Framgangsmåte for å få jobb

Å søkja på utlyste stillingar verkar bortimot meiningslaust. For det første er det altfor mange velkvalifiserte personar i denne byen. Eg blir ikkje eingong invitert til jobbintervju. For det andre er det ei kjend sak at svært mange stillingsannonsar er innretta slik at dei skal passa til ein person som alt er plukka ut til jobben. For det tredje er det sikkert langt under halvparten av alle ledige jobbar som blir kunngjorte på nav.no og i aviser og den slags.

Når eg tenkjer meg om, ser eg også at jobbane eg har fått gjennom ein «vanleg» søkjeprosess, er i mindretal. Ein gong ringte eg eit selskap og fekk vita at dei ikkje hadde bruk for folk, men eg krangla til meg ein avtale seinare same dag, og da eg gjekk derifrå, hadde eg jobb. Andre gonger har eg vorte tatt til sides og spurd ut med låg røyst og alvor i blikket om ditt eller datt kunne vera interessant for meg.

Sånn er det ikkje lenger. Er det eg som manglar pågangsmot? Eller har storsamfunnet endeleg forstått at det har rakna for meg?

Her hos oss har vi god erfaring med bruk av vikarbyrå, virker som de forskjellige vikarbyrå er flinke på hver sine felt. Så det kommer ann på hva vi er ute etter hvilket vi bruker. Viser seg gang på gang at vi gjerne ansetter vikarene etter en stund. Nå vet ikke jeg hvilke jobber du har hatt men det kan jo være verdt å prøve:)

morten

Den jobben eg har i dag fekk eg via eit rekrutteringsfirma..

Eg vart hyra som konsulent (les: sjauar), og skulle vere hjå deira kunde ein månad..

Oppdraget vart forlenga med ein og ein månad, og etter tre-fire månadar fann dei ut at eg var ein arbeidsam og hyggelig person. Eg fekk då forlenga kontrakt i eit halvt år, og var kontraktør i totalt 11 månadar før eg enda opp som fast ansatt.

Frå tidligare har eg og god erfaring med å nytte vikarbyrå/bemanningsselskap. (Primært sett Proffice og UpSource.)

Er du villig til å gjere drittjobbar, samt syner entusiasme og glød kjem du deg som regel fort oppover i systemet..


Men fortel oss i grove trekk kva du er utdanna, samt kor du bur og kva du ynskjer arbeide med, så kan det er nokre her inne som har gode tips..


Det ser ut til at du heldt til i Trondheim, så om du har relevant utdanning* anbefaler eg deg ein tur innom UpSource.. Ho som var min kontakt i Trd. har slutta, men det er masse hyggelige folk der!

(* På sidene deira står det høgare utdanning innan IT, økonomi, finans, markedsføring, engineering og ledelse, men eg fekk jobb der utan..)

Hos oss benyttes også rekruteringsbyrå flittig, samt annonsering via disse på finn.no.

Mye dårlige folk å få tak i dog, selv om det er noen bra også :-)
Den siste som ble ansatt på min avdeling sendte dog en åpen søknad på mail til IT-sjefen her. Fikk jobb og starter 5 dager etter han var på siste intervju.

Mange veier til Rom.

Egersund der er der jobber

Jeg vet selvfølgelig ikke hva slags jobber du har peilet deg inn mot men det som ser ut til å særprege Trondheim (i hvert fall i forhold til Oslo der det finnes langt flere ledige stillinger) er at det skjer en overproduksjon av ymse akademikere i Bartestaden som heller ikke vil flytte på seg. De begynner da å oversvømme det lokale stillingsmarkedet med klare tendenser til overkvalifisering.

Ta med den vanlige slanten utlyste stillinger der man bare har klippet og limt litt i utlysningsteksten i forhold til allerede ønsket søker samt allerede ansatte i systemet som utfra ansiennitet har krav på jobb - og det begynner å bli trangt.

Martin

Rekrutteringsbyrå kan anbefales.

Jeg byttet beite for snart 3 år siden vha Top Temp IT, jeg kontaktet dem angående en jobb jeg syntes virket interessant, og kom på den måten inn i systemet hos dem.
De hadde en annen jobb de mente passet enda bedre for meg enn den jeg hadde peila meg inn på, og her sitter jeg i dag, som plommen i egget.

Jeg skiftet også beite via vikarbyrå for noen år siden...

