An inconvenient truth V2.0

Nei, dette skal ikke være enda en diskusjonstråd om global oppvarming, Co2, også videre. Alle vet hvor de diskusjonene ender opp.

Derimot vil jeg diskutere alle de andre miljøproblemene verden også kommer til å møte de neste 50-100 årene hvis vi ikke begynner å gjøre noe.
Hele problemet bunner egentlig ut i vår største eksport artikkel.
Den vestlige livsstilen. Et enormt forbruk, og en økonomi som bygger på vekst på en planet med begrenset plass.
Så vi kan jo starte med hva som vlle ha skjedd hvis kineserne skal prøve å leve som en gjennomsnittlig amerikaner.

Mat:
Skulle de spist like mye biff som en gjennomsnittlig amerikaner ville man trengt 49 millioner tonn med biff, (ikke ku) i året Skulle disse bli foret opp på samme måte som Amerikanerne gjør det ville de trengt 349millioner tonn med korn i året. Det er like mye som USA produserer i løpet av et år.

Hvis Kinas befolkning skulle prøvd å spist like mye fisk som Japanerne ville de trengt 100millioner tonn med sjømat. Da er det rundt 40 millioner igjen til resten av verden.

Biler:
Skulle de herme etter USA på dette også ville Kina trengt 80 millioner tønner olje per dag. Litt mer enn det som produseres daglig på verdensbasis i dag.
De måtta ha asfaltert 16 millioner hektar med land.

Papir:
Årlig forbruk per person i Kina er i dag 35kg. Skulle det stiget til årlig forbruk for en gjennomsnittlig amerikaner, som er på 342kg ville Kina trengt mer papir enn det som produseres i verden i dag.

Link til artikkel

Hvis dette ikke funker for Kina, vil det ikke funke for India eller resten av verden.
Alikevel, når man leser økonomi nyhetene i Aftenposten virker det som om dette er det store målet.

I løpet av de neste 100 årene står vi i fare for å miste halvparten av alle arter på jorden. Vi har veldig liten oversikt over hvordan alle de forskjellige dyreartene henger sammen og hva som kan skje hvis vi mister for mange. Men utryddelse av en dyreart kan fort føre til at vi mister 2-3 i samme slengen.
Link til Artikkel

Vannmangel
70% av alt ferskvann går med til jordbruk, så vannmangel vil også bety matmangel.
I dag blir mat til 400 millioner mennesker dyrket takket være vann fra fossilt grunnvann. Dette er vann som er like fornybart som olje. Så i praksis har vi en enorm matboble. Samtidig som at 800 millioner mennesker har for lite mat i dag. Og befolkning og forbruk er på vei oppover.
I tillegg blir elver og innsjøer tappet tomme, grunnvann forsvinner. Mange av de største elvene rundt i verden når såvidt ut til havet.
Flere store byer lider av kronisk vannmangel blant annet:
Mexico City
Bejing
New York
I Kinas Hebei provins har de mistet 969 av sine engang 1,052 innsjøer.
Kornproduksjonen i India har flatet ut selv om det blir fler munner å mette.
Verden kan stå ovenfor både høyere oljepriser og høye matpriser på engang.

I tillegg til at vi står i fare for ha problemer med matproduksjon på land tømmer vi havene for fisk.
Tre fjerdedeler av alle fiskestammer blir overfisket.
Og når overfisket blir så stort at hele fisket kollapser tyder mye på at det er for sent.
Torske fisket i Canada kollapset i 1992. Det ble totalforbud på torsk men 18 år etter har ikke bestanden tatt seg opp igjen.

Før dere eventuelt svarer anbefaler jeg at dere ser dokumentaren Planeten (The Planet)
Den handler litt om global oppvarming, men også mange av de problemene jeg vil diskutere her.
Ta også en tur innom siden til Earth Policy Institute
Mange lærerike artikler på den siden.

