Merket i Birken

Virker som at det har skjett en del endringer angående merke tiden på Birken arrangemangen.

Rennet og rittet er vel ganska likt men tar rennet (og men) som exempel.

De 300 best seedade starter i elit. Disse regnas ikke med i merket.

Merket regnas utifra de 5 beste i varje klass av de som ikke er bland de 5 beste. Prosenten brukt er 25%.

Hvis seedningen er korrekt så borde merke tiden bli veldig likt før alle klasser som har deltagare i elit gruppen.

Detta systemet blir før mange klasser at merke tiden beregnas utifra tiden på de som enlig seedningen skulle komme på plass 301 og plasserna bak.

Møjlig at detta gir et "bra" merke krav men skulle det ikke vare mer naturlig og enklare at istellet jemføre merket med de beste i klassen og bruke enn annen prosent en 25%? 25% bak vinnaren gjør det antagligen før vansklig at få merket.

Jeg gjorde lite beregningar og fant at merke tiden i klasse 30-45 2009 var ca 45% bak raskaste tid totalt.

I vasaloppet får man medalj hvis man kommer in raskare en 50% bak total vinnaren.

Før mig virker det som at Birken førsøker ha kvar 25% kravet men gjør det lettare gjenom at ganska godtyklig ikke regna med de raskaste.

Jeg kan bare se førdelar med at bruke de raskaste i varje klass med en større prosent jemført med systemet i dag.

Vet ikke om jeg følger deg helt. Merketiden i Birken settes som snittet av de fem beste som starter i aldersbestemte klasser (seeding) pluss 25%. Det er bare de som starter i elite som holdes utenfor.

Skrev også det. Hvis jeg har skjønt rett så er det i rennet de 300 best seedade som automatiskt starter i elit puljan og de regnas ikke med. Blir vel noe liknande på rittet men ikke 300 syklister i elit.

Hvorfor ikke bare beregna merket utifra de som faktisk er best i klassen (med en annen prosent) istellet før at beregna utefter de beste i klassen som ikke er seedade top 300 totalt (som det er i rennet)?

På rittet er det en del praktiske forhold;

- Eliteklassen kjører på ettermiddagen, tildels under helt andre forhold enn de som ligger kjører for merkekravet.

- De har andre serviceforhold under rittet og en annen avslutning.

- Dersom merkekravet skulle settes i eliteklassen vil tiden først bli kjent etter at alle de aktuelle deltakere er reist hjem.


Forøvrig; hva er det du vil frem til / oppnå?

Er enig i det du skriver, det kan gi problem men gjelder nog bare før rittet.

Vad jeg vil frem til er at jeg tror at man kan få til enklare og retvisare regler angående merket (men kanskje ikke i rittet) hvis man går bort fra at det ska vare 25% efter noen. Før mig virker det som at de senaste endringen i rennet bare er gjord før at fler ska få merket (inget fel med det) gjenom at ta bort de 300 raskaste fra beregning av merke tiden.

Hvorfor ikke bruke 45% efter de 5 beste i klassen i stellet før 25% efter de 5 beste av de semste i klassen?



Men detta sier ju også at aldersklasserna ikke er en rettvis konkurranse som det er nu.

Din siste punkt er definitivt en bra poeng før dagens system på rittet.

Før fjoråret var det slik som du beskriver at det var 25% av de beste totalt. Og etter at de gikk over til seeda puljestart ble vinnertidene i klassene plutselig mye bedre og derved merkekravet hardere å oppnå. Ved å utelate elitepulja med de 300 beste vil jeg anta at merketiden ble en 5-10 minutter enklere. Noe som gjorde at antall som klarte merket er tilbake på ca det nivået det var før seedinga.

Joda, det er rettferdighet innenfor Elite, og det er rettferdig innenfor alder.

Birkebeinerarrangøren har brukt 25% i en hel generasjon, så jeg tviler på at de endrer det (forøvrig gjelder denne konstruerte problemstillingen bare en del av klassene, vi "voksne" merketakere vil absolutt ikke senke kravet slik du foreslår).

Hur kan det vare rettferdig innanfør alder når aldersklassen i mange fall vinnes av folk i eliten? Får den første ikke elit i tex herrar 35 noe pris eller annen oppmerksamhet?



Stemmer nog det. Det ska vare 25% i Birken men spiller ikke så stor roll av vilka det regnas 25% av. Skjønner også at det antagligen ikke kommer bli en endring men kan vare morsomt at diskutera i alle fall.