Måtte starte litt på bånn, men fikk raskt bruk for mye kunnskap og ettersom jeg hadde en litt annen bakgrunn enn de jeg jobbet sammen med - fikk jeg også spennende oppgaver ganske fort.

Håper du får jobb igjen, så fort du vil... (Lediggang er roten til alt ondt, men det er bare når det ikke er skisesong, sykkelsesong eller du har et oppussingsprosjekt på gang)

Kor har denne tråden ført mens eg har vore borte, tru (på jobb, faktisk)? M@rtin seier sanninga om Trondheim. Byen er full av åndsmenneske utan skikkeleg jording. Eg søkte nyleg to «akademiske» (også kjend som byråkratiske) jobbar der eg var skråsikker på at eg ville bli sett på som ein sterk kandidat. Men kva skjer? – Überhaupt nichts.

Eg er godt kjend med å starta på botnen og arbeida meg «oppover». (Forresten tar eg avstand frå denne høgdemetaforen brukt på arbeidslivet.) Problemet er heller ikkje å finna ein jobb, men å finna ein jobb eg kan leva med. Berre eg kan få knadd arbeidstid og fritid betre saman, kan eg gjerne halda fram som bussjåfør.

Eg veit ikkje sikkert kva eg vil med desse jeremiadane. Kan henda er eg mest fornærma fordi arbeidslivet oppfører seg så arrogant mot meg.

Søk også på jobber i Oslo.

Du vil antageligvis da oppdage at simple konsulentstillinger der 120 med hovedfag søker i Trondheim matches i Oslo av 30-40 med ymse bakgrunn.

Blir du innkalt til intervju kan du jo alltid starte å vurdere om Oslo er aktuell eller ikke ...

Martin

Eg har hatt rådgivarstilling i Oslo i fleire år, men sagt opp. Eg kan sikkert få ei liknande stilling eller til og med få att den gamle jobben, men per i dag er det ikkje aktuelt. Eg er eit kresent, misfornøgd menneske. Der ligg problemet.

Å gå fra en rådgiverstilling i Oslo til å bli bussjåfør i Trondheim indikerer på ingen måte at du er kresen men kan være en forklaring på hvorfor du er misfornøyd (og antageligvis er veldig glad i barter).

Martin

Til yrkesaktivitet å vera er jobben som bussjåfør uvanleg lite framandgjerande.

Stort ego og stort uttrykksbehov gjer at temaet eignar seg for eit blogginnlegg.

Nei, jeg er ikke villig til å gjøre drittjobber. Sitter for tiden og flytter papir fra den ene siden av skrivebordet til den andre (=saksbehandler) og kunne tenke meg noe annet. Men ikke en drittjobb.

Finn Kalvik (Kal Finnvik) har prøvd endel jobber:(Samfunnshus blues):
"Jeg hadde prøvd meg som volontør
Bud og vaktmester og ekspeditør..."

Og du var "kontraktør"...en litt belastet yrkestittel et par tiår tilbake. Enda godt du ikke var kolobatør.

Hva med å starte for deg selv?
Spesielt i utkantstrøka, og dalane bortaførr er det masse potensiale!
Så klart, for en som tørr, og gidder å stå på...
Eller du kan komme å jobbe for/med meg? Jobben er hard, og lønna er dårlig:-P

Jepp. Den beste jobben er den man skaper for seg selv.

Veldig vanskelig tema - men
jeg blir faktisk lei meg over å registrere at det går arbeidsvillige, kompetente og kvalifiserte folk rundt omkring som samfunnet ikke gjør seg bruk av. Og jeg ønsker de som står i situasjonen alt godt - og ikke minst en ny og meningsfull jobb!

.. det er kanskje opp til arbeidstakeren å overtale arbeidsgiveren å velge ham/henne?

Arbeidsgiveren har som regel et "bilde" av den perfekte arbeidstakeren, og de ser "ingen", så arbeidsplassen blir ledig.
Så klager de kanskje på at de ikke finner noen?!

Der fant jeg jammen en blogg jeg skal følge med på gitt!

Nå har jeg null kontroll på arbeidsmarkedet i Trondheim, men MÅ du bo der, så får du vel bare fortsette å lete?

Hva er en drittjobb?

Jeg sluttet på dagen en gang.
Som ung nyutdannet ingeniør i min første faste jobb fant jeg ut at ingenting stemte overens med det jeg hadde blitt fortalt på intervjuet og at det var forventet at en skulle jobbe daglig overtid uten overtidsbetaling. Prøvde å ta det opp med han som hadde ansatt meg etter en uke og han sa bare "på sikt". Brukte et par dager på å tenke før jeg sluttet på dagen.

