Hvordan trene hodet?

Her har jeg lært mye. Samme problem her men det går litt over ettersom man kommer i bedre form. Har syklet i tre år og først nå begynner det å ligne noe. Beste trening er å delta i ritt. Bruk rittene til å få erfaring med grensene dine. Regn med at det pipler melkesyre ut av øra dine 10 - 15 ganger før du er i mål. Lek at rittet er 3 mil mens det i virkeligheten er 5. Ler like godt hver gang i Enebakk Rundt. Jeg støter og drar og holder på. Går for fullt og ser hvor lenge det holder. Kjører meg helt ut mens andre ligger og sniker bak meg. De tar meg på slutten men jeg vet at jeg har fått en bedre trening enn dem og at de skal få se ryggen min en dag det virkelig gjelder.
I tillegg, og det ser det ut som du har skjønt, kan du trene med pulsklokke. Når rittet kommer slår du den av. Har hørt det skal virke hemmende. Under trening bruker du den til å ligge lavt nok og høyt nok. Opp mot Haukåsen er det bare meg og pulsen. Når den dropper må jeg gi på. Som å ha en trenngskamerat som er litt bedre enn deg.

Hva med intervalltrening? 8-10-minutters drag eller lignende. 3-4 stk, hvor det siste skal være det hardeste. Bare å køle på, vel vitende om at du får pause om noen få minutter. Jeg har i år kjørt en del intervalltrening, og har lært mye om hvor grensene går, hvordan de kan flyttes, etc. Å trene på å ha det helt forferdelig i 5-8 mil er svært vanskelig og jeg er slett ikke sikker på at det er veldig ritt-relevant heller. Er man smart i ritt og kommer med i en passende gruppe, slipper man å bruke voldsomt med krefter hele tiden. Da kan man ligge på hjul og ha det relativt greit mye av tiden, og så kommer det f.eks 10-15 minutters-perioder hvor du må gi jernet, i stigninger og stipartier. Det er ihvertfall min erfaring, men jeg er ingen superrytter :-)

Død & pine hvor gale vi er! Hvordan skal vi trene oss til å bli gode på å tåle og ha det vondt over lengre tid? Bisarre greier, gitt!

Men jeg gjør det jeg og Min erfaring, ikke meget, er at å delta på ritt er den beste treningen for å bli god til å sykle ritt. Etter min mening å presse meg selv til å yte maksimalt, stå distansen, be my best.

Treningen mellom ritt, intervaller og langturer handler om å styrke motor og teknikk - men taktikken, det å bruke hodet, være lur - kommer med erfaring med ritt. Denne sesongen har jeg fått hammer'n, fått kramper, blitt sår i raua og andre staselige bivirkninger av fritiden min. Men jeg tror jeg lærer litt hver gang. Spise riktig, drikke, disponere krefter... Men det er vanskelig, ikke komme i mål med pulver i beina, ikke komme i mål i det hele tatt, komme i mål i en komatøs tilstand med beina krølla rundt kroppen.. Men det er gøy da!

Lykke til!!

Etter birken er dette med hodet, viljen, frykt for å møte veggen et tema som kommer opp igjen for meg.

Jeg hadde et flott driv frem til kvarstad, men etter dette begynte jeg å bli veldig stiv til tross for at jeg ikke hadde kjørt hardt. (Ok, jeg var veldig veldig kald) Det brant i beina, det er forsåvidt greit, men i tillegg så var det liksom en følelse av at musklene låste seg for vært tråkk hvis jeg prøvde å reise meg. Jeg tolket dette som "nesten krampe" og turte ikke å kjøre på. (sammen med masse girproblemer gjorde dette at det ble nesten stopp i de bratte bakkene på slutten).

Men i etterkant så lurer jeg jo på om jeg bare lot meg skremme.
Dere som har erfaring:
Er den følelsen av at musklene låser seg normal? Kan man bare tråkke seg gjennom det uten at det blir til krampe? Må man bare ignorere slike signaler? Er det sånn at hvis jeg bare tør å holde beina igang så går det over av seg selv når blodet strømmer til?

Please advice.

ole-feig

Så lenge det ikke gjør krampevondt er det vel bare å tråkke på.
At musklene ikke var så samarbeidsvillige kan jo også skyldes kulda. Fikk selv litt antydning til krampe på innsiden av låra, men øka frekvensen og dermed forsvant det.
I Birken i år var det så j... kaldt at det var bare å sette på full konsentrasjon om syklinga (skylapper) og prøve å glemme kulda.
Hadde du ikke energi til å gi jernet hele veien ble det nok enda kaldere.
Det er jo egentlig det handler om når man skal ignorere smerten å konsentrere seg om det som øker prestasjonen og ikke det motsatte.

Tror nok det var mange som jobbet mere med viljen til å fullføre en evnen til å fullføre under Birken i år.