Siden jeg har truet med å åpne brødklaviaturet etter konflikten er over, kan jeg jo ytre noen få ord nå.
Å kalle den nå avblåste aksjonen for en "likelønnskamp" er etter min subjektive oppfatning å skyte seg selv i foten, all den tid man krevde at man skal ha lik lønn for lik utdanningsTID. Det henger jo ikke på verken greip eller andre åkerredskaper.
Dog har jeg sympati for kravet om å øke lønnen til de lavere lønnede i stat og kommune. Jeg ser ikke at det er ønskelig å la det gå så langt at man har et problem før man ønsker å ta tak i noe. Man vet utmerket godt at det kommer til å være underskudd på helsefagpersonell i fremtiden, at mange som er under utdanning eller i jobb slutter og finner seg andre arbeidsoppgaver og at det er en absolutt nødvendighet å rekrutere flere til yrkene innen helse, omsorg og utdanning. Men - og det er et viktig men - da kan man ta bladet fra munnen og kalle det en lavtlønnskamp - ikke likelønnsmumbojumbo.
Jeg støtter også arbeidstageres krav om at man skal ha en størst mulig nasjonal fordeling av de såkalte likelønnsmidlene. Å gi dette til hver enkelt kommune har vi sett ikke fungerer bra. Bare å kikke på sitatet til M@rtin over her for å se hva som har skjedd etter KS overtok forhandlingsansvaret i 2003(?).
Kort oppsummert - en ganske nødvendig markering med et helt feilslått slagord. Men slik er det når man skal organisere så vidt motstridende grupper som man gjør i UNIO/YS/Fagforbundet/Akademikerne o.s.v. Vær trygg på at min egen organisasjon i alle fall har fått én kritisk mail vedrørende slagordet i denne streiken.
