Godt valg folkens

Jo, jeg fulgte med. Min søster tar konskvensene av følgene av valgene sine og bor lykkelig i sin leide leilighet. Hagen tar konsekvensene av følgene av valgene sine og flytter ut arvingene sine. Min søster gjør det bedre for omverden ved å ikke klage og jobbe slik at det tilgodekommer de svakeste. Hagen sutrer og synes han blir straffet fordi han jobber med å skape verdier som enkeltindivider kan berike seg på og som kan gjøre det bedre for ham selv.

Hagen har akkurat de samme valgene som min søster - bli boende eller flytte for å gjøre ting bedre for seg selv. Begge har gjort et valg. Han tok valget med høylydt sutring og grining. Min søster trakk på skuldrene og lot VG og media og finansdepartement og terrengsykkel.no være lykkelig uvitende om valget sitt.

Dessverre er det ofte slik at de som genererer inntekter og skaper verdier i form av muligheter for egen eller andres personlige rikdom roper høyest og blir hørt. De som velger å jobbe med helse og omsorg skaper ikke verdier, de begrenser mennesklige og økonomiske tap. Men de genererer ikke inntekter. Uansett hvor høyt de roper vil de aldri bli hørt, for de er bare en utgiftspost.

Jeg må også minne på at jeg tidligere har sagt at jeg er enig i at formuebesktningen er uheldig og bør revideres. Men jammen er det andre utfordringer i det økonomiske systemet Norge drives under som bør få fokus også. Jeg synes det er synd at folk som skaper verdier skal straffes tredobbelt når det ikke går bra for dem. Men jeg synes det er synd at folk som jobber med de svakeste i samfunnet skal straffes fordi de jobber med de svakeste i samfunnet og ikke blir verdisatt nok til å ha betegnelsen "låneberettiget" ved kjøp av egen bolig med sikkerhet i egen fremtidig inntekt. Og det er skjerpende at det ikke er flere trinn igjen på inntektsstigen. Vis meg EN selvstendig næringsdrivende som hadde villet satset for å bidra til samfunnet med den fremtidsutsikten. "Jau, da e no slek at eg ikkje kan få lån til å kjøpa meg eitt lite krypinn. Aller, faktisk. Til da tjene eg for lite, seier staten. Som også er arbeidsgjevaren min. Men eg tykkjer no at da e fint å driva med da likavell, for samfunnet får no skattepengane mine og kan gjera verda betre i alle fall ..." Vis meg EN!

Da er vi enige. Jeg tror vi bare har snakket litt forbi hverandre. Jeg har en søster som har gjort akkurat de samme valgene og ville vært i samme situasjon hadde det ikke vært for at hun fant en å gifte seg med.

Det jeg opplevde av deg i løpet av en sykkeltur var at du sikkert er omgjengelig og oppegående nok til å jobbe med noe du tjener mer penger på, men du synes antakelig at å gjøre akkurat det du gjør i sum gir deg mest livskvalitet. I såfall har du truffet etter min mening.

Jeg mener meg godt kvalifisert til det yrket du har, dersom jeg hadde gått den veien, men for meg blir det for dårlig betalt, så kall det gjerne egoisme, men for meg passer det med en jobb med litt annet og givende innhold, men med bedre lønn.

Dersom man velger å bli sykepleier, så er det også et valg. Man kan velge mellom å bli noe som ligger ens hjerte nærmest, som gir mest mening, eller man kan gå etter en jobb som automatisk setter en i posisjon der en kan kjøpe den boligen man vil ha. Noen kan velge begge deler, andre, f.eks de som vil bli sykepleier kan ikke.

De kan velge mellom a) et givende yrke med dårlig betaling eller b) et mindre givende yrke med bedre betaling.

Sånn er det pr dags dato og har vært lenge. Dette er informasjon som er tilgjengelig for alle som gjør et yrkesvalg.

Dessverre er det slik at lønn styres av markedskreftene. Så lenge mange velger sykepleieryrket og gjør en kjempeinnsats til tross for elendig betaling, ser de som bestemmer antakelig ingen grunn til å gjøre noe med lønningene. Vår dessverre omfattende interaksjon med englene i hvitt på Barn4 kreft og blodsykdommer ved St. Olavs hospital har lært meg at dette er personer som skulle ha tjent LANGT mer enn de gjør, men sånn er det nå en gang ikke.

