Min nye GF Superfly 100 fikk slark og sprekk i bakramma. Reklamasjonssak. Jeg fikk lånesykkel hos Raske Sykler. En knallrød Specialized Epic Expert Alu.
Denne sykkelen har jeg brukt de siste 2-3 ukene, og var etter hvert innstilt på at det ble rød sykkel i Ultrabirken. Det skulle vel gå. Så får jeg en god melding fra butikken: importøren aksepterte min sak som reklamasjon; ny svingarm/bakramme var på vei. De ville også spandere ny hovedramme! Begge deler var i butikken, så det var bare å komme onsdag og hente den. Torsdag lunsj skulle jeg til Rena....
Tok derfor Specialized-sykkelen med på jobb onsdag morgen, for å bytte inn etter jobb. 16.15 går jeg i sykkelrommet i garasjekjelleren (moderne kontorbygg, Oslo sentrum). Sykkelen var borte, og to klipte låser lå på gulvet. En kollega led samme skjebne: to sykler var stjålet.
La ut info om sykkelen under stjålne sykkel-tråden:
http://terrengsykkel.no/ubb/ubbthreads.php?ubb=showflat&Number=1014352&gonew=1#UNREAD. Meldte også fra til sikkerhetsansvarlig på jobb, og han fant fort ut at kl 1545 hadde to personer sneket seg inn i garasjen etter at en bil hadde kjørt ut, og de forlot stedet kl 1600 trillende på to sykler.... Det var gode bilder av gjerningsmennene. Det var jo noe.... Men antok at syklene var over alle hauger....
Siden dette var en lånesykkel, var det lite trolig at jeg ville få noe særlig på mine forsikringer. Jeg så 30.000 kr gå fløyten. Jeg valgte å la politianmeldelse ligge over helgen, nå var det Ultra + lørdags-birk som gjaldt.
Så: søndag kveld ringer "Frank" og sier han har sykkelen! Han dro en noe uklar historie om at han jobbet på gata, og kom i kontakt med en som ville selge sykkelen. Så han var så omtenksom at han kjøpte den og fant tråden på terrengsykkel.no. Der lå mitt mobilnummer. Om jeg bare ville erstatte de 2.000 kr han hadde gitt, så var sykkelen min igjen. Jeg sa: flott, jeg kommer. Sjekket mobilnummeret, og navnet stemte. Men ikke adressen.
Så begynte jeg å tenke.... Her er ugler i mosen. Enten er det fyren selv som har stjålet den. Og vi har gode bilder. Eller han er en mellomann som gjør penger på stjålne sykler. Jeg ringte politiet for råd. Jeg fikk beskjed om at dersom jeg kom ned og anmeldte tyveriet/innbruddet, ville de sende to politimenn og anholde mannen.
Sendte sms til Frank om at jeg var blitt forsinket. Han ringer tilbake, jeg står på politistasjonen, masse "kontorlyder". Måtte finne på en skrønehistorie. Han ble usikker, og foreslo at vi bare skulle møtes og "prate". Hadde han fått mistanke?
Dette skulle vært filmet. Polititjenestemennene avtalte at vi skulle møtes i et gatekryss et kvartal unna avtalt møtested med "Frank". Jeg kjørte først, og det gikk laaang tid før politibilen fant fram.... Nerver i høyspenn. Jeg ble utstyr med en politi-telefon, slik at de skulle høre alt som foregikk. Den ene politimannen hadde trukket en joggedress over uniformen. Politisamband på øret. Avtalen var at han skulle slå til når jeg fikk kontakt med "Frank".
Jeg kjører fram i gatekrysset (rolig strøk av Majorstua) som var avtalt. Ringer opp Frank, som ber meg kjøre lengre opp i gata. Han ser meg fra vinduet. Jeg parkerer, lar lysene stå på så jeg er sikker på at politiet ser bilen min. Frank kommer ut, og vi håndhilser. Da styrter den sivile politemannen fram, og roper "Politi! Legg deg ned! Hendene fram!" (omtrent sånn). Jeg blir kommandert tilbake i bilen. Frank får håndjern, politibilen kalles opp, og han åker inn i bilen. Kort forhør. De får nøkler og går inn i leiligheten. Jeg har jo fortsatt telefonkontakt, så jeg hører alt som foregår. De ransaker leiligheten, og ser etter både sykler og stoff.... Etter en god stund kommer de ut med sykkelen!! Etter noen formaliasjekk er sykkelen igjen min, jeg fester den på sykkelstativet og kjører hjem til middagen som står på lunk i stekeovnen... Den smakte godt!
[Redigert:] eneste forandring på sykkelen var at dekalet med "Test Bike" var fjernet. Antakelig for å klargjøre den for salg. En fattig trøst at selv tjuvradder har såpass språksans....
Ps: historien (om noen har giddet å følge med så langt) har et kapittel til. Onsdag ettermiddag la jeg sykkelturen hjem innom "Plata". Tenkte at det kunne jo stå noen på et gatehjørne og fallby den stjålne sykkelen for noen hundrelapper. Det gjorde det ikke. MEN: plutselig ser jeg en narkis-fyr (unnskyld fordommene, men han var en parodi på en narkoman....) på en kliss ny Gary Fisher Superfly 100, eksakt lik min egen! Nysgjerrigheten er vakt. Den MÅ jo være stjålet. Eller? Jeg sykler bort til fyren, som virker brydd, men pratsom. "Fin sykkel" sier jeg. "Joa" sier han. Og så prater vi litt sykkel. Han har litt peil, men ikke for mye. Jeg spør etterhvert: "hvor har du kjøpt den?". Han drar en syltynn historie om at han har kjøpt ramma på nettet og skrudd selv. Jeg ser straks at sykkelen har standardoppsett, bortsett fra setet; ellers er den akkurat slik min egen ble levert over disk. Spør også om hva slags sykling han driver med. Og han svarer "Skogsykling!! Sånn ned fra Frognerseteren..." med en Superfly....! Vel. Skal jeg bare krever sykkelen? Masse narkiser omkring skuler mot meg. Og jeg skulle rekke diverse for å pakke til Birken. Droppet tanken.
Men jeg spør om å få ta et bilde. Han drar på det. Jeg tar bilder likevel. Så stikker han. Jeg ringer Raske og snakker med Håkon. Joa, han vet om et sykkeltyveri fra en bolig på Nordstrand. Jeg får navn, ringer, og ja, det er sykkelen til E. Eneste han hadde gjort var å bytte setet. Han var i sentrum og dro kjapt avgårde til Plata-strøket. Har ikke hørt noe. Men E; jeg har bra bilder av sykkelen og karen. Kan være bra å legge ved tyverianmeldelsen. Mulig han er en kjenning.
Fyren hadde satt SPEIL på Superflyen! En klar sak for stilpolitiet.