Virus og trening / ritt

TRENING UNDER OG ETTER SYKDOM.

Å trene med sykdom i kroppen er ikke bare dumt, det kan være direkte livsfarlig. En del plutselige dødsfall under konkur ranser har vært forårsaket av at avdøde deltok selv om han ikke følte seg frisk. Det går ikke an å "trene av seg" en forkjølelse, hvis da ikke forkjølelsessymptomene skyldes symptomer på akutt overtrening. Der hvor rolig trening bedrer symptomene sår hals, tett nese og muskel smerter, har man sann synligvis lidd av akutt overtrening, og ikke forkjølelse! Men også i slike tilfeller vil treningsopphold gi bedring.

Vi har grunn til å tro at folk som trener er mer utsatt for virusinfeksjoner enn andre [5]. Enkelte virus-sykdommer kan ha et noe mildere forløp hos de som trener regelmessig, som f.eks. mononucleose (kyssesyke). Men vi vet også at idrettsutøvere oftere er utsatt for noe som kalles postviralt utmattelses-syndrom. Formen blir borte, vedkommende føler seg sliten og slapp, orker ikke å presse seg, og kan ha muskelsmerter. Dette kan for såvidt også godt være symptomer på kronisk overtrening. Årsa ken til begge symptomene er at man trener for mye og for hardt etter sykdom, eventuelt etter konkurranser.

Derfor: Føler du deg syk, så avstå fra trening. Det er ting som tyder på at kroppen kan være mer mottagelig for sykdom de første timene etter trening. Treningsøkter bør avsluttes med at man roer ned de siste 10-15 minuttene, dernest bør man komme seg i dusjen, og i hvert fall få på seg tørt tøy så snart som mulig etterpå. Likedan bør man spise litt kullhydrater og drikke minst så mye vann som man tapte under treningen (ca 1 liter pr time).

Sykdommer forårsaket av bakterier skal behandles med anti biotika, og krever derfor legebehandling. 90% av luftveis infeksjonene som idrettsutøvere rammes av er forårsaket av virus. Disse invaderer celler i kroppen og tar over styringen av disse. Kroppen produserer så antistoffer og setter i gang andre forskjellige mekanismer som tar knekken på "inn vandrerne". Dette forutsetter at kroppen får de nødvendige arbeidsbetingelser for å gjøre dette. Temper aturøkningen ved infeksjoner er en av disse. Ved en temperatur på 38-39o er systemene for å bekjempe virus og bakterier mer aktive, samti dig er bakteriene mindre motstands dyktige. Et tilfredsstil­lende væske inntak (for voksne 1,5l/dag+ 1,5 l/grad feber/dag) og hvile er alt vi trenger å gjøre selv, så over­later vi selve bekjem pelsen av infeksjonen til kroppens eget forsvarsverk!



NÅR KAN VI TRENE ETTER SYKDOM?

Etter mononucleose er det en øket risiko for milt-ruptur, som faktisk kan forekomme spontant de første 21 dager etter syk dommen. De fleste mener derfor man ikke bør trene før minst en måned etter mononucleose, andre sier helt opp til 6 måneder. Etter vanlige virusinfeksjoner er det påvist muskelforandrin ger opptil en måned etter at man var syk. Har man en vanlig for kjølelse, kan man vanligvis gjenoppta trening noen dager etter at man har blitt frisk. Men husk å ta det smått og pent. Absti nensen etter tre ningsavbrek ket kan lokke en til å ta det så hardt som en har lyst til, og det må unngås for ikke å gi permanent skade på muskler eller hjertet.

Dersom man har hatt en virussykdom med allmennsymptomer som øket slapphet, muskelsmerter og hovne lymfekjertler, bør man holde opp i minst en måned.

Uforklarlig formsvekkelse kan også tenkes å være en virus infeksjon. Dersom man ikke føler seg helt frisk, men ikke riktig kan sette fingeren på hva som er galt, så bør man kontakte en lege .Gjerne en med interesse for idrettsmedisin. Norsk Id retts me disinsk Forening har over 900 medlemmer, så det burde ikke være så vanskelig å finne en i nærheten!