Treningseffekt: Stisykling vs Grusveisykling?

Planen er å fullføre birkentrippelen, så neste post på programmet er da brikenrittet på sensommeren.

Det jeg lurer på er hvor mye bedre trening vil man få av 4-5 timer sykling på grusveier i marka vs 4-5 timer sykling på morsomme og halvtekniske stier? For meg er sykling på grusveier ca en 3'er av 10 på moroskalaen, mens sti er 8-9 av 10. Ser man bort ifra det psykiske fordelen på sti med at jeg koser meg sånn at jeg ikke tenker på at jeg er sliten, er det ellers en stor fordel å prioritere grussykling?
Jeg skjønner at man bør ha et par lange turer i beina, planen var å kjøre farrisrunden som en liten test på før-sommeren og ellers 2-4 lange turer.

Any comments?

Edit: skriveleif

My bra trening i stitur, kan bli temmelig høy intensitet.
Så lenge du ikke kjører for noe pokal, så kan du like gjerne trene på en måte som en morsom.

Jeg hadde 3 10mils turer på racer med frøkna før norseman men fikk et decent resultat(på tross av nær-druknings-opplevelse), ellers ingen kjedelig langkjøringstrening, men mange flotte dager med stisykling og skitoppturer.

Trenings/aktivitets/turglede er stikkordet, jeg får ihvertfall mer av det med stisykling,

men nå om dagan e det jo mange som får masse treningsgledesubstitutt av pipende datamaskina på styret og et nevrotisk førhold te prestasjon og treningsplanlegging, samt kjøper seg lykkelig treningsernæringsindustrimat.
t

Jeg personlig hadde stor fremgang den dagen jeg la vekk pulsklokka og sykla de turene jag hadde lyst til isteden.
Senka tiden på Grenserittet med 20min med dårligere føre og mindre trening.
Dagsformen og lysta den dagen jeg skal trene bestemmer lengde, intensitet, grus, sti osv (trener ca 3 til 4 ganger i uka).Men jeg er jo ikke noen toppidretsutøver heller da med økter hver eneste dag og kansje flere om dagen, trenger med andre ord ikke å tenke så mye på restutisjon osv.
Har oppdaga at med denne metoden så er jeg faktisk ute å trener ferre dager, men ofte mye lengre turer enn det jeg hadde før med pulsklokke også er det mye mere morro å trene.

Du blir god til å sykle på sti hvis du trener på sti. Selvfølgelig blir du bedre på å sykling generelt uansett. All trening er bedre enn ingen trening. Skal du bli kjempegod må du spesialisere deg og ha et strukturert treningsopplegg.

Kos deg med stisykling. Men husk at det nesten er umulig å holde intensiteten nede på sti. Du må altså være veldig påpasselig med å få nok hvile. Skal du f.eks kjøre ei hardøkt på onsdag så nytter det ikke med rolig langtur på sti dagen før. Du vil ikke være nok restituert på hardøkta til å få bra nok utbytte. Kjører du f.eks annenhver dag på sykkel så kan godt alle turene være på sti. Men trener du mer enn det så pass på å få nok hvile. Gode lange stiturer er flott trening også for Birken. Kjør på! Train hard - rest hard.

Fint å høre. Jeg sliter litt med å bestemme hvordan jeg skal trene mest effektivt samtidig som det er gøy. Etter at jeg startet å sykle litt på sti i fjor så har jeg som sparkesykkel kaller det utviklet grus allergi. Jeg synes det bare er så kjedelig å tråkke og tråkke og bare tenke på at jeg blir mer og mer sliten og vente på at syren kommer. Når jeg sykler sti blir det så mye konsing på valg av riktig sport opp kneika/passe på å ikke tryne i opp/nedkjøringen, og før du vet ordet av det så har du syklet 30min før du plutselig kjenner hvor sykt du har tatt deg ut uten å tenke på det.

Jeg spiller ellers aktivt ballspill to-tre ganger i uken, trener på elixia og sykler til jobb hver dag. Så med sykling er målet en kort stitur etter jobb og en lang tur i helgen helst på sti..

Satser på at dette er nok aktivitet til at jeg blir greit gjennomtrent og at beach2010 kroppen ikke blir for rund i kantene

Det er forresten mange som har utviklet denne grusallergiene, den har spredt om seg med stor fart. I Birken i fjor var det mange som lå rett ut etter rittet etter ha sykla alt for mye på grus

Stisykling er glitrende trening, typisk på høy intensitet. Du blir knallgod på grus av å sykle hardt på sti.

