Den store styrkeprøven

Tenkte jeg skulle dele min opplevelse fra Styrkeprøven. Dette var mitt første sykkelritt. Tenkte jeg skulle starte "karrieren" med en godbit.

Vi startet klokken 8.41 i Trondheim, med nerver i høyspenn og øsende regnvær. Vi var 5 gutter som har trent sammen i løpet av våren. De første mila var det veldig ugjevnt tempo, da det var store felt som ikke var samkjørte. Etter ca 6 mil punkterte jeg, men vi hadde veldig god følgebil som aldri var langt unnå. I følgebilen satt en tideligere rytter fra Rye XP, og målsetningen dems var å holde internasjonal klasse, noe de gjorde. Vi klarte å kjøre oss opp til feltet igjen.

Opp til hjerkinn var det oppover, trodde aldri det skulle da slutt. Syns egentlig det steg fra Trondheim til Hjerkinn, ca 19 mil. På toppen over dovrefjell var det vanvittig sidevind, og høy fart i feltet, var da sikker på at feltet kom til å seile i fra oss, men vi bet tenna sammen, og runda toppen sammen. Vi mista også feltet ca 200-300 m på toppen, pga litt ukonsentrasjon av et lagmedlem. Den luka var utrolig tung å tette, da det i vind gir store fordeler å ligge i felt. Brukte utrolig mye krefter de 10-12 min det tok å tette luka.

Nedover dovrefjell gikk det vanvittig fort. Med kjempegunstig vind, og slake hellinger, gikk det fort i 60-75 km/t. Her fikk vi igjen mye for at vi klarte å ta igjen feltet ved dombås. Fra Dovre til Lillehammer var det langt, men hadde "gode" ben, og vi var ofte i tet på gruppa for å være med å holde tempo oppe. Her var det mange som begynte å få det tungt, og vi ble vitner til mange stygge uhell.

Ca 2 mil før minnesund valgte vi å la feltet gå, da en på laget begynte å få det veldig vondt. Da ble klokka lagt til side, det viktigste var å få alle i mål når vi var så "nære". Det kunne like gjerne vært jeg som kunne fått det. Aldri har jeg sett noen gått så i kjellern de 9 mila. Helt vanvittig innsats av han. Artig å møte kjentfolk på nebbenes og Kløfta midt på natta!

Ved frogner greide ikke sistemann mer, det var totalt slutt på kreftene. Utrolig kjedelig å klare å sykle 52 mil, for å ikke klare hele veien inn. Vi syns synd på han. For det å seile under målseilet var noe av det artigste jeg har opplevd.

Totalt sett hadde jeg en god opplevelse, om det frister til gjentagelse skal jeg nok ikke uttale med om i dag, var svært vanskelig å reise seg fra senga i dag. Var flink til å ha i meg næring vært kvarter, og til sammen spise jeg 25 brødskiver, 10 energisjokolader, lefser, nøtter, bananer, cola og uendelige mange liter sportsdrikk.

Sammendraget er opprinnelig skrevet til min tante som vanligvis ikke er så interessert i sykkel, derav litt nybegynnerforklaringer.

Før vi slapp lå vi ann til en tid rett i underkant av 19 timer, men følte at det var viktig å legge egoet til side, og prøve å hjelpe alle til mål. Allikevel føler jeg at 19.43 var en grei førstetid for en 20 åring som har syklet i 2 år.

høres ut som en fint tur, verre med han jeg møtte på vei oslo ved gamle nebbenes i 14tida idag

Grattis med vel gjennomført debut!
Synd for han som måtte stå av etter å ha gjennomført 96% av distansen...

Når man bryter T-O på Frogner, DA er man sliten...

Det var mange som tok bilder med gode/proffe kamera langs løypa. Noen som har bilder de vil dele?

Selv syklet jeg med Ceres sitt 16-timerslag (som kom inn på 15:43), bilder av oss er selvsagt av ekstra stor interesse:)

All respekt til dere som gjennomfører hele distansen, og ikke 'bare' ruller ned fra Lillehammer som meg. Klokket selv inn på 5:22 derfra, og perset med over 1t fra i fjor. Følte meg stort sett veldig sprek hele veien og hadde nok krefter igjen til å være dytter opp Djupdalen sånn at alle kom over toppen.

Etterpå var det samling med laget på Kløfta rett ved Trondheimsveien. Håper heinga og lukten av grillmat ga de virkelig sliterne med 510km i beina litt ekstra motivasjon på slutten

Jeg skrev et lite sammendrag for klubben min, som jeg gjentar nedenfor.

For noen år siden forsøkte jeg meg på Trondheim - Oslo. Det endte på Dombås, våt, kald, utslitt og demotivert.