I kveld fant jeg også denne spesial episoden av Schrødingers katt. Tar vi knekken på vår egen forplantingsevne takket være levemåten vår?
Link


Syns det er skremmende at det er så lite fokus på disse problemene i Norsk Media. Hvis det snakkes om miljøværn blir Co2 dratt opp hver bidige gang.
Leste denne artikkelen her og ble skremt av kunnskapene og holdningen til Vibeke Hammer Madsen

Vi bygger opp byene og transportmåtene som om vi aldri vil gå tom for olje.

Vi går nedover en sti som ikke vil fungere i lengden, og stadig flere blir med på turen. Kommer vi til å finne en avstikker eller et stup?
Og hva kan Norge og verden forøvrig gjøre?
Vi her inne er jo rimelig avhengig av en stier og natur, i tilegg at vi er lidenskapelig opptatt av et transportmiddel som kan bli en stor del av vår verden igjen når oljen engang tar slutt.
Kall meg gjerne dommedagsprofet, men for å kunne løse et problem må vi vite at vi har et problem.

Men Lars, det er jo dette Klimageddon handler om:
CO2-utslipp er direkte proporsjonalt med forbruk, heri ligger dets genialitet. Miljøbevegelsen forsøker å skaffe vitenskaplig prov for et moralsk imperativ om at vi må forbruke mindre.

Det er nok ikke noe vits å bekymre seg for mye om at vi skal få et forbruk som stiger inn i himmelen, vi lever i en verden med endelige ressurser, så forbruksvekst inn i himmelen er umulig(med samme befolkingstall).

Det er bare så synd at dagens foreldregenerasjon ikke forstår at dagens overforbruk spiser av sine etterkommeres muligheter til å overleve. Dagens voksne er opptatt av rødvin, cognac, sydenferier, store hus, og fine biler, alt finansiert av våre ikke-fornybare oljeressurser, uten oljen ville vi ikke hatt økonomisk vekst i Norge.

Energi- og ressursknapphetskrisen kommer, det er bare så synd at bærekraftighets-motkulturen sannsynligvis ikke kommer før vi har kniven mer på strupen.
t

Jo, men problemet er at litt for mange ikke tror at menneskeskapte CO2-utslipp påvirker klimaet, så derfor er det viktig også å fokusere på andre ting som folk kanskje lettere skjønner kan være ødeleggende. Erik Solheim har jo uttalt at kampen mot klimaendringene er vår tids største utfordring. Det kan godt hende han har rett i det, men det kan også tenkes at det er andre ting som kan bli like store, eller større utfordringer om noen år. F.eks. noe av det trådstarter lister opp.

Det er mange nok som ikke tror at det finnes grenser for vekst, også. I praksis er det vel de færreste som går inn for å begrense levestandard og økonomisk vekst, fordi det faktisk vil få riktig ubehagelige konsekvenser på kort sikt.

Et eksempel: Allerede midt på 90-tallet viste Vestlandsforsk at det ikke å noen måte er mulig å kombinere privatbilisme med bærekraftig utvikling. Automobilitet er en absolutt forutsetning for den levestandarden vi har i dag, og utvilsomt viktig for livskvaliteten til de fleste av oss. Men bærekraftig er det ikke, og det kan ikke være det, uansett hva slags drivstoff bilene går på. Fritt for ikke å selge dette budskapet i utkantnorge. Den moderne holdningen er at man har en moralsk rett til alt som gjør at man kan leve et sunt og givende liv. Denne holdningen er uendelig mye sterkere enn tanken om at vi ikke skal overforbruke.

Det Tony sa er kjernen her.

Det er vel nær sagt umulig å få folk til å akseptere en stor endring av levestandard/forbruk nå, for å unngå konsekvenser som kanskje først kommer etter deres levetid? Mennesker flest satser jo i stor grad på en liten belønning på kort sikt en stor på lang..



Dette tror jeg ikke på, så du må gjerne utdype argumentet. Bærekraftighet kan man jo saktens oppnå selvom folk har forskjellig transportbehov. Og jeg tror ikke noen med sikkerhet kan ha etablert at det selv med færre ledd mellom solenergi og energibærer er det umulig å tilfredsstille automobilitetsbehovet til folk i mindre tett befolkede områder.

