fra journalist: Om folk som er lei Birken-kjøret

Hei. Jeg er journalist i en stor norsk avis, og funderer på en artikkelidé: Min teori er at det finnes en relativt stor gruppe treningsinteresserte mennesker som ikke lenger deltar på massemønstringer som Birken, Oslo maraton, New York maraton etc. Altså folk som har en "been there, done that"-holdning til slike arrangementer, og heller har funnet seg nye arenaer. Så er spørsmålet: Hva slags arenaer er dette? Hva er "mot-trendene" til Birken-bevegelsen som nå preger Norge?

Hadde vært spennende å få noen innspill på dette - enten som svar i forumet eller på mailadresse journalist_avis@yahoo.com.

Til de som tar kontakt forteller jeg selvsagt mer om hvem jeg er og hvor jeg jobber, men vil ikke gjøre dette i åpent forum.

Fra sykkelklubber jeg kjenner er det mange som har begynt med Triathlon i tillegg. De har ikke nødvendigvis kuttet ut Birken o.l., men søker større utfordringer enn noe som "alle" klarer.

Noe av poenget blandt de som er lei Birken mm. er vel å slippe hypa "massehysterimønstringer", og da er det kanskje dumt hvis alternative arrangementer blir omtalt som "in" i media?

Jeg er egentlig ikke så interessert i folk som "trapper opp" vanskelighetsgraden i konkurransesammenheng. Synes det er mer fascinerende om det finnes individer/grupper som har konkurrert på ganske høyt nivå (i f.eks Birken), men som nå får utløp for treningsgleden på andre arenaer - f.eks sammen med venner, i uhøytidelige interne opplegg, eller andre ting.

Det er jo endel folk som får smaken på skikkelig terrengsykling, eller stisykling som vi kaller det.

Fellesturer i utfordrende terreng, med matpakke og godt humør.



Espen

Dette høres for meg ut som noe som treffer Øyvind Aas & Co rett i kranken

Det er en interessant tilnærming som sikkert flere her på forumet er representanter for. En hel del har selvfølgelig Birken og div andre ritt som sine mål og utfordringer. Men bla http://terrengsykkel.no/ubb/ubbthreads.php?ubb=showflat&Number=625884#Post625884 viser at det eksisterer "interne" utfordringer. Ingen pokaler, ingen diplomer eller tider. Kun gleden av å nå et mål uten annen kred enn øket selvfølelse.
Jeg liker det. Liker at det finnes folk som er mer opptatt av å utfordre seg selv og oppnå noe uavhengig av hvorvidt andre verdsetter det. Etter mitt skjønn, en veldig sunn adferd som motstykke til en voldsom trang til å "bli noe". Kjendishysteri gjenspeilet i vår reality-hverdag og "slå-seg-på-bryste-med-birkentid-holdning-på-jobb".

Helt hypotetiske uoffisielle konkurranser (ikke det at jeg sier at de fins) er kanskje ikke så smart å skrive om dersom mangel på røde kors, tillatelse osv gjør at noen kan finne på å "bli vanskelige" og kritiske. F

Fellesturer alla tirsdagsklubben og liknende derimot er koselig.
Det er jo en del folk her på forumet som er mye sprekere enn en gjennomsnittlig birkebeiner som bare kosesykler på stiene.

Personlig liker jeg ikke utgangspunktet ditt. Som alltid skal ting settes opp mot hverandre. Heldigvis er folk forskjellige, og heldigvis er tilbudet variert. Folk med "been there, done that" holdning streber litt for hardt med å skape sin egen unikhet. I jakten på å fremheve seg selv så må man rakke ned på noe annet. Birken og Oslo Marathon er topp arrangement på sin måte, Fast-Rides eller Ultraløp det samme. Mot-trender? Pfffføy sier nå jeg. La oss slippe å lese om syklister eller andre mosjonister som mener at deres form for aktivitet er bedre eller mer rettferdigjort enn andres.