Kanskje ligger gleden i sjarmøretappen fra Lillehammer? Jeg reiste opp lørdag morgen med gutteklubben til min Onkel. Vi var påmeldt i samme startgruppe, og det var utrolig behagelig å få sitte på med dem opp. Hjem igjen skulle jeg komme meg for egen maskin.

En titt startlisten avslørte at det var et 25-manns felt fra Holmenkollen Cykleklubb (HCK) i startpuljen min (1256 - "tur 6-8 timer"). Snoking på hjemmesiden deres avslørte at dette nystartete laget hadde ambisjoner om en tid ned mot fem timer, noe som passet bra med egne ambisjoner.

Taktikken fra start var å legge seg i sekken bak dem, bli med rulla om jeg fikk lov, og sitt med helt til mål. Kort oppsummert var det akkurat det som skjedde.

Etter 20 min oppvarming gikk jeg til båsen, og det var lettvint å se hvem som kjørte for HCK. Som draktfarge hadde de valgt den ekstremt maskuline fargen rosa. Jeg presser meg fram rett bak dem og vi triller ut fra start. De setter fort i gang en bra rulle, og vi er cirka ti som legger oss i sekken. Etter en snau time kommer kapteinen bak til oss for å spørre om noen har lyst til å hjelpe til. OSI-trøya forplikter - vi er da ikke noen wheelsuckers. Som den eneste fra sekken melder jeg meg. Jeg blir tatt godt imot og vi holder 44km/t fram til Hamar, noen minutter foran skjema til 5 timer.

Etter Hamar kjenner jeg kjøret og går ut av rulla for en liten stund. Trykker i meg to store gel i Stangebakkene, hvor HCK heldigvis kjører rolig og jeg får tilbake litt krefter. Idet vi organsierer oss på toppen hører jeg lyden av karbon som sprekker og ser at noen rosakledde går i bakken. En av dem blør ganske kraftig og fikk seg et solid kutt i leppa. "Noen" stopper for å ta seg av ham og vi setter igang rulla igjen.

Mot Minnesund går det unna, nesten hele HCK bidrar i rulla, og vi slipper også inn noen andre som tar en føring eller tre før de slipper. Vi suser over Minnesund og er plutselig på Eidsvoll - nå er det kjent terreng fra turen for en uke siden. Dessverre begynner mange i HCK å merke kjøret og vi er bare en syv-åtte som bidrar i rulla, like mange rosakledde ligger i sekken bak. Samtidig skjønner vi at dette kan gå på under fem timer, så det er bare å gi gass. HCK var klare på at målet var å få fem til mål. I bånn ved Skedsmokorset er vi cirka femten, og folk skrelles av. Når vi kommer inn på Østre Aker vei er vi rundt 10, men klokka går og vi vet ikke helt hvor langt opp i bakken målseilet er så vi gir jernet selvom noen detter av. Jeg har mer enn nok med å henge med, men motiverer meg selv med at jeg ikke skal bli slått av noen rosakledde pappagutter på de siste kilometerne.

I siste bakken er hver man for seg selv, åtte fra HCK henger med helt inn og en fra OSI. Offisiell sluttid ble 4:59:49, snittfart ble rett i overkant av 38 km/t.

Ting som fungerte bra:

• HCK som slapp inn andre i rulla såpass tidlig. De hadde ikke klart dette uten meg (og litt hjelp fra andre).
• Militærdisiplin på spising. Jeg brukte klokka og tvang i meg noe hvert 30. minutt. Totalt gikk det fem bars og fem gel.
• Motivere seg selv ved å gjenta: "Det er dette du synes er gøy", "Smerte er feighet som forlater kroppen" og "Vondt er godt".
• HCK kjørte rolig nok i bakkene slik at gruppa ikke ble sprengt og vi fikk raskt organisert oss på toppen.

Ting som fungerte dårlig:

• Krampe i høyre fotblad de siste fire timene. På tide å spandere på seg nye sko.
• Litt snaut med tre flasker drikke i varmen.
• Mye skumle situasjoner ved forbikjøring av store, urutinerte puljer. Vi tapte nok noen minutter på dette. Det er en grunn til at raske og store lag er seedet.

Debuterte på styrkeprøven med start i Trondheim 09:32 lørdags morgen. Syklet solo og den første gruppen jeg syklet med bestod av tilfeldige ryttere hvor en stor andel av de tydeligvis ikke hadde syklet i gruppe før for det var veldig mye rykk og napp. Følte ikke så veldig for å klaske i asfalten før Oslo så jeg kjørte inn et lag som startet samtidig som meg etter 4-5 km, ble med de hele veien og dro min del. Så jeg har Team Flextrus å takke for en hyggelig tur som ble raskere enn forventet. Klokket inn på 21:55.

Neste år blir det det start i Lillehammer, vært hos naprapat og fått knekt og massert kroppen i dag.