Hjerterytmeforstyrrelse -- diagnose og behandling

...og end opp med totalt ukontrollert kvalitet...

Med det opplegget du skisserer Hvilepuls risikerer du å møte en russisk 23 åring som titulerer seg som almennlege, kirurg, barnelege og ortoped på samme tid. Eller en lege som er totalt ukjent med norsk trygdesystem- det blir sikkert billig i lengden. Versågod!

Absolutt ingen løsning Hvilepuls. Helsevesenet må være godt regulert for å sikre god kvalitet. Jeg vil ikke risikere å gå til en nyrespesialist som viser seg å være bilmekaniker eller bruktbilselger...


Meget interessant lesning Jan, håper helsen holder seg god i lang tid framover.

Takk for det!

Nå er Birkenhelga over og den har vært en stor opptur. UltraBirken med stil på fredag ble etterfulgt av ny pers på VanligBirken dagen etter. Sluttiden ble bedre enn rekordåret 2008, hvor jeg hadde et anfall av HR-forstyrrelse.

Jeg har da deltatt på Gruverittet, Nissan Cup Skullerud, UltraBirken, LørdagsBirken og Malmvegen Minneløp (terrengløp på 10,4km) siden inngrepet i juni.

Hei!

Leste denne tråden med stor interesse og veldig glad for at det virker som det går bra og at ingrepet ditt var vellyket.

Jeg har VPV, som er farlig. Dette kan føre til at det blir hovedkammer flimmer istedet for "bare" forkammerflimmer. Jeg har vært inne til Ablasjon 2 ganger på riksen og de har fjærnet VPV, Ikke vellykket første gangen så måtte inn en gang til... Det som har skjedd meg etter ablasjon er at de har gort ett eller annet inne i hjertet under abalasjon, slik at jeg nå har atrieflimmer ofte. Hjertet slår veldig ujevnt og hardt, og jeg er målt til 238 i hjertefrekvens mens jeg sov.... hehe.

I fjor var det minimum 8 ganger. Jeg har fått bekjed om at det ikke er farlig, men det er svært ubehagelig. Går jeg opp trappa hjemme, blir jeg svimmel og må stoppe opp, og få igjen pusten. Flere ganger har jeg vært på sykehus og må få elektrosjokk for å stoppe atrieflimmeret. Før ablasjon ble utført dukket det kanskje opp en gang i året, hvis det var så ofte.

Medisiner funker ikke heller...

Jeg er ikke redd, men det plager meg at det nå er så ofte. Jeg og familien har lyst til å reise litt, men hvis det setter i gang , må jeg på sykehus innen 48 timer for å få det stoppet med sjokk. jeg er litt usikker på hva hvordan jeg skal løse det og forklare det for et sykehus i f.eks Tyrkia...


Jeg maser fremdeles på kardiolog og lokalt sykehus om det finnes en løsning men det er som å stange hue i vegggen gang på gang på gang på gang. Det blir bare foreslått medisiner, noen med så mye bivirkininger at man må bruke solfaktor 50 for å gå ut døre om sommeren.


Under trening har jeg aldri fått anfall, jeg presser meg endel på intervaller og harde turer og har ikke ftt beskjed av kardilogen på riksen eller lokale sykehuset om at jeg ikke skal trene.


Sendte du bare alle papirene til Varde og spurte om de kunne fikse det?

Har kommet tilbake fra Varde for 1 1/2 uke siden. Første uka var full av flimmer, etter en el. konv. går nå hjertet bra, har hatt to treninger på rulla for å kontrollere, ser bra ut. Det totale resultatet vil først komme til syne etter 3 måneder, da arrvev og muskelirritasjoner har helet seg.
Varde Hjertecenter trenger en ultralyd undersøkelse av hjertet ditt, det er hensiktsmessig å få utført i Norge. Her gjelder det å stå på, slik at man slipper å vente på dette også.
Ellers så ryktes det, at ventetiden på ablasjon i Oslo er 10-12 måneder, noe jeg har vanskelig for å tro, men det bør sjekkes ut.

