Karolinerrittet - Stjørdal sø. 25. juli

Svært få påmeldte på dette førstegangs-arrangementet:

http://www.stjordalsblinksykkel.org/php/innbydelser/2010/Innbydelse_karolinerrittet.pdf

Rimelig startkontingent og ukjente traseer for de fleste utafor Stjørdalsområdet, vil jeg tro. Så det er bare å stille opp!

Påmeldt.

Er det noen som er kjent i området som kan si litt mer om løypa?
Hvor stor andel kan kalles terrengparti?

Ikke at jeg er spesielt kjent, men sjekket litt kart nå, og stiprosenten virker å være nokså lav.
En del kjerrevei, muligens 6-8 km. Mesteparten grusvei kan det se ut for.
Asfalt den første mila til Hegra, ellers bare kort asfaltstrekk til mål.

Dette rittet har blitt diskutert tidligere også. Da var det vel bare Bamz og meg som sa at vi hadde tenkt å være med.

For min del blir det mitt første maratonritt, og første gang jeg i såfall sykler så langt. Hehe, kan bli en utfordring.
Jeg droppet et par stiturer i forrige uke for å trene litt grus, men etter 4 mil ble jeg dritlei (og tissatrengt), så jeg dro hjem. Men, men, et par mil ekstra går vel greit.

Uansett, nå har jeg blitt forkjølet, så det ligger an til en DNS for min del.

Jeg er med. Totalt ute av form, men gleder meg til å komme igang med høstsesongen på ny sykkel. Du får finne deg en rygg å ligge bak, Parob. Det er langt mindre slitsomt enn disse maxpulsøvelsene på tre kvarter i trøndercupen.

Artig ritt! Overraskende mange både deltakere og tilskuere. Fin oppvarmingsetappe fram til stigningene. Siden det ikke hadde blitt lagt ut noen høydeprofil kom 3km med 10% snittstigning på traktorvei litt overraskende på meg ihverfall. Og så bar det rett ut i myra. Den likte jeg godt. Enkelte av nedkjøringene på grus ga nok også endel bukseskjelving for oss som kjører utfor med angststive armer. Generelt kunne skiltingen vært gjort litt lenger før avkjøringene. Et par ganger måtte vi bråstoppe for å kjøre av på rett plass. Men i sum synes jeg dette var et veldig bra ritt.

Som stisyklist og førstereisgutt på et grusritt var min erfaring ganske så ulik bamz sin. Hyggelig med publikum langs løypa, men det var omtrent det eneste jeg er enig med deg i.
Utforkjøringene på grus var noe av det bedre, men den lange klatringen opp var faktisk det beste. Jeg innbilte meg bare at jeg var på vei opp til Henriksåsen :-)
Klatringen var også det eneste stedet jeg passerte andre ryttere. På flatene ble jeg frasyklet av alt og alle. Dere grusryttere holder imponerende tempo når det er flatt!

Jeg synes forøvrig at skiltingen var eksemplarisk. Trengte aldri å bremse ned for å lure på hvor jeg skulle hen, men så hadde jeg nok ikke så høy fart heller ;-)

Så, da har jeg prøvd det også.. sannsynligvis mitt siste grusritt, ga ikke mersmak.

Er selvfølgelig enig i at klatringen var av det bedre. Det var bare det at jeg ikke hadde peiling på hvor lang og bratt den var. Det gjorde det vanskelig å disponere. Du dro vel fra noen over myra også du, Parob? Det gjorde ihvertfall jeg. Noen km til med terreng (istedetfor grus) oppe på "fjellet" der hadde vært knall.

Så for meg en lengre tur opp Sonadalen med jevn stigning. Istedet ble det å møte en vegg med voldsom stigning over kort tid. I og med at det, som bamz skriver, var vanskelig å disponere, ble det et realt møte med "mannen med ljåen" idet jeg nådde myra på toppen. Allikevel, fikk god hjelp fra noen som kom bak da gruskjøringa startet. Er det lagt ut resultatliste?

http://www.stjordalsblinksykkel.org/