Sjokkert over Afghanistansoldater?

Gud bedre, er det en krigskultur i Telemark Bataljon? Hvis Forsvaret er sjokkert over dette, burde de kanskje revurdere hensikten (og informasjonen) rundt TMBN:

Nå har ikke diskusjonen gått på dødningeskallen.

Men mener du virkelig at soldatene virker tilbakestående?

Slik jeg ser det fremstår Generalinspektøren for Hæren, Forsvarssjefen og Forsvarsministeren som direkte inkompetente.

Hvor mange soldater har vi til enhver tid ute? noen hundre?

Hvis man da sender uerfarne og for unge offiserer/befal ut og tillater fremvekst av uønskede holdninger(som generalinspektøren for hæren sier i dag), samt innfører en ny åpenhetslinje som gir journalister tilgang til soldatene, for dernest å bli sjokkert over at de har utviklet mestringsstrategier for å motvirke stress og angst, ja da mener jeg at de har levert en klar avskjedssøknad.

Det er en klar avskjedssøknad fordi disse soldatene må være sjefenes fremste anliggende. Ikke implementering av nytt fakturasystem eller hvorvidt vi skal ha flybase på Ørlandet, Bodø eller begge steder.

En ting har fosvarstoppene helt rett i, og det er at alt svineriet som følger en krig er en uting! Så i bunn og grunn burde det være mulig og løse en konflikt på en mere sivilisert og konstruktiv måte ...

Forsvarsledelsen/politikere (med noen unntak) opptrer i beste fall merkelig i denne saken mener nå jeg. Helt feil fokus etter mitt syn, syntes Diesen hadde et fint utsagn på nyhetskanalen i dag tidlig: han henviste til at dette er en bagatell, ymse siteringer (det var snakk om at sitatet om sex og dreping av Taliban ble sagt over en halvliter etter en krevende operasjon) og han henviste til at det her muligens var en "psykolog sak". Diesen var heller ikke ledd for å bruke ordet "krig".

Norge (vi) sender unge menn og kvinner ut i det som i all realitet for de på bakken er en "krig", deler av vår egen regjering (SV) demonstrerer mot hele opplegget, oppfatningen på tilstedeværelsen i Afghanistan blandt det norske folk er "uviss", politikere nekter plent å snakke om realiteten i det (forstålig fra et politisk synspunkt, totalt uforstålig sett fra et "ledelses synspunkt"). Min konklusjon er at de norske soldatene gjør en "møkkajobb" som de ikke vet om det norske folk/norske politikere setter pris på, og alle deler av arbeidsinnstatsen blir gjenstand for kritikk/drøftinger blant politikere som sitter trygt plassert på stortinget.

Forsvarsjefen/ministeren hadde fått stjerne i margen i min bok dersom de hadde tatt hele saken med ro, henvist til at det er en hverdag i Afghanistan for norske soldater som nesten ingen i Norge kan forstå, og med den henvisningen startet arbeidet for å se på "løsninger" på "problemet". Nå er det jo hakket klønete av forsvarsledelsen å gi oppmerksomhetskåte, frittsiterende nyetablerte medium med behov for spalteplass (helt og holdent min oppfatning uten noen form for kilder) adgang til Afghanistan, men den biten har de ikke tatt inn over seg selv tydeligvis...

Nå har jo heller ikke forsvaret historisk sett vist god omsorgsevne for sine 20 åringer de sender i "krigen", jeg trodde den biten hadde blitt bedre, både med tanke på oppfølging i ettertid og det jeg tidligere oppfattet som en forsvarsminister som "brydde seg" (syns hun var strålende god i forbindelse med siste dødsfall).

Tidligere Forsvarssjef Sverre Diesen skrev i et innlegg om "positiv krigerkultur" for et år siden:

"Vil politikerne målet – et forsvar som kan brukes utenfor Norge – må de derfor også akseptere middelet: Et forsvar som gradvis utvikler en militær profesjonsidentitet. Det er både legitimt og nødvendig. Fornekter man dette og forbyr den militære profesjonskulturens tradisjonelle ytringsformer – militære ritualer knyttet til avdelingens historie, til minnet om dens falne, til den enkeltes forpliktelse overfor kollektivet – ødelegger man derfor ikke bare det nye forsvarets moralske fiber og brukbarhet.