Hei A.M.

Det finnes mange varianter av hjerterytmeforstyrrelse og jeg er ikke ekspert på noen av dem. Min diagnose er ganske annerledes enn din, og jeg kan ikke si noe om hva som er hensiktsmessig i ditt tilfelle.

Haukeland og Rikshospitalet påstås å ha høyest kompetanse i Norge på området, og siden du har vært inne til ablasjon to ganger tidligere har du nok fått så bra behandling som man kan forvente.

Både Karolinska i Stockholm og HjerteCenter Varde er andre kompetansesentre, men det er ikke gitt at de er dyktigere der enn i Norge.

Men det kan i hvert fall ikke skade å høre hva HjerteCenter Varde mener om saken.

Min første kontakt med Varde var via kontaktskjemaet på hjemmesidene deres http://www.hjertecentervarde.dk/1/formular.asp?PageID=89
Jeg fikk svar dagen etterpå om at det var ca 14 dagers ventetid på ablasjon, og at jeg kunne sende journalen og deretter motta et tilbud.

De papirene jeg hadde var:
- henvisning med tanke på ablasjonsbehandling ved Rikshospitalet
- diagnosebeskrivelse fra min hjertelege
- resultater fra Holtermåling under anfall

Jeg scannet papirene og sendte de på mail til Varde. Tilbud om ablasjon dukket opp i postkassen 5 dager senere.

Før jeg fikk Holter-måling ble jeg henvist av fastlegen til radiologisk undersøkelse hos Unilabs på Majorstuen for å sjekke størrelsen på hjertet. Dette er ikke sendt til Varde.

Ønsker deg lykke til og håper du blir kvitt plagene!

Hilsen Jan

Har Holter måler på meg nå, for å kunne trene og framprovosere et anfall av det jeg sliter med, som er sykt høy puls over lengre tid... Håper det ikke er noe alvorøig med meg!

Residiv

Residiv som medisinsk betegnelse er et begrep jeg dessverre har fått lære meg betydningen av, og kort fortalt brukes det i betydningen tilbakefall.

Selv om hjertelegen bestemt mente at jeg ikke kom til å få dette igjen, og har skrevet ’kun helt beskeden recidiv risiko’ i epikrisen, er det dessverre et faktum.

Forrige status fra meg kom 01.09.2010 etter at rittsesongen var over for min del. Inntil da hadde jeg ikke hatt noen tilfeller av HR-forstyrrelse hverken på ritt eller trening, og var såre fornøyd. Noe murring har jeg kjent fra tid til annen, men det har jeg antatt ikke er mer enn ’vanlige’ folk har.

I løpet av høsten har dette endret seg, og det er fortsatt tilstede nå om vinteren. Jeg har hatt anfall både på treningsturer på sykkel, løpeturer og skiturer. Forskjellen fra tidligere er at jeg (i hvert fall hittil) har blitt kvitt anfallet i løpet av alt fra noen sekunder til maks et drøyt minutt. Dermed er det håndterbart, men utrolig kjipt.

Anfallene kommer heller ikke like ofte som før, foreløpig, men jeg har hatt flere i desember/januar, enn jeg hadde i oktober/november. Jeg har heller ikke hatt noen konkurranser i denne perioden, og det var jo typisk det som var mest plagsomt tidligere.

Jeg har ikke oppsøkt lege igjen, men står fortsatt i kø hos Rikshospitalet. De mener å kunne ha time til meg før utløpet av Q2.

Dette er som kjent ikke farlig, og jeg trener og koser meg, og kommer til å fortsette med det!

