Intervall på flat vei

Trenger å få opp hastigheten på flat vei. Hvor lange intervaller bør jeg kjøre? Har brukt 4 x 4 i motbakke og blitt mye bedre der, men taper tid når bakkene flater ut

Tren styrketråkk!
Se:
1) http://www.treningsmagasinet.no/wip4/god-effekt-styrketraakk/d.epl?id=429222
2) http://www.treningsmagasinet.no/wip4/rask-styrketraakk/d.epl?id=265485

litt mer på samme nettsted:
1) http://www.treningsmagasinet.no/wip4/alt-vite-om-styrketraakk/d.epl?id=438623
2) http://www.treningsmagasinet.no/wip4/fire-birken-vinnere-om-styrketraakk/d.epl?id=429494

Styrketråkk er vel og bra. Men skal du bli god til å kjøre fort på flatene, må du trene på å kjøre fort på flatene. Det handler om å kunne holde høy fart lenge uten å stivne/gå tom, og det trener du best ved - du gjettet det - lange drag. Som intervaller (10-30 min x 2-4) eller som tempodrag (30-60 min), i intensiteter rundt melkesyreterskel, altså i det man oftest kaller sone 3.

Styrketråkk er etter min oppfatning ikke vel og bra. Ikke at du nødvendigvis blir så mye dårligere av det men etter min oppfatning er vanlig intervaller langt å foretrekke (utover at all variasjon i utgangspunktet er av det gode).

Jeg kan til nød være med på at det kan ha marginal nytte i noen helt spesielle situasjoner slik at noen som satser på å bli best i verden må ha dette som et en siste spiss, men for alle andre mener jeg at normal intervalltrening bør prioriteres, akkurat som Steirik sier. Kjør intervaller på flata, og gjerne 4x4 også (selvom jeg genenrelt mener at man bør bruke mye tid på langintervaller).

Jeg blir ekstra skeptisk når jeg ser beskrivelsen under noen av linkene ovenfor. Rundttråkket er en illusjon, og i den grad teknikk er viktig burde man heller fokusere på den frekvensen man uansett har tenkt å yte sitt beste i.

Kunne ikke vært mer enig, Sigmund.

Dette blir jo en evig debatt, men når Rune Høydahl går ut og sterkt anbefaler dette i siste på treningsmagasinet.no møter du jo motkandidat med tyngde. Ikke at han ha rett selv om han er tidl. verdensmester da det finnes dokumentasjon på at styrketrening ikke har så mye for seg rent sykkelmessig.( ref Aaberg sine hjemmesider)
Men hvorfor trener mange proffer styrketråkk?
Huske ikke navnet men førstemann over mål i Birken i fjor mente at det var styrketråkktreninga i vinter som var hovedårsaken. Mange har faktisk stor nytte av styrketråkk, eller mener du de bare tror det?

Det artige med denne debatten er jo at det er utallige veier til
Rom.
Slik jeg har forstått det, så handler styrketråkk mye om tekninkk, og som ved forbedret teknikk, så kan man oppnå større utnyttelse av sin kapasitet. (arbeidsøkonomi).

Det vil si at en person med 70 i vo2, kan sykle fortere enn en med 80 i vo2, fordi han med 70 (med god arbeidsøkonomi) kan ha 90% utnyttelse av sin kapasitet, mens han med 80 i vo2, bare klarer å utnytte sin kapasitet med 70%.

Jeg skjønner ikke hvordan sykling kan være så vanskelig teknisk at du må trene så veldig mye på det. Men noen kan kanskje forklare meg det?

Vel, teknikk kan jo også være så mangt.
Jeg er heller ingen ekspert på området, men i dette tilfellet tenker jeg på at musklene jobber bedre, ergo bedre arbeidsøkonomi, og som igjen gir bedre utnyttelse av sin egen kapasitet.

Og når tidligere verdensmestre og proffer trener styrketråkk, så sier det seg selv at styrketråkk har noe for seg.
Men at det også finnes utallige andre treningsmetoder, som også kan gi akkurat like gode resultater.

All respekt til Rune Høydahl, men at han ble verdensmester har tydeligvis gått meg hus forbi. Når skal dette ha skjedd?

Ikke dumt, men i dette eksempelet er det syklisten med 70 i vo2 eller den andre som bør trene intervaller?

