Streik og vikarierende argumenter

Når jeg trasker meg til jobb som ufagorganisert slamp de dagene jeg jobber nede på St. Olavs Hospital her i Trondheim, er det vanskelig å unngå og legge merke til alle de gulkledde og engasjerte menneskene som streiker.

Blant flere paroler synes likelønn å være populær. Jeg kjenner jeg blir litt irritert over at dette er et argument som pushes når ordlyden baserer seg på at det er likelønn mellom mann og kvinne vi prater om. Tjener en mannlig sykepleier mer enn en kvinnelig sykepleier i samme stilling og samme mengde tillegg? Alle mine undersøkelser tyder på et rungende NEI, og jeg kan derfor ikke se at kjønn er noe som avgjør i denne saken.

Jeg har gjort meg noen egne tanker om hva som kunne vært gjort annerledes, men det er interessant å høre forumets tanker om dette. Mulig dette har vært diskutert før, men jeg fant ikke noen umiddelbare treff ved å søke på streik eller likelønn, så jeg videreformidler i såfall kritikken til forumets søkemotor

Hadde vært gøy å si hva jeg mener, men jeg bør av forskjellige grunner ikke gjøre det.

Hadde jeg vært dame, hadde jeg blitt oppgitt over at gutta fikk mer cash for samme type jobb, fordi de er tøffere til å forhandle fram bedre betingelser når de søker. Det er frustrerende når du ikke får lønn etter hvor flink du er til å jobbe med det du har som arbeid, men etter hvor flink du er til å jobbe med å selge deg selv.

Jeg vet at det var på siden av hva du egentlig spurte om. Kan ikke helt se at det er en bestemt sum som kan defineres som rettferdig for sykepleiere kontra andre arbeidsgrupper. Det jeg kan se, er at det for mange hadde vært en fordel med ultrakynisk yrkesveiledning på et tidligere stadium, som går i dybden på konsekvensene av forskjellige sider av yrket, som om du vil underligge offentlig regulering, hvilken grad av autonomi du vil kunne få, hvor mye du blir utsatt for sjikane, vold fra pasienter (spl er utsatte), osv.

Jeg kan anbefale en tullekonto. Ikke-Lektoren?

Kelteren!

Ny avatar, kanskje?

www.unio.no

Les og lær?

Jeg antar da det er denne jeg skal lære av? http://www.unio.no/kunder/unio/cms.nsf/p...1257732003A272D

Problemet mitt blir når vi ser på de faktiske årsakene til lønnsforskjellene, som ikke dreier seg om at noen gir mer penger til en mann enn til en kvinne. Et viktig moment her tror jeg hvertfall er at flere kvinnedominerte yrker har lite press fra det private. En ingeniør i det offentlige kan ha lett for å migrere til det private næringsliv, og driver i så måte opp potensialet for å forhandle om lønn.

Jeg kan bare ikke skjønne annet enn at det f.eks må være frustrerende for en mannlig realfagslærer som ikke nødvendigvis tjener spesielt mer enn en sykepleier å se på at de får spille fritt med likestillingskortet, kun fordi yrkesgruppen er kvinnedominert. Mannlige realfagslærere i grunnskole uten mastergrader er vel heller ikke de som det er mest risiko for å miste over i høyt betalte stillinger i det private.

Nja, nå er jo jeg også uorganisert og lurer litt på det samme. Jeg synes jo på den ene siden det er en besnærende tanke at lik utdanningstid skal føre til lik lønn, men det er jo i hovedsak fordi jeg vil ha utbytte av at det blir innført.
Allikevel kan jeg ikke helt fri meg fra at det er et blindspor, vi har jo allerede lik lønn for likt arbeid. Det er jo ikke noe generelt mannstillegg i sykepleien, i hvertfall ikke noe jeg har lagt merke til ...

Det nesten ironiske i mine øyne er at de som roper høyest mot kontrollert privatisering også er blant de som nå drar likelønnskortet, når de ser hva et offentlig monopol medfører når det f.eks gjelder lønnsvekst

Det er nå engang slik at det er forholdsvis sterke indikasjoner på at vi enda ikke har funnet en bedre måte å styre samfunnet på enn en forholdsvis høy grad av markedsliberalisme

Jeg er som organisert i Utdanningsforbundet/Unio i streik, selv om jeg ikke er tatt ut pr. dags dato.