Ha en fin helg, alle sammen
Jan

En fin helg til deg også og lykke til. Synes du tackler dette veldig bra

ang residiv

Det kan jo hende at den første ablasjonen ikke ble helt vellykket. Etter hva jeg har forstått er det ganske vanlig å måtte gjøre det for andre gang. Legen som utfører inngrepet skal jo treffe, dette er visst ikke så enkelt. Jeg selv hadde en ablasjon i August, det ble forbedring, men absolutt ikke bra. Deretter en ny i slutten av November, dette er jo ikke lenge siden, men har ikke hatt flimmer på 4 uker. Begge ablasjonene ble gjort på Varde, så nå er sykkelbudsjettet mitt helt busta.

Spørsmålet etter ablasjon er jo om man skal fortsette som før, med full innsats (sykkel, ski og løp), konkurranser og harde treninger. Ingen leger har sagt jeg bør slutte, men noen har antydet kanskje litt lavere intensitet. Det finnes sannsynligvis lite erfaring på dette området, og i Norge er vi jo bare i oppstarten når det gjelder ablasjonsbehandling.

Det finnes mange former for hjerterytmeforstyrrelse, de kan opptre på forskjellige steder i hjertet, ha varierende farlighetsgrad og sannsynligheten for residiv er også forskjellig.

For min del hadde (har) jeg AVNRT, men er egentlig ikke veldig hardt belastet. Inngrepet var vellykket, det holdt med en ablasjon, hvoretter stimuelirng ikke klarte å fremprovosere nytt anfall.

Når hjertekirurgen i tillegg sier at sjansen for residiv er svært liten, han mener bestemt at jeg ikke vil få tilbakefall, da er det lov å være littegrann skuffet.

Når det gjelder videre trening, bør du høre med legen. For min del var hjertelegen klar på at jeg kunne være tilbake i hardtrening etter en uke og at det bare var å 'kjøre på'!

Trist med tilbakefall, Jan. Godt å høre at du klarer å trene og kose deg likevel. Håper at du kommer inn på Riksen snart, og at du får en permanent fiks denne gangen.

Øivind

En liten oppdatering:

Jeg står fortsatt i kø hos Rikshospitalet, og nå har de mer eller mindre lovt en plass til høsten. I tillegg har de ringt en gang og lurt på om jeg kunne stille tidlig neste dag siden de hadde fått en avbestilling. Det passet dårlig da jeg var i Stockholm med jobben den gangen.

Jeg ser frem til et nytt forsøk, og håper på permanent løsning, men er forberedt på at det kan bli tilbakefall denne gangen også.

I år har jeg deltatt på 6 ritt og fått HR-forstyrrelsen på 4 av dem. Jeg brøyt Nissan Cup Bjerke og Gullhaug samt Raumerrittet i går. På Enebakk Rundt gikk det over etter noen minutter hvile bak på halen.

Jeg klarer å stoppe anfallet ved å stå av et par minutter og presse, men da anfallet kom etter kun 11 minutter med moderat kjøring i går, var frustrasjonen enorm og motivasjonen for å fotsette tilsvarende lav.

På Gullhaug kom jeg igang igjen etter omtrent ett minutt, men da var det en senere punktering som førte til DNF.

Årets høydare var Terrengsykkelrittet hvor jeg hadde en kjempedag og kom gjennom hele rittet uten noensomhelst problemer. I tillegg gikk Nissan Cup Skullerud uten problemer.

Nå er vårsesongen over, og håpet er at det blir en ledig time på Rikshospitalet i juni. Uansett stiller jeg til start i slutten av juli på Gruverittet, noen Nissan Cup i høst, og UltraBirken og/eller Lørdagsbirken.

Nå ser jeg frem til mye herlig stitrening i Østmarka resten av juni.