Jeg er fristet til å snu en etablert sannhet på hodet og si at "Kvinneyrker er ikke dårlig betalt, men kvinner velger dårlig betalte yrker", og inntil de slutter å gjøre det, kommer det ikke til å skje en dritt. Dessverre.

Vi er nok hjertens enige, Geir. Som du sier; alle tar sine valg utfra en helhetsvurdering. Jeg har selv jobbet i det selvstendige næringslivet i Trondheim og hatt årsinntekter lærere kan drømme om. Likevel gikk jeg tilbake til SmartBoarden som offentlig ansatt. Det gav meg desidert mest livskvalitet.

Det som farger mitt politiske ståsted er at jeg finner det som en helt klar samfunnsoppgave å lønne de hvite englene for hva de gjør, ikke for hvor høyt de roper. Jeg mener at lønn ikke skal styres av markedskreftene i alle sektorer. Derfor tillater jeg å la meg indignere når mange som kan bidra velger å trekke seg unna av privatøkonomiske årsaker. Og jeg tillater meg å la meg indignere når man annser det som et valg å ta en jobb man ikke få behørig betalt for. Politisk, ikke mot privatpersoner.

Jeg kaller det ikke egoisme at noen velger bort et yrke for et annet med mer inntektsmuligheter. Det er helt i orden for meg. Men jeg kaller det politisk fallitt hvis man ikke innser at man har bruk for arbeidstagere i yrker som ikke genererer inntekter. Og at disse arbeidstagerne må ha en anstendig lønn.

For meg har den politiske dagsorden gått fra å være "hva kan vi gjøre for dere?" til "hvordan kan jeg få mest mulig til meg selv?" de siste årene. Både økonomisk og personlig. Det synes jeg er synd. På lokalt plan kan jeg komme med eksempler på hvordan skolepolitikken i Trondheim styres av politikernes livssituasjon. Og hvordan politikerne må kutte i en sektor for å fylle mer på i en annen. Kutt rammer alltid de svakeste, for de klager minst.

De fleste vil nok i et slikt scenario ikke betale formueskatt da man for det første har et bunnfradrag og fordi man vil ha lån som kan trekkes fra.

Hæ?

Mvh
Hæ? - lever opp til nicket sitt.

Du har aldri vært sykepleier, forstår jeg?

Det understrekte jo egentlig poenget mitt om at de aldri klager over de økonomiske betingelsene ...
Når det er sagt - hvor lett tror du det er for et menneske å ikke tenke på et annet som i tillegg er sykt og kanskje har kort tid igjen etter arbeidstid? Nei, man tar ikke med seg jobben hjem fysisk, men man tar jammen med seg jobben hjem likevel. Å få en pause fra jobben i det yrket kan være utrolig vanskelig.

Man kan jo drive for seg selv da, med lav lønn, fritid når det passer(ikke mye da) og alltid på jobb i hodet.
Alle jobber har jo ulemper/fordeler. Hvor mye tjener en "stakkars" sykepleier? Tror nok mange har dårligere lønn selv om de jobber i egne bedrifter eller andre yrker. En sykepleier har jo også en veldig sikker jobb, men det er jo ikke tema i dette landet her lenger.

Han sitter med en bedrift verdsatt til 1 mill uten gjeld, og du syns det er for hardt at han "straffes" med 920 kroner i måneden i formueskatt ?

Det blir feil å sette det opp på den måten med at "han straffes økonomisk på den måten". Da blir jeg også straffet, da ? Jeg er gift uten barn, har en ok leilighet i København uten gjeld, og skatter nesten 50% på inntekt.

Du har dine debatteknikkar i orden ser eg.
Eg skreiv det eg skreiv fordi eg hadde lese alle innlegg i tråden. Bærturen vart meint på dei som tillegge politikarar personlege eigenskapar- og motiv for sine handlingar som dei heilt klart ikkje har.

Sv får skulda for så mykje.., så her er ei lita søt historie frå ein valkampstand eg var på helga før valet.
Ei litt eldre dame stoppar opp, og seie at " nei SV vil eg ikkje ha, for no har det gått så alt for langt. I barnehagen er det no slik at truande kristne barn helde i hendene til ikkje truane ".