Denne skjønte jeg inget av.

Synes det på en måte er interessant at de 17 første i men 50 i rennet starter i elit.

Hvis jeg ser på resultatet fra 08 så virker det som at det då fanns en elit klass med 76 deltagare. Disse var aldrig med i aldersklasserna og var ikke med i beregningen av merket. 06 virker vare på samme sett men eliten var lite større då.

Fredriks: Jeg er enig i poenget ditt. Det er helt merkelig i dag hvor merkekravet regnes som 25% tillegg av tiden til de "nest beste".

Men så lenge eliten starter sist, er det vanskelig å gjøre noe med det i rittet ihvertfall...

Snakket utelukkende om rittet, ikke rennet.

I rittet er det bare t.o.m M/K 40 du får resultater i både aldersklasse og elite. De som er potensielle klassevinnere i M/K 45+ stiller naturlig nok derfor IKKE i eliteklassen.
Merketid i disse klassene beregnes dermed ut fra de beste.



Aldersklassen er et turritt, og detskal ikke være annet enn symbolsk premiering i turritt.
Eliteklassen defineres som et aktivt ritt.

Med en "sunn" eliteklasse som i Birken 2009 kan dette virke rart, men bakgrunnen er det som skjedde med eliteklassen fram til 2006.

I 2006 var det bare 37 deltagere i Menn elite nettopp fordi mange av de beste rytterne heller ville få den oppmerksomheten du etterlyser ved å vinne sine aldersklasser. Etter at ryttere i eliteklassen også får resultater i sine aldersklasser så vinnes alle aldersklasser opp til M40 av ryttere som starter i eliteklassen.

Å skille mellom alder og elite i denne sammenheng blir kunstig. I 2009 var det 142 deltagere i Menn elite. Det er ikke sånn at de over 100 ekstra rytterene i Menn elite i 2009 ikke deltok i 2006. Mange av dem kjørte også da, men de kjørte i aldersklassene sine.

Det er mulig det per i dag kan oppleves som urettferdig at en som "vinner" pulja si i aldersstarten blir nummer 35 i aldersklassen sin.
MEN, er det mer rettferdig at to ryttere som er like gamle og sykler like fort ikke skal behandles likt? Alternativet til dagens ordning er som det var før da den ene kunne starte i eliteklassen å bli listefyll, mens den andre startet i aldersklassen å stod øverst på seierspallen...

Det var nettopp dette som skjedde fra 1999 til 2006 da eliteklassen i Birken gradvis skrumpet inn fra 147 til 37 deltagere. Ryttere som tidligere hadde kjørt eliteklassen meldte "overgang" til mosjonistene for å kunne vinne og resultatet ble at eliteklassen både i Birken og Norgescuprittete nærmest ble utryddet.

Hvorfor er ikke dette rettferdig?

Det jeg skrev var en response til en som skrev at det ikke skulle vare rettferdig at basera merke tiden på hur raskt elitløparna i klassen sykler pga av en del forskjeller. Hvis det stemmer kunde jeg ikke se hur en felles liste i aldersklasserna er rettvis.

Helt rettvis konkurranse i en alderklass er det vel heller ikke når eliten sykler en lite annen løpe og får drikke og mat på en annen måte.

Synes ikke det spiller så stor roll men det skulle ikke spille noen stor roll at basera merke tiden på hur raskt de raskaste i klassen (enlig listen, dvs inklusive elit) sykler heller.

Ser i utgangspunktet intet problem i at startende i eliteklassen skulle inngå i merketidsberegningen, ville heller ønsket det.

MEN

Merkekravet er nå kjent når de fem første i klasen er i mål, slik at alle umiddelbart etter målgang vet om de har klart det (en pekepinn får du jo allerede på Kvarstad). Dersom ryttere i eliteklassen skulle inngå i beregningen ville ikke kravet vært kjent før langt utpå kvelden og premier etc vil måtte ettersendes.


Det flotte med Eliteklassen i Birken er at den starter sist, slik at alle vi syklister også har mulighet til å se de beste (vanligvis er jo de nydusjet når vi dødelige kommer i mål).
INGEN aktive terrengritt i Norge har noe i nærheten av mange tilskuere som Birken, det er et flott utstillingsvindu for sporten vår. Hadde eliteklassen startet først, ville den nok gått for nesten "tomme tribuner".

