Nakamura - Hvordan gjør de det?

Her er et spørsmål jeg sikkert kunne stilt til Intersport gressvik, men stiller det her så synsere kan få et ord med i laget også.

Hvordan klarer Nakamura/Diamant å presse vekta så til de grader? Snakket med flere utstillere under messen i Birkenhelga og alle trakk frem Nakamura når det ble snakk om vekt. At Nakamura ramma var lett, men langt fra så stiv som den burde være. Og at det burde ringe noen bjeller når en sykkel var så mye lettere enn konkurrentene i samme prisklasse.
En Scale 10 f.eks koster det samme som en Platinum Custom, men vekta er godt over kiloen i forskjell. Vet at ZTR felgene og Olympic dekkene veier veldig lite, men er det der forskjellen ligger, eller er det noe i at "kvalitet" veier mer?

Du får 2 av 3 mulige her:
Lett
Lav pris
Sterkt

Dette er en tommelfingerregel som er gjeldende alltid.

Jeg synser dette:
Nakamura/diamant har produkter som gir mye sykkel for pengene. Men det er nok inngått noen kompromisser. Det finnes vel et gyldent triangel innen sykler: vekt, stivhet, pris og du kan velge to av de. Ergo så er mitt inntrykk at de lager sykler som passer den gemene hop, men kanskje ikke de tyngste av oss.

Det at andre utstillere ikke akkurat snakker pent om konkurrentene skal man ikke legge for mye i. Litt synsing rundt dette:

1.
Nakamura/Diamant er sykler som er bygget for å være lette, og for 90% av de som skal kjøpe sykler holder de i massevis. For den siste 10% som bikker over i øvre del av vektklassene vil de kanskje være for "spinkle", men det er ikke for disse syklene er laget. Da går man på Scott, Giant eller andre som har laget sykler som også tåler de som er noen kilo tyngre.

2.
Når det gjelder prising er det ikke alltid pris og kvalitet står 100% i forhold. Jeg tror de største merkene nok har bedre marginer på sykler i øvre skikt enn hva Nakamura/Diamant har. Dermed har de kanskje også mer å gå på.

3.
De store merkene bruker en del penger på R&D, og må ta inne dette på prisen. Nakamura er sammensatt av hyllevare, og bruker for eksempel mer av fjorårets teknologi på rammer.

4. Nakamura har komponert syklene litt annerledes. 11-28-kassett istedet for 11-32. Lette grusdekk fremfor skikkelige dekk til terrengbruk.


Jeg ville absolutt ikke hatt problemer med å kjøpe Nakamura. Spørsmålet er om en 20K Nakamura hvor jeg hadde byttet kassett og dekk hadde blitt noe særlig mye lettere og billigere enn en Scale 30 hvor jeg hadde byttet til Gripshift, og lette holker?

Syklene er laget delvis for forskjellig bruk og det er noe å ta med i vurderingen.

Det var så enkelt ja...
Har prøvd flere sykler, men kommer ikke unna at Nakamuraen føles hakket vassere enn de andre jeg har prøvd. Scale 10, Zaskar Carbon Pro og en eller anna Fuji.
Men når alt av selgere blir meget skeptiske bare jeg sier Nakamura, så blir jeg skeptisk selv.

Selgere som snakker stygt om konkurrenter gidder jeg aldri å høre på. Jeg gidder ikke å handle fra de heller.

Gresvigs posisjon i det norske sykkelmarkedet gjør at de kan bestille mye mer volum enn alle de andre merkene. Dette gjør at de også får helt andre priser som igjen gir billigere sykler for deres kunder.

Gresvig støtter heller ikke noe doping-sykkellag med flere titalls millioner i året. Istedenfor puttes pengene inn i feks lokale tiltak rundtom i landet.

Når stive Cannondalerammer må kompanseres med mykere setepinne for å få rett opplevelse må man kanskje se på DEN TOTALE SYKKELFØLELSEN! Ikke plukk sykkelen fra hverandre, se den under ett!

Scott legger til flere SDS-karbonområder på 2011 rammene. Også 899 ramma må ha flere områder fordi karbonet føles for stivt.

Hvor mye "svakere" er Diamant/Nakamura rammene i forhold til andre merker?

Diamant/Nakmura har i tillegg til det som er nevnt over i tillegg gjort en veldig bra hjemmelekse i å spekke syklene sine med lette deler som de plukker til en rimelig penge fra "den store deleboka" fra Taiwan.

Det er utrolig hvor mye enkelte seter, pinner og stemer veier på rimeligere Scottmodeller f.eks. Der ligger mye Diamant/Nakamuras vektforsprang. Sammen med lette fine hjul selvsagt.