Man tvinger i tillegg de kulturelle uttrykk som uansett vil utvikle seg under jorden, og oppmuntrer i stedet krigerkulturens utvekster. Da blir det mer Moland & French."

http://www.aftenposten.no/meninger/debatt/article3304731.ece

Er veldig enig i det mange her sier.
Vi vokser opp i trygge og "etisk korrekte" Norge, også skal vi gjøre om personer som vokser opp i disse rammene til effektive og profesjonelle krigsmaskiner, personer som lyder ordre, takler at personer rundt seg dør og skal tenke kaldt og konkret i ekstreme situasjoner.

Da tror jeg vi som sitter igjen i de trygge rammene her hjemme ikke skal være dømmende for hva slags ordbruk og tanker disse personene må ha for kunne utføre denne jobben.

Hvordan skal en tjue år gammel gutt klare å opptre "humant og etisk", eller være "reflektert over det han gjør", når han har en motstander i siktet? Er det i det hele tatt mulig å kombinere der og da? Vil han da skyte?

Jeg tror arbeidet før og etter er det viktigste. Hvordan enkeltindividet er under selve jobben/krigen, kan man ikke dømme dem på. For det er så ekstremt og fjernt fra alt vi er vokst opp med, at ingen som sitter igjen hjemme kan forstå det.

De vokter seg nok vel for å velge en forsvarssjef med integritet en gang til...

Forresten Kjasmas, så må det være helt iorden at Sv'ere på Stortinget demonstrerer imot norsk deltagelse i Afghanistan. Jeg synes det er en styrke med vårt demokrati.

Ikke bare en styrke, men hele poenget med et demokrati.
Nemlig at de folkevalgte skal reflektere meningene og holdningene til befolkningen.

Her er en morsom parallell fra dagens Aftenposten:

En rettsmedisiner i Bergen forteller fra tiden da han jobbet i New York:

" På en god dag kunne vi ha ti drap. "

Tatt ut av sin sammenheng er jo dette en helt sjokkerende uttalelse. Blir det en god dag av at ti mennesker er drept?

Men ingen reagerer på dette, fordi man aksepterer at for ham er det faglig interessant at folk blir drept.

http://www.aftenposten.no/kul_und/article3830566.ece

Det er vel ganske mange demokratitilhengere som synes at stortingsrepresentanter fra regjeringspartiet burde holdt rekkene her, men jeg synes det er bra at vi kan ha såpass takhøyde.

Det skal jeg ikke si meg uenig i, poenget var "tilbakemeldingene" dette sender til soldatene.. Det er jo å dra det litt (for?) langt, men regjeringen er jo soldatenes arbeidsgiver på mange måter. Uansett så var det bare et poeng for å illustrere en evt. usikkerhet (både i folket og blant politikere) på hvorvidt "drittjobben" soldatene gjør i Afghanistan er anerkjent eller ikke.

Jeg demonstrerte mot angrepet på Irak i 91 men kunne aldri tenkt meg å demonstrere mot KV Andenes som lå der nede den gang.

Vi får håpe forskjellen er tydelig nok.

Det er mulig å være uenig i at krig i Afg er en god ide, samtidig som man støtter soldatene som er der.

Spesiellt FRP har ved mange anledninger prøvet å framstille de som er mot krigen, som motstandere av soldatene også.

Jeg tror ikke det er mange på Stortinget som mener man ikke skal støtte norske soldater i krig.


E

Fin artikkel Tex, et annet sitat som var veldig relevant for det vi diskuterer;
"- Noe er så makabert at vi må le. Humor blir en mestringsmekanisme. Tar man alt inn over seg, så blir man gal."

Det kan nok gjelde vel så godt for soldatene i Afghanistan også.

Legg også merke til plaketen i bakgrunnen på obduksjonsrommet!
Fra South Park :"Oh My God they Killed Kenny"

http://www.aftenposten.no/kul_und/article3830566.ece

Egentlig ganske groteskt: Her undersøkes mennesker som er drept, og så henger det humorplakat på veggen?!

Men som sagt, ikke et ord fra en rystet heleminister eller noen fra Helsetilsynet som er sjokkert over holdninger, ukultur osv.
Pussige greier ...

Er det egentlig veldig overraskende at norske unge soldater finner spenning i den jobben de er satt til å gjøre? Bør de som er ansvarlige for at vi sender styrker til Afghanistan, være seg politikere eller militære byråkrater, være spesielt overrasket? Tonen har jo lenge vært at norske soldater blir sett på som dyktige og profesjonelle. Når man sender infanterister, og de får skryt for at de er dyktige, så betyr det at de er dyktige infanterister, og mye av treningen består tross alt i hvordan man kan slåss og drepe mest mulig effektivt. Hvis man ønsker at norske soldater ikke skal drepe når de blir engasjert(hvilket de blir ofte), må man sende ingeniør-styrker eller annet støttepersonell, evt. få soldatene hjem.

