Sykkeltrening-Egentlig et narkotikum?

Dessto mere jeg tenker på det blir dette en sannhet!

Jeg mener;før når jeg trodde jeg "trente" sånn ca to ganger (maks)i uka følte jeg ikke noe spesielt. Jeg tok en sykkeltur fordi kona synes jeg var for lat. Ikkeno problem å hoppe over noen uker med trening i ferien feks. Men etter å ha trent en stund kom jeg inn i et treningsmiljø. Måtte melde meg på i Birken selvsagt. Og det var jo bare hoderistning og håhå svar på spørsmål om vi skulle ta useda gruppe. Og dermed ble jo lista lagt.

Men altså;siden jeg sammeligner litt med bruk av narkotika.

Etter etpar år med trening begynte vekta å gå ned. Fant ut at jeg burde lese meg opp på næringslære slik at jeg fikk i meg de riktige vitaminene og slikt vet dere. Min lokale pusher hadde selvsagt pulver i både bokser og spann. Og tabletter til å suge på.

Vanlig mat fra Meny ble forsøkt men oppgitt etter å prøvd å finne en proteinkilde som ikke innholdt melk(siden maven min er blitt følsom i det siste,rart). Valget falt på baconsvor. 50% protein. Ikke bacongull altså. Den er altfor lett. Etter stunds googling fant jeg ut at baconsvor desværre har proteiner som kroppen ikke nytter seg av(Hæ?er det mulig ?)og dermed falt det prosjektet i dass.


Kona sier jeg er så sur om dagen. Hun har dessuten lest (I vg tror jeg. Birkenbilaget for en uke siden. Takk VG!)at man kan bli litt grinete og gretten frem mot birken . Og egoistisk. Og jeg tolker det som at den økte treningsmengden gir symptomer på avhengighet. Jeg blir rastløs.Grinete. Får skjelvinger. Sover dårlig. Dropper ytterligere i vekt. Eneste måten å løse det på er MERE trening.Etterfulgt av litt sykkeldelshopping (for å toppe litt lissom) Da glemmer jeg alle mine sorger ,blir positiv og rolig flere timer etterpå. Og slokkner som et lys om kvelden

Kan ikke si jeg gleder meg til avvening i September. Råd mottas!

Avvenning/transmutering: http://terrengsykkel.no/ubb/ubbthreads.php?ubb=postlist&Board=18&page=1

Jeg syntes sykkeldilla som man jo får har mange likhetstrekk med spillegalskap
Men for all del ikke si det til myndighetene, for da blir det umulig å handle sykkeldeler med kredittkort i utlandtet

Sånn jeg ser det, utifra egne erfaringer, så mangler vel vi i type velutviklet vestlig samfunn noe vesentlig å fylle livene våre med. Tidligere tiders norske samfunn var nødvendigvis avhengig av det daglige - dekke primærbehovene. Om tid og overskudd fantes - religion. Vi som er så rasjonelle,har for majoriteten av oss heldigvis, ikke noe nært forhold til religion. Da oppstår det behov for å fylle livet sitt med noe som oppleves som meningsfylt. Når mediene i dag er proppfulle av egosentriske guider til hvordan å bli lykkelig - så er trening en form for stimuli som gir oss cred i omgivelsene ( for det meste ..) og gir oss selv en følelse av vellykkethet og lykke.Klarer man å kombinere det å holde seg nogenlunde fysisk i form samtidig som man har stimuli fra andre kilder - som kultur - god mat - sosiale forbindelser - god vin osv vil det kunne være med på å få et godt liv på sikt. Du kan nok ikke kureres - men strev etter balanse

Kjenner igjen følelsen av sykkelabstinenser ja Har såvidt begynt å trene kampsport igjen,for å være klar til stevnene, men tar meg selv i å tenke at en sykkeltur heller hadde gjort seg. Med fint vær ute hender det ofte at det er nettopp det som skjer istedenfor å være inne og trene slavisk på slag og spark

Hør, hør!!
Kanskje treningen er for at ølen skal smake bedre :-) Pokalen som venter i kjøleskapet hjemme etter et ritt .....