Skattenivået i Norge er IKKE høyt. Jeg stemmer borgerlig.
Det jeg synes er idiotisk er f.eks. at rederier slipper unna beskatning fordi de driver i en konkurranseutsatt næring!?
Formueskatt er jo heller ikke særlig rettferdig, man kan faktisk ha en formue uten at evnen til å betale skatt er god for det. F.eks. en gjeldfri familiebedrift med si 20 ansatte. Verdien settes og du betaler ekstra skatt fordi du har arvet eller er eier av denne, ikke fordi du har en bedre evne til å betale skatt enn de ansatte. Det finnes mange eksempler på at formueskatt er noe "odde" greier, akkurat som eiendomsskatten.
50% i skatt på inntekt fordrer vel at du har et ganske greit lønnsnivå og det er mye enklere å rettferdiggjøre skatt på inntekt da den er basert på betalingsevnen.

De har flinke lobbyister enn andre og vet å påvirke naive politikere.



Jeg tipper man i Norge har langt flere som har en inntekt som de betaler skatt av uten at evnen til det er noe særlig god.

Det finnes helt sikkert folk som har problemer med å betale formueskatten fordi inntekten er for liten, men jeg tørr tippe at dette er en rimelig liten gruppe sånn totalt sett.

TIL LAGS ÅT ALLE
Ivar Aasen

Til lags åt alle kan ingen gjera;
det er no gamalt og vil so vera.
Eg tykkjer stødt, at det høver best
å hjelpa den, som det trenger mest.

Og kor du bryggjar og kor du bakar,
d’er alltid ein, som det ikkje smakar;
og når den eine då gjerer rop,
så ropar sidan den heile hop.

D’er mange nog, som vil domar vera
og læ åt alt, som dei andre gjera.
Og lyte finna dei rundt i kring,
og sjølve gjera dei ingen ting.

Um talen høyra me rødor manga,
og etter storleiken skal det ganga:
er folket stort, so er talen trygg;
er folket smått, so er talen stygg.

Og ymse folk er no alt for rædde,
at dei er havde til spott og gædde.
Dei skulde taka det heller lett;
det kjem vel upp, kven som hadde rett.

Her spyrst no minst um kvat mange lika;
mot rett og sanning må allting vika.
Det gjelder litet um tungt og lett;
det gjelder beinast um rangt og rett.

Det er ein ting, som oss tidt må undra,
at stort og smått skal seg alltid sunda,
at alt det store skal vyrdnad få,
og ingi ære når til dei små.

Det var vel lett, når ein slapp å grava,
når utan stræv ein fekk æra hava,
når den fekk prisen, som kravde mest
og berre kallad’ seg alltid best.

Det trur no mange den gamle læra,
at tyngste verket er største æra.
Det trur no mange, det folk er best,
Som krever minst og som strævar mest

Ein fær no høyra so mange grillor.
Det døma folke etter klædefillor.
Er kufta gammal, og kroppen grå,
so skal ein vandt noko vyrdnad få.

Kvat råd skal guten her heime hava?
Dei vil, han skal ned i moldi grava
og enda vera so blank og fin,
at skinnet glansar og kragen skin.

Skal alle ganga med kvita hender,
so kjem det armod i mange grender.
Skal guten grava og streva hardt,
so verer neven vel hard og svart.

D’er brotne kvistar i alle skogar;
det henger mold under alle plogar;
på alle leider det lyte finst,
og myket der, som ein ventar minst.

Men når me høyra um gamla tider,
so hadde folket vel verre rider.
Me all den trældom, som no me sjå,
so er det mildare no enn då.

Og dermed vilja me endå vona,
at lang tider må mykje sona,
at eingong sanning skal vinna lett,
at eingong folket skal få sin rett.

Siden dere har tatt lønna til folk (sykepleiere) flest, her kommer litt politisk propaganda fra min side (dog altfor seint, snufs)

I Norge må en overlege arbeide i 3t for å betale en håndtverker 1t, i England kan en overlege lønne 2 håndtverkere for en timeslønn. Mye grunnet en sammenrøring av fagforeningene og Ap er det hvert år politisk støtte for ~5% generell lønnsøkning årlig.

Men er ikke dette god fordelingspolitikk??

Nei, ikke på lang sikt. Det at alle får mer hvert år fører bare til at Norske arbeidstakere priser seg selv ut av det stadig mer globaliserte arbeidsmarkedet, det lønner seg ikke å produsere i Norge.

"Løsningen er kunnskapssamfunnet" sier politikerne, men et samfunn hvor høyt utdannede (3++ år høyere utd.) tjener så lite i forhold til lavt utdannede (ufaglært + vdg + lærling) stimulerer ikke akkurat til en kunnskapshunger i befolkningen. Ei heller er skattereglene slik at bedrifter får noe overskudd det lønner seg å investere i FoU.