Den som har lest eller sett krigshistorie(eller i verste fall opplevd), vet at en dehumanisering av fienden er normalen. Kan anbefale Matterhorn av Karl Marlantes, den tar for seg Vietnam-krigen, men man kjenner mye av holdningen til fienden, det er ganske like deler respekt, frykt og hat.

Norge har i dag delvis profesjonaliserte styrker, blant annet Telemark Bataljon. Det er topptrente soldater som er drillet i krig så godt man kan i fredstid. Hva forventer vi egentlig når vi sender en slik styrke inn i en krigssone?

At noe av symbolbruken ikke er helt heldig, jeg vil heller kalle den idiotisk, den ser jeg lett, men jeg husker at vi malte Black Flag-logo på vogna vår i Sarajevo når jeg tjenestegjorde der. Vi var i en helt annen situasjon en soldatene som slåss i Afghanistan i dag, men om situasjon hadde blitt tilspisset, kan man ikke se bort i fra at symbolbruken hadde eskalert for vår del. “Til Valhall” er heller ikke ett heldig kamprop.

Det jeg kjenner igjen er ønsket om å se hva man er god for. Man er ung, samtrent og klar for eventyr. I retrospekt er jeg veldig glad for at det ikke skjedde noen ting når jeg tjenestegjorde ute, utover bedre forståelse for krigen på Balkan. Skuffelsen var enorm når vi skulle opp og være vakter under ett valg i en serbiske enklave, men kompaniet ble stoppet av Regjeringen timer før vi skulle dra. Det skjedde ikke noe som helst under dette valget, men det var ett enormt antiklimaks.

Jeg ser absolutt at Norges engasjement i Afghanistan kan og bør diskuteres enda mer enn det er gjort, også en exit-strategi, men vi kan ikke bli overrasket over at norske soldater dreper og blir drept. Det er nå engang krig, lik det eller ikke.

Dette siste innlegget synes jeg var veldig bra, dette burde vært printet ut og sendt til alle som har latt seg sjokkere i media.

Matterhorn av Karl Malantes er herved bestilt!

Jeg tror tabloid-avisenes evne til å lage storm ut av bortimot hva som helst, folks evne til å la seg rive med når dette skjer, og politikernes rimelig fomlete og naive håndtering av slike oppslag, er en dårlig kombinasjon.

Dette er helt sikkert en type sak som er helt umulig å framstille saklig uten å bruke 10.000 ord, og som man må leve med på innsiden for å forstå. Alle andre bør egentlig være veldig forsiktige. Men ett stikkord her er jo å spørre seg selv hva i huleste man tror man begir seg innpå når man sender soldater til krig... At det ligger politiske undertoner og motiver bak å slå opp artikler om norske soldater på værst mulig måte, er jeg overhodet ikke i tvil om.

Men uansett, er det én betraktning jeg gjør meg. Jeg kjenner folk som har tjenestegjort i bla. Libanon og vært med på en del skarpe situasjoner. Norske soldater har et godt rykte på seg fordi de jevnt over har veldig høy kompetanse både utstyrsmessig, taktisk og i prestasjon. De har hatt en særdeles evne til å dempe konflikter og avvikle konfrontasjoner effektivt ved å vise trygghet, autoritet og en militær overlegenhet som i seg selv har gjort at man har unngått for mye skuddveksling og tap av liv.

Om man har gått vekk i fra denne stilen og blitt mer bajaser inspirert av "Apocalypse now" tror jeg ikke det spiller til vår fordel, og det vil trolig sende norske soldater ut i mer trøbbel. Men i alle fall. Hva som egentlig skjer i Afghanistan velger jeg å si jeg vet absolutt ingenting om, og jeg tar tabloid-oppslagene med en såpass stor klype salt at det må to mann til å bære den...

Husk at formålet med oppdraget i Afghanistan tross alt er å skape stabilitet. For at oppdraget skal lykkes, er man avhengig av et tillitsforhold til befolkningen og et opplegg som gjør at den Afghanske befolkning kan styre landet på egenhånd. Dersom man skaper avsky og eskalerer konflikter, vil man ikke lykkes med dette oppdraget.

