Jeg prøvde dem i går på racer da jeg skulle et ærend i byen. Jeg holdt 45km/t over brua og måtte rope og vifte for å få bort en mengde syklister som ikke skjønner retningen på pilsymboler (jeg trodde dette var internasjonalt og universelt. Er folk bare stokk dumme eller er de giddalause?). Det verste var imidlertid at feltet etter at brua var tilbakelagt tok meg bak et bussskur og uten forvarsel endte på et fortau. Fullt av folk - og meg i 45km/t.
Jeg spør. Hva i all verden er vitsen med disse?
"The more false we destroy, the more room there will be for the true." - Robert Green Ingersoll
Merkede felt på et gangfelt kan jeg forstå at syklende tolker slik, men når sykkelfeltet er en del av veibanen blir det for dumt. På racer heller jeg mer mot venstresiden av den stiplede linjen, siden det nesten alltid er grus og glass i sykkelfeltet.
Når du møter syklister feil vei, er det pga merkingen av sykkelstien sørover fra Munkegata som er rimelig forvirrende, selv om man selvsagt ikke skal sykle på feil side av veien.
- Blomsterbruas oppmerkede sykkel og gangfelt. - Retningspilene på Elgeseter bru - Forskjellen på rødt og grønt lys - ETC.
Jeg er i ferd med å konkludere med at store deler av den voksne befolkningen i Norge er så forstoppet i hjernevinningene at de ikke klarer å motta og prosessere enkel informasjon. Jeg fatter ikke hvordan vi får dette landet til å gå rundt.
"The more false we destroy, the more room there will be for the true." - Robert Green Ingersoll
"Sykkelmeteren" er i stor grad til bry, forvirring, og fare, ja. Til jobb i Oslo har jeg ca 50/50 med sykkelmeter og vanlig vei (30-70-soner). I vanlig kjørefelt har jeg ikke opplevd nestenulykker, mens i sykkelmeteren har jeg blitt påkjørt to ganger (En politibil og en drosje) og en god del nestenulykker, inkludert en veldig nære på (MA-ansatt i MA-merket bil, nice). Jeg opplever det som at jeg ikke blir tatt hensyn til når jeg befinner meg i sykkelmeteren, som forøvrig ofte begynner og slutter helt vilkårlig, som nevnt av andre her.
Haha. Jeg skal ærlig innrømme at jeg ofte er for lat til å krysse Elgesetergate for å komme meg inn i sykkelfeltet på korrekt side av veien. Men da sørger jeg for å holde meg på gangfeltet i rolig fart, og lar de som sykler i sykkelfeltet få ha det i fred.
Brøyterne må jo ha et sted å gjøre av snøen om vinteren.
Neida, men husk at de fleste som bruker disse sykkelfeltene ikke sykler i 45km/t, men kanskje mellom 20km/t og 30km/t, og for dem er de jo mer nyttige. Men man kan uansett ikke regne med å kunne sykle uhindret i full fart gjennom byen. Ser du fullt av folk foran deg, så har du jo gode bremser ...
Du ender heller ikke på et fortau etter busskuret. Sykkelveien fortsetter 90 grader til høyre, mot Erkebispegården, og videre forbi vestfronten og inn i Bispegata. Riktignok må man krysse fortauet der, så at det kunne vært løst bedre er jeg enig i. Men jeg tror de fleste pleier å sykle over grusplassen i retning domkirka, altså at man svinger av til høyre rett etter brua og sykler gjennom rekka med jernstolper. Men der er det kanskje ikke så egnet med racer. Da er det nok best å holde seg i kollektivfeltet ja.
Ellers så er det vel som oftest bedre å sykle Klæbuveien - Bakklandet inn mot byen hvis man kommer sørfra.
Det fins ikke kultur for sykkelfelt i Norge og den vil sannsynligvis aldri komme. Syklister i feil retning, biler som vilkårlig kjører inn på eller krysser sykkelfelt uten hensyn, trege syklister, 3-4 syklister i bredden, gående i alle retninger, tvillingbarnevogn, gående som plutselig hopper inn og ut av sykkelfelt (hei larsb), moped som kutter svinger inn på sykkelfelt, elendig brøyting, fullt av grus, sykkelfelt som plutselig forsvinner etc etc.
Alt dette og mye mer vil vi for alltid slite med. Man har i to valg: innfinne seg deretter eller kjempe med vindmøller livet ut (det blir i så fall uansett ikke noe langt liv).
Sykkelfelt er en politisk konstruksjon som i beste fall er pynt og i verste fall ulykkesmaskin.
Redigert av Loki; 08/06/201017:10.
He took the road less travelled, but somehow won out in the end
En interessant sak med sykkelfelt er jo at de tydeligvis fritar bilisten fra plikten å holde 1,5 meters avstand. Jeg blir aldri passert med så liten klaring som når jeg bruker sykkelfeltet.
Synd at Trh ikke har noe sammenhengende tilbud til syklister - det går i bruddstykker som hver for seg kan fungere, men ofte blir man bare lokket inn i en felle slik du sier, Geir.
Jeg holdt 45km/t over brua og måtte rope og vifte for å få bort en mengde syklister som ikke skjønner retningen på pilsymboler (jeg trodde dette var internasjonalt og universelt. Er folk bare stokk dumme eller er de giddalause?).