Hvor blir det så av pengene?
Vi får hvert år en generell prisstigning på varer som er importert billig fra utlandet og solgt dyrt her hjemme. Dette er mulig på grunn av relativt proteksjonistisk handels, og småhandelspolitikk(så lenge vi er utafor Europa). Her er mange sysselsatt uten å skape noe særlig reell verdiskapning for økonomien vår.
De overskuddspengene Ola og Kari ikke bruker på rødvin og cognac, blir investert i bolig, og vi får en generell boligprisstigning. Dette går vel og greit så lenge renta styres etter inflasjonsmål og bankene er villige til å låne ut penger.

Hva skjer den dagen olja tar slutt og "noen" innser at vi ikke lenger bare kan leve av å vaske rumper og selge kinaprodukter billig, og man har sluntret med satsingen på kunnskapssamfunnet i et par tiår?

Man håper at lønningene/levestandarden i India og Kina skal øke slik at vi igjen blir konkurransedyktige, men sjansen er jo at Afrika tar over som lavkostproduksjonsland. (Dessuten er jo dette veldig passiv strategi)

Nei,
vi må ha et samfunn der alle har nok til at de kan ha det bra, og vi har et sikkerhetsnett som fanger opp de som faller utafor, men dagens oljefyrte "alle skal ha mer/like mye"-politikk er ikke bærekraftig for vår økonomiske framtid.
Det må lønne seg å være flink, det bør være mer respekt for folk som faktisk gjør en betydelig innsats (forskere, entreprenører (i den engelske betydningen av ordet)ingeniører,lærere, sykepleiere, o.l), man må ha en næringslivspolitikk som gjør at det lønner seg å drive nyskapning, forskning og utvikling, og man må ha en lønns- og industripolitikk som gjør at vi er et konkurransedyktig produksjons- og FoU-land.

Slik det er idag sløses oljepengene på middelklassens miljøfiendtlige overforbruk, våre barnebarns penger brukes på kunstig høy verdistigning i bolig, biler, den 6. sykkelen, rødvin, og sydenferier, smellen kommer om 15-25 år når det er 1.7 arbeidstaker pr pensjonist/trygdet og oljeintektene har begynt å avta. Men da er det jo dagens unge som er skattebetalerne...

Dette handler ikke om elitisme eller mangel på respekt for de med lav utdanning, det handler ikke om at disse er verdt mindre som mennesker, det handler om hvordan man skal få bygd et samfunn som er klar for post-petroleumsalderen. Rødgrønn politikk er etter min mening ikke det beste i så måte

www.liberal.no

Klart at slike tilfeller ikke er noe særlig, men hvor mange hensyn skal man ta? Hvis alle lover, regler og tiltak i samfunnet skal tilpasses slik at de ALDRI hadde utilsiktede/uønskede konsekvenser, hvor mye tror du man fikk gjort og hvor kompliserte tror du reglene ville blitt?

Vel talt. Jeg tror vi har LO og arbeiderbevegelsen å takke for at det knapt finnes industriarbeidsplasser igjen i dette landet sammenlignet med hva vi en gang hadde.

Det er tull!



e

Nei, det er ikke tull. Å gi alle mer fører bare til prisstigning på forbruksvarer, og inflasjon av valutaen(bra for eksporten), og kunstig høy prisstigning på eiendom (fordi alle plasserer overskuddet de ikke bruker på økt forbruk der).
Men det vi gir i lønnsøke kommer ikke fra økt produktivitet i norsk industri, det kommer fra oljeproduksjonen. Den dagen oljeproduskjonen avtar får folk flest (tm) et problem. Da vil vi få kraftig inflasjon av valutaen og svært senket lånevillighet fra bankene om vi ikke har annen industri som kan ta over/øke produktiviteten.

Jeg kan iallefall ikke skjønne hvordan det på lang sikt kan være sunt for en økonomi å ha så mye ikke-likvid kapital bundet opp i bolig, men så er jo ikke jeg økonom da...

Det er mange grunner til at vi ikke har industriplasser i Norge.

Å hevde at dette er LOs feil, er helt ute i det blå.


Grunnen til at bolimarkedet er ekstremt høyt priset, er fordi bankene synes det er gøy å låne ut penger, og de fleste mener de bare bør låne ut så mye de vil, selv om det destabiliserer hele økonomien.



E

Så snekkeren burde tatt halvparten av det overlegen har i timelønn som betaling? Til å dekke egen lønn, forsikring, bil, verktøy, kjøring, lokaler....? Vel talt, my ass!