Ikke min skyld at Birken er en tåplig affære

Jon Are, som betalte gode penger og reiste langt for å sykle i kø på grus to ganger på nittitallet, og således påberoper seg retten til å være småfrekk

Folk er forskjellige, og er i forskjellige faser av livet. Noen trives godt med konkurranser og massemønstringer. Jeg for min del, tok merket på Birken i -97, har deltatt på noen turritt på landeveien, gjennomførte Viking Tour i 2007, og startet der i fjor også. Da hadde jeg en opplevelse av at for meg kostet det mer enn det smakte, å sykle ritt. Å betale flere tusen kroner for å sykle over Sognefjell i regn og fire pluss, gir meg rett og slett ikke så mye. Jeg har respekt for de som opplever det annerledes, og synes det er artig at det er så mange som starter i Birken og andre store arrangementer, men etter at jeg sa til meg selv at dette skal jeg slippe, har livet mitt blitt bedre. Jeg trener kanskje litt mindre enn før, men nyter hver eneste sykkeltur, og har et bevisst forhold til både vekt og kondis. For meg er det nok sunnere å være ren mosjonist og tursyklist, enn å kjøre ritt. Heldigvis har jeg gode kamerater som også liker å sykle, så jeg savner ikke egentlig det sosiale ved å være med i en klubb. Om jeg representerer noen trend? Det tviler jeg på, og ikke er det viktig for meg, heller.

Av en eller annen grunn kom jeg til å tenke på følgende strofe fra en kjent norsk visesanger:

Jeg tror nesten at mottrenden til det å delta i Birken er nettopp å delta i Birken. Men bare etter å ha brukt timer og uker på å disse Birken på nett som et Grandiosaritt forbeholdt bestmuligtidibirkenkåte næringslivsfolk med litt for fjong sykkel som sykler langs en drit kjedelig trasé. Altså, først snakke nedsettende om Birken og hvor dust alle som er med der er, for så å melde seg på i siste liten og slite med å ikke bli revet med av kaoset på Rena.

Jepp. All respekt til de som konkurrerer, være det seg på Birken eller faktiske terrengritt, men det å ha det travelt på sykkel gir meg ingen verdens ting

Birken gjennom jobben er er en fin døråpner for mer spennende og utfordrene ritt. Det er mange som aldri ville tenkt på denne typen aktiviteter hadde det ikke vært for Birken, og man ser jo at mange av seedingrittene har en eksplosjon i antall påmeldte, og dette er ikke bare grusveiritt.

Det å boikotte Birken fordi det er så mye oppmerksomhet rundt det begynner å bli veldig 2008. Verden er ikke svart-hvitt, og det går ann å nyte flere sider ved sykling på en gang. Man trenger ikke boikotte melk fordi sjokolade-melk smaker bedre.

For min egen del: Jeg liker ikke kø, og jeg synes Birken bærer mer preg av å være en arena for selvrealisering enn en konkurranse i ski/sykkel/løping. Kanskje flere rett og slett oppdager at det er bedre arrangementer innenfor samme aktivitet, og/eller at det er morsommere å bestemme selv, og at det betyr lite å få navnet sitt på en søkbar resultatliste.

Jeg synes det er komisk å se menn i dress med pulsklokke.

Folk her på forumet har vel aldri vært lei av birkenkjøret? Irritasjonen har vel aldri vært at folk sykler birken, men at birken av noen blir kallt terrengsykling, og at alle andre som da drar ut i skogen med litt dekkbredde av den grunn blir stigmatisert i samme gruppe. Det fører av og til med seg litt gnissninger blant ekte terrengsyklister som ikke føler at de hører innunder båsen med folk som trener grusracing forbi sognsvann. En motreaksjon er vel til nød å legge igjen "kondomdrakten" hjemme og dra på seg en baggy shorts for å vise at man ikke er birkensyklist, men terrengsyklist.

De som er mest lei av Birkenhysteriet er de som ikke vil være med på det selv. Og som normalt sett heller ikke har vært en del av det før.
Som igjen tilsier at det altså er en overvekt av syklister som ikke er så opptatt av konkurranser.

Med andre ord stopper utgangspunktet ditt veldig brått opp.


Birken dreier seg ikke om sykling. Det dreier seg om konkurranse.


Jeg foretrekker å sykle.

...samt grus og kø.

Og er du heldig, blir du kjefta huden full av en bloddopa gærning midt i 50åra med XC-racer til 50 lakser.



E

Jeg stiller til start i Birken pga av sponsorplass og alt dekt av jobben. Hvis ikke hadde jeg ikke brydd meg. Tar mye tid, dyrt, og "konkurranse-elementet" den ene gangen jeg har startet til nå, ble ødelagt av været og at jeg startet i en av de siste puljene (kø-kø-kø-kø).

