspoeng for alle crux som forseres uten fotisett. Er det ikke TERRENGsykling dette skal være?

Mye pepper til Aksel for løypevalget - jeg gir tommel opp! Og som jeg skrev lengre opp - jeg håper virkelig dette rittet har kommet for å bli, men gjør det gjerne enda mer krevende (ikke nødvendigvis flere km på grus, men mere sti) neste år, for da er jeg i bedre form.

Ble nok DNF på undertegnede også. Etter å ha dannet baktropp i maaange timer frem til Sjusjøen, fant vi det fornuftig å ta raskeste vei derfra. Ble i overkant mye sykkeldytting, men det får været ta mye av skylden for tenker jeg. Har jo syklet Selmers løyper før og utfra det var det akkurat som forventet. Vi visste jo at i alle kryss skal vi ta den veien som går oppover:-) Ellers var det prikkfri merking. Gikk bakerst og plukket en del søppel, bla et skotrekk ned mot Moste, så den som mistet det ble nok våt på beina etterpå:-)
Men det var god stemning og fin tone hele veien, og man merket at ikke det var det vanlige "Birken-jaget" i feltet.
Tankene gikk tilbake til T-O 6-dagers stadig vekk underveis, og tror mange av de som var med der følte det samme.

Skal vi tilbake neste år??
Soleklart.

Ligger nå i bobilen på Rena og hører regnet kommer, det regnet mer i natt, men selv om jeg hater å sykle i regn, angrer jeg nå litt på at jeg ga bort lørdagsbilletten min. Merkelig!

Fullførte på 9 timer, lang dag på sykkel. Må nok innrømme at det ble en del litt for teknisk for meg, må nok trene mer på det. Sykt imponert over vinnertida. Hadde ingen problemer med sykkelen. Noe som jeg er veldig fornøyd med. Dekkene holdt også veldig bra. Nobby nic foran og RR bak.

Stoppet på Nevelfjell og beundret utsikten mot Mjøsa. Ringte også kona, som ventet på Lillehammer. "Ja da kjære jeg er på vei, er på den siste fjelltoppen nå" hehe.

Litt ålreit følelse å sykle med fredagsbirkerne, fra skramstad. Det var mer harmoisk og lite pes i det feltet, i forholdt til lørdagsbirken. Ble faktisk intervjuet etter Djuposet, i brattbakken av Nrk. Så følg med i dag.hehehe

Så etter 9 timer, 8000 kalorier og 2300 høydemetere er jeg stort sett fornøyd. Kommer jeg tilbake neste år. Tja,.

Dette var morsomt, men også heftig tungt. Jeg hadde greie bein frem til Bjønnåsbrua men fra 1.5t->5t så følte jeg meg særs energitom og det gikk skikkelig tungt. Våkna til på toppen av Lunkefjell og hadde supermannfølelse i gjørmesklia ned mot grusen som leder til Pellestova. Der kjørte jeg grisefort. Tror også jeg hadde en fin tid fra Pellestova og hjem, så jeg håper at de får opp mellomtiden på Sjusjøen og Pellestova i regnearket sitt.

Ramla inn på 8.04, og hadde 7:30 som mål. Greit fornøyd med det, forholdene og dagsformen tatt i betraktning.

Skulle gjerne sett at det var mulig å unngå Moste-stien i fremtiden. Jeg elsker tekniske partier, men denne var bare rent hat.

Sykkelen var helt rå (Niner Jet9), hadde ingen problemer underveis. Maxxis Crossmark i 29 viste seg igjen å være et fantastisk allround racingdekk.