At det er LO sin skyld at det "knapt finnes industriarbeidsplasser igjen" skulle jeg også gjerne fått utdypet. Det er ca 100000 færre ind.arb.plasser nå enn det var i 70-årene. Størst nedgang har det vært innen produksjon av klær og annen tekstilindustri. Skal norske industriarbeidere generelt tilpasse seg lønnsnivået til burmesiske barnearbeidere slik at det kan lønne seg å produsere klær her? Eller skal vi heller la den produksjonen gå til utlandet?
At det knapt finnes reell arbeidsledighet her i landet er et uttrykk for at de som tidligere sydde gardiner nå gjør noe annet til en akseptabel lønn.

Og hva i huleste er bedre med de engelske tilstandene enn de norske? Er det et land i europa som virkelig har fått rasert velferdssamfunnet, så er det england.

Finn ut hva slags politikk som lå bak det fra 80-tallet og til nå, sammenlign det med norsk politikk fra 80-tallet og til nå, og svar meg på hvem som kom best ut. Hvis noen her på berget har gjort noe jævlig dumt i denne perioden så er jeg spent på å høre hvem det er.

Det stemmer, men det har vært nedgang andre steder også:
Nedgang 1968-1997:
Tekstil, bekledningsvarer, lær og lærvarer: Ned 36000 til 8000
Produksjon av trevarer og papirmasse, papir og papp: Ned 50000 til 25000

Er kostnaden på arbeidskraft en vesentlig årsak til at de sistnevnte 25000 arbeidsplassene har blitt flagget ut av landet? Ja, tror jeg. I såfall, hva er grunnen til at arbeidskraft koster mer her enn i andre land?

En stund produserte vi TV-apparater, bildekk og en mengde andre varer her i landet. All eksertisen på dette er nå borte.

Det kan godt hende at Norge klarer seg uten landbasert industri når oljen tar slutt, men jeg ville ikke satset huset på det.

Svar på spørsmålene mine i posten over for å overbevise meg om at det jeg sa er tull.

Fantatiskt skrevet! Jeg er klar. Er du?

Dette er noe folk må bli kastet uti, jeg vedder ræva mi på
at mange kommer i sjokk idet det blir slutt på oljen.
Forandringer er det verste folk flest vet om så det er naturlig å stritte imot. Jeg misliker også at samfunnet har innført dårlig samvittighet for å forbruke energi eller forurense litt.
Som om det skal hjelpe!

Den politikeren som innfører sterke og effektive miljøvennlige tiltak kommer å få store problemer. Alle vet at de må gjøre noe NÅ, men ingen tør!



Akkurat dette lurer jeg også på!
Er det fordi han ikke er konform og politikere må tekke folk flest (=velgere) og det går utover enkelte?
Enkelte innførte lovgivninger får meg faktiskt til å lure på om at politikere faktiskt forstår konsekvensene av det de driver med. Velgerforakt?



Enig! Vekk med disse egoistene!

Jeg har lenge hevdet at neste lønnoppgjør skal handle om å forhandle om hvor mye/lite man skal gå NED i lønn. Jeg mener det faktisk seriøst. Det er flere arbeidstagergrupper som lider av at lønnstagere i mellom- og toppskiktet presser kjøpekraften langt opp over hva de andre (altså lavlønnede) har råd til.

Jeg er ikke sosialøkonom, men jeg leker en på internett.

Jeg ser ikke for meg at den norske økonomien vil ha godt av påtvunget deflasjon.

Internett. Skrives med stor forbokstav.

Ikke sosialøkonom jeg heller. Derfor tror jeg det. På et nettforum.

Jeg har alltid trodd at det bare var på engelsk en skulle bruke stor I, men du har jammen rett.

Takk. Da slipper jeg å gjøre den feilen resten av livet!

Geir, du fornekter deg ikke. Enda mer som venstresiden i politikken har skylden for.

Som Espen skriver, dette er bare tull. Klart vi kunne hatt masse industriarbeidsplasser her i landet hvis vi ville. Nå hadde dette vært avhengig av at vi opprettholdt levestandarden fra den gangen vi hadde masse industriarbeidsplasser. Opp med hånden de som ønsker det.