Men man må være klar over to ting:
1. Det er bortimot umulig å trene rolig på sti, som flere har nevnt ovefor. Mer enn 3 stiturer i uka vil dermed lett degenerere til lapskaus.
2. Det er lett å åpne altfor hardt. Dermed stivner man, og den ønskede treningseffekten vil bli mindre utover i turen.

Dermed er et godt tips å kjøre hardøktene på sti, og de rolige øktene et annet sted. Prøv å holde igjen litt de første 10 min, ikke gønn opp den første lange bakken og kjør deg dønn stiv.

Flott, da kan jeg sykle og kose meg på sti uten altfor dårlig samvittighet for at jeg ikke joiner min gruselskende kompis på bakkedrag og annet gjesp.

Det går jo fint å kjøre bakkedrag på sti også.

Under stisykling aktiveres langt flere muskelgrupper i større grad enn om man bare sitter å dunker på en grusvei.
Og når utfordringen for mange er at det blir litt mye for bena innimellom kan jo stisykling være av det gode ved at de kanskje blir avlastet.
Hvis du skal ha en hardøkt med høy puls trenger du muligens ikke bruke benmuskulaturen i like stor grad som du gjør på grusvei.

Jeg merker helt tydelig at for å bli flink til å sykle fort på grus, må man trene endel på akkurat det (eller asfalt, da). Jeg holder fint driv i skogen i Nissan Cup, men på grusen blir jeg frakjørt så det nesten er latterlig. Eier ikke kjørestyrke rett frem på jevnt underlag, men så fort det humper og spretter og hele kroppen må jobbe, så går det riktig så greit.


Ole.

Det kan jo bare være så enkelt som at du egentlig er i dårlig form slik at du må ha fordel av teknikk for å gjøre det godt.

Litt seriøst:
Folk i bedre form enn deg kjører du i fra i skogen fordi du har så god teknikk i terrenget. Jeg opplever mye av det samme selv (uten at jeg skal påberope meg så voldsomt til teknikk).

sumasumarum går det fint å sykle lengre turer (les 3-4 timer) på sti og kose seg, eller bør jeg legge inn lengre grusøkter før birken?

En annen grunn til at du kjører inn/ifra i skogen er vel at kjøring i kø på singeltrack ikke går fortere enn den dårligste.
Hvis jeg blir frakjørt på grusen og vi kommer inn i singetrack går det ikke lenge før jeg har ryggen igjen.
Hvis målet er birken er det grussykling som gjelder.

Da kaller jeg min form for "god stiform". Så får o2-opptak og laktatverdier være det de er. :-)


Ole.

Største (eneste) ulempe jeg ser med stisykling som eneste treningsform er at det er vanskeligere å trene på 'rundtråkk'. Særlig for de som bruker plater.

Min smule erfaring:
Første gang jeg var med i Birken syklet jeg nær utelukkende stiturer av varierende lengde som oppladning. Resultat: Mindre enn seksti sekunder fra merket.

Andre gangen fulgte jeg i hovedsak samme oppskrift, men syklet mange flere økter. Resultat: Ga i praksis opp midtveis i rittet pga. dårlige passeringstider.

Tredje forsøk: Vesentlig færre timer enn tidligere, men betydelige innslag av bakkeintervall på grus (minst 2 økter i uka de siste 8-12 ukene). Resultat: En halvtime bedre enn merkekravet.

Årsak og konklusjon: Bakkeintervall på grus gjør at du kan styre intensiteten mye bedre enn på sti og du kan ligge rett under syreterskelen over lang tid. På sti må du gjerne ligge litt lavere for å ha litt i reserve når det kommer til crux og du ender ofte med å ta i for hardt og får syre i beina.

Ligger du på riktig intensitet lenge får du bedre effekt på hjerte- og lungekapasiteten. Ritt og/eller lange stiturer i helgene kompletterer bildet for å være godt rustet til Birken.

Skal du være optimalt forberedt ville jeg derfor anbefalt at du jevnlig tok noen bakkeintervallturer, men koblet de til stisykling for å øke motivasjon. F.eks sykle grus opp til Skjennungstua eller Haukåsen og sti ned igjen. Det gir tidseffektiv trening med en passelig mengde med smerte og gøy.

Synes du grus er helt pyton, så blir du selvsagt i form av kun stijaging også, men du bruker antagelig litt lenger tid til Lillehammer.

