Beret løpet

Endelig var Beretløpet over.

Våknet på Torsdag 06.00, etter en ikke alt for hard feltuke. Få fikk tid til å spise frokost. Telt skulle pakkes ned, og alt utstyr og søppel skulle kastes.

Leiren skulle renses, så klokken 9.00 var vi på oppstillingsplass et sted i Bardufoss jeg ikke husker navnet på.

Der ble vi møtt av kapteinen, og fikk vite at Beret løpet nå har startet.
Sekkene og kroppen ble konfiskert for alle mulige typer mat, tyggi og saft. Kun tobakk var tillatt.

Hele løpet skulle utføres med sekk på ca. 25 kg, våpen og gru.

Løpet startet med en marsj på 1,4 mil i ulent terreng med bratte bakker, og 2 kanner med vann som skulle bæres.

Folk var veldig motiverte her. Naiv som jeg var, syns jeg dette var hardt, og gledet meg til å være fremme på oppstillingsplass for å være ferdig med "alt".

Dessverre viste det seg at dette var kun post nr. 1, og at vi hadde sikkert 15 gode timer med trening foran oss igjen.

Deretter var det bårebæring med den tjukkeste medsoltaten. I militæret må alltid den tyngste bli bært. Utrolig surt for de som bærer.

100kg kar på båre, i tillegg til at vi hadde utstyr på kropp på 40 kg. Her ble mange nedpsyket, og sersjanten kavde for å motivere oss igjennom det. Vi måtte gå et godt stykke, husker ikke hvor langt. Men tungt var det.

Etterpå skulle vi på en IQ test, her ble selvfølgelig jeg passiv. Veldig lite fysisk, dog et lite stykke å komme til posten.

Fjerde post:
"Den sinnsykt kule posten" ble vi fortalt. Måtte gå i sinnsykt bratt bakke belagt av leire, og var sinnsykt glatt.
Langt å gå, 360 grader kringverd til stadigheter, og skyting, som skulle være den kule delen. Noe jeg har 0 interesse for. Spess med rødfis.


Legg merke til at vi fikk aldri vite hvor langt vi var kommet, og dette var en psykisk stor påkjenning.

Etter post 4 var vi tilbake på oppstillingsplass. Her ble det litt venting. Sjt skulle drite, samtidig som flere medsoldater fikk tillatelse for dette.

Utrolig godt med litt pause. Vi ble også sjekket for sibir(fotskader). Det var her snøen kom inn i bildet.

Etter 5 post som bestod av armhevinger og firfirsle kryping begynte vi å få håp om at løpet var ferdig.

Så skulle vi inn i en minesone, midt i mørket og snøen. Gå igjennom evig mange elver, kravle gjennom skuddvekslinger, og jeg følte at det aldri tok slutt. Var dritt forbanna lei!

Så kom vi til 6 post. Her skulle vi ligge rundt en haug, og få kjenne på oss hvordan det var å være i nærheten av en eksplosjon. Når dynamitten ble avfyrt tok det litt tid. Gjerne 5 minutter, og man kunne høre sidemannen høylytt snorke. Meg selv inkludert.

Når klokken var rundt 24.00 begynte folk å få håp, det ble ny oppstilling.

Til slutt kom bussene, og Kapteinen spurte om vi var slitne. Idiotlaget sa selvfølgelig nei, og kapteinens respons var å returnere bussene uten passasjerer.(Helt sikkert i utgangspunktet planlagt)

Så ble det ny lang gåtur på et par timer, og så ble vi møtt av bussene igjen.

Endelig var jeg 100% sikker på at vi skulle få komme hjem. Nå var klokken 3.30 på natten.

Vi ble sendt til en leir, som lignet vårs. Så tenkte jeg, jaja, vårt kasserne ligger nok bak her.

Men etter hvert gikk det opp for meg at vi enda ikke var ferdige. En lang hinderløype sto for tur.

Jeg som personlig elsker hinderløyper, var overhode ikke begeistret for dette.

I tillegg pådro jeg meg en kraftig forstuelse når jeg slengte meg i et tau, og landet i en bekk. Men det var bare videre å kave seg gjennom løypa.

Etter hinderløypa var alle klissvåte av å falle i vannet, gå igjennom elver osv. Minusgrader gjor det ikke bedre.

Nå ble det oppstilling ved en fotballbane i nærheten, og det ble lang venting for å line opp sekker, og vente på alle troppene. Jævlig lang ventetid, og sykt kaldt for å understreke det.

Endelig skulle vi tilbake på leir og pusse alt utstyret som var brukt.

Noen ord av kapteinen ble holdt, og vedlikeholdshallen ble åpnet og vi ble møtt av musikk. Det hele var helt jævlig deilig syns jeg. Klokken 12 var vi ferdige, og ble møtt til et alle tiders delikat måltid med dekorerte bord, hamburgere og alle mulige desserter.