Jeg synes likelønn har blitt fronta i for stor grad i lønnsoppgjøret, og det overdøver andre gode argumenter for at min yrkesgruppe skal lønnes høyere. Når jeg hører og leser om søking til utdanninga og søkerlister på stillinger i min kommune og andres ringer det noen varselklokker. Det er heller ikke så lenge siden jeg har gått gjennom min egen lærerutdanning, og jeg ser hva slags "subb" som starter og fullfører det løpet. Dette tror jeg er skadelig for norsk skole, og på sikt også det norske samfunnet. Jeg mener dette er en utvikling som må snus!

Det er mange gode og dårlige forslag for å heve statusen til yrket, men mitt inntrykk er at skoleeierne ikke vil at dette skal koste penger. Det vil det gjøre. Flere partier har vedtatt at yrkets status skal heves, men jeg stiller meg svært tvilsom til at et eller flere politiske vedtak skal øke søkinga av gode kandidater til yrket. Etterutdanning, seniortiltak osv. - jeg tror ikke dette holder. Money talks! (Jeg er i yrket og trives utrolig bra med det jeg gjør, så dette er i utgangspunktet ikke en bønn om mer penger, men et ønske om gode, kvalifiserte kollegaer i framtida. Jeg tar gjerne i mot mer penger selv og!)

I tillegg er det et faktum at et partssammensatt utvalg har kommet fram til at lærerne har hatt en dårlig lønnsutvikling, samtidig med at arbeidstrykket øker. Jeg tror få som ikke har vært i yrket, eller bodd sammen med noen i yrket, vet hvor mye det krever. Og hvor mye et lite pålegg kan koste av tid og ressurser. En rapport som tar fem minutter å skrive er jo ikke stort? Har du fagansvar for 180 elever tar dette 15 timer. Uten en krone mer i lønn, uten et minutt bedre tid til det.

Likelønn eller ikke, jeg tror samfunnet vil tjene på å løfte en del yrkesgrupper. Ikke minst vil jeg tjene på det.

For min del har ikke lønn noe med at jeg ikke gidder å bli lærer, og det har jo en del undersøkelser vist også (at ungdommen velger utdanning ift. interesse og ikke lønn).

At lønn skal følge antall år med utdanning blir også helt urimelig (Lønn= Utdanningsår*x), f.eks master i kunst kontra master i teknologi e.l.

Lærerne tjente vel urimelig mye på 70-80 tallet, så kanskje lønnsutviklingen de siste årene er et resultat av det?

Uansett, JÆVLA UNIO! Jeg skulle få meg gratis bolle og kaffe på Elgseter bro idag, som annonsert på frokost-tv, men var de der da jeg kom kl 8.30?

Hvor har du dette fra?

Jeg vokste opp med mor som var lærer på 70- og 80-tallet, og jeg kan ikke huske at vi hadde "urimelig mye" penger i det hele tatt.

Har du tall som kan vise dette er det jo greit, men hvis ikke anser jeg hele utsagnet som rent sprøyt.

LJ

Jeg vokste opp med to foreldre som var lærere og jeg husker enda teltturene til Danmark med fullt primuskjøkken og plastbestikk som ble vasket opp i vann varmet på primusen etter hver middag. Jeg husker også hvordan det var å gå på skolen i hjemmesydde klær og ellers ha følelsen av at vi aldri hadde råd til noen ting. I ettertid var ikke dette noe jeg hadde vondt av, heller tvert i mot. Det ble et mål for meg etterhvert at MIN familie ikke skulle få høre "det har vi ikke råd til" hver bidige dag. Samtidig har jeg lært verdien av å ta vare på ting og få mest mulig ut av pengene, uansett hvor mye eller lite man har.

Poenget er at jeg ikke kjenner meg igjen i beskrivelsen.

Her er jeg 110% enig.

Det ER langt på vei lik lønn for likt arbeid i Norge. Jeg vil ikke høre den pipa lenger. En ingeniør og en syklepleier gjør IKKE samme arbeid.

Jeg drister meg til å hevde at problemet ikke er at kvinneyrker er dårlig betalt, men at kvinner velger dårlig betalte yrker. Det blir litt som når folk i Oslo klager over høye huspriser.

Som lærersønn, kan jeg skrive under på at det ikke var fri flyt av lønnspenger for lærere på 70 og 80 tallet.