Før mig virker det bare som at birken har gjort det onødig vansklig med aldersklasser, elitklasser, merke som beregnes med 25% efter noen. Folk som ikke vil vare med i elit før det gir mer status at vare med i aldersklasserna, endring av reglerna før elit/aldersklasser som i sin tur resulterar i endrade merke krav. Endring av merke kraven som det gjordes i årets renn gjenom at si at de 300 totalt best seedade ikke regnas med i merket. Resultat ok men mye fremdeles rare lite godtykliga resultat og vansklig før herrer 60. Rare merke krav før rittet å, trengs et par minuter raskare sykling før merket i men 45 i år jemført med men 35 trots at beste 35 åringarna er raskare en de beste 45 åringarna.

Synes bare allt virker så mye enklare i vasaloppet, felles start, två klasser, men og kvinner, medaljen beregnas som en prosent av vinner tiden. Ingen som trenger at velge klass, ingen som trenger at ignorera raske folk når tiden for medaljen beregnas og inget som tyder på at medalj kravet kommer trengas at endras.

Skjønner at det at eliten sykler sist i birken er et problem men tror også det er det enda relevanta problemet med at beregna en merke tid før en viss aldersklasse gjenom at jemføre med de som er raskast i den aldersgruppen.

Ser poenget ditt, men det blir feil vinkling. Fokuset på elitenivået i Norge og det å legge tilrette for et godt nivå på aktiv klasse/elite (og med dette stor deltagelse i aktive ritt og elite i Birken) er viktigere enn "merket" - og det er veeldig mye viktigere enn rangeringslisten i turritt-klassen.

Så prio 1 har vært å adressere det som var et stadig voksende problem, nemlig at man fikk mer fokus, mer medieomtale og mer sponsormuligheter som "vinner" av aldersklassen enn i eliten. Konsekvensen var at mange "nest best" eliteryttere begynte å konkurrere i aldersklassen i stedet for eliten, med det til argumentasjon at de ikke når opp til Team Etto Høydahl sitt nivå og dermed ikke kan anse seg som eliterytter.

Som reaksjon på dette har man forsøkt å fjerne noe av insentivene for å konkurrere i turritt-klassene og heller motivere til å stille i elite igjen, med det til argumentasjon, at "elite" i Norge ikke kan begrenses til ett eller to semiprofflag, men må omfatte en viss gruppe av de beste rytterne uavhengig av hvordan de selv måler seg i forhold til internasjonalt nivå. Dersom det skulle være slik at 150 av disse rytterne egentlig er for "dårlige" til å være eliteryttere, ligger nå muligheten åpen for yngre ryttere å prøve seg og klatre på ryggen til disse og kapre plasser og skape konkurranse om å være i elitegruppa. Slik som det var før, var det "ingen" som ville stille i eliten, og yngre ryttere kunne fort få inntrykk av at toppen av lykke som terrengsyklist var å stille turrittklassen i Birken. (Ja, nå setter jeg det litt på spissen).

Å ha et skille mellom elite og turklasse, finnes det mange gode grunner til, og noe av det er at turklassen skal være mindre "seriøs" og mer inkluderende mulighet for vanlige mosjonister. Når plutselig denne klassen allikevel preges av knallhard konkurranse, premiepaller med laubærkranser og sponsede syklister, blir det noe galt med bildet.

Når det gjelder rangeringslisten i alderklassen, så er det noen som stusser på at eliteryttere rangeres i aldersklassen. Grunnen er at disse listene skal representere en "overall" rangering i hvert alderstrinn uavhengig av pulje og elite/turritt klasse. Dette henger tildels sammen med det som står over, men også til dels med at man må huske at turritt er turritt. Det er alt for mye fokus på rangering i turritt som det er. Skal man være såpass konkurransemann, er det aktive ritt eller elite som gjelder. I turritt er det din egen prestasjon og mestring som skal stå i fokus.

Merkekravet i Birken har vært mye diskutert, men mest i relasjon til hvor stor andel av deltakerne som får merket. I perioden hvor aldersklassen "stjal" utøvere fra eliten, ble etterhvert merkekravene veldig stramme og andelen merketakere mindre. Med den justering som nå er gjort, ved å gjenopprette eliteklassen, har også merketakerandelen normalisert seg.