LarsB

Og til dere som sier at årets C4 sete ikke var behagelig. Til neste år blir de enda mer behagelig og fargene blir bare enda bedre.

Distribusjonen til Nakamura/Diamant antar jeg er langt mer effektiv enn hva som er tilfelle for Scott, Giant og andre i Norge.

Sykkelbutikken på hjørnet uten kjedetilknytning og som bestiller syklene sine i oktober samt på restordre gjennom sesongen kan ikke konkurrere på pris sammenlignet med flere av de større kjedene. Hele opplegget er rett og slett ikke strømlinjeformet nok, med store lagerkostnader både hos detaljist, forhandler og produsent. Pga. mange små leveranser sammenlignet med få store blir også transportkostnadene relativt høye.

Et annet viktig poeng er at du kan tjene like mye på sykler med lavt dekningsbidrag såvel som høyt dekningsbidrag såfremt volumet av sykkelen med lavd db er tilsvarende høyere. Fra bilverdenen kan vi da se på forhandlere som Autostrada vs. en gjennomsnittelig VW-forhandler

i tillegg så kommer alle de andre poengene som er nevnt over.

Dette kan ikke sees som et valid argument for å forsvare høyere priser på sykler som ikke er teknologisk overlegne. Når Gresvig kjøper ramme fra f.eks. Kinesis så er R&D-kostnaden en del av prisen.

Også jeg som har syklet på en Silver Cape i to år uten å vite at den ikke tålte vekta mi a gitt....

Likevel solgte jeg den for 8900,- kjøper var meget fornøyd og solgte den igjen i år (han ringte og spurte etter orginal kvittering)

Diamant / Nakamura har nok motstand i markedet mye på grunn av at de store dyre kjente merkene sliter litt med å forsvare sine høye priser. Distribusjon / volum er en selvsagt årsak til at Gresvig kan selge syklene til såpass folkelige priser som de gjør.

Sykler selv en GF Superfly for tiden så jeg er i hvertfall ikke innhabil... (syntes bare den GF'n skrek.. kjøp meg da, kjøp meg da...) også gjorde jeg så klart det! hehe

Mitt inntrykk er dessuten at Gresvig er en stolt og seriøse aktør i markedet, kjenner folk som har hatt problemer med f.eks. Manitou dempere som er nesten to år gamle som får alt på garanti uten spørsmål og raskt levert tilbake.
De vet å bygge kunderelasjoner når de gir god service.
Samme har jeg opplevd selv på et bakhjul met et nav som kranglet. No problemo, fikk nytt hjul!

R&D har det nok ofte vært helt andre en Kinesis som da har stått for, for eksempel Scott. Den teknologien som vi i dag ser på 2011-rammene til Scott, og andre av merkene som er langt fremme, vil vi kanskje få på Nakamura om ett par år?

I tillegg selges det sikkert utrolig mange flere hyllevare-rammer fra Kinesis enn det gjør av Scott Scale i 20K-klassen.

Derfor er nok R&D-andelen på Nakamura utrolig mye mindre enn hos mange av de store merkene.

Den er vel ikke lettest og er den egentlig for myk? Hva er for mykt? Og for hvem? Høres bare ut som en selger som sliter med og finne argumenter for at det ikke er gunstig og kjøpe disse toppmodellene som etter min mening er meget bra spekket..

Når du sammenligner med Scotts siste lettvektsrammer i karbon så sammenligner du ikke like produkt lenger - Gresvig leverer ikke de produktene.

Det er selvsagt at utviklingskostnadene må dekkes inn på produkter som er langt framme teknologisk. Det må kinesis også, ikke tro at de bare kan kopiere vilt og hemningsløst - de må stå for innovasjon. Selv om den helt sikkert oftere er av det inkrementelle slaget. Den vesentlige forskjellen, som du også påpeker, er bare at utviklingskostnadene/andre faste kostnader per ramme er langt lavere enn for Scott. Scott står ikke for innovasjon på andre punkter enn ramme, de shopper på OEM-markedet de også.

Den tommelfinger regelen gjaldt fram til ca tidlig 90 tall da Kalloy introduserte sin UNO serie med setepinner, styrer, stem'er osv som var både sterke, rimelige og lette. Det samme gjelder nå hvis man kjøper komponenter fra de 3D smidde toppseriene til Trigon, Kalloy, JD, Chuhn-E osv. Disse aktørene lager stort sett alt av komponenter på markedet. Hvis du kjøper rett fra dem får du lav vekt, høy styrke og lav pris. Hvis du kjøper en av deres komponenter, men med f.eks Ritchey WCS merke på får du lav vekt, høy styrke, men da er prisen ikke lenger så lav, fordi merket som settes på f.eks karbongaffelen øker prisen på med opp til 100%.

