Diabetes (I) og rittsykling - erfaringer?

Jeg har treningssyklet i noen år, og vurderer å melde meg på noen turritt neste år både fordi jeg tror det kommer til å være gøy og for å lage målsetninger.

Jeg har diabetes I, og selv om jeg har vært tøff i trynet og sagt at sykdommen min ikke skal hindre meg i noe, så gjør den nettopp det i dette tilfellet. Jeg lurer derfor på om noen her har diabetes eller kjenner noen med diabetes og som sykler ritt?

Det jeg er mest redd for er føling. Hvordan går dere fram for å ha kontroll på blodsukkeret og samtidig unngå føling under ritt?

Jeg tar som regel et stopp og sjekker blodsukker etter ca. etter 45 min, og igjen etter ca. 2t eller ved behov. Dette kan vanskelig gjennomføres i ritt, samtidig er jeg neppe i stand til å måle i fart. Hva gjør dere for å ha kontroll, stoler utelukkende på kroppens signaler?

Det tredje jeg lurer på er hvilke endringer dere gjør i forkant av rittet for å kontrollere blodsukkeret best mulig; går dere ned på langtidsvirkende insulin i forkant, eller endrer på spising i forkant?

ole

Heisir,

Det er flere her med type 1, og sykler aktiv. Det virker på meg at de fleste starte med høyt blodsukker.

Jeg har ikke diabetes selv, men jeg forstå ikke helt hvordan man kan for i seg det nødvendige næring under selve rittet.

Noe som åpnet mitt syn på dette er Team type 1 , som er ett profflag i usa som var med tour of california, og vant "race across america".

Jeg har ikke lenken her, men en søk på google fikser biffen. De fleste (b)loggføre nivåer, og forklare hvordan de holder seg gående i lengere ritt. Noen av dem bruker pumpe, noe som gjør det lettere å redusere insulin rett før og under ritt siden pumpebrukere bruke kun kortidsvirkende insulin (insulatard).

Det er helt klart en personlig utfordring, men når jeg søkte om dette sist, fant jeg folk som syklet 24timers ritt aktiv, så det lar seg fint gjøre.

Jeg sykler en del med min datter på 11 som fikk diabetes som 3 åring. Siste turen varte 3 timer. Hun halverte insulinmengden og spiste vær 45 minnuter og kom seg i mål med 9 i blodsukkeret. Hbancèn ligger på 7, noe den ikke gjørde før hun startet med pumpe. Vi målte ikke blodsukkeret underveis, og her ligger vel den største utfordringen om man skal ut i 6+ timer?

Lykke til, og ikke la utfordringene stå til hinder for det du brenner for.

Bzzzt! Insulatard er en langsomtvirkende insulin. (Forrige generasjon sådan.)

Hurtigvirkende insuliner er f.eks. Novorapid eller den eldre varianten Actrapid.

Det er lenge siden jeg syklet ritt, men det lar seg fint gjøre. Det er flere av oss her, så noen kimer nok snart inn. Gauter, f.eks?

Hepp!
*Rekker handa i været...*

Hoj, vanskelig spørsmål, for dette er jo, som du sikkert veit, veldig individuelt. Egentlig burde jeg ha stilt samme spørsmål selv i en tråd for lengst, men det har aldri blitt...

Jeg har samme utgangspunkt som deg, nemlig at diabetesen ikke skal få hindre meg, men visse hindringer medfører det nok. Etapperitt over flere dager skulle jeg gjerne ha prøvd en gang, men det blir for vanskelig for meg, har jeg innsett. Jeg har prøvd 24t-ritt en gang, og det trur jeg heller ikke at jeg prøver meg på igjen. Forbrenninga er helt enorm, og jeg måtte bruke veldig store krefter - både fysisk og mentalt - på å gruble underveis og å passe på å spise mye mellom slaga. Det blei dermed full fokus på å spise når jeg tok pauser, og det blei ikke tid til noen hvile i det hele tatt. Enkelt sagt: Jæskla slitsomt.

