Det er så hyggelig..

.. at det er så mange trivelige fjes som sykler på sti i skogen "min"!
Vi møtes gjerne i et ulendt terreng hvor det blir naturlig med et stopp, og en liten prat.
Sånn en gang etter middagen men før kveldsnyhetene, når vi ellers kanskje ville ha sittet i sofaen.
Noen ganger blir turen bare en 1/2 time, andre ganger 2-3 timer. Like koselig hver gang.
Felles for de alle er at vi aldri møter et surt fjes på sti.

Takker herved for en hyggelig prat i går, i dag og i morgen!

Klarer du å være sur når du sykler sti, har du et alvorlig problem...

Det er noe med det å komme seg ut en tur tror nå jeg.
Jeg ble i veldig godt humør etter dagens lille tur,selv om jeg har litt negative ettervirkninger etter turen akkurat nå( bildebevis ) .

Jeg har bare én stitur bak meg og gapte over alt for mye på den turen men jeg kan ikke huske å ha vært sur. Selv ikke da sykkelsetet traff meg hardt i ryggen etter å ha tatt en kolbøtte over styret.

Ei heller var jeg sur da jeg hadde klart meg halvannen time tørrskodd på sti og plumpet rett i dyp gjørme 10 meter unna den tørre, fine grusveien som ville ta meg hjem.

Selv ikke den andre gangen kjedet røk ble jeg sur. Jeg konkluderte med at jeg vel bare fikk skjøte kjedet en gang til og håpe at jeg klarte å komme meg trygt til en kjedelås-pusher. Smilet forsvant aldri.

Jeg gleder meg til mange kosetimer på grus og sti fremover. Dessverre har jeg ikke råd til skikkelige lykter på sykkelen så jeg må holde turene til helgen.

Benytter anledningen til å takke deg for flott prat og guiding for et par uker siden.

Vi sees i marka.

Det er igrunnen veldig mange trivelige mennesker! Kommer i prat med mange når man sykler turer i marka (ikke bare syklister), så fremt man er litt ydmyk og har et smil på lur.
I byen derimot...der er det litt lengre imellom de hyggelige opplevelsene. Hadde imidlertid èn i dag - en sjarmerende mann til fots, stanset, slapp meg fram på en trang sti, bukket og sa "værsågod"! DET er så sjelden at det var like før jeg hoppet av sykkelen og ga ham en smask
Fikk sagt "tusen hjertelig takk", da..

Dette var riktignok på Kongsberg, men nok ett bevis på hyggelige folk på stiene. Jeg var på vei opp vestsida langs Lågen. En eldre herremann gikk pent til side og ville slippe meg forbi. Med litt for lite fart, og litt for mye optimisme, var det rett før jeg tippa i elva Mannen var oppriktig bekymret.... spurte meg flere ganger om det gikk bra, og at jeg måtte love å sykle forsiktig videre Smilte godt da jeg syklet videre...

Alltid koselig å treffe på folk, uansett om de kommer på hjul eller til fots... Tror jeg har til gode å møte sure folk i skogen i det hele tatt

[quote=Raskall Dessverre har jeg ikke råd til skikkelige lykter på sykkelen så jeg må holde turene til helgen. [/quote]

Denne har du kanskje råd til. Billig og veldig bra lys.

Jeg har for vane å høflig si "tusen takk" når fotgjengere viker og slipper meg forbi uansett hvor det måtte være. De svarer alltid "bare hyggelig", "god tur videre" eller noe.

Så det er litt med at man får som man gir.

På gang og sykkelvei så praktiserer jeg faktisk også å redusere farten til nært gangtempo når jeg nærmer meg fotgjengere. Får faktisk mange hyggelige kommentarer fra de også. Spesielt foreldre som er ute med barna sine.

Så problemstillingen med sure fotgjengere har jeg faktisk aldri vært borti.

Bilister kan du derimot få gratis av meg. Spesielt de i enkelte tyske merker.

Jo selv takk! Vi var vel 3 sykler som møttes helt tilfeldig og syklet videre sammen.

Denne misunner jeg deg. I Trondheim er en del fotgjengere i overkant grinete for tiden. Jeg vet ikke hva som skjer...kanskje det finnes et "fotgjengerforum" hvor man deler historier, slik vi syklister og bilister gjør?

Ja, det er masse trivelige mennesker på stiene. Smiler du selv blir du møtt med et smil. Her om dagen ble måtte jeg spørre en hyggelig dame om litt guiding i Bærumsmarka og endte opp med en lang og trivelig prat om forskjellen på hennes sorte elghunder og vanlig gråhund. Jeg håper at jeg på denne måten kan være en god ambassedør for sporten vår slik at vi slipper diskusjonene om sykkelforbud på stier. Vi får oppfordre til en "smil på sykkel"-kampanje

Jeg sier konsekvent "hei" når jeg møter turgåere på sti. De fleste er hyggelige og sier hei tilbake. I bynære områder er det en del som bare måper og ser tomt på deg... ikke vant til at folk sier hei i byen kanskje. Når man går tur gjelder det en "magisk" grense, og den er på ca 3 km sti fra byen. Lengre innafor i marka (og på fjellet) så sier de fleste konsekvent "hei". Utafor grensa, nært byen og på grusvei, sier ingen hei. Rare greier.

Men stisyklister sier vel alltid "hei" seg imellom, og ja, ofte blir det stopp og en prat. Stisyklister er hyggelige folk. Har flere ganger opplevd å møte noen syklister på sti i skogen og blitt enige om å sykle videre sammen. Rene "stisykkel-datingen"!!