Jeg tenker ikke komponenter først og fremst, jeg tenker ramme. Og for å få en sykkel ned på 6-tallet blir det kke billig OG sterkt (kraftig og stivhet), mener nå jeg.

Det argumentet begynner å bli ganske slitent.
Her er Sykkelmagasinets vurdering av ramma på Nakamura Platinum Custom:
"Ramma kjennes superstiv både på godt og vondt. Her forsvinner ikke noe kraft i tråkket og akselerasjonen er fantastisk. Baksiden av medaljen er mindre komfort. Skal du sykle langt på stier og i slagete terreng får kroppen kjørt seg. Det er mildt sagt lite fleks i bakramme og setepinne som gjør turen mer komfortabel"
Her er testen:

http://www.sykkelmagasinet.no/no/tester_+_utstyr/terrengsykkel/arkiv/Topptest%3A+Nakamura+Platinum+Custom.9UFRrKWw.ips

Mange merker har et ekstremt fokus på å skave noen gram av ramma, men det er viktig å huske på at vekten på ramma utgjør kun 10-15% av total sykkelvekt på en hardtail i topp konkurranseklasse (under9kg). Sparer man 20g på hver av de 50 hovedkomponentene på en sykkel blir det fort en kilo ut av det.

Terrengsykkel med dempegaffel på 6 tallet er umulig å gjøre billig. Med stiv gaffel er det lettere, og på en landeveissykkel er det lett (billig da definert som veil pris på under 20K)

Så nå til dags kan du velge 3 blandt: lett, sterk, billig, kjent og kult merke som proffene kjører på.

Jeg skulle ønske Sykkelmagasinet (eller noen andre) kunne fortelle meg om noen rammer der det faktisk forsvinner kraft i tråkket pga. myke rammer, og hvor denne kraften egentlig blir av.

Denne kraften du taper blir til varme

Nei, en ramme som flekser er tilnærmet 100% elastisk.

Når du bøyer ramma mens du tråkker brukes det energi som kunne gitt framdrift istedet (ved å dytte krankarmen hardere nedover). Når ramma "spretter" tilbake blir ikke energien brukt i tråkket, men til å dytte deg oppover.

Du har jo selvfølgelig helt rett i det.

Det blir feil å si at kraften forsvinner i tråkket. Men man vil som rytter bruke noe energi på å elastisk "bøye" rammen(som helt rett påpekt selvfølgelig bare "bøyer" seg tilbake). Dette er energi man kunne brukt til fremdrift. En stiv ramme blir altså mer energieffektiv (?).

Det er vekten av ALLE delene som teller. Her er nakamura flinke og det blir lett. Setter du de samme komponentene på feks scott, cannondale eller andre blir det like lett/lettere..

Tommel opp for bra svar!

Dette er litt standardsvaret på hvorfor en ramme er bedre enn en annen, uten at så mange forklarer hvorfor stivhet er bra.

Personlig sliter jeg å tro at forskjellen på en 100% stiv ramme og en ramme med litt horisontal/vertikal flex, er målbar i tid, selv med en rytter med mye watt i beina. Men at en erfaren syklist vil merke forskjell på stivheten er en selvfølge. Mindre flex går også på bekostning av komforten, så de fleste sykkelprodusenter prøver å finne den perfekte kombinasjonen av flex og stivhet som gjør at den subjektive sykkelopplevelsen er best.

Stivhet i styre/stem/gaffel-koblingen samt i akslingen bak(rimlige alu-lettvektere har mye flex bak ved bremsing noe som er ubehagelig ved hard kjøring) er noe jeg verdsetter mer.

Neida. Hvis du fremdeles øver en kraft på pedalene, får du like gjerne en ekstra boost i tråkket når ramma fjærer tilbake. Det er jo ikke akkurat mange sekunder etterpå vi snakker om heller.

Dytte deg oppover? Aldri i verden.

Det eneste en stiv ramme gjør er at akselerasjon ved skikkelig hnnngh-tråkking føles litt mer kontant, men jeg tviler på at det er særlig målbart i sekunder og/eller tideler....Hvis du ikke snakker om skikkelig spaghetti, da. ...Men vi snakker vel om "gode" rammerman kan kjøpe i butikken i dag.

Helt enig, og selv om det speces lett er det meget gjennomført og bra specet. (Med mindre brukeren tilhører den øvre vektklasse kanskje)
Nakamura får altfor mye ufortjent tyn!