Å skylde på LO og arbeiderbevegelsen er i beste fall kunnskapsløst (de som faktisk er hovedpådrivere for å få åpnet for import av billige varer fra utlandet er da vitterligen høyresiden i politikken?).
Hvis man løfter litt på nisselua ser man at dette er en utvikling man finner overalt i den vestlige verden. Nå er det flere grunner til økt levestandard (teknologisk, medisinsk, kunnskapsmessig utvikling...), men hovedgrunnen er nok at vi har en svært klar sammenheng med at vi har andre til å produsere varene vi trenger mye billigere enn vi klarer selv. Vi er da fullstendig avhengige av at produksjonen skjer i andre land.

Klart det at alle får mer ikke vil holde på lang sikt. Det vil ikke holde lenger enn til at de fleste land har kommet opp på vår levestandard og vi ikke har flere land som kan produsere billig for oss (det tar nok litt mer enn vår levetid). Da har forsåvidt problemet med høye norske priser på arbeidskraft løst seg selv fordi alle andre land også har høye priser på arbeidskraft.

Problemet da er ikke som Ynot antyder at vi ikke har jobb, men at miljøet nok har kollapset for lenge siden.

Det at et land må ha industriarbeidsplasser er etter min mening en svært foreldet tankegang. Det var nødvendig den gangen vi hadde lukkede økonomier og vi måtte få varer produsert i landet. Så lenge vi har en rimelig likevekt i handelsbalansen spiller det ingen rolle hvor varene produseres.

En ting som for meg vitner om korttenkthet hos mange på høyresiden i norsk politikk er at man skriker opp om at vi må ha flere arbeidsplasser i sekundærnæringene. Samtidig er man opptatt av å bygge ned primærnæringene. Man klarer tydeligvis ikke å se at de to tingene henger sammen. Uten primærnæringene til å levere til sekundærnæringene er man kommet tilnærmet like langt.

Jeg skal innrømme at det var et flåsete utsagn slengt ut for å skape debatt, men at det er en del av forklaringen, tror jeg vi må ta inn over oss.



Det kan godt hende, men du har kanskje noen konkrete eksempler å illustrere med.

Alt det andre du skriver, blant annet at når alle lavkostlandene har kommet opp i levestandard, er det ingen igjen til å produsere billig lenger - hvis planeten holder til vi har kommet dit, da.

Jeg tror imidlertid at vi ligger helt i toppskiktet hva kostnaden til industriabeidskraft angpår, og da må en spørre seg selv hva årsaken er.

Og, som du sier - kanskje vi ikke trenger industriarbeidsplasser. Samfunnet med lite forskjeller fungerer jo motsatt i den andre enden av lønnsskalaen, så her har vi jo et fortrinn:
http://www.mandagmorgen.no/file_upload/mm_26_06sep04side6_8.pdf

Flott diskusjon. Den er forsovet viktig også, og det er godt med samfunnsengasjement.

Jeg ER økonom (ikke samfunnsøkonom), det norske sammfunnet hadde ikke hatt godt av påtvunget deflasjon, men kanskje litt lavere lønnsvekst hadde vært et godt forslag. Da ville renten kunne blitt holdt litt lavere også, når økonomien svinger opp igjen.

Selvfølgelig har norske arbeidsplasser forsvunnet ut av landet fordi vi ikke lenger er konkurransedyktige på pris innen tekstilindustri, TVer og en del annen produksjon. Det er heller ingen andre nordiske land, og svært få andre europeiske land. Heldigvis har folk her hjemme funnet seg andre ting å tjene penger på. I hovedsak er dette bedre betalte jobber som krever høyere grad av kompetanse og utdannelse. Så lenge vi ikke har ledighet må jo det isolert sett være en positiv ting.

Og så til hovedproblemet, vil vi få et problem når oljen tar slutt. Tja, det er ikke umulig. På en side har vi fantastisk kompetanse innen offshore-oljeindustri, denne kompetansen kan eksporteres.
En del personer vil muligens måtte finne seg noe annet å gjøre, uten at dette er noe problem. Noen vil kanskje måtte gjøre en jobb med lavere inntekt, og muligens oppfatte det som ubehagelig. Det er ingen som vet hvordan det vil ende. Statens Pensjonsfond utland, som det heter, vil vel kunne dempe noe av støtet ved bortfall av de store oljeinntektene.

Per i dag er vel rimelig arbeidskraft for høyt utdannet personell en av norges konkurransefortrinn. En norsk ingeniør er vesentlig rimeligere enn en tysk f.eks.

Regner med at det er flere enn meg som ser det herlige paradokset høyere opp i saken om at det er fryktelig at en sykepleier ikke får kjøpt seg leilighet fordi det er vanskelig å få lån, samtidig som man klager på at boligprisene er for høye:-)