Etter å ha sett meg grundig lei av noe som virker om et forsøk på verdensmesterskapstittelen i drittvær i trondheim, så dro jeg i affekt på spontanhøstferie nå på lørdagen. Hjem til mitt kjære østland, der jeg har bittert lagt merke til at solen har strålt omvendt proposjonalt med nedbørsmengden i trøndelagen.
Det var med andre ord heftige forventninger som skulle innfris her.
Jeg satt sykkelen sammen, og la ut på tur i 12-tida idag. Planen var egentlig bare kjapt over fantekjerringkollen og ned igjen til Åletjern, men dette ble fort utvidet med en runde i retning tvittingen før jeg brakk ned over åmlimyra, for så å komme inn på stien ned til åletjern igjen. Runden kan virkelig anbefales, kun småteknisk kremsti hele veien. Noen her inne som har syklet helt til tvittingen forresten? Sto i 7-8 minutter ved veiskillet å vurderte det, men droppet det av en eller annen grunn.
Føret var upåklagelig med knusktørr sti hele runden. Tilogmed over myra var det tørt, med unntak av en liten bakk som måtte krysses.
Det gjorde vondt langt inne i et ungt sykkelhjerte å stoppe for å ødelegge flyten så mange steder, men jeg måtte bare ta endel bilder å vise til trondheimsfolket her inne som av en eller annen grunn mener at de bor i stisyklingens mekka. De kunne jo ikke tatt mer feil, da det snødde der oppe idag.
Første bildet er en liten del av svaberg-klatringa opp mot fantekjerringkollen:

Dette er litt lenger opp på samme klatringa, stien er en runde som er kjempefin å sykle begge veier. Dette er en fantastisk nedkjøring:

Fortsatt på veien opp, så går det en sti ned mot skotfoss. Jeg har aldri syklet denne, men jeg vet hvor bratt skotfosskleiva er så noe sier meg at denne stien er überhårete. Noen som har prøvd seg?

Turens ene klatreetappe, eventuelt norges drøyeste utforkjøring. Hver sin smak:

Utsikt fra toppen:

Min kjære stimaskin tar seg en velfortjent hvil etter en lang klatring:

Stien over Åmlimyra:

Litt nedenfor myra:

Del av den siste nedkjøringa mot åletjern:

Og for å toppe det hele så bader åletjern i høstsol når jeg kommer ned. Østlandshøst altså!


Moralen er: Trøndere, jekk dere ned. Mulig det er fett å sykle der oppe, men det hjelper ikke når man aldri får en smak av sommer mellom august og juni.
Kom dere ut å sykle folkens, høsten er enda ung!