Det var en mørk og stormfull aften....mmmmmnneeeei vent litt, det var det ikke. Det var en mild og fin maidag. Jeg hadde akkurat vunnet budrunden på ett sett iLink og dro opp til dr.Tech for å hente disse. En flott anledning til å vise frem min nye racer. En Cannondale Six jeg kjøpte senhøsten i fjor. Hvit og litt rød og veldig fin.
Og for de som ikke vet det:dr. Tech har røntgensyn og ett øye for alt som ikke virker helt rett. Så han så jo med en gang at det var noe galt som ikke var riktig der bak nederst på setestaget. En liten sort strek på det hvite setestaget. Så liten at jeg ikke hadde sett den før neste gang jeg hadde vasket hele sykkelen (hvilket man må gjøre ganske ofte når man har hvit sykkel, bare som ett tips for dere som lurer på om dere vil ha en hvit rammen en gang i fremtiden). Og det var strengt tatt bare en knapp uke siden jeg håndvasket hele sykkelen, og da kunne jeg ikke se noe til denne streken. Nå derimot "gapte" den mot meg. Og ikke bare på høyresiden, men på venstre også. Og ikke bare på utsiden, men også på innsiden av stagene kunne vi se den sorte streken.
Brudd, sier dr. Tech. Ordet slår mot meg. Jeg kjenner jeg blir svimmel og støtter meg noncharlant til sykkelen mens jeg prøver å holde masken. Nei. Brudd? Nei! Ikke nå. Det er bare en drøy måned til DSS. Hva nå? Må jeg hoppe av toget allerede før toget har gått?
Vel. Dagen etter tropper jeg opp på Sykkeldelisk og får prate med Guro. Hun ser på og sier at hun antar dette er reklamasjon. Hun tar bilder av skaden og sender disse til Cannondale. De svarer: reklamasjon, ny ramme sendes, hvilken farge vil du ha? Rød/hvit eller sort/hvit?
Jeg velger rød/hvit og får vite at den sendes dagen etter.
Men det hjelper jo ikke meg.
For her i landet er det transportstreik så ramma kommer til norge og blir liggende på lager.
Cannondale forsikrer meg at jeg kan fint sykle på sykkelen til ny ramme kommer. Så jeg gjør det. Jeg kjører Nordmarka rundt den påfølgende lørdagen. Det er treninger med laget tre ganger i uka, og jeg holder ett øye med sprekken, men det er ikke noe som tyder på umiddelbar implosjon så jeg sykler videre.
Men torsdag denne uken ringte Guro og sa de tre ordene jeg så gjerne vil høre: Pakken er kommet. :-)
Så nå står det en splitter ny Six ramme i stua og venter på å bli bygd opp igjen.
Og den prosessen tenkte jeg å fortelle mer om i kveld.