Til dere som er i streik og vet hva UNIO vil:

Er det virkelig slik at unio vil at man skal ha lik lønn for ALLE som har 4 års utdanning? Uansett om det er privat eller offentlig sektor?
Det er nettopp dette som kommuniseres på den linken "fakta om likelønn" http://www.unio.no/kunder/unio/cms.nsf/p...1257732003A272D sier...
Så nå er jeg forvirret. Vil sykepleiere ha 10 timers arbeidsdager og kveldsarbeid på lik linje med ingeniører og siviløkonomer? Jeg trodde at noe av dealen med offentlig jobb var at man fikk gå hjem klokken 15:36 med god samvittighet?

Lik lønn for ulikt arbeid:
http://www.nettavisen.no/nyheter/article2912509.ece

Bra artikkel. Den støtter min teori om at den eneste måten å få opp sykepleierlønnen på er at unge kvinner slutter å stå i kø for å bli sykepleiere til tross for at yrket er dårlig betalt. Så lenge tilgangen er så god som den er, skjer det INGEN ting med lønnningene.

Den enkelste måten å unngå å FÅ en dårlig betalt jobb, er å ikke TA en dårlig betalt jobb.

Nå tror jeg vi også skal være obs på at sykepleieryrket historisk sett stammer fra en tid der det besto av kvinner med et kall til yrket. Så både det at det er kvinnedominert, samt at betalingen er som den er kan nok ha flere forklaringsmodeller.

Det forhindrer dog ikke at jeg synes at vi i dagens samfunn har kommet såpass langt at likestillingsargumentet har utspilt sin rolle i akkurat denne saken.

Joda - men hvis valget er

a) Følge kallet og tjene lite
b) Ikke følge kallet og tjene mer

...så er det fremdeles et valg. Man kan mislike at valget er vanskelig og bærer preg av et valg mellom to onder - akkurat som folk som ønsket at de kunne spise så mye de ville uten å trene uten å gå opp i vekt.

Livet blir generelt lettere om man forholder seg til virkeligheten som den er, ikke slik som man ønsker at den var.

Som mannlig sykepleier visste jeg godt at jeg gikk inn i et kvinnedominert og lavtlønnet yrke. Jeg ble mao sykepleier frivillig.

Jeg vokste opp med to hardtarbeidende og lavtlønnede foreldre, og har siden tilbrakt mye tid i "fattige" land. Derfor opplever jeg meg selv i dag som både rik, og priviligert, og det vil ikke falle meg inn å klage på lønna. Vi har deilig mat på bordet flere ganger om dagen, jeg kjører fin bil, eier eget hus, har flere sykler enn jeg strengt talt trenger, og i den grad jeg ikke har råd til noe, så sparer jeg og prioriterer vekk andre kostbare ting.

Fokuset til mange av min kollegaer, og også fagforeningen har lenge vært "Mer penger". Dette føler jeg er litt hyklerisk, for denne masingen om mer penger kommer ikke av at vi tjener så dårlig, men noen andre tjener mer.

Utfordringer som fagforeningen ikke ser ut til å priortere er hvordan kan sykepleiere (og andre kvinnedominerte yrker) øke statusen sin? Og dermed øke rekrutteringen? Er det penger som er løsningen her óg?

Jepp, tror vi er ganske så enige.

Problemet mitt blir at det blir et hylekor om diskriminering på bakgrunn av forskjellen i seg selv, uten noen prøver å peke på hvorfor forskjellen i utgangspunktet eksisterer.

Polarbike: Bra skrevet. Og som tidligere nevnt, så unner jeg yrkesgruppen din så absolutt mer penger, da jeg ser på arbeidet som både krevende og viktig. Jeg har bare et stort problem med måten kravene stilles på i dag.

En annen sak: Hvordan er lønnsnivået for vernepleiere? De har vel også høyskoleutdannelse?

Tilgangen på sykepleiere/kvalifiserte/utdannete/motiverte folk er ikke god, vi kunne, og burde, utdanne flere sykepleiere. Jeg vil heller ha flere stillingshjemler på min arbeidsplass før økt lønn.


Når det gjelder å få seg jobb: mange steder er det kun få plasser for en kvinne å jobbe: bak kassa på nærbutikken, eller på gamlehjemmet. Det er ikke bare å velge å jobbe med noe annet hvis det ikke finnes arbeidsplasser. Har man barn og tilknytting til et sted er det heller ikke bare å flytte. En kvinne på 45+ er heller ikke særlig attraktiv på arbeidsmarkedet.

Edit: så tilgangen på umotiverte/ufaglærte er god, og gjør neppe noe bra for lønna.