Hadde jeg derimot vært skikkelig gira og ikke fått startnummer pga den hinsides populariteten birken har fått ... så hadde jeg vært "lei Birken-kjøret"

Takke meg til en 10-milstur på racer i solskinn, mitt tempo og med start/mål utenfor døra mi

Jeg er nyfødt syklist og har 2 deltakelser i Birken bak meg. Har ikke noe som helst imot å sykle med nummer på styret/ryggen, men det er andre former for sykling som er så mye mer gøy enn å tråkke grus/asfalt

Hei journalist, nå har det vært nok livsstilsreportasjer om sykkel som trendy trening. Din foreslåtte reportasje kan raskt få vinkling som elitisktisk motkultur for de dyktige få (med mindre vridningen er Gudmund Skjeldal/Arild Berg-aktig).

Hva med sykkel som fremkomstmiddel? Hvorfor ikke følge opp de tema som tas opp her: http://e24.no/kommentar/spaltister/knutsen/article3625567.ece#VG

Her nevnes også critical-mass bevegelsen, nettopp en motkulturell reaksjon, dog rettet mot feilslått infrastruktur, men likevel en innfallsvinkel dersom du ønsker ta utgangspunkt i en spesiell gruppe mennesker.

EDIT: og ikke noe "syklister og bilister i ordkrig" er du snill. aftenbladet.no prøver å redde økonomien sin på å generere treff i usaklige diskusjoner rundt dette tema, det holder at et mediehus er ukritisk polariserende.

Støttes!

Har faktisk ikke opplevd kø på Birken siden de la om fra aldersklasser til til seedet start, det har jeg imidlertid gjort så det holder på f. eks Grenserittet.

Tar man seg bryet med et seedingsritt tror jeg ikke man opplever mye kø i Birken, har ikke sett kø i GR de siste to årene heller.

Tror at ritt som birken får mange til delta i mindre ritt også. Det morsome med Birken er å se hvor langt det er fram til de beste. Vet ikke hvor folk jobber når det er så mye snakk om det på jobben. Syns birken bare er positivt, veldig mange har fått noe å trene mot.

Helt enig, det er et veldig aktuelt tema. Norsk politikk har spilt helt falitt med tanke på grupper som syklistene. Og eksponenten for dette blir jo ekstreme holdninger slik som i disse hatgruppene på Facebook. En direkte konsekvens av manglende tilrettelegging og oppfølging av syklister gjennom årtier.

Støttes. Det er MYE viktigere å få til tilrettelegging for dagligsykling og treningssykling, og dessuten bli kvitt vold og trusler mot syklister, enn å lage livsstilsreportasjer.

Støttes fullt ut her og. Selv om mange har et sterkt organisasjonsbehov er det, bortsett fra Juvente osv. få klubber for folk som IKKE driver med ting. Jeg aner at du tenker litt i disse baner her. Skriv heller positivt om det folk gjør og få fram hva som lokker. Med økende sykling generelt, massemønstring til Birken, masse nye ritt som rekrutterer osv. tror jeg ikke du helt har belegg for den trenden du påpeker, selvom noen tenker har gjort seg de tankene.

Med hilsen en som solgte startnummeret sitt på Birken i fjor fordi sommeren ble tilbrakt på stisykkelen og poenget med å stille var borte.

For meg er Birken et vise seg frem ritt for de i overgangsalderen eller enda være. Jeg for min del ville aldri deltatt i et grusveiritt. Jeg sykler sti og kun sti. Det er en herlig frihetsfølelse å flyte rundt på smale stier i de dypeste skoger. Klatre opp bratte knauser, eller bombe ned fjellet og droppe 1-1,5 meter med fulldemperen. Kikk!
Jeg sykler ikke for å vise meg frem, men for å nyte og å komme i god form.

For meg er stisykling noe man gjør for å vise at man er tøff når man kommer i overgangsalderen eller enda værre. Jeg for min del ville aldri deltatt på stisykling. Jeg sykler grus og kun grus. Det er en herlig frihetsfølelse å fly rundt på smale grusveier i de dypeste skoger. Klatre opp bratte bakker, eller bombe ned igjen med min lynraske hardtail. Kick!
Jeg sykler ikke for å vise meg frem, men for å nyte og å komme i god form.

Det ække så langt fra det ene argumentet til det andre



mvh OveR

Betyr dette at du VET at folk som sykler Birken ønsker å vise seg frem eller er det noe du ANTAR?

Eksempel på vise seg frem-event: