Hilser vi ikke på hverandre i Oslo?

Som nyinnflyttet racersyklist så har jeg rukket å få tatt noen turer omkring Oslo. Det er ikke alltid så lett å finne frem og det er litt ensomt iblant på fremmede veier. Derfor er det ekstra hyggelig når andre syklister smiler og hilser.
God etikette fra Vestlandet er at racersyklister(og selvfølgelig andre syklister:) hilser når de passerer hverandre.

Har jeg for store forventninger til syklistene i hovedstaden?

Skal for skams skyld nevne at det var et par stk som leverte et lite nikk:)

Og det blir definitivt innkjøp av topokart for Oslo og omegn, sånn at jeg kan bruke de rutene folk legger ut.
Litt pain å finne frem innimellom. En skulle vært som Jason Bourne, en rask kikk på kartet og full fres.

Jeg startet med landeveisykling i år og har gjort de samme observasjonene. Jeg hilser alltid hvis det lar seg gjøre å trygt løfte en hånd fra styret, ellers så nikker jeg. Noen gjengjelder hilsenen. Det kan være verbalt, en hånde eller et nikk. Et flertall ser bare dumt på meg og lurer kanskje på om jeg er noen de kjenner? Jeg fortsetter å hilse uansett.

En gang syklet jeg på racer med en kammerat som lå foran meg på terrengsykkel. Vi krysset en annen på racer. Denne hilset ikke før han så at jeg som syklet bak også syklet på racer

Stå på, Pysa. Ikke mist gode vaner.

Ilia S.

Jeg hilste alltid paa racersyklister naar jeg syklet til og fra Oslo hver dag i fjor, men det var veldig sjelden noen hilste tilbake.

Spesielt Rye syklister tror jeg aldri jeg har blitt hilst tilbake fra, selv da jeg moette 30stk av de paa rolig langtur. Heller ikke da jeg stoppet for aa spoerre en fyr om han trengte