Det hele står og faller på erfaring, og på hvor godt du kjenner din egen kropp/forbrenning. Jeg har siden jeg var liten vennet meg til å ha temmelig høyt blodsukker når jeg starter ei økt med hva-det-nå-er. Mengden langsomtvirkende må vurderes nøye allerede fra morgenen av (tar du langsomtvirkende om morgenen?). Samtidig må kroppen ha litt insulin for i det hele tatt å fungere.

På kortere ritt (under to timers varighet) à la norgescup rundbane, Nissan Cup o.l., går det stort sett greit. Annerledes er det på lengre ritt med varighet på over 2,5-3 timer. Jeg fungerer elendig hvis blodsukkeret kommer under 5-7 mmol/l: Pulsen synker aldri, jeg blir tungpusten og alt det der. Hvis jeg kommer i mål med høyere ennn 8, er jeg fornøyd, Desto mer irriterende er det hvis beina fungerer bra, og så er det blodsukkeret som føkker opp resultatet.

Sånn var det for meg på årets Birken. Jeg skjønte etter nedkjøringene fra Elgåsen at blodsukkeret var håpløst lavt. Jeg hadde missa på en langing av ei flaske med søt saft underveis, slurva med inntaket for øvrig, og blei sløv og det gikk plutselig forbaska sakte. Jeg hadde en energibar i baklomma under sekken (hadde ikke flere geler), men stivfrosne fingre gjorde det umulig å få den opp. "Jaja", tenkte jeg, det er jo ikke langt til mål. Jeg mista sikkert fem minuttter på dette (sykla ti minutter saktere i år enn i fjor på den siste tredjedelen), og det irriterer meg fortsatt masse.

På treningsturer har jeg så godt som alltid måleapparat med i sekken, og alltid søt drikke i blæra/på flaska. Spis alltid godt på forhånd, og spis et eller annet søtt underveis uansett. Målinger underveis på tur har gitt meg ganske god kontroll, men sånt går jo ikke i ritt. For å gå i detalj: Til hverdags tar jeg ca 12-13 Insulatard og 2-4 Actrapid Humalog på morgenen. På morgenene før lengre ritt er jeg nede i 3-4 Insulatard, null hurtigvirkende. Egentlig bør jeg nok videre ned, kanskje 2 IE Insulatard. Det illustrerer vel forbrenningsnivået... Pumpe er sikkert fint, for da kan man gå ned på tiendedels enheter, men jeg har aldri orka prosessen med å bytte "regime"... Eller skan jeg fortelle at jeg aldri drar på tur/ritt uten å ha minst 15 i blodsukker. Faktisk. Det er jo høyere enn hva det kanskje bør være, men jeg greier aldri å ha flatere kurve på blodsukkeret enn at jeg trenger en sånn "buffer". Innimellom gjør det at jeg er veldig tørr og seig i kjeften underveis, men jeg er nå blitt vant til det. Dessverre har jeg måttet "spise meg opp" såpass i forkant av ritt et par ganger, som har resultert i kvalme, oppkast og deretter kramper i beina fordi jeg ikke har greid å ta til meg noe underveis - bare fordi jeg har måttet jobbe så mye med blodsukkeret i forkant ved å spise. Trolig skyldes kvalmen at jeg har dytta i meg for mye søtsaker rett før start...

Forslag: Begynn med kortere ritt. Det er ikke så lett å kjøre treningsturer i ritt-tempo, men prøv. Prøv så et maratonritt der du ikke legger så stor vekt på resultatet, men tar deg tid til å stoppe og måle underveis. Noter hva du spiser før og under rittet, og hva du tar av insulin. Har du et spesifikt ritt hvor du vil "satse", så ikke gjør det uten å ha prøvd flere andre med lignende varighet først.