Det har vært mye fokus på at det brukes norrøne symboler og uttrykk. Dette tar nå alle forsvarstoppene avstand fra, med bakgrunn i at det kan kobles til nazismen? Er det noen jeg har misforstått her - hvordan kan man døpe eget utstyr med navn som er inspirert av norrøn mytologi, men samtidig forby bruken av slike uttrykk innad i avdelingene?

Det var jo Faremo selv som var med på å døpe de nyeste Herculesene til Forsvaret. Var hun ikke klar over dette på det aktuelle tidspunktet? Bør navnet på flyene endres?

Dette er bare så dumt....

Hva er en profesjonell soldat? Tidlig i tråden linkes det til Elin Ørjaseters artikkel i E24, der hun på slutten av artikkelen stiller endel spørsmål og kommer med endel tanker rundt dette.
Ord som økt profesjonalitet, velutdannede soldater og dyktige soldater. Virker som mange mener det betyr økt eller bedre evne til å drepe effektivt.

Jeg er av de som mener at det i profesjonalitetsbegrepet bør ligge mer enn bare en evne til å drepe effektivt (og for egen part trygt). Viktige aspekt som sivilbefolkning og behandling av av dem OG fiender bør diskuteres her. Som noen har vært inne på så er stabilisering en viktig del av jobben i Afghanistan. Hva er da den egentlige jobben til soldatene? Provokasjon eller brobygging? Hvordan bekjemper man fienden best? Telles suksess i antall drepte? Hva skal man kunne kreve av den profesjonelle menige soldat mtp kunnskap om krigens lover og regler, eksempelvis Genevekonvensjonen? Bør dette inn i et utvidet profesjonalitetsbegrep? Hadde vært morsomt med en diskusjon rundt hva en mener skal innbefattes i "faget" soldat

Enig. Kjenner at jeg blir slapp av dette hysteriet. Norrøne navn har vært benyttet i forsvaret lenge før man engasjerte seg i Afganistan. At man bruker røff språkbruk/sjargong er vel heller ikke noe nytt fenomen for mennesker i ekstreme omstendigheter.

Har tenkt en del på krig/sex-problematikken.

Kanskje soldatene har elendig sexliv. Like kjedelig som å skrape is fra bilruta i kulda?
Når de hevder det er bedre enn sex, er det ikke nødvendigvis så jævla bra likevel?



E

Det er vel ikke noe å tenke på.

Å overleve er hakket viktigere enn sex i behovspyramiden.

(Spør Kjetil Rekdal om han ville bytte et av de legendariske målene han har scoret mot en runde i høyet.)

Det som undrer meg er at noen faktisk klarer å bli provosert over at noen kan finne på å si at å overleve er bedre enn sex.

Nå ble jeg ikke helt sikker på hvor du ville hen, men det meste du skriver her er nå ting som jeg så langt har grunn til å tro norske soldater har liten grunn til å kritiseres for? Foreløpig har jeg hvertfall ikke lagt merke til at det er avdekket overgrep mot f.eks sivilbefolkning.

Nå er det nå engang slik at den primære oppgaven til soldaten er å være en maktfaktor slik jeg oppfatter profesjonen, og i det ligger det maktutøvelse utover det vi anser som normalt i det sivile liv (noe av grunnen til at jeg skiller sterkt mellom soldat vs politi). I en stor grad innebærer dette å drepe en eventuell fiende der soldaten er utplassert mest mulig effektivt.

Først og fremst vil jeg presisere på det sterkeste at jeg ikke på noe tidspunkt prøver å insinuere at norske soldater driver med noe som helst snusk noen steder.
Maktfaktor ja, og maktutøvelse utover det vi anser som normalt i det sivile liv ja. Heldigvis har bekjempelse av fienden flere mulige utveier enn bare dreping. Kraftige skuddvekslinger på infanterinivå medfører nødvendigvis ikke store tap av liv. Det kan skytes i timer uten at det går noe særlig med liv tapt. Begge parter har gjerne livet så kjært at de velger å holde seg i dekning. Heldigvis er det de færreste soldater forunt å ta andres liv. Ofte er det vel slik at en part overgir seg eller trekker seg tilbake når de ser at her er situasjonen føkkt for egne del. Eller at den underlegne part velger strategier med geriljataktikker for ikke å møte en overlegen motstand. Da kan det gå lenge mellom hver gang en får avfyrt et skudd. Dette er vel noe av det som sleit ut de amerikanske styrkene i Vietnam. En så aldri fiendenfør det var for sent og fikk aldri skutt igjen.