Offroadfinnmark 2011

Nå er det ikke lenge til rittstart.

Liten rapport fra en av testrytterne på etapperittet

Dag 1:
Prolog opp til Haldetoppen. Opp til et nordlysobservatorium. Viden kjent sies det. 9 km. 900 høydemeter. Tidvis meget teknisk og steinete. En del løping/gåing på slutten. 28% siste biten opp. Høy puls og nydelig utsikt. Hardt og spektakulært. På vei ned var det middag i en Lavvo sammen med lokale tilskuere. Sosialt og hyggelig.

Dag 2:
80 km på sti og kjærrvei over til Sørstraumen. Ordet stein får en helt ny opplevelse etter å ha vært på Finnmarksvidda. Det er stein overalt. Det rister og slår hele tiden. Kreftene blir bokstavlig talt ristet ut av kroppen. Ganske mye opp og ned. Finnmarksvidda er definitivt ikke flat. 6 timer med greit hardt kjør.

Dag 3:
135 km. 3200 høydemeter. 14 timer. Meget øde. Dette er svært tøffe saker. Det er som å sykle 14 timer teknisk sti. Det tar på. Framme kl 0200 på natten. Sjelden har en kald øl smakt så godt. Rå etappe!

Dag 4.
87 km med flott sykling på litt enklere kjærreveier. Medvind og sol. Kjempefin etappe. Etter snaue 6 timer var vi framme i Masi. Sleit med sykt vonde knær hele veien. Det ble som en rolig langtur. Overnatting i Masi.

Dag 5:
105 km med steinete sti og kjørreveier. Delvis meget bløtt og sølete. Knall sol og medvind. Gikk unna på snaue 7 timer. Siste 4 timene med spy opp til drøvelen. Tøft å presse seg når man er kvalm. Men dette var vår beste dag og vi var raskest av de fire lagene på etappertittet + raskest av alle 65 lagene fra siste sjekkpunkt og inn (26 km). Her var det masse knall singeltrack ispedd litt asfalt og grus. Akkurat slik vi liker det. Digg avslutning som ga en god dose selvtillitt og lykke. Flott motagelse på torget i Alta.

Dette rittet bør oppleves. Et fantastisk bra arrangert ritt av meget hyggelige mennesker. Finnmarksvidda i midnatsol er rått. Kryssing av hundrevis av myrer og elver krydrer det litt ekstra. Man får et litt annet syn på hva som er mulig å sykle. Har nok utviklet tekniske ferdigheter på steinetet sykling flere hakk. Det mest slitsomme er å sitte veldig konsentrert i timesvis for å velge gode linjer. Bommer du på linja så treffer du fort en litt for stor stein som kaster deg av sykkelen. Noe mange fikk erfare. I tillegg er det ganske tøft mentalt å sykle så lange etapper når man allerede på start er sliten. Blir mørere og mørere dag for dag. Når jeg kom i mål var jeg helt på stålet. Begynte nesten å sippe nå Altaposten intervjuet meg. Etapperitt er noe spesielt. Mitt første. Ikke det siste.

Neste år åpnes det for etaperitt for alle. Trolig også soloklasse. Still opp. Anbefales på det varmeste. En opplevelse for livet. Det ryktes om mange gode ryttere til start fra hele Europa. Om du skulle lure er dette rittet som skapt for 29er.