Man kunne sikkert beregne merkekravet utifra en formel basert på eliten som ville gitt omtrent samme resultat, men da ville ingen vite om de fikk merket eller ikke føre kl 18 på kvelden...

Egentlig ikke "så mye på spissen"...
Når en klasseseier i et visst turritt kan gi mere $$$ i form av mediaomtale og sponsoravtaler (og da ikke fra arrangøren, men fra "markedet") enn seier i NC og NM tilsammen er vel dette et høyst reelt problem for terrengsykkelnorge?

Løsningen turrittarrangørene og NCF (og Brede) har kommet frem til er kanskje ikke optimal, men vi ser jo nå at den funker (bare se på deltakelsen i aktive klasser)!

Jeg ser inget problem med så som det er nu men lurer på en sak.

Vad er egentligen poengen med at dela opp et ritt i en elit klasse og en turklasse? Er ju mange i turklasserna som definitivt satser på en bra tid og plassering.

Hvis man ser på media dekning så tror jeg man bør ta en titt på vasaloppet. Jeg synes vasalopp sendinge er veldig bra tv og det som nrk sende fra birken kan nesten ikke ens jemføras. Vasalopp sendinga viser de beste, de raske mosjionesterna, blåbærerna og har med diverse reportage. Loppet er enkelt, felles start, først i mål vinner. Veldig mange i Sverige vet vem Daniel Tynell, Oskar Svärd og brødrerna Blomquist er hur mange i Norge vet vem de beste i birken er?

Når det gjelder SVT's flotte dekning av Vasaloppet tror jeg ikke du finner noen meningsmotstandere her. I Norge er vi så dårlig vant med dekning av sykkelritt (og ski utenfor WC og mesterskap) at vi tar til takke med alt vi kan få. Årets dekning av Birken var i så måte en voldsom forbedring sammenlignet med tidligere år.


For å forstå problematikken som diskuteres her tror jeg nok du må kjenne litt norsk sykkelhistorikk og litt til opp- og nedturer med tanke på deltakelse i ritt.

I utgangspunktet var inndelingen nesten tilsvarende det svenske "Tävling" og "Motion", men vi nordmenn er noen snodige skruer så turklassene (=motion) ble i realiteten rå konkurranse for hverdagssyklistene og tiltrakk seg mye av oppmerksomheten fra de aktive klassene. Problemet ble etterhvert så stort at eliteklassene ble nedlagt mange steder (ref. rekordpulja i Trondheim-Oslo og Mjøsa Rundt).

Turrklasser kjøres etter turrittreglementet og konkurranseelementet skal være nedtonet. F. eks er det klare begrensninger i premiering.
Aktive klasser (som eliteklassen i Birken) kjøres etter kapprittsreglementet som i prinsippet er norsktilpasset utgave av UCI's reglement).

Hvert enkelt arrangement har utviklet sin egenart/kultur, og det som er suksessoppskriften i Vasaloppet behøver ikke nødvendigvis være det for Birken. Vätternrundan med sin puljestart og Vasaloppet med sin fellesstart har funnet sin greie, og deltakerantallet på Birkens tre konkurranser beviser at de så definitivt har klart å knekke koden for suksess (Birkebeinerrennet er nå for første gang større enn Vasaloppet!).

Når vi attpåtil kan få oppfylt NCF's ønske om kraftig økning av deltakelsen i aktive ritt (og her er vi nå godt på vei) kan vi vel ikke annet enn å være fornøyde?

Skjønner at det tilhvis del er annen kultur. Några kommentarer.

De langlopp jeg har gått på sykkel og ski har alle haft en klass (tror i alle fall det var fallet) med en resultat liste. Møjlig at de har endrat det i mtb nu.

Virker som du tar opp eksempel på landeveisritt når det er snakk om problem med konkurransen. Er ikke det et større problem på landevei en i terreng? En mass spurt bland amatører på landeveien er nog ingen lur ide.

Før mig virker det som at veldig mange i turklasserna i terreng gjør det før konkurransen. Jeg kan ikke se at antalet deltagare i elit klassen i tex markatråkket spiller noe roll då mange utanfør elitklassen også kan sykle raskt og også kunde vare med i eliten hvis det spiller noen roll.

Er sjelvklart enig i at birken på mange sett er en suksess men at jemføre deltagar antalet i två konkurranser som er fulltegnade (vasaloppet er ialle fall det) er vel ikke så relevant? Tror også det er nesten 50000 som deltar under vasalopp uken.