Orsaken at folk sykler mot retningen er nog bare at det er mange som kommer fra området rundt domkirken og ska vidare på samme side på elgsetergaten. Er ganska tungvindt at korsa veien två ganger før at sykle et par hundre meter.
Er bedre at sykle på fortauet men jeg har ialle fall inga problem at skjønne at några også velger at sykle på sykkelfeltet.
Elgseterbru er nog et sted der det hade varit bedre med gang og sykkelvei på både siderna av veien i stellet før sykkelfelt.
Jeg vurderer å starte en Facebook-gruppe som krever at Rita Ottervik begynner å sykle til jobb slik at hun kan forstå at all prat om "sykkelby" er ufrivillig morsomt.
"The more false we destroy, the more room there will be for the true." - Robert Green Ingersoll
Noen jobber i hvert fall med noe. Det sto folk på Sluppen og telte syklister både i morges og i ettermiddag. Dett blir bra til slutt, men det er ikke sikkert jeg sykler lenger da...
Jeg vurderer å starte en Facebook-gruppe som krever at Rita Ottervik begynner å sykle til jobb slik at hun kan forstå at all prat om "sykkelby" er ufrivillig morsomt.
Kunne vært morsomt på flere måter å se henne på sykkel...
Sykkelbyen Trondheim er og blir en vits. Jeg prøver å få svar fra det jeg tror er sentrale personer i planlegging av veiprosjekter og sykkeltrasèer, på følgende spørsmål: Hvorfor skal man som syklist være henvist til omveier, hårnålsvinger, opp og ned av underganger i en by som påberoper seg å legge til rette for sykling?
Veiprosjektene som pågår i byen nå, legger først og fremst opp til enkel tilgang til og fra sentrum med bil.
Ukas nye fem meter med sykkelfelt ved KBS. Det er to-veis så det blir 10 meter :-) Stakkars hun som kommer syklende mot fotografen. Bør ha hjelmen når hode klinker rett inn i stålrøret.
He took the road less travelled, but somehow won out in the end
Årets idioti synes jeg man har fått til ved Stavne. Da man flyttet veien på nedsiden av bebyggelsen glemte man å samtidig forlenge gang- og sykkelveien. Nå må du like etter rundkjøringen på Stavne som gående/syklende krysse veien og følge gammelveien gjennom bebyggelsen for så å på nytt å kryss veien ved den nye rundkjøringen for å fortsette på den nye gang- og sykkelveien ved Marienborg. Her kunne man ha brukt noen få kroner på å fylle inn den biten på 200 meter med gang- og sykkelvei som mangler i mellom.
Løsningen i dag betyr at mange gående går, og alle syklende sykler i veien, i stedet for å velge omveien.
Det er rart med det der. Hastighetsdempende tiltak for syklister betyr innretninger som kvester uoppmerksomme syklister (typisk gule grinder man skal svinge mellom) mens hastighetsdempende tiltak for bilister betyr innretninger som i verste fall gjør at en uoppmerksom bilist hopper litt i setet.
Jeg synes at man f eks i veikryss med trafikklys burde ha to meter lange spyd i 30 graders vinkel opp av bakken mot bilene, som skyter opp akkurat i det det slår over til rødt. Det mener jeg særlig etter morgenens tur der jeg så to bilister kjøre på helrødt, til tross for at de hadde god margin til å kunne stoppe. (De ga gass fra 5 km/h etter at det var helt rødt.)
Det har da vært dødsulykke i Trondheim pga en umerka betongklump midt i gang/sykkelstien.
Problemet med sykkelstier er at de er umulige å bruke om man ikke er lokalkjent for man vet aldri når de slutter, bråsvinger, det dukker opp farlige hindringer etc.
Det har vært dødsulykke ved Smestad i Oslo også på grunn av de grindene Dan omtaler. Å komme rundt en sving på en sykkelvei å få en bom midt i brystet er ikke veldig bra.
Det har vært dødsulykke ved Smestad i Oslo også på grunn av de grindene Dan omtaler. Å komme rundt en sving på en sykkelvei å få en bom midt i brystet er ikke veldig bra.
Du finner slike "stumper" av halv-påbegynte/halvferdige sykkelfelt rundt om i hele byen. F.eks ved Bakke bru, Thaulowkaia, Blomsterbrua. Disse ser ut til å oppstå på områder hvor det er spesielt mye trafikk av både gående og syklende.
Det er fullstendig fravær av kontinuitet i planleggingen av disse, og tiltakene virker mot sin hensikt. Når sykkelfeltet plutselig ender opp på enten et fortau, eller tilbake på "bil"-veien, får man et spørsmål: Hva Faen skjer nå? Nesten litt eksistensiellt lurer man plutselig på hvor man hører hjemme.
Jeg velger å håpe på at sykkelfeltene på sikt vil føyes sammen til sammenhengende sløyfer. Inntil det, må vi fortsatt velge mellom fortau eller vei, og vi forblir trafikkbildets kasteløse.
Som arbeidende ca 50 meter fra Lysakers nye gang- og sykkelbro som er under bygging så er jeg veldig spent på å se hvordan det skal vise seg at man har klart å skyve problemene foran seg denne gangen. Gangbroen går mellom Lysakerlokket, med kommunens farligste rundkjøring og det uoversiktlige fotgjengerfeltet nede ved Gjensidigebygget. Dette blir suksess...