Har lest denne tråden tidligere også og selv om det ikke behøver å være farlig det du har så er jeg utrolig imponert over hvor tøff i hodet du (og andre) er som greier å bare kjøre på. Er vel et bra bevis på at en er ikke sykere enn du lar deg selv være. Håper virkelig det ordner seg for deg

Hei.

du sier du klarer å stoppe anfallene ved å stå og presse?
hva mener du med det?

jeg fikk forstyrrelser for 3 år siden som bare forverra seg til de før jul oppsto på hver eneste treningsøkt. utførte da ablasjon i januar og ikke merka tilbakefall enda:))

men hvis jeg fikk dem kunne jeg utføre en form for valsava manøver og da slapp det som regel hvis jeg stoppet og gjorde det med en gang det oppsto!!

håper du får time snart

Det jeg skrev var 'stå av og presse'. Da setter jeg meg ned på huk og presser i buken, omtrent som man sitter på do. Det funket ikke før ablasjonen, men etter tilbakefallene har det vært en effektiv måte å bli kvitt anfallet på.

Jeg har aldri hørt om 'valsava manøver' før, men etter å ha googla det, så ser jeg at det kan minne litt, og jeg bruker det alltid for å bli kvitt dotter i ørene.

Neste gang blir det på huk, pressing i buk og valsava manøver

En oppdatering fra min side når det gjelder rytmeforstyrrelse. Etter siste(2.) ablasjon i November 2010, er jeg fremdeles helt fin. Jeg har ikke hatt noe rytme forstyrrelser, har kjørt 2 ritt og kroppen er bedre enn på mange år. Jeg legger også merke til høyere puls ved maks belastning, slik at min makspuls er nok høyere enn jeg trodde.

Det ser ut som de fleste som har vellykkede ablasjoner, har fått utført inngrepet 2 ganger, så det muligheten for å bli frisk er stor. Lykke til videre

Rittsesongen nærmer seg slutten. Det er bare finalen i Nissan Cup og klubbmesterskapet igjen. Deretter blir det kanskje halvmaraton i Oslo, men det er ikke veldig sannsynlig.

Sommeren har gått og det har blitt godt med trening. Noen konkurranser har det også blitt; Malmvegen Minneløp, Gruverittet, Nissan Cup Skullerud, UltraBirken og LørdagsBirken.

Jeg har fått anfall på relativt mange treninger i sommer, men har vært heldigere konkurransemessig. Litt motsatt av hva som har vært tilfellet tidligere.

På UltraBirken måtte jeg av sykkelen og roe ned 3 ganger, og brøt etterhvert hele rittet. Kjipt, selvfølgelig, da Ultra var årets store mål. Det positive er at det er eneste konkurransen etter sommeren hvor jeg har fått anfall.

I bussen på vei tilbake fra Rena etter LørdagsBirken, ble jeg oppringt hjemmefra og fortalt at jeg har fått time til behandling på Rikshospitalet 17.oktober. En stor dag på alle måter!

Så får tiden vise om inngrepet denne gangen blir vellykket.

Frem til da skal jeg bruke litt mindre tid med tilnærmet maks intensitet i bakker, og en del mer tid på sti. Jeg var opp Barlindåsen for første gang i går. 9 fotisett har helt klart rom for forbedringer. Og nå skal jeg snart ut på sti i området Åmodtdammen/Marikollen i Lørenskog/Rælingen.

Jeg hørte om en som måtte bryte birken pga flimmer etter ca. 4mil. Han ble hentet av. ambulanse. Legene sa. han hadde fått en allergisk reaksjon av en sportsdrikk ved høy puls.

noe sånt har jeg ikke hørt før og hvis dette er riktig er det jo interesant....

Hei!

Så fint at du har fått time ved riksen!!! Den misunner jeg deg virkelig!! Etter fryktelig mye mas har jeg nå endelig fått invilget lungevene ablasjon i Norge. Ventetiden er tre år fikk jeg beksjed om, så det tar vel litt tid da, før jeg skal in til ingrepet...

Jeg har fått betablokker siden sist. De funker sånn passe. fremdeles flimmer men mindre enn før, og så er det mindre belastning på kroppen. Pulsen er lavere og hjertet slår ikke så hardt, så plagene er mindre.