Synes endå det er mye snakk og diskusjioner om endringer angående birken som før mig borde vare irrelevant, hvorfor bry sig så mye om en elit klass når man hele tiden kunde ha gjort som rennet gjør idag og vasaloppet har gjort hele tiden. Ha med alle i samme klass og seeda folk efter deras resultat, ha sen også aldersklasser hvis folk vil det. Både rennet og rittet har ju nestan gjort detta med enda forskjellen start tid og lite annen seedning før eliten i rittet.

Dette er fakta for suksessen Vasaloppet.
Birkebeinerrittet ble utsolgt på 66 sekunder i fjor så de har sin suksess.

Jeg kan godt påpeke svakheter med Vasaloppet som sikkert kan generere hissige diskusjoner blant deltagerne der:
- Fellesstarten er urettferdig for de som starter bak taper så mye tid i begynnelsen av rennet. Det BURDE vært puljestart!
- Medaljekravet er urettferdig for det betyr at eldre (som har begrensede fysiske forutsetninger i forhold til yngre) har vanskelig for å ta medaljen. Kravet til medaljen BURDE vært knyttet til alder og ikke en prosentsats bak vinner!

Jeg presiserer at jeg ikke mener dette, bare påpeker at også Vasaloppet har løsninger som kan diskuteres.

Sjelvklart kan saker diskuteras men diskuteres de?

Min poeng med mye av det jeg har skrivet i denna tråden er at før mig virker det som at mye har vart diskutert og endrat frem og tilbake med birken både på ski og sykkel de senaste åren.

Fant tex denne tråden
http://terrengsykkel.no/ubb/ubbthreads.php?ubb=showflat&Number=604562&page=1

Det Birkebeinerarrangementene har vært flinke til, er å tilpasse seg. Birkebeinerrennet har pågått i årtier siden fordums tid og rittet siden midten av 90-tallet. Allikevel har de ikke kjørt seg fast (for mye) i "slik har det alltid vært" argumentasjonen. Riktignok finnes det litt endringsmotstand på en del punkter, men som et såpass gammelt og tradisjonsrikt arrangement er nok det bare sunt det også.

Når du da henviser til de diskusjoner og endringer som har vært, peker du nok på en av suksessformlene til arrangementet, nemlig viljen til hele tiden å evaluere og forbedre arrangemenetet basert på behov og ønsker fra miljøet.

Det er nok flere andre ting som har gjort Birken til en suksess, men dette er nok en av dem..

Ikke minst bør man se på det faktum at Birken ikke bare er stort - mend et er også det arrangementet med størst tilvekst.

Det var ikke meningen å sette arrangementene opp mot hverandre, kun å poengtere at de alle har funnet sin suksessformel (og at den ikke nødvendigvis må være lik).
Varaloppet har sitt system, Vätternrundan et annet (lager ikke engang resultatlister), mens Birken tilfredsstiller nordmenns resultatlistefokus (flere norske arrangører har erfart at trimklasse uten "orntli' resultatliste" er lite etterspurt). De nevnte arrangementene er slik de er i dag en ubetinget suksess, og er alle fulltegnet.

Nå kjenner jeg ikke historikken til Vasa'n og Vättern i detalj, men Birken kjenner jeg godt. Alle endringer har skapt mye diskusjon, ref overgang fra aldersklassestart til seedet start. Det er jo alltid noen som taper på endringen, og en iboende endringsmotstand har vi alle(?). At det er mange klart uttalte meniger om et arrangement med 15.000 deltakere er vel også naturlig?


Ja, jeg brukte landevei som eksempel, da for å illustrere at dette ikke bare gjelder terreng. Landevei ligger på sett og vis foran terreng i utviklingen (der falt også deltakelsen tidligere), men der er problemet i stor grad tilbakelagt (NC-deltakelsen er nå så høy at man i M senior snart må begynne å snakke om kvalifisering).

Detta skjønner jeg faktiskt ikke. Før at vare med i NC maraton i markatråkket så står det at man må vare kvalifisert med NC poeng eller annet. Jeg vet ikke vad som trengs før at kvalifisera då jeg ikke kan finne noen information om det.

Møjlig at jeg helt misser noe men før mig virker det som at det både er relativt vansklig at vare med i NC klassen i maraton ritt (de som er med er i alle fall rimelig flinke), at moroten at vare med før mange ikke finnes (er ju minimal forskjell at starte i NC eller tur rittet) eller at de fleste tror at man må vare veldig rask før at vare med.

