I min barndom foregikk alle ferieturer inneklemt i en slik:

Foreldre i framsetet, tre storesøstre i baksetet og to små brødre bak-fram i bagasjerommet (eller hunderommet, som det ble kalt).
Skulle man tilbringe mer enn ti timer på ett sted ble combicampen slått opp.
I dagens trafikkbilde ville nok dette (muligens med rette) blitt omtalt som reinspikka galskap, men på 80-tallet, på tur gjennom Nord-Sveriges skoger midt på natta, i en bil som knapt gjorde 90 i nedoverbakke, var det ingen som leet på et øyenbryn.
Framskrittet har vel noen fordeler, men jeg skulle ønske at framskritterne hadde hatt litt gangsyn i tillegg til visjoner.
Når kommer forresten kravet til EU-godkjente dempende gulvmatter i bil, i tilfelle barn løsner fra bilbeltet og faller med hodet først i gulvet?