På treningsida er alt gått skikkelig i dass! Med betablokker så blir jeg stiv i låre allerede med 155-160 i puls. Før var terskelpulsen min 162-164. Uansett hvor hardt jeg tråkker og sliter, vil ikke pulsen over 165, så jeg har gitt opp å å trene noe som helst nesten.

Jeg gleder meg skikkelig til å få utført ablasjon, så håper jeg det blir vellyket!

Jeg vil ønske deg lykke til og håper alt går bra!!!!!!!!!!!!!!!!1

Hei, at du må vente i 3 år høres ikke bra ut. Ventetiden har vært rundt 3 år i lang tid, men i det siste året har jo antall ablasjoner økt. Det har blitt mye mer fokus i media, og mer penger har blitt bevilget. Jeg vil tro det skal være mulig å få utført ablasjonen tidligere. Mer mas, sykemeldinger, konsultasjoner osv. Hvis ikke så er privat kanskje et alternativ, det koster jo ca. 1 1/2 sykkel, man må ofte ha mer enn en ablasjon, slik at en snitt pris på 3 sykler er det man bør kalkulere med.

Når det gjelder trening med betablokker, da er det like greit å kjøre intervaller på Mount Everest. Betablokker og trening går ikke sammen. Men det finnes andre medisiner som funker, for eksempel Tambocor. Dette har jeg tidligere brukt, og det var mulig å trene, men når flimmeret kom var det bare å slappe av. Tambocoren reduserte flimmerhyppigheten, samt at man kunne ta et par Tambocor når flimmeret startet, vanligvis stoppet flimmeret da etter kort tid.

Lykke til videre

Tusen takk.

Jeg har brukt Tambocor. Den hadde ingen virkning på meg. Så fikk jeg Multaq, skulle være så innmari bra. Plutselig var det en gjeng pasienter som fikk akutt leversvikt blant annet. Når jeg var på kontroll spurte legen åssen jeg hadde det? Fått vondt i ryggen, så jeg. Hhhmmm sa han og begynte spørre hvor. Da pekte jeg på nyrene, og kommenaren var, du slutter på Mutaq med en gang.

Det er ikke mange som tror på meg når jeg sier hvilke invirkning betablokkene har hatt, men det er jo fint å se at andre har lest eller prøvd/opplevd det samme...

Ellers, så får vi håpe køene går ned, ja. 3 år er lenge, men kan jeg bli mer eller mindre kvitt faenskapen, skal jeg være fornøyd jeg :-)

Da er det dags igjen. Jeg er nå på plass på Rikshospitalet og skal i dag gjennomføre runde to med ablasjonsbehandling. Jeg håper det blir 100% vellykket denne gangen og ser virkelig frem til å bli kvitt hjerterytmeforstyrrelsen en gang for alle.

Jeg er selvfølgelig forberedt på mulighetene for residiv, men er optimist.

Rittsesongen er over og status er HR-forstyrrelse på 6 av 12 ritt. Langt færre ødelagte ritt enn før behandlingen i juni 2010, men ikke speseilt lystig likevel.

I den siste tiden har intensiteten på treningene gått noe ned, og dermed også antall anfall. I går hadde jeg en 2,5 timers økt på sykkel som gikk helt fint, mens jeg dagen før hadde en intens løpeøkt i skogen på tre kvarter. Da fikk jeg HR-forstyrrelse etter 26min. Det artet seg helt på 'vanlig' måte, så jeg har stort håp om at de skal kunne fremprovosere anfall her på Riksen, slik at ablasjonen skal kunne gjennomføres.

Lykke til i dag janek. Håper de får has på de gale elektriske forbindelsene som kludrer til pumpa.

Takk for det, jadu! Regner med at det fortsatt går bra for deg også!

Inngrep utført og jeg blir værende på sengepost på Riksen til i morgen.

Litt skeptisk denne gangen, og tør ikke helt håpe på at det nå er over.