Stipartiene på fjellet er TERRENGsykling med storebokstaver etter min mening. Dette skal være hardt etter min mening selv om jeg nå sitter med følelsen i dag og hatt en kosetur, med andre ord hadde jeg mer å gi. Synes tiden i grunn gikk fort og selv om 4,5,6 timer vist seg på klokka føltes det som halvparten, mye pga pratingen underveis mellom Oten meg og flere.
Men gjørmepartiet mot Sjusjøen kan diskuteres, mulig man hadde syklet mer av det på en vanlig stitur, nå ble det sånn at gikk første mann gikk resten uten å klage stort på det. Men var ikke mange meterene som var syklebare før man måtte av før neste svømmeparti så ble litt lei av opp og ned på sykkel.
Alternativ til neste år kan kanskje være å kjøre grusen forbi kvarstad og så stikke opp på fjellet fra andre kanten, hvis det er noen stier fra den veien som egner seg for flere hundre mann. Selv om jeg ønsker å jakte tidrekord i vanlig birken så er jeg nok med her også til neste år hvis dette gjennomføres.

Jeg hadde også en tung, lang og fin dag på sykkelen. Synes egentlig folk tråkket overraskende hardt ut fra Rena. Jeg stod omtrent midtveis i "grønn"-pulje, men opplevde at fryktelig mange suste forbi meg.

I bakkene både før og etter Skramstad lå jeg i nærheten av Runermm. Han skulle absolutt sette fart i alle kneikene.

Etter gåpartiet var jeg ganske tom, og opplevde at fryktelig mange kjørte fra meg oppover mot Natrudstilen. Fikk også litt mageproblemer, og hadde en liten stopp på luksusdoen ved Sjusjøvannet. På Sjusjøen møtte jeg både Trond Vidar og Lars Birger, og jeg utnyttet holdt meg i nærheten av disse helt til mål. Lars Birger satt fart på grusflatene, og opp og ned fra Nevelfjell klistret jeg meg til bakhjulet til Trond Vidar. Tusen takk for følget!

Rittet har absolutt potensiale til å bli en klassiker, og man kan lage mange varianter i fjellene rundt Reinsvann. Hva vi skulle nede ved Ljøsheim å gjøre skjønner ikke jeg. For min del kunne vi godt kjørt vanlig trasé fra Skramstad til Sjusjøen og så tatt inn over fjellet.

Jeg er ikke overbevist om at jeg stiller til neste år, heldigvis må jeg ikke bestemme meg for det nå idag.

Jeg vil først og fremst takke Aksel og Birkebeinergjengen for at de har gitt oss dette tilbudet. Jeg kan ikke huske sist jeg var så sliten på kvelden etter et ritt. Jeg er rett og slett ikke godt nok trent for å holde på i så mange timer, og i min alder med jobb og tre barn skal man kanskje ikke være i slik form heller?? ;-)
Min subjektive opplevelse var delt. Jeg synes første strekket opp til Skramstadsætra var kanonbra, med unntak av myrene vi måtte passere. Og med det sagt så er det vel ganske klart hva jeg mener om partiet ved Moste også. Det beste minnet mitt var når vi tok av fra Birkentraseen og plutselig satt jeg sammen med gamle kollegaer fra Forsvaret (Olavsrud og Risnes) og vi hadde litt handshakes og pissprat før bakkene tok pusten fra oss.
Jeg synes selv jeg var på offensiven hele veien til vi kom til toppen av fjellet etter Sjusjøen. Da merket jeg at det var noe galt med høyre pedal. Jeg fikk ikke løst ut skikkelig. Jeg reflekterte ikke noe over det, men forstår nå at dette var et varsel om at klossen under skoen var i ferd med å løsne. Jeg gikk inn i min dårligste periode opp til Kriskfjellet og trillet sykkelen stort sett hele veien. På dette tidspunktet var ryggen og nakken helt i lås etter trillingen av sykkel.
Ned til Hita Sæter var skikkelig ute å kjøre. Sliten og uten kloss på høyre fot ble det i allefall fem velt nedover et område som jeg vanligvis ville kjørt fort. Ettersom jeg manglet klossen så gikk det sakte oppover og enda saktere ned Nevelfjell.
Fra Nordseter fikk jeg følge av et felt, der MoHo sannsynligvis satt med (??). Det gikk fort på asfalten og jeg hadde bein nok til å kjøre et skikkelig magedrag inn mot Ballettbakken. Ballettbakken uten kloss på skoen var ganske nervepirrende, men det gikk på et vis. Kom inn på 7.36 og skal vel være fornøyd med det. Antar at jeg tapte 10-20 min på mine tekniske problemer, men det må man regne med.
Takk til alle jeg kjørte sammen med og som på sitt vis hjalp meg.
Jeg vil spesielt sette fokus på den gode stemningen som var i løypa. Ingen kjefting og hissige kommentarer, bare brorskap og sykling. Hatet ble nok rettet mot deler av løypa ;-)

