Terrengsykling og konflikter i marka

Jeg har skrevet et debattinnlegg om dette temaet, og innlegget skal stå på trykk i dagens utgave av Aften (25/8). Jeg er klar over at skillet mitt mellom "grussyklisten" og "stisyklisten" er en kraftig forenkling, siden de fleste av oss sikkert er begge deler til ulike tider. Men poenget er å undervise ”folk flest” om de ulike måtene å drive terrengsykling på, og hvor de reelle konfliktsituasjonene nok i hovedsak oppstår.

Innlegget finnes også her: http://frodeflem.blogspot.com/

Godt!

Godt skrevet!

Hilsen vaktsjef

Harald

Et meget godt innlegg!

Flott!

Jeg ble kontaktet av Aften idag i forbindelse med en artikkel som kommer på trykk i morgen og har gitt noen kommentarer til alt for høy fart på grusveiene i marka. Det er vel en slags oppfølging av artiklene 1. og 7. juli om egne stier for sykling. Høyaktuelt i disse tider. Det blir "spennende" å se hva som kommer på trykk etter et kort telefonintervju...

DNT og NOTSer med på dette, spørsmålet er om Tone Lien og kommersialisert masseidrett A/S (både sommer som vinter) er med på å gjøre en større innsats for å fremme hensynsfull adferd blant sine deltakere, ikke kun under arrangementene..

De kommersielle aktørene MÅ ta større ansvar, ellers undergraver de sitt eget markedsgrunnlag

Veldig godt skrevet

Word!

Harald

Velskrevet!

Meget godt skrevet!

herfra

Veldig bra, frodeflem.

Strålende, satt akkurat å leste artikkelen og lurte på hvordan jeg skulle få lenket til den, nå slipper jeg det.

Veldig bra skrevet

Vel blåst!

Veldig bra skrevet!

Veldig bra!

Jeg vil tilføye at en kanalisering som ender opp med egne løyper for grus og sti-syklister kan (vil) over tid føre til at syklister generelt blir bortvist fra de øvrige områdene siden man har fått egne sykkelveier og stier.

Disse fartsfantomene som sykler Songsvann-Ulevållseter ødelegger for alle de som ikke er ute for "å trene" men kanskje bare rett og slett liker å sykle på grusveiene på kryss og tvers i marka. Jeg er selv en av de som ikke er ute og tråkker nødvendigvis for å trene meg opp til Birken el., men jeg setter pris på de løypene jeg har funnet, og vil bli temmelig opprørt dersom jeg i fremtiden blir henvist til et "lukket" sykkelområde i marka.

Mht. Songsvannsområdet, tryvann-nordmarkskapellet og andre "barnevongn/familieområder". I stedet for å forby sykling her, kan man heller snu på det og si "sti/vei ikke egnet for sykling"?

Takk for gode tilbakemeldinger!! :-) Forskningen som debattinnlegget delvis baserer seg på vil publiseres i form av et bokkapittel ut på nyåret en gang.

Satser på å få til noen flere forskningsprosjekter innenfor dette området framover. Jeg tar gjerne imot tanker og tips om tematikk eller enkeltsaker som det hadde vært interessant å gå grundigere inn i.

Frode
epost: frode.flemsater at bygdeforskning dot no

Litt OT, men sånn apropos. Noen har hygget seg med industriell hogst tett inntil E6 i det siste, og i den forbindelse tilsynelatende kjørt opp en helt ny "vei" med tungt maskineri ned i maridalen. Fikk tilnærmet sjokk da jeg syklet stien som går fra ankerveien og ned i "bånn" igår. (Den havner ut på grusen et stykke fra Låkeberget like ved en gård) Et firemeter bredt gjørmehøl gikk rett over stien og slanget seg oppover i lia der det aldri tidligere har vært hverken sti eller vei. Så fullstendig perverst ut, og stiller jo alle dikusjoner rundt evt. skader sykler påfører naturen i et helt vanvittig ubetydelig lys. Tusen syklister vil sannsynligvis måtte sykle kontinuerlig i tusen år for å oppnå noe i nærheten av dette.
Tenkte å dra tilbake med et kamera for å sjekke om dette virkelig er så ille som jeg fikk inntrykk av og samtidig få det dokumentert.

Ta bilder og tips lokalavisen(e)?

Hogstvirksomhet er grunneiers rett, og det må vi bare finne oss i. Heldigvis går det veeeeldig mange år mellom hver gang et gitt område kan høstes, så det er bare å finne et annet sted å sykle så lenge trærne fremdeles ligger på kryss og tvers, og kanskje glede seg over en ny double track om et par år når sporene har grodd igjen og folk har begynt å gå der. Mange morsomme stier har slikt opphav.

Men jeg må si jeg ble veldig skuffet da "Hyssingen" som følger østsiden av Taraldsrudløypa (aka Blåløypa, aka Kneika, aka E6'en) plutselig var et virrvar av trær på kryss og tvers.


Ole.

Ja, jeg skjønner og aksepterer det, men det var mer denne tilkomstveien jeg reagerte på. Vet som sagt ikke om den var så ille som jeg fikk et inntrykk av da jeg sto midt oppi den.