Det kan virke som AVNRT behandlingen på Varde ifjor var vellykket likevel. Det anfallet jeg hadde på løpeturen lørdag føltes tilsvarende som alle de andre jeg har hatt siste år, men her på Rikshopitalet klarte de ikke å stimulere til samme anfall.

Men de fant noe annet. Dette har jeg ikke lest meg opp på, så nå blir det litt uklart. De fant en forbindelse (ledningsbunt) mellom venstre for- og hovedkammer. Takykardi kan oppstå når impulsen ledes tilbake gjennom denne ekstra ledningsbunten.

Dette kaltes for AVRT med skjult WPW. AVRT er Atrio Ventrikulær Re-entry Takykardi, men denne gangen ligger den langt unna AV-noden, og er helt ukomplisert å brenne. WPW står for Wolff-Parkinson-White utenat det sier meg noe.

Det litt spesielle her er at de har gått igjennom hjerteveggen mellom forkamrene og har lagt 3 ablasjoner i venstre forkammer, i motsetning til høyre ifjor. Det er denne gjennomgangen som gjør at jeg blir værende over natten.

Inngrepet var helt ukomplisert, men tok i overkant av tre timer, mot 25 minutter ifjor.

Så det tyder på at jeg har hatt to hjerterytmeforstyrrelser, og begge er nå behandlet. I følge kirurgen er det overveiende sannsynlig at jeg er kvitt plagene, men det ble sagt ifjor også, og kun tiden vil vise om det holder stikk.

Lenge siden jeg har vært innom her, så det var litt spesielt å høre at du var på vei til å få utført inngrep nummer to.

Håper at de har fått tatt det som er nå, og at du kan bli symptomfri videre.

Øivind

Hei! Godt og høre at alt gikk vel :-)

Jeg har hatt WPW. Det har de fjernet. WPW syndrom som det blir kalt, er en ekstra leder ned til hovedkammrene i hjertet har de forklart meg. Dettte var visktnok akutt farlig og om flimmeren flyttet seg fra forkammrene og ned til hovedkamrene var det akutt og man kunne gå på en skikkelig smell for å si det slik. Desverre gikk mine anfall i taket etter de var inne og brandt for å fjærne dette.

Jeg har nå fått time på riksen og skal inn til ny ablajson, lungevene ablasjon. De skal brenne rundt lungevenene og kunne ta opp mot en 5-6 timer fikk jeg beksjed om. Er det det du gjorde på Varde i Danmark? Høres jo ikke sånn ut om det tok 25 minutter...

Krysser fingrene for at alt har ordnet seg for deg, for detta er noe forbanna dritt.

Hei A.M.

Lenge siden jeg har vært innom denne tråden.

Jeg har hatt paroksystisk takykardi (sporadisk hurtig hjerterytme), og ble behandlet for det i Danmark. Det var ved en enkel ablasjon i høyre forkammer.

Jeg vet ikke hva lungeveneablasjon er, men en rask googling viser at det er noe ganske annet enn det jeg har hatt behov for. Håper i hvert fall at det løser seg for deg, så fort som mulig. Du får ha all mulig lykke til.

For min del ser det fortsatt bra ut. Har hatt høy puls ved mange anledninger siden inngrepet, og trener som normalt (det vil dessverre si en god del mindre enn i august )

Tenkte jeg skulle plukke opp denne igjen.

6/1-12 var jeg til ablasjon på Riksen. Ingrpet varte fra 0815 til 1430 så det tok litt tid. Min store frykt var at de ikke skulle finne noe som helst og dermed ikke kunne hjelpe. De fant elektrisk ledingsevne i flere lungevener. Her skal det være isolert...

De brant rundt lungevenen. Pr dags dato har jeg ikke kjent noe som helst :-)

et råd til andre, ikke slut og mas på legene. Hadde jeg bare godtatt svarene jeg har fått, hadde jeg fremdeles hatt hjerteflimmer annenhver uke.

Nå skal vi bare få orden på resten, så blir det vel noen mil i år også!!