Krise!!

Jeg kom til skade for å kjøpe meg en av de fine Jamis'ene på Anton nå til hyggelig høst-pris. Kjøpte den på nærmeste Anton sjappa ved jobben, så jeg lot terrengsykkelen få hvile i garasjen mens jeg suste hjem på den nye ræsern. Overraskelsen var stor når jeg perset med god margin i motvind med sure bein...

Og så etter omtrent en uke med hvile for terrengsykkelen (Scott Spark 30) som jeg til nå har elsket meget høyt, kom den enorme nedturen! Det føltes som å sykle i sirrup med bremsene på når den skulle hjem igjen... Jeg ble selvfølgelig veldig lei meg, for dette er jo sykkelen jeg har sett på som den ultimate alt-mulig sykkelen for en som sykler mye til jobben, men elsker å leke i skauen.

Blir nok mye hvile for den nå fremover, for den flyten og fartsfølelsen ræsern gir på asfalt kommer den nok aldri nær. Dessuten sparer jeg i gjennomsnitt minst 5 min. hver vei til og fra jobb, og tid er jo, eh.... penger? Eller evt. mer tid til familien.

Chris.
Nybakt ræser entusiast, men litt lei seg på Sparkens vegne.

Hihi, kjenner meg litt igjen her etter eg kjøpte racer i vår.... :-)

kjent problemstilling, løsningen må bli å unngå terrengsykkelen på asfalt:)

Hehe det er mange som går i den fella. Etter en stund på landeveissykkelen og i trafikken, kommer nok lysten på terreng tilbake.

Velkommen

Terrengsykkel er sirup og kladdeføre i forhold til racer. Men sett på Continental Twister eller lignende og pump i litt ekstra luft så blir det ikke så verst likevel.

Lysten på terreng er alltid der, så det positive nå er at slitasjen blir delt på to sykler i stedet for en. Samt at jeg alltid har en sykkel jeg kan sykle på mens den andre trenger service. Etter årets runde med møkkavær i både Drammensrittet og Birken så ble det noen dager etter hver av dem som gikk med til å få orden på "sysakene" igjen. Da hadde ræsern kommet godt med.

Chris.