Det er ikke lett, men man kan ikke la seg stoppe heller. Lykke til, og del gjerne erfaringene dine her...

hehe.. selvsagt novorapid.

Ser ut til at Team type one har stengt bloggen sin?

blogg

facebook

twitter

blogg

tøffingblogg

Når det gjelde pumpe, så er ikke det bare bra heller. Siden det går på kortidsvirkende for man veldig kjapp problemer hvis pumpe slutter å funke. Knekk i slangen er noe vi opplever fra tid til annen, og til tider jævelig i veien....

Sånn for ordens skyld. Jeg har ikke diabetes, men har jobben i dette markedet noen år.
Har hatt god kontakt med en som heter Yngvar Christophersen som har skrevet en bok som heter Diabetes for livet. Kan anbefales selv om du har en god kontroll.
Tror jeg har litt kunnskap om emnet. MEN for all del jeg har ingen spesialitet innen for diabetesmedisin, så ta det for det det er. Slik jeg har forstått diabetes så har en god kontroll med erfaring å gjøre. Mitt råd når du nå har bestemt deg for å bruke litt av din tid på sykkelritt. Bruk første året som et forsøksår. Da det kan være vanskelig å holde ritt-tempo i treningssammenheng, må det nok erfares i rittet. Ta deg den tiden du må for å måle deg underveis. Tror du vil tjene på det neste gang du deltar i ritt.
En øvelse du kan gjøre under trening, er kanskje litt pesete, men vil kanskje gi deg en erfaring som er god å ha med videre.
Finn deg en god runde som gir de variasjonene i terrenget som du vil kunne møte i ritt. Før du måler bl.sukkeret. Ta en ”wild guess” på hva det kan være. Da kjenner du litt etter på kroppen før du gjør gjetningen. Mål så bl.sukkeret. Bør da gjøres ofte og i bestemte situasjoner. For eksempel etter en lang bakke, kupert terreng over en hvis avstand, nedover bakke osv. Slik får du en indikasjon på hvordan blodsukkeret varierer etter ulikt terreng og tid. Denne øvelsen har blitt gjort i opplæring av barn og har vist seg at gjetningene blir mer og mer likt det reelle blodsukkeret. Dette kan gi deg indikasjon på når du bør ta til deg sukker og i hvilken mengde under ritt senere.
Ser selv at dette kan virke som litt overkill, men ser man på hva folk legger ned av innsats på kosthold, trening osv her inne så er vel dette litt i samme gate.
La i hvert fall ikke diabetes gjøre at du lar vær. Kanskje det er denne nye erfaringen som gjør at du vil trene mer og som alle vet trening er god kompis til god diabeteskotroll og kanskjeogså lavere inntak av insulin på langsikt.

Det er veldig oppmuntrende og se at dette er noe som er gjennomførbart, og jeg takker for både innspill, opmuntring og bra lenker!

Jeg ser at det måten jeg spiser på under "harde" (lapskaus-?)treningsøkter ikke er helt ulikt gauters før ritt.

Jeg spiser gjerne en halv time - tre kvarter før jeg drar, sånn at maten får en sjangs til å "sette seg". Spiser da fortrinnsvis en kombinasjon av langsomme og raske karbohydrater (f.eks. rugbrød med syltetøy) i et slags håp om å få en buffer med litt varighet. Setter heller ikke hurtigvirkende, som er humalog i mitt tilfelle.

Sykler jeg med flasker har jeg ca. 30g karbohydrater pr. 0.7 med vann, som jeg tar i meg de første 2 timene. I tillegg har jeg sånn hariboruller i ryggen, som jeg inbiller meg har svært høyt sukkerinnhold, og som både er lette å "dosere", lette å åpne i fart og som tåler varme brukbart. Med ryggsekk har jeg gjerne med et par 2,5dl appelsinjusbokser, eller sånne saft-poser de har i sverige (capri-sonne?) i tillegg til de samme hariborullene.

Jeg bruker Lantus langtidsvirkende, som har 24 timers virkning. (dvs. for meg er det ca. 20t, så jeg tar 2/3 av dagsdosen på kvelden og 1/3 på dagen) Dette har fungert veldig bra for meg, men det er vanskelig å justere for aktivitet, siden endringer tar nærmere et døgn før de slår ut. Dette gjør at man nok ideelt sett bør ligge ganske lavt på langtidsvirkende i perioder med mye aktivitet, og heller kjøre opp mengden hurtigvirkende insulin. For å unngå de store toppene kan det hende det hadde fungert bedre med pumpe i et sånt regime. Skifte til nytt regimeskifte er imidlertid som gauter er inne på her en ganske krevende prosess, og som Fux sier er ikke pumpe bare fest det heller.

Noen erfaringer jeg har gjort, er at etter 2-2,5t med hard aktivitet, så øker karbohydratbehovet en del, mens jeg ligger på ca. 30g tilførsel i timen de første 2, så må jeg nesten doble det etter 2 timer. Dette kan være pga at forbrenningen endrer seg, eller det kan være fordi bufferen min (som da ble inntatt etter 2t45m) ikke lenger er på oppadgående.

Noe jeg opplever at når jeg ligger høyt på intensitet, så synker blodsukkeret saktere enn når jeg ligger på moderat intensitet, 65-70% av HR-max. Dette er ganske konsistent med erfaringer fra øvrig liv, hvor f.eks. det å gå i bratte nedoverbakker, omfattende rydd-og-vask-aktivitet eller å vaske bilen kan føre til absurd ulogiske følinger. Jeg er imidlertid ikke sikker på om det er hold i dette.

bornoekl: den "gjettemetoden" har jeg holdt på med i perioder fra jeg fikk diabetes som 17-åring, så det vet jeg at virker, men det er faktisk en metode jeg ikke har tenkt på å bruke i treningssammenheng. Det er imidlertid et veldig godt tips, og ved hyppige målinger i en periode under trening, kan man oppnå både å få bedre "følelse" og å få en bedre forståelse av karbohydratbehovet over tid.

Veldig posativt at du ser fremover.

Jeg er veldig intresert i hvordan det går fremover i treningene pga. av dattere mi.

Hun er veldig ivrig til å prøve seg på ritt til neste år, men jeg må inrømme at jeg har holdt henne tilbake pga. diabetesen, desverre. Det er også derfor det har blitt mye surfing om enmnen i det siste.

Hun var med et par barnekonkuranser ifor, der jeg fikk lov til å sykler sammen med henne, men siden hun blir 11 til neste år er dette med far på hælene veldig flaut. Jeg vet at det er ikke helt i samma klasse med tanken på distansen men barn svinger helt sykt i blodsukkeret etter aktivitet og spenning.

Det blir også en spenningsmomet i og med at selv om hun har altid klart å sier ifra om førling, så komme det som oftest "noe" sent. Hun har blitt målt flere ganger ned i 1.2-4.

Jeg burde også nevne at hennes store helt er Gaute. Vi har et bilde av han som ta en dropp i våres lokale skog som blir nevt vær gang vi trille forbi... Den siste 4 (beinte) tilskuddet i familien ble også kalt gaute. (hehe)

Vi er nå i en stadig der vi må forsiktig slippe ansvaret, og dette blir en glimrende sjans til å beviser henne at sykdommen ikke trenger å sette demper på fritidsaktivitetene hennes fremover. Skummelt og spennende!

Hun er ivertfal meldt inn i det lokale klubben nå, så det går fremover noe...

Langsomtvirkende med så lang varighet har jeg bevisst ikke prøvd, rett og slett fordi mitt aktivitetsnivå svinger voldsomt i løpet av ei uke. Men hvis det funker for deg, så er det supert.

Erfaringene dine ligner veldig på mine. Alt under to timer går som sagt greit, mens mot slutten av lange ritt daler blodsukkeret brutalt. Du kan jo bare se på varedeklarasjonen om Haribo-rullene dine inneholder så mye karbo som du tror, men jeg mistenker at det er "krutt" som brennes av ganske raskt. Jeg synes gel funker bra, fordi det er så konsentrert og lett å få i seg underveis. Tygging er slitsomt når pulsen er høy, og man skal jobbe for å henge på et felt. Likevel må jeg spise noe med varighet underveis, typisk lett-tygde såkalte eneribarer. Honeybee Stinger (tror jeg de heter) er min favoritt, de krever ikke så mye tygging. De inneholder ikke så mye fett som en del andre heller, tror jeg, men jeg har ikke sjekka så nøye, riktignok. Fett forsinker opptaket, som kjent. På tretimersritt må jeg ha i meg noe sånt underveis for å ha et brukbart blodsukker ved målgang. På Raumerrittet og Drammensrittet funka dette som bare rakker'n, mens på Birken var det ikke nok.

Hvis det blir UltraBirken på meg til sommeren, må jeg sannsynligvis ha med meg ei god, gammeldags brødskive-nistepakke, tror jeg. Får se om jeg får til en OK ordning med å teipe det fast til overrøret eller lignende.

Jøss, for en smiger - det var da veldig hyggelig!

Du får hilse fra meg og si "stå på!".

Jeg tro nok det finnes verre forbilder....

Hei Ole,

Ble oppfordret av en sykkelkompis til å svare på denne.

Jeg har Diabetes type 1. Har hatt det siden jeg var 10 år. Jeg er nå 40 år. Har i mange år drevet med terrengsykling og ritt mest for moro, men har de siste to årene begynt å trene mer(40års krisa), både når det gjelder timer og kvalitet. Sykler mest terrengritt, men også noen landeveisritt. Syklet mtb 6-dager Trondheim-Oslo i fjor.

Jeg er enig med Gaute om at egne erfaringer er den beste og sikreste veien. Det er mange fellestrekk mellom det Gaute skriver og mine egne erfaringer, så mye av dette vil nok også gjelde for deg, Ole.

Jeg bruker Levemir langsomtvirkende morgen og kveld kombinert med Novorapid. Dette har jeg gode erfaringer med både i rittsammenheng og i det daglige.

Jeg måler alltid med jevne mellomrom før ritt, men aldri under selve rittet. Optimalt ritt-blodsukker for meg er ca 7-12.

Før ritt med varighet 2-3t + minker jeg dosen langsomtvirkende med 20% om morgenen. Jeg opprettholder normal dose Novorapid, men spiser litt ekstra til frokost. Jeg prøver alltid å ha et stabilt blodsukker timen før start. Ikke alltid lett å få til med mye som skjer.

15min før start på de fleste ritt, både lange og korte, pleier jeg å drikke 0,5 liter cola. Dette gir meg en ”sikker” start den første timen av rittet. Deretter bruker jeg primært gel og har vann i flaska. Dette virker raskt og er lett å få i seg. Jeg har alltid med to gel for mye, enn en for lite. Jeg er aldri bekymret for å spise for mye under ritt.

Erfaringer fra mtb 6-dagers rittet i fjor er veldig gode. Jeg reduserte dosen langsomtvirkende med 20% både morgen og kveld. Jeg tok normal dose Novorapid før frokost og neste dose først før middag i 20-tiden. Spiste og drakk godt på alle matstasjoner: boller, bananer, brødskiver, sportsdrikk. I tillegg tok jeg gel ved behov mens vi syklet.

Når det gjelder landeveisritt er intensiteten normalt litt lavere, samt at det er lettere å spise. Her pleier jeg å ha en dobbel grov brødskive på lomma. Denne spiser jeg i første del av rittet, siste halvdel av rittet går jeg over på gel/barer. Har alltid to flasker. En med vann og en med sportsdrikk.

En annen ting du bør gjøre før deltagelse i ritt er å søke Antidoping Norge om fritak. Alle insulintyper er på dopinglista.

Min konklusjon: Meld deg på flest mulig ritt, planlegg nøye og følg planen.

Mvh
Morten Jørve

Med mindre du er"nasjonal eller internasjonal topputøver" skulle det vel ikke være nødvendig å søke fritak på forhånd, så lenge du ved en eventuell kontroll kan ettersende dokumentasjon fra din lege. Mer om dette her.

sv

OK. Sjansen for å bli tatt i doping-kontroll etter terrengritt i Norge er vel lik null. Mitt poeng er at man har mulighet til å søke om fritak på forhånd og at diabetikere bør være oppmerksomme på at Insulin er på dopinglista.

Morten

Du har for så vidt allerede beskrevet din "oppskrift", og du bruker andre insulintyper enn meg, men for meg er det uansett en gåte åssen du klarer å holde et så jevnt blodsukker under ritt. Særlig med tanke på at du - ut fra mitt sammenligningsgrunnlag å dømme - reduserer insulininntaket såpass lite. Jeg må altså ned på ca 20-30% av normaldosen av langsomtvirkende morgenen før et ritt. Og hvis jeg tar noe som helst hurtigvirkende såpass tett opptil start, er det ensbetydende med totalhavari ganske kjapt. Jeg gjør også som deg, at jeg dytter i meg litt ekstra med raske karbohydrater (f.eks. Cola) rett før start.

Selv om det nok er fysiologisk lite anbefalelsesveridg, starter jeg altså aldri på noen sykkeltur (ritt eller stitur) uten å ha minst 15 i blodsukker, men har sjelden over 10 når jeg kommer i mål. Kommer jeg lavere enn 6-7, får jeg nærmest føling-lignende symptomer ved store fysiske anstrengelser som ritt.

Det enkle svaret er nok at jeg da har for mye insulin i kroppen, men har likevel vondt for å tro det når jeg setter så lite som 3-4 IE langsomtvirkende (bør ned på 2 før maratonritt) og null hurtigvirkende...

Til trening syns jeg ikke de er så verst, selv om tygging som du sier ikke er topp. De har 79g karb/0.2 fett, og glukosesirup som viktigste indigriens. Det brennes nok imidlertid fort ja..



Disse har jeg ikke sett, hvor har du fått tak i? Prøvde å google men ikke så mye hell.

Jeg tror nok som mortenj er inne på her også at til lengre ting, så er ikke en skive eller to brød til å kimse av heller

Hvis jeg har lest riktig, er insulin i gruppe S2: Hormoner..., som man skal søke uavhengig av nivå. Hvordan dette praktiseres derimot er kanskje en annen sak.

Hei, og takk for at du deler erfaringene! 6-dagersen er litt av en utfordring uansett, diabetes eller ikke..

Hvordan gjorde du med blodsukkermåling; siden første post har jeg lest litt blogger fra noen som måler blodsukker på matstasjonene, gjorde du det på den måten?

Honey stingers har jeg selv kjøpt på XXL.

Nei, jeg målte ikke underveis. Spiste mest mulig på alle matstasjoner. Når jeg sykler så mange timer og dager i strekk, viser deg seg at jeg ikke får høyt blodsukker neste uansett hvor mye jeg spiser og drikker. Hadde også cola og mat i sekken + gel på lomma. I løpet av de seks etappene fikk jeg lavt blodsukker en gang. Når man er sliten og mot slutten av 3. etappe er det ikke lett å merke de vanlige symptomene på lavt blodsukker. Da er gel en god løsning for min del. Virker raskt og er lett å få i seg.

Morten

Hei Gaute,

Dette illustrerer vel at det ikke er noe fasit på problematikken. Det er mange grunner til forskjellene: Insulintyper med forsjellige virkningskurver kan være en ting. Når jeg gikk over til Levemir langsomtvirkende for noen år siden, ble det mye lettere å regulere blodsukkeret bla under ritt og trening. Forskjellige kroppstyper en annen. Jeg er ganske tung med mye muskelmasse, du er ganske tynn og lett. Jeg merker ikke svekket ytelse før jeg er ned mot 3-4 i blodsukker. Her er det store individuelle forskjeller. Uansett, interessant tråd dette her. Hyggelig å høre om andres erfaringer.

Morten

Legger inn dette for en kompis med diabtes type 1.

"Testet dette før dagens(søn 1/11) 3 timers sti- og grustur: Blodsukkeret etter økten var normalt hellende til lavt, på tross halv dose i forhold til gram karbohydrater til frokost, og to skiver brød halveis i økta uten insulin.(Bruker hurtigvirkende humalog) Dette viser at som oftest vil sukkeret trenge gjennom celleveggene uten insulin ved trening. Min erfaring med diabetes 1 og hard trening/konkurranser i 25 år (OL deltagelse på 10 000m, 5000m og 1500m, 11 merker i Birkebeinerrittet og 4 vasalopp), er maks halv dose insulin i forhold til gram karbohydrater. Ved trening kan siste måltid tas rett før trening for å unngå å gå lenge med høyt blodsukker. Ved trening kan av og til blosukkeret være høyt etter trening, men det er bedre enn at det er for lavt. Ved konkurrranser hvor man tar ut mer, er det som regel normalt etter målgang.
Lykke til!"

Jeg er selv pumpebruker og jeg bruker å stille opp basaldosen (den kontinuerlige dosen)med 10-15% under ritt og trening. Optimalt blodsukker for meg er mellom 5-10 under sykling. Blir det høyere enn 10 blir det raskt krampe.Prøver å spise en 1/2-energibar hvert 30.min + drikker sportsdrikk jevnlig. Energigel bruker jeg bare ved lavt blodsukker. Liker best rundbaneritt p.g.a da er man nærmere hjelp hvis det skjer noe(føling) og sier bestandig ifra til arrangør og førstehjelpsmannskap at jeg har diabetes.
Knut Helge

Noen som har et tips til blodsukkerapparat som egner seg til måling i fart? Er ikke noe problem å stoppe når man er ute og trener alene, men man vil jo helst sitte i felt dersom man trener med klubb eller sykler ritt.

Kjøpte et Accuchek Compact Plus, som ikke skulle vise seg å være veldig kompakt. Dette er et apparat med trommel som mater ut målestrips på kommando. Det har også fastmontert en penn for å stikke med. Har prøvd å måle i fart, men måtte gi opp før jeg havnet i buskene på motsatt side av veien.

Kort oppsummert synes jeg det er for stort og klumpete, men samtidig slipper man å drasse på ekstra målestrips og penn for å stikke med.

Er på jakt etter noe som er mindre, enklere og kjappere. Gjerne vanntett og "strømlinjeformet" så man får tak i det i baklommen.

Apotekere og de hos Accu-chek ser rart på meg når jeg spør om det finnes vanntette blodsukkerapparat som kan måles med en hånd, evt monteres på styret. Skal en tur innom diabetessenteret i Bergen i nærmeste fremtid. Kan gi en lyd her om de vet om noe interessant.

Erfaring tilsier at blodsukkeret synker som en stein etter 2-4 timer, og liker ikke gamble på gefühlen.

Jeg er også veldig nysgjerrig på dette med blodsukkermåling. I løpet av denne sesongen har jeg lært meg ganske godt å "kjenne" meg fram sånn som bornoekl blant annet nevner, men det hadde helt klart vært en fordel og slippe å gjette.

"Team Type 1" som sykler RAAM med diabetes type 1 bruker Abbott Freestyle kontinuerlig blodsukkermåling http://www.freestylenavigator.com/ab_nav...ent_0000023.htm , men jeg har ikke klart å finne ut av om dette er tilgjengelig i Norge - folk snakker stort sett om hvor upålitelig det er, har jeg inntrykk av.

Litt på sida, men likevel:

Jeg har lenge vært veldig usikker på åssen det skal gå med blodsukkeret før maratonritt. Jeg har hatt flere negative opplevelser, seinest i Birken i fjor. I tillegg syntes jeg at det ene 24timersrittet jeg har vært med på, var vanskelig å håndtere.

Nå har jeg imidlertid funnet en ny "oppskrift" som funker for meg: Ingen langsomtvirkende insulin på morgenen før ritt, og knapt noen hurtigvirkende heller. I tillegg er det viktig for meg å ta dosen med langsomtvirkende kvelden før ganske tidlig, så jeg ikke har noen langsomtdose som virker når rittet starter.

Det er vesentlig å få i seg noe fett under langvarige kraftanstrengelser, og her har Winforce-geler vært supert. Årets store utfordring var UltraBirken og VanligBirken dagen etter. Og det gikk over all forventning med tanke på blodsukkeret. På UltraBirken spiste jeg faktisk en del sjokoladekake, av alle ting. I tillegg hadde jeg lefse med smør og sukker.

Nå har jeg fått mange gode erfaringer, så jeg kjenner hvordan blodsukkeret utvikler seg underveis. Måling i fart er derfor ikke et tema, men det ville jo vært fint om det fantes utstyr som gjorde dette lett. På treningsturer er måleapparatet stort sett med.

Det ser ut som CGM (Continuous Glucose Monitoring) systemer ikke er anvendelig nok for den gemene hop, og ergo ikke kostnadseffektivt for masseproduksjon.

Angående kutting av insulin før ritt er dette noe man bør diskutere med legen. Jeg har nok ikke like lang erfaring med testing som mange andre her inne, da jeg kun har syklet sporadisk en halv sesong. Tenkte å sykle Bergen Voss neste år på 175 km.

På generelt grunnlag må kroppen alltid ha insulin for å fungere. Den klarer ikke nyttegjøre seg av drivstoffet dersom den ikke har insulin. Trikset er å finne balansen så man slipper å spise sjokolade og søtsaker konstant på sykkelsetet.

edit: Fant en link med informasjon om kontinuerlig målig og trening. Har ikke hatt tid til å lese den, men ser ut til å inneholde nytting informasjon.

http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC2769951/

Jeg veit, det er også derfor jeg tidligere har prøvd med 1-2 IE langsomtvirkende på morgenen før lange ritt i helgene. Imidlertid er belastninga såpass stor i slike langritt, så jeg klarer meg faktisk helt uten insulin underveis, men må selvsagt følge nøye opp umiddelbart etter målgang.

Jeg kjører et regime med separat langtidsvirkene og kortidsvirkende insulin. Langtidsvirkende morgen og kveld, og kortidsvirkende ved behov.

Jeg tar heller ikke insulin underveis, men kan ikke uttale meg videre da jeg ikke har nok erfaring. Kroppen trenger jo påfyll.

For min del har det å spise/drikke underveis vært samme løsning på to problemer. Ikke få føling, og ikke gå tom for engergi (bonke).

Det er godt mulig jeg trenger å ta insulin underveis, eller trenger ingen insulin underveis og mindre langtidsinsulin. Dette må jeg finne ut av på rullen i vinter


Jeg ville bare poengtere det med insulin i kroppen i tilfelle noen plukker opp tips fra denne tråden, og vurderer å kutte insulinen helt ut for å ikke få føling underveis

Link jeg fant med generell, men nyttig informasjon:

http://www.ausport.gov.au/sportscoachmag/nutrition2/the_highs_and_lows_of_diabetes_and_exercise

Noen som kan anbefale et blodsukkerapparat som er greit å dra med på tur?