Altså, det var en skikkelig drittjobb.

Du ser ut til å vere ein smart og dyktig fyr som sikkert kan drive det langt i mange retningar. Problemet ditt er motivasjon og derfor slit du med å halde ut i ubehagelege situasjonar. Løysinga er å dra på seg ei gigantisk husgjeld og eit par lausungar med ulike damer som du ikkje vil bu saman med, då har du ikkje tid til å dvele og kjenne etter om jobben en er givande og utviklande etc. ;-)

Noen tanker siden jeg er i ansettelsesprosess selv, altså som arbeidsgiver...

Det er utrolig mangle flotte CV'er og utdanninger men svært få som virkelig legger noe energi i å vise HVORFOR de søker på stillingen, samt å trekke inn hvorfor tidligere erfaringer kan knyttes til det jeg er ute etter. Jeg har flere CV'er som jeg bare ikke greier helt å se hvorfor de søker stillingen, utmerkelser fra studietiden på BI er virkelig sekundært. Kjempefint at man er blant de 1% beste av sitt kull og slik, men det sier intet om motivasjonen for å søke. Helst styr unna klisjeer også..Det bør ikke være opp til arbeidsgiver å "connect the dots" når man siler søknader, det bør arbeidssøker gjøre. Jeg hadde lett tatt inn en bussjåfør på intervju hvis vedkommende hadde en utdannelse som kan være "ganske" relevant men som også ikke minst peker på hvordan bussjåførerfaringen kan være en styrke pga blalbla og dittdatt. Det er sånt som gjør en spennende, og viser at man er reflektert og interessert.

Nettopp! Det var sånn eg trudde og forventa at dei som skal tilsetja nokon i ei stilling, tenkjer.

De bør tenke sånn, men kanskje en mindre by i større grad er preget av lett nepotisme og kameraderi, det vil si at kanskje stillingene er allerede designet for noe på forhånd som du sier eller at man "kjenner noen som kjenner noen..."

Skjønner at det er skikkelig kjipt, men tror også at vikarbyrå og det å begynne i en "lavere" rangert jobb i et stort selskap med mye internrekruttering er veien å gå. Det er slik jeg fant min jobb (alt dette har sikkert blitt nevnt tidligere)

Nå er vel også CV bare et supplerende dokument som skal dokumentere erfaringen som er relevant til kvalifikasjonene for jobben. Etter min mening er det viktigste dokumentet søknadsbrevet, klarer man å utmerke seg uten flosklene om at "en jobber bra i team men også er i stand til å ta i et tak på egen hånd"(tm) bør man ha gode sjanser til å komme gjennom nåløyet. Selvsagt gitt at man faktisk er kvalifisert for jobben da

EDIT: Gratulerer med dagen

@Dagfinn: Mulig jeg er blind, men hva er bakgrunnen og fagfeltet ditt?

Ja selvfølgelig, jeg mente også at folk har en tendens til å nedprioritere søknadsteksten og legge alt i CV. CV er viktig det også men når man sitter med 30 kandidater trenger man noe som utmerker seg og da er gjerne en tekst forfattet av søkeren selv, nesten som prosa, mer givende enn oppramsing av utdannelse og erfaring.

og kakeissue: takk!

Cheeky har skjønt det!

Jeg jobber blant annet med å presentere produktene våre til kundene. Å presentere seg selv til en potensiell arbeidsgiver, blir noe av det samme. Det vi stresser hele tida er å ikke bare svare på spørsmålet "what is it?", men "what is in it for me?" til motparten. Dette er ikke noe de fleste gjør automatisk, og må læres. Jeg er ikke utlært enda, men er på vei.

«Ymist» er vel ordet som oppsummerer dette aller best. Utdanning: master i teologi/religionsfilosofi, litt sosiologi og litteraturvitskap, ... Yrkeserfaring: departement, forlag, reiseleiar, bussjåfør.

"jeg jobber godt i team, men liker også den utfordringen det er å arbeide selvstendig frem til målet"

Men spøk tilside. Veien å gå er nok å kommunisere tydelig hvorfor DU er den RETTE kandidaten til DENNE jobben.

Det viktige er at du får frem hvordan du og den kunnskapen du har kan være til nytte for arbeidsgiver. Har man tidligere resultater å vise til så få frem dette.
Å sende inn 10 søknader rundt om er kanskje ikke like bra som å ta direkte kontakt og be om en samtale?