Nei, definitivt ikke. En ingeniør jobber med tekniske ting mens sykepleieren jobber med mennesker. Ofte syke mennesker. Utdanningen er ofte like lang og krevende.
Hva er det som gjør at ingeniøren skal ha bedre betalt enn sykepleieren?



Skjønner hva du mener, men resultatet vil vel ved nedgang i søkermassen medføre et lavere snitt for å komme inn og sannsynligvis et lavere kompetansenivå blant fremtidens sykepleiere. Er det ønskelig? Ville det ikke vært bedre å få lønnen opp på et anstendig nivå så det ble attraktivt å være sykepleier og at karaktersnittet for å komme inn heller stiger?

Stine, syklepleier

To ingeniører gjør vel heller ikke samme jobb.
Vel, kanskje i Statsbygg?

To sykepleiere gjør ihvertfall ikke samme jobb, snarere tvert imot, en sykepleier må ofte gjøre jobben for to: Når en er borte fra jobb, ligger det like mange pasienter å venter på å komme opp. Når klokka blir 1500 og ingen kommer og overtar kan du ikke bare stemple ut.

Dette går ikke på "samme jobb", det går på jobb med samme kvalfikasjoner, altså en 3-årig bachelor-grad.

Dette var eksemplifisert i Adressa ved at en sykepleier og en ingeniør ble ferdig utdannet i 2006 og ansatt på samme tid. Likevel tjente ingeniør 50000 mer.

Interessant er det at ikke alle ingeniører tjener det samme heller... det er også stoooore forskjeller fra kommune til kommune. Kanskje man burde se der. Er en grunn til at barnehage-ansatte i Asker og Bærum ikke blir tatt ut i streik; de har en startlønn som gjerne er 50k over andre med samme utdanning i andre kommuner.

Nei, men når de kommer tilbake fra sykefravær eller ferie ligger det ikke haugevis med ubehandlede pasienter og venter på deg heller. I mange andre stillinger er de første to ukene etter fravær synonymt med dobbeltarbeid for å ta igjen det som skulle vært gjort mens du er borte (ferie er mao bare forkyving av arbeid). Mange av oss reduserer presset med å alltid jobbe litt i ferien.



Det kan du jaggu ikke i varehandelen eller som operatør i prosessindustrien heller...



Kanskje vi skal innføre statslønn, kun basert på antall år skolegang?

Nå er det ofte slik at alle yrkesgrupper vil ha mer lønn, og alle yrkesgrupper mener de fortjener mer lønn.

Men så kommer jo poenget, ALLE KAN IKKE FÅ MER LØNN....
Det går ikke, da ender vi opp med høy inflasjon og høy statsgjeld slik som Hellas.

Samfunnet har en begrenset mengde goder, alle kan ikke få mer av det.

Når det gjelder sykepleiere spesielt så vil jeg mene at utdannelsen ikke er særlig krevende. Yrket har jeg ikke så veldig greie på, men det kan vel til tider være ganske slitsomt og man er ansvarlig for menneskeliv. Det samme er imidlertid togførere, trikkeførere og en rekke andre personer.

Enkelte yrkesgrupper har vel ved hyppig streiking oppnådd en alt for høy lønn. Heismontører står vel i en særstilling. Faren til en jeg kjente ble heismontør etter å ha vært elektriker og doblet lønnen umiddelbart uten å jobbe mer.

Sorry Oystein, men det er jeg jo klinkende klar over, jeg glemte å fremheve at det vare et flåsete innlegg.

Poenget er at ingen gjør samme jobb, og noen her over påsto at man i offentlig jobb kan dra hjem kl 1536 med god samvittighet.

Hvis jeg må overlate kveldsskiftet til et team uten kvalifiserte folk går jeg ikke bare hjem sent, men med dårlig samvittighet.

Lønnsnivå er eit dårleg mål på kor «viktig», «nyttig» og «meiningsfullt» eit yrke er. Ein sjukepleiar gjer sjølvsagt langt viktigare ting enn t.d. ein fondsforvaltar (som ofte og primært driv med illegitime og parasittiske aktivitetar), men tener gjerne noko meir. Det er så godt som null samsvar mellom moralsk nytte og inntekt, og det er naivt å tru at dette kan endra seg vesentleg. Kort sagt: Moralsk nytte speler nesten inga rolle i prosessane som fastset lønn.

Og «likelønn» er berre eit tøvete slagord, all den tid det er snakk om ulikt arbeid. Eg har jo omtrent dobbelt så lang utdanning som ein sjukepleiar og held brukskontoen i live ved å køyra buss. Kor mykje bør eg tena?