Mens medsoldater var positive, var jeg overbevist om at beretløpet var et så trist kapittel i mitt liv at jeg fort ville fortrenge dette øyeblikket, og aldri huske det igjen.

Dette tar jeg nå tilbake, for allerede ved middagsbordet kunne vi le av det. Alt var bare sinnsykt godt!

Hilsen en noen kilo lettere Menig. Tungland med Beretlue (dog uten skruer til å feste kongemerke)

Howard likes this!

Kjenner meg veldig godt igjen her. Hatet hvert minutt av beretløpet og det påfølgende infanteriløpet som kom helt på slutten. Men det tok ikke mange dagene før vi hadde de utroligste historiene å fortelle og kunne sitte og le av det. Attpåtil hadde en av sersjantene filmet det hele og etter å ha redigert og lagt til musikk ble dette vist på storskjerm på auditoriet. Den filmen har jeg enda:-)

Det lyder veldig kjent ja - HAT mens det står på, men veldig morsomt i ettertid; Primitivt, men flott

Det er som du sier; uvissheten om du skal være ute i ett døgn eller én uke er verst...

Åssen farge har du på bereten da ?

Bereten var grunnen til at jeg ikke gav opp. Har vært borte fra dama i over 2 mnd, og hun forventer å se meg i uniform. Vil selvfølgelig ikke ha feltlua.

Under utdelingen av bereten fikk jeg ikke skruene til å montere kongemerket. Spurte om å få ny fra løytnantene og kapteinen, men det sa de at de skulle huske å ordne. Regner med det var glemt 30 sek etter.

Hvis jeg ikke får disse før perm blir jeg blodig forbannet. Heldigvis blir det depot på tirsdagen, dagen før vi får "langperm" på 5 dager inkl reisedagene.

Bereten er mørkeblå. Drømmen var en burgunderrød berret fra jegerkommandoen, men dessverre hadde jeg ikke bra nok syn for å komme på opptak.

Velkommen til forsvaret, vennligst vent. Bare å bli vant til.

Baseforsvar den mørkeblå,eller?
Selv hadde jeg flyblå,luftforsvaret(var cåmpjuter oprator pga. av synet,med gassmaske så jeg ingenting da brillene virket som duggfangere ).
Gled deg til Nato øvelsen,da kommer du til å smake verdens beste pils etterpå,hvis du liker slikt da..
Edit: Så der at du er stasjonert på Bardufoss...

Det høres i alle fall ut som du er mer enn godt rustet til Ultrabirken neste år oysteinrolf. kaldt og vått og litt usikkert hvor langt det er igjen og hvorfor man egentlig driver med dette.

Bra oppsummering også.


LarsB

Kongeblå. Det heter kongeblå.

Eventuelt marineblå hvis du er så uheldig å tjenestegjøre i de væpnede fiskerimyndigheter.

Rune.

Ja eller Marinejegerkommandoen eller noe annet tøv.

Av og til skulle jeg ønske jeg hadde vært i mil.no, kun for å ha noen historier å dele når den obligatoriske militærhistoriebiten igangsettes på et vorspiel eller lignende.

Men når de ikke klarte å kalle meg inn til tidspunkt som passet med utdannings- og praksissituasjoner, til tross for at jeg prøvde å si fra så godt som mulig når jeg hadde tid, får de ha det så godt. De tre gangene jeg ringte dem var meldingen alltid "tidligst om et halvårs tid", til tross for at jeg hadde varslet om når jeg var ferdig med alle tre utdanningene mine i god tid. Da jeg var ferdig med siv.ingen var jeg hvertfall skikkelig motivert for å finne noe faglig relevant i f.eks FFI som kunne kombineres med litt løping i skogen

oppskrytt

Nja, kornblå er vel fargen hvis han holder til rundt Bardufoss og er i Hæren.

Det finnes bare en beret og den er grønn.

Æsj...blå med grønn filt er det som gjelder.

Pffft,slik skal en beret se ut:

Det finnes mange nyanser av grønt i Forsvaret....

Men bare en blå, med grønn filtlapp

F.eks. en slik som Christian Harstad har.

http://www.ba.no/nyheter/article4487229.ece?service=print

Pfft.

Båtfolk burde bære sydvest.

Artilleriet var de eneste som hadde blå beret da jeg var på Setermoen.

Ble sittende og bla lit i de forskjellige anntrekkene, noe for enhver anlednig:

GRAVIDITETSANTREKK 2:

Må vell være et av verdens mest usexy antrekk som finns.

Kansje hun skulle tatt det på seg noen måneder tidligere ;-)