Treningseffekt: Stisykling vs Grusveisykling?

Jeg kan ikke se at det ska vare noe problem at få til helt grei trening (intervaller, høg intensitet en lengre tid og liknande) også når man sykler på stier i skogen. Rolig langkjøring har jeg problem at få til.

Synes sån generellt at det virker som at man i Norge antingen er en grus syklist som trenar eller en bamsemums spisande stisyklister som sosialiser sig samtidlig som man sykler krux på stier. Dette er sjelvklart en generalisering.

Vad med sykling på stier i skogen med målet at både trena og ha det morro? Vet at folk også gjør detta men det førekommer ikke så ofta i diskusjionerna.

Den grafen er slik tron legger ut et eksempel på en "stitur med gutta" graf. Det er ikke noe i veien for at trykk og intensitet holdes jevnere over lengre arbeidsperioder i terrenget.

Ja, det er helt klart en stitur-med-gutta-graf. Den er ekstrem pga de lange pausene med skravling, men er fremdeles et godt eksempel på hvordan terrenget dikterer intensiteten hele veien gjennom treningsturen.

Det er ganske avhengig av terrenget. Nå er jeg kanskjehelt sikkert i dårligere form enn mange av treningsfantomene på dette delforumet, men jeg har seriøst trøbbel med å holde intensiteten jevn på tekniske stier i f.eks Nord- og Lillomarka.

For å ikke dø av kjedsomhet på en überkontrollert tur kan man jo legge inn nedoverpartiene på sti og de lengste oppoverpartiene på grusen med fokus på pulssoner og slikt? Jeg kom akkurat på at den klassiske runden sørkedalen-kikut-maridalen/Sognsvann kan spices opp ved å ta nedkjøringen til Skjærsjøen på sti i stedet for veien og nedkjøringen fra Ullevålsseter til Grinda på sti i stedet for å skremme fotturister på grusveien.

For min del er allsidighet er viktig stikkord. I sesonger hvor jeg utelukkende har kjørt moro-på-sti-med-gutta, eller kos-aleine-i-høyt-tempo-på-sti, har jeg utviklet brukbar teknikk som kommer godt med i litt tekniske ritt. Men er det mye grus, mangler evnen til å holde trøkket oppe og disponere krefter.

I år har jeg satt ting litt mer i system. Mange mil på landevei i sone 1, to økter i uka, langintervall i bakke, eller tempointervall på egnede veistrekk, en økt i uka (i snitt). Men for ikke å gå lei prøver jeg å bytte ut intervall og pulsstyring med raske stiturer med gutta. Da blir det mer fartslek, naturlig intervall og masse teknikktrening. Men som fler sier: man blir god på det man trener på. Birken er som jeg har skjønt mye grus, og det fordrer vel trening på nettopp dette.

Poenget er å gjøre det man liker og ha det gøy. For meg er det mangfoldet: stitur, grusritt og landevei. Blir sikkert ikke veldig god til noe av det, men moro er det, og formen er stigende.

Lykke til!

Hva med spesifik trening? Jeg forstår at jeg må sykle sti for å bli god på sti, men hva med grus? Må jeg sykle grus/asfalt for å bli god på grus/asfalt?

Og så på grensen til off-topic. Min gulrot når jeg trener bakkeintervaller er å få igjen høydemeterne jeg har tjent i fine nedkjøringer på sti. Hvor mye utbytte taper jeg ved å ha 10min pause mellom 10-20 min drag i sone 3 kontra 2-4 min?

ikkeno tror jeg. poenget med pausene er vel mer at du skal klare å kjøre neste drag hardt enn at pausene skal være korte.

Enig. Om pausene blir litt lengre har ingen betydning. Om du har en intervallbakke du kan kjøre sti ned på så er det win-win!

Litt som jeg tenker når jeg leser endel av innleggene her. Variasjon er viktig for meg, og formen min. Ofte jeg kjører 3t i marka hvor jeg mater på i sone3 langs grusveier/strekk for så å suse inn på stipartier hvor pulsen ryker opp mot max i 3-10min, videre på grus før neste stiparti etc etc. (litt som landeveis-ritt kan oppleves)
Og når det gjelder jevnt trykk på stier er det vel bare å holde trykket oppe så lenge som man ønsker ? Kjøre E6 i ett drag f.eks.
Etter at jeg begynte med mer variert sykling (racer, sti OG mil på grus) har jeg forbedret formen i alle grener. Det være seg om det er mest racer eller sti i perioder..

Kjører både terskeldrag (4x8-15min) og rolige langturer på landeveien, eller jeg kan kjøre rolige grusturer i marka ved soloppgang, gull for en naturglad fyr som meg.
Er det ingen her inne som nyter naturen når de er ute og trår ? Er alt Trening og Utbytte ELLER lek? Ingen glede over bare å være ute i naturen?

Vi har vel alle forkjellige ting som motiverer oss og driver oss framover i treningen. Noen finner masse motivasjon i tall og strukturert trening, mens andre i improvisasjon og variasjon. Det mest grunnleggende for å bli bedre er vel at man finner inspirasjon og glede i treningen. Jeg finner min i variert tempo på sti. Og jeg ser ikke bort fra at jeg tilogmed slumper til å få litt treningsutbytte i ny og ne.

Det er derfor jeg elsker terrengsykling