Da er vel ikke Birken stedet å stille opp vil jeg tro..

Kan noen definere "bakkeintervall"? Kunne tenke meg å trene litt allsidig og sykler for det meste på grus og noe sti, stortsett turer på et par timer.
Hvor lang må bakketuren være for å gi resultater, hvor hardt kjører man etc? Hvor hardt sykler dere på sti, er det "full rulle" som gjelder?

Knutrs.

Det finnes ikke noe fasitsvar på hvor lang bakketuren må være, eller hvor hardt man må kjøre.

Noen kjører fks 10-20 minutters intervaller hvor man ligger på ca 80 - 85 % av makspuls.
Andre kjører 4 x 4 minutters intervaller med 90-95 % av maks puls. Finnes mange varianter, og alle gir gode resultater hvis man gjennomfører de riktig. Finn en bakke i nærheten av, og legg opp en løp du føler er mest riktig for deg. Bakken bør ikke være alt FOR bratt. Personlig kjører jeg mye 4x4 da jeg ikke har all verdens tid og har hatt god fremgang med det, men det kan godt hende jeg hadde hatt enda bedre fremgang med en annen type. Det vet man aldri, for fremgang får man omtrent uansett :-)

Sikkert dumme spørsmål her nå, men tar man da f.eks en hel 4 min intervall i èn lang oppoverbakke, eller sykler man f.eks en motbakke opp og ned ( evnt. flere bakker etterhverandre )? I lysløypa i Fredrikstad for de som er kjent der, har starten (fra rolvsøyhallen )et par greie motbakker. Kan jeg da f.eks sykle fra start til topp, trille pent nedover, for så å tråkke meg til topps igjen og fortsette slik noen runder som en type bakkeintervall?

Det skulle bli intervall det ja

Poenget med 4x4 er vel at man ligger med høy nok intensitet tilstrekkelig lenge. I følgeWisløff sitt regime så er grunnen til at draga skal være 4 minutter at man bruker litt tid på å komme opp i riktig intensitet og ved å "si" 4 min. er man sikret minst 2 min. i riktig sone.

Det at man bruker motbakke er vel for at det skal være lettere å komme opp i intensitet, men klarer man det så er det vel ikke noe i veien for at selve draga kan sykles hvor som helst.

Der jeg sykler er det vanlig småkupert vei og det passer brukbart å starte draga før noen bakker, men jeg klarer å ligge i sonen på flatene etter bakken slik at jeg sykler like mye på flater som i bakke, men klarer å holde intensiteten jeg skal ha.

Aproppo stisykkel trening.

Er det mange her inne som bruker plater på pedalene når dere kjører i de aller mest tekniske partiene, eller kjører alle med fastspente bein uansett terreng?

Har selv trynet ordentlig i noen steinpartier og det går fort uttover knærne da jeg selv med løs spenning ikke alltid får klikket ut skoen.

Fjellfinn: Takk for tips og svar på spørsmålene mine. Har ikke så mye erfaring med intervall og kardio trening, stortsett bare vekter så jeg må snu noen (u)vaner:)

De fleste her inne bruker spd-pedaler på sti - dette er bare et spm om tilvenning mener jeg.
Kjøp knebeskyttere så blir tilvenningsperioden litt mindre smertefull

Jeg har litt lite erfaring med shimanos system, men jeg mistenker at crank brothers pedaler kan være litt lettere å komme ut av. Jeg sliter ikke med det i skogen i alle fall.
I hvert fall om man monterer cleatsene så vinkelen blir bare 15 grader. Men som sagt: noe begrenset erfaring med shimano-modeller.

Bildet viser puls på en ganske typisk stitur i Nordmarka med gutta. Ifølge Adidas MiCoach forbrant jeg nesten 2000 kalorier, men den pulskurven der forteller nok at treningseffekten ikke er den beste? Uansett, jo flere økter med "pulsdisiplin" jeg har, det være seg sykling, langrenn eller løping, dess bedre formutvikling kjenner jeg. Kompisstisykling er klart det morsomste, men de sesongene jeg utelukkende har drevet med dette har også formen vært dårligst.

Hmmm.. likte ikke helt den kurven der. Betyr vel at jeg må prøve å legge inn litt evig kjipe grustråkk med høy puls også da.. Vil tro min graf er noe lik.

Skal se om jeg klarer å dra ut noe fornuftig fra polarklokka.