Altså den med 80 i vo2, kunne med styrketråkk forbedret arbeidsøkonomien sin, slik at hans høye oksygenopptak kom bedre til nytte.

Det stemmer nok ikke nei så vidt jeg vet. Men han har vel vært i toppen i verdenscup flere ganger og er den som har vunnet birken flest ganger. Så det er vel ikke bare vås når han på det sterkeste anbefaler styrketråkk. Noen velger jo også å kalle det teknikktråkk som får det til å høres noe mer interessant ut kanskje.

O mektige Wikipedia sier dette:

Dette med downhill syntes jeg hørtes litt rart ut, men det kan jo bare være min uvitenhet.

Skulle vært "verdensmester", men kan noen forklare hva som er så teknisk med å trå at du må trene spesifikt på akkurat det?

Det høres kanskje rart ut, men så er det også lenge siden Høydahl vant et verdenscupritt i DH, så lenge siden at DH var en helt annen gren enn det er i dag. Et gjennomsnittlig DH-ritt i gamle dager (tidlig 90-tall) var langt fra så krevende som det er i dag, og inneholdt ofte lange partier med tråkking, gjerne på asfalt. Høydahl vant vel muligens(?) det dh-rittet som ble arrangert i skiskytingsstraseene på Lillehammer i 1993). De fleste startende den gang kjørte med demper foran, noen av oss med helstiv sykkel. Kun et fåtall stilte med fullboing.

Dette er vel en ganske grov underdrivelse av hvordan utfor var på begynnelsen av nittitallet. Rune var en av de første til å bruke fulldemper i utfor og brukte i 1993 en karbon-prototyp-fulldemper fra Scott i utforritt. At det var mye asfalt i datidens utforritt er jo også feil. Men klart løypene var ikke så ekstreme som de er nå, men til gjengjeld var de lengre.

Rune ble aldri verdensmester men har sølvmedalje fra 1996-VM i Cairns der Thomas Frischknecht tok gull. (Jerome Chiotti vant rittet, men ga senere fra seg seieren da han innrømmet dopbruk)

Klassikerløypa fra Cap D'Ail i 1993:

Italienske Il Ciocco i 1992:

Gunn Rita Dahle er ihvertfall verdensmester, Knut Anders Fostervoll er norgesmester, Hushovd er verdensmester (u23), Armstrong er verdensmester - alle disse trener styrketråkk.

Ang. dette med teknikk og sykling. Det er ikke teknisk krevende å få bena til å gå rundt med pedalene - det greier alle. Noe annet er å gjøre det effektivt, dvs å få mest mulig framdrift med minst mulig energibruk - her kan man gjøre forbedringer år etter år.

Nettopp. Tror ikke det finnes så mange verdensmestere her på forumet. Spørsmålet for oss mosjonister er jo hvor vi har mest å hente med den tiden vi har til disposisjon?! Lange rolige turer, styrketråkk, intervall osv.

Jeg har hverken OL- eller VM-gull, men hadde veldig god effekt av knebøy i fjor vinter. Jeg blir tung og daff av styrketråkk, men igjen, vi er alle forskjellige.

Det viktigste må vel være å gjøre det du har tro på og som virker for nettopp deg. Ang. spm til trådstarter: Som allerede sagt så er det greit å trene på det man vil bli bedre på, jeg har iallefall hatt godt utbytte av intervalltrening på flatene (gjerne med tempoutstyr og bøyle) og kjører feks 4x15 min i typisk sone 3, her kommer jo også viktigheten av å ha god kjernemusklatur for det krever mere å ligge i bukken over lengre tid.

Men hvorfor sykler noen fortere enn andre med tilsvarende fart på f.eks. ski?
Her er en artikkel som kan gi svar, synes forfatteren har et nyansert syn på dette med styrketråkk og han underbygger også RH sin uttalelse om at det viktig å utvikle "sykkelspesifik styrke" nå rett etter skisesongen.
http://www.50milshelgen.no/side/archives/321

Som jeg har skrevet før er jeg enig i at det mer teknikk i sykling en mange tror, også hvis vi ser bortifra stisykling. Jeg tror også det er mulig å gjøre vesentlig forbedringer i tråkket. Derimot tror jeg ikke disse forbedringene har noe med rundttråkket å gjøre, og jeg tror enda mindre at man får noen slike arbeidsøkonomi forbedringer av styrketråkk.