Senest i dag fikk jeg enda et eksempel på at nå er miljøvern ensbetydende med Co2 utslipp
Han godeste Jens hadde visst fått til at en god del regnskog i afrika ville bli værnet.
Når han skulle si hvorfor dette var så viktig nevnte han 1 grunn.
Å redusere Co2 utslipp.
Hva med alle de andre grunnene for å ta vare på både regnskog og andre skoger?

Og man trenger absolutt ikke være noe geni for å forstå at denne levemåten ikke vil fungere. Men hvorfor er det ikke mer fokus på dette? Det er selvfølgelig enkelte lyspunkter, men det skjer skummelt lite, og det lille som gjøres, gjøres for å redusere Co2 forbruk
Vil vi måtte gå på en smell før noe skjer? Og hvor kraftig vil denne smellen bli? Er vi riktig uheldige blir kanskje smellen så stor at verdensammfunnet ikke klarer å takle den.
Vi har jo sett igjen og igjen at det blir som regel ikke noe forandring før noen dør. Tenk bare på flysikkerhet.
Men det er nå vi har ressursene til å gjøre noe. Men det vi mangler er politisk vilje til å gjøre noe.

Men det virker ganske håpløst viss ikke vanlige folk forstår alvoret. Bare tenke seg hva som ville skjedd hvis myndighetene hadde dobblet bensinprisene. Selv det vil gjerne bli for mye for folk å svelge. Distrikts Norge burde nok ha bilene sine i fred foreløpig. Men i de store byene kan vi nok gjøre mye.
For eksempel at om 5 år skulle Oslo sentrum være bilfri. Eneste tilatte kjøretøy skulle vært kollektivt eller varetransport/snekkere o.l Det ville nok blitt et helvetes ramaskrik, men etterhvert ville de positive effektene bli åpenbare.
Bedre luft, helse, trivsel og lavere støynivå.

I dag er jeg 21 år, hvis alt går bra har jeg ca 60 år igjen å leve. Hvis vi går 60 år tilbake i tid var det slettes ikke uvanlig med matmangel i Norge. Vil denne velstanden vare i 60 år til?
Kanskje jeg bare skal begynne å hamstre jaktvåpen, boksemat og survival utstyr, nyte livet mens jeg kan å vente på smellen. Nei, det tror jeg ikke at jeg kan gjøre.

Gapminder er en morsom webapplikasjon som man kan leke seg med litt hvis man har lyst å oppdatere sin kunnskap om verdensdemografien. Denne linken viser (hvis den funker som den skal) hvordan levealder og antall barn per kvinne har forandret seg over tid i forskjellige land og verdensdeler.

Prøv å stille den på det året du gikk i barneskolen og fikk lære om de stakkars barna i tredje verden med sine seksten sultende søsken og trykk play. Ganske overraskende og gledelig informasjon synes jeg.

Å herre! Takk Dan! Den viser jo ALT mulig annet også. Jeg er er helt overveldet over hvor kul den er!

Jeg kommer ikke til å utdype argumentet om at automobilitet ikke er bærekraftig, av tre grunner:
- Det har ingen hensikt. Vi kommer ikke til å slutte å kjøre bil, uansett hvilke skadevirkninger det har. Historien viser f eks at USA er villig til å ofre 50 000 menneskeliv i året for å fortsette å kjøre bil.
- Jeg er ikke fysiker eller økonom, og det vil rett og slett koste meg for mye tid og krefter å finne fram til troverdige beregninger på Nettet. Jeg er for lat.
- For den som har et genuint ønske om å finne ut av dette, finnes det mengder av litteratur, men det fordrer altså at man gidder å lese bøker om et tema som vi uansett ikke kommer til å gjøre noe med.

Yes! Takk Dan for fin link!
Hans Rosling (mannen bak) har også presentert dette i en fin fin TED talk, som kan sees her.

Man oppnår fortere bærekraftighet om folk endrer sine transportbehov.

Nå glemmer du at det er en menneskerett å bo på bygda og likevel ha alle materielle goder som det urbane samfunnet har produsert.