Hvordan trene hodet?

Disse utfordringene trenger ikke være rent fysiske, jeg har bl.a blitt utfordret til å synge karaoke i Singapore forran hundrevis av kinesere, noe som var langt utenfor min komfortsone!

Men premieringen etter karaoken ble vel noe mere innenfor komfortsonen din?...

Jeg har ingen ritterfaring, men om det er interessant kan jeg komme med noen erfaringer fra kampsport, hvor jeg bl.a. har konkurrert endel fullkontakt.

Man kan kanskje trekke noen paralleller når det kommer til å trene psyken?

Det er i hovedsak tre psykiske bauger jeg må overkomme:

1. Forberedelse: Å holde ut måneder med knallhard trening, kosthold og hvile.

2. Stille til kamp: Jeg er alltid skikkelig nervøs før en kamp. Seriøst shaky. På kampdagen er jeg full av tvil: hva er det jeg holder på med?
Ikke er jeg direkte redd for å skade meg (det har har aldri skjedd), men noe i meg roper at jeg skal trekke meg.

3. Fullføre: Når lufta er slått ut av meg, det suser i hodet av adrenalin, øynene begynner å krysses, armene er tunge som bly, og beina er trege, og det er fortsatt 30 sekunder igjen av første runde.... Ah! Hvordan holde ut?

Når det gjelder det første punktet hadde jeg aldri klart det uten en empatisk trener, og støtte fra omgivelser. Ofte har jeg lyst å gi opp, for det koster så mye å trene på dette nivået. Alt, og alle rundt deg, må innfinne seg i en rigid timeplan av trening, spising og hvile. Når alle rundt deg vet hva du vil og er vilige til å ofre litt for å hjelpe deg er det såååå mye enklere å stille til trening, legge seg tidlig, og spise et mellommåltid alene.

Nr 2: Fortell folk hva du har tenkt å gjøre, så er det vanskeligere å trekke seg. Med erfaring kommer også kunnskapen om i det sekundet kampen starter er alt krystallklart og enkelt, all tvil erstattes med iskald fokus. Jeg vet det nå.

Nr 3: dette blir vel som å ta ut det lille ekstra på sykkel? Vi trener ofte utenfor vår komfortsone, og en del av treningen før et mesterskap går ut på å utfordre seg selv. Jeg har feks sparret mye med gutter langt over min vektklasse (kampklar er jeg i <70kg, og sparrer mot de >100kg) som garantert har gjort meg mer fryktløs når jeg møter folk i min vektklasse. En kamp er som regel 3x3min, og vi trener derfor mye 4x4min, som gjør 3 minutter mer holdbart.
I tillegg, og dette tror jeg har overføringsverdi, gjør vi mye off-topic som er utfordrende og gir mestringsfølelse: fridykking, klatring, sykling, ski, klare seg ute i naturen, osv. Dette har gjort teningen artigere, lettere, og mer motiverende, men også beriket livet mitt. Disse utfordringene trenger ikke være rent fysiske, jeg har bl.a blitt utfordret til å synge karaoke i Singapore forran hundrevis av kinesere, noe som var langt utenfor min komfortsone!

Dette ble litt lengre enn jeg hadde tenkt

Hei

Jeg er ingen supersykklist, men trenger noen gode tips for å trene opp psyken slik at jeg ikke holder igjen for mye under ritt.
Jeg er så redd for kramper, møte veggen osv at jeg ikke tør å gi nok/alt.
Kommer i mål halvsliten og føler meg nesten restituert en dag etter.

Man blir god på det man trener på sier mange, vil det si at høst vinter bør brukes til å kjøre økter på 3-4 timer der jeg presser meg skikkelig for å få det inn i hodet at jeg står distansen?

Og så kan du la deg inspirere av andre syklister som pusher grensene :-)

http://www.youtube.com/watch?v=UncELpyKQLU

Jeg synes du bør kjøre kortere rundbaneritt. Der blir du garantert så sliten at øya går i kryss. Det er masse mer å gi selv om man "blir sliten". Denne tøffheten er det greit å øve opp i korte harde ritt.

Hei

Har sett på svarene som er gitt her og er enig med de som sier at man må venne seg til smerte.

Jeg vil fra denne uken av prøve å kjøre et treningsregime som tilsier rolige langturer samt en trenings/testløype på ca 8 mil som jeg hver tredje uke vil kjøre i ritttempo. Alt imellom blir å restituere, bygge kjernen og forbrenne fett.
Skal ikke sykle ritt før mai neste år så fokus nå fram til januar blir dette.

Jeg kjente min kropp veldig godt i ungdommen. Holdt på i 8 år med bryting der var hver trening preget av å presse kroppen, samt å tyne vekt. Det gikk greit da.
Infanteriets befalskole lærte meg også et par ting om grenser og smerte over tid. Må bare grave fram jernskallen igjen.

Eirik Me, hvis du tror du har krampe men holder farta og kommer inn som nummer fem veit du ikke hva krampe er. På Drammensrittet så jeg en som lå på grusen og skreik med beina fortsatt spent fast i pedalene. DET er krampe. Jeg har vært der selv en eller to ganger også. På sjøseterveien et år måtte jeg krasje i et postkassestaiv og holde meg fast mens jeg fikk hjelp til å bli løftet av sykkelen. Med skikkelige kramper er deikk MULIG å sykle videre.


LarsB

Eirik Me, hvis du tror du har krampe men holder farta og kommer inn som nummer fem veit du ikke hva krampe er. På Drammensrittet så jeg en som lå på grusen og skreik med beina fortsatt spent fast i pedalene. DET er krampe. Jeg har vært der selv en eller to ganger også. På sjøseterveien et år måtte jeg krasje i et postkassestaiv og holde meg fast mens jeg fikk hjelp til å bli løftet av sykkelen. Med skikkelige kramper er deikk MULIG å sykle videre.


LarsB
¨

Eirik Me, hvis du tror du har krampe men holder farta og kommer inn som nummer fem veit du ikke hva krampe er. På Drammensrittet så jeg en som lå på grusen og skreik med beina fortsatt spent fast i pedalene. DET er krampe. Jeg har vært der selv en eller to ganger også. På sjøseterveien et år måtte jeg krasje i et postkassestaiv og holde meg fast mens jeg fikk hjelp til å bli løftet av sykkelen. Med skikkelige kramper er deikk MULIG å sykle videre.


LarsB

Eirik Me, hvis du tror du har krampe men holder farta og kommer inn som nummer fem veit du ikke hva krampe er. .....
Med skikkelige kramper er deikk MULIG å sykle videre.


LarsB