Etter min oppfatning kommer forbedringene fra musklenes evne til å optimalisere sammnetrekningene til den bevegelsen vi ønsker å utføre. Sånn jeg har forstått fysiologien (og jeg har ingen fysiologisk utdanning, men har da lest litt opp gjennom åra) er denne evnen svært bevegelsesspesifikk. Dermed blir etter min oppfatning den beste treninga for å forbedre teknikk/arbeidsøkonomi trening som likner på det man ønsker å gjøre bra. Ønsker man å sykle fort på flater bør man dermed trene på å sykle fort på flater med en frekvens som matcher den man benytter når man sykler det man klarer. I dette bildet blir styrketråkk ikke den optimale treningsformen, og dermed, jo mindre tid man har til trening jo mindre tid har du på suboptimal trening.
En annen sak er at man skal gjøre ting man liker, så hvis man syns styrketråkk er det morsomste i hele verden er det selvfølgelig noe man skal drive med. Men ikke lur deg selv til å tro at dette er den mest effektive treninga!

Forøvrig, bare for å avslutte debatten rundt rundttråkket kan dere ta en kikk på denne linken , som dere ser er det her null opptrekk.

>Forøvrig, bare for å avslutte debatten rundt rundttråkket kan >dere ta en kikk på denne linken

Interessant. Det trås veldig mye kraft rett ned ved klokka 5-6. Dvs. kraftrettningen følger ikke tangenten i det hele tatt. Dette blir da veldig mye kraftsløsing?

At kraftvektoren er 0 i "opptrekket" betyr jo faktisk at man løfter ca. 5 i hvert eneste opptrekk (hva nå et bein måtte veie..)

5kg, skulle det være..

Mye av den kraften kommer ifra vikten av bennet og inertial krafter på grund av rotationen og disse krafterna kommer ikke från musklerna.




Stemmer og det finnes folk som sier at detta er en førdel som gir (eller ialle fall kan gi) bettre ekonomi.

Har personligen ikke skjønt at folk påstår at det er meningsløst at trena på et rundtråkk før at man ikke kan tråkke "helt" rundt og at man tydligen ikke drar med pedalen på veien opp då krafterna på ulike sted i tråkket helt klart kan endras.

>inertial krafter på grund av rotationen og disse krafterna >kommer ikke från musklerna.

Kan det være riktig? Husker ikke helt gymnasfysikken min, men den kraftvektoren går vel i så fall langs krankarmen i rettning akslen; sentripetalkraft? ("sentrifugalkraft" er vel bare en "som om kraft"?). Dvs. at hvis muskelen ikke arbeider er det bare bremsende krefter som virker (+ en smule tyngdekraft). Hvis Vector måler denne som en "positiv" kraft burde vi se den rundt hele tråkket som en vektor som står normalt på tangenten til sirkelen (er på svært usikker gymnasfysikkgrunn her nå..)

En annen ting er jo at ved stående sykling så er den kraftvektoren som trås ned i pedalen ved kl. 5-6 med på å løfte kroppen opp og over den andre pedalen, dvs. den gir potensialenergi som så frigis som kinetisk energi i den andre pedalen.

Nei, sentrifugal kraften eksisterar i den referense ramen som roterar,tex kjenner en roterande krank arm en kraft utåt.

Det stemmer dokk at man kan si at det er en virtuel kraft men det sier egentligen bare at en roterande referense ram ikke er inertial.



Skjønner ikke helt men det vi ser er summan av alle krafter. Sentrifugal kraften på toppen motverkas av tyngdkraften og vad man gjør med benet.

Er ingen ekspert på krafter i et tråkk men har lest lite i noen artikkel om detta og har før mig at deras slutsats var at kraften lengst ner i tråkker ikke gjør noe og synes det virker stemme.

Begynner å bli avansert denne tråden om tråkket :-D
Viktigste er variasjon på treningen. Blande styrketråkk for også å få opp styrken i beina (god trening om vinter når snøen ligger ute), men samtidig ha intervaller og gjerne langintervaller. Jeg synes foreløpig jeg har hatt nytte av styrketråkk i vinter, men gjenstår å se hvordan det fungerer på ritt i sommer. Men merker at jeg kan tråkke på mer uten at pulsen går så høyt opp som før.

Variasjon er stikkordet - også for at ting ikke skal bli kjedelig ;-)