Jeg er enig i det som blir sagt her angående løypa:
Alt fram til vi kjørte av løypa etter Bringebu var supert, og man kunne kjørt frem til Sjusjøen for så å ta den ekstra runden. Det hadde vært helt maksimalt.

Alt i alt: Veldig Ultra, og da er vel målet oppnådd?

Er det noen som har sett resultatlistene? Jeg finner ikke noen lister når jeg søker på Birkebeiner.no.

Jepp, det var meg det. Du bevitnet også min nydelige flukt over styret, med perfekt stående landing. Lurte på hvordan det gikk med deg nedover Ballettbakken, med kun en innfestet fot. For øvrig, spurten (feltet) vi hadde fra Nordseter og ned var etter mitt syn den heftigste biten av turen. Jeg mått klype meg i armen at jeg i det hele tatt hadde energi i kroppen til å dra på slik vi gjorde. Tror også jeg aldri har kjørt ned Ballett´en så fort.

Sitter akkurat nå å prøve å få løst opp krampetendenser som fortsatt sitter i leggene...

Gale gale mennesker. Gratulerer til alle som har deltatt i dette.


mvh OveR

Birken har oppdatert sin, tror alle er med nå, men den er fortsatt uryddig mht. rekkefølgen.

Du kan sjekke Merida Bikerank, ser ut som om de har kommet litt lengre enn Birkenadministrasjonen ...

Martin

For min del hadde jeg masse energi igjen ettersom jeg ikke fikk syklet noe særlig. Jeg måtte bremse nedover og hadde ikke flyt oppover, så da var det bare å trille.
Et glass vin i går og jeg sov som et barn :-)

Henger meg på den!

Takk til stifinnere og arrangører - Jeg kommer tilbake neste år! Det første terrengpartiet var bra, det samme var de lange etter Sjusjøen, men det lange myrpartiet mellom Bringebu og Sjusjøen hører ikke hjemme i et terrengsykkelritt - rett og slett kjedelig og plagsomt. Rittet vil blir langt bedre hvis en finner stier det går ann å sykle.

Frontdemperen røk i en av de første utforkjøringene på stien etter Sjusjøen. Relativt ubehagelig å sykle videre, spesielt når det gikk nedover - geometrien ble noe spesiell og jeg holdt på å miste grepet i styret flere ganger pga harde slag for hendene. Kom til slutt inn på 7.26, ca en halvtime etter skjema.

Fredagsbirkerne jeg suste forbi på slutten gjorde at jeg ikke følge meg så sliten de siste kilometerne.

Ultra-Erik: Stanget hjelmen i et tre og fant din 705 liggende ved stien. Gi lyd!

Ja, da har jeg jammen fullført årets rittsesong, og kronet det hele med Ultrabirken. Mye er skrevet tidligere her så gidder ikke å ramse opp alt fra min opplevelse. Men som Anders skrev tidligere her så hadde jeg en elendig dag. Kramper er dumt å få allerede i Djuposet når man skal sykle noen mil til:). Derfor fikk jeg ikke gjort slik jobb jeg hadde håpet, så en stor takk til Anders for god hjelp undervegs. På grusen, dvs nedover og flater hjalp jeg bra til, og vi byttet bra på. Sti oppover var Anders klart sterkere, og jeg måtte konse for å ikke låse beina helt pga kramper. Etter å ha byttet fra Hobby (som forøvrig aldri skal brukes igjen) til Snickers så kviknet jeg derimot til. Og da Anders tryna og slo kneet, og vi måtte stoppe å rette opp styret hans så var jeg skikkelig på hugget (endelig). En snickers til gjorde sitt til at jeg faktisk følte meg vel så sterk som Anders etter dette. Tråkket da bra på stiene ned mot grusen, og dro bra på grus og asfalt inn mot mål. Så heldigvis fikk jeg hjulpet Anders litt mot slutten jeg og:) Anders kunne nok fint slått meg med rundt 10 minutter i dag, men det var jammen digg å samarbeide hele veien oxo. Vi fikk prata endel undervegs, og jeg fikk ut mye frustrasjon rundt stier, og ble iløpet av turen meget glad i asfalt og grus. Anders jobbet mye med å motivere meg i motsatt retning. Artig:)

Så til løypa: Syns igrunn mye av løypa var bra, MEN, det gåpartiet som alle måtte gå mye i. Ander ikke hvor lenge men må da jammen ha gått i rundt 40-50 min. (og der går man selv om det er tørt som Sahara). Det gåpartiet syns jeg ikke har noe med sykling å gjøre, da hadde faktisk vært bedre med grus. Er helt greit å måtte gå flere steder i løypa. og kanskje noen min. Men ikke så langt parti. Det er meningsløst og et feil valg syns nå jeg. De andre stipartiene er igrunn greie, men personlig liker jeg mer flytsti, og ikke knot.

Kommer jeg tilbake neste år: Nei, neste år vil jeg satse vanlig birken for å sette en knall pers der. Ikke fordi jeg mislikte Ultrabirken i år, men jeg syns faktisk at det å sykle i rundt 7 timer blir litt for lenge. Da blir jeg rett og slett lei. Neste års birken under tørt føre så er målet ned mot 3 timer. Og 3 timer er en grei tid å holde på:).

Men for nå sitter jeg med en god følelse av å ha fullført tidenes første Ultrabirken, og blir dette et ritt som får fortsette så kommer jeg nok tilbake en eller annen gang:) Takk for samarbeidet Anders!

Ps: Knuste Odd Erik og Klaus skikkelig... De måtte ha stoppa opp for å plukke bær eller noe... Slo dem lett, tiltross for elendige bein.

Dette var et helt vilt ritt. Følte meg helt Bi-Polar i perioder fra kjempeoppturer til kjempenedturer (bla. Moste-stien...) Hadde kanskje vært en idè og ha litt forskellige starttider? ble litt vel stort trøkk når den de første stiene begynte... En Stor takk til Aksel for et ekstremt krevende og kult ritt. Er definivt med til neste år.

HOLD HØYRE! i Ultraversjon, fra Kriksfjell:

Stemme bak meg:
- Tror jeg kjører litt fortere enn deg nå.
- Vil du forbi?
- Ja, men det er ikke noe stress altså.
- Kjører inn på siden her jeg.
- Ja, det er bra, takk!
- Selv takk!

Deilig å ha gjennomført.

Etter Sjusjøen ventet jeg på flytstier. Både løypebeskrivelsen og andre kommentarer på forumet gav forventninger om stier med flyt og relativt høy fart. Aldri har jeg sett så mye stein, trange stier, trillet så mye og kjørt med så lav fart på såkalte flytstier. Løypa var som den var og det er greit nok, men jeg synes løypebeskrivelsen generelt bommer totalt i forhold til virkeligheten. Det var brutalt for en sliten rygg med hardtail de siste utforkjøringene.

Første del av løpet, før Sjusjøen var i mine øyne helt ok. Løp med sykkelen store deler av Moste-knotet og vant noen plasser på det. Forventet ikke flytsti her, så var mentalt forberedt.

Kult ritt uansett.