Jeg skjønner bare ikke at deltagelsen i NC maraton anses så dårlig når det i de flesta maraton ritt er hundratals av utøvare. Det må vel på en måte gå at få med fler av dem som endå sykler samme ritt i NC delen av rittet hvis det spiller roll?

Halvparten av årets NC maraton hadde under 50 deltakere...

(at TVK hadde NC-poeng som krav for å få stille i NC-klassen finner jeg meningsløst, all den tid du må stille i NC for å få NC-poeng. Det har ikke vært tilfellet i andre ritt, og evt. deltakerkrav kommer til å fremgå av den nye "NC-manualen" i 2010)

Ja, for utvikling av konkurranseryttere spiller det helt klart noen rolle hvor stort NC-feltet er, les f. eks innlegget til "Sykkelbob" lenger oppe.

Så vem som helst får egentligen vare med i NC maraton? Det som stod på tvks side var NC poeng eller seedings liste eller noe sånt.



Det er det her jeg faktiskt ikke skjønner og "Sykkelbob" virkede snakke mest om Birken. Før mig virker det vare minimal forskjel hvis folk er med i NC eller tur klassen i markatråkket. Forskjellen i start tid er 2 minuter og det borde ikke spille stor roll.

En økning i NC deltagande beror vel ikke at det kommer poppa opp et gjeng nye raska syklister fra intet utan i stellet at folk som nu sykler i tur klassen kommer velga at sykle i NC.

Det som sykkelbob skriver virker handle om problemet med at ha flera konkurranser i et og samme ritt.

Hvis du leser hele denne tråden så har flere prøvd å forklare deg dette på flere forskjellige måter, men jeg kan prøve enda en gang.

Nei det popper ikke umiddelbart opp nye raske syklister selv om gode ryttere fra turklassen kjører i NC klassen istedenfor.
MEN:
Tror du de beste rytterne blir bedre av ikke å ha konkurranse?
Tror du juniorer blir bedre av å kjøre i et felt med 15-20 seniorer (de aller beste i Norge) som kjører fra juniorene i første motbakke? Jeg tro ikke det.

Jeg tror de beste rytterne blir enda bedre når ALLE de som har kapasitet til å hevde seg helt i toppen faktisk starter i samme felt og kjører mot hverandre i samme klasse.

Diskusjonen bærer preg av at du ikke har fått med deg historien som er grunnen til at man har satt fokus på å gjøre eliteklassen attraktiv, så jeg gir deg et skrekkeksempel på tilstandene som en gang rådet.
I 2007 var det NC ritt i et av de større maratonrittene i Norge, Farrisrunden. I NC klassen var det 23 deltagere, i rittet forøvrig var det rundt 1.000 deltagere.
Aldersklassen M30 ble vunnet på en tid som ville gitt 6 plass i eliteklassen
Aldersklassen M35 ble vunnet på en tid som ville gitt 5 plass i eliteklassen
Aldersklassen M40 ble vunnet på en tid som ville gitt 5 plass i eliteklassen

Eliteklassen og aldersklassene i dette rittet startet hver for seg. Som du skjønner så handler ikke dette om at det må "poppe opp nye raske syklister fra intet". Det handler ganske enkelt om at de raske syklistene vi allerede har i landet bør konkurrere mot hverandre i eliteklassen for å heve nivået. Det gjorde de ikke i 2007, men det gjorde de i 2009. Hvis du synes at denne utviklingen er negativ er vi grunnleggende uenige.

Min påstand er at Vasaloppet har nådd sin topp og er på vei ned.
I fjor kunne du melde deg på helt frem til start, når skjedde det sist? Jeg debuterte i Vasan i år og må si at dette rennet IKKE frister til gjentakelse. Jeg startet heldigvis i pulje 2. Hadde jeg startet lenger bak tror jeg at jeg hadde klikket. Kø, Kø og atter kø. Vasaloppet er et godt arrangement og arrangeres i Sverige der konkurranse instinkte må være lavere enn i Norge.(Da de ikke klager på kø). Tror nok mange hadde klaget høylytt på fellestart med fullstendig kork i starten og lenge etterpå her i Norge.
En annen ting er om dette kan karakteriseres som et skirenn.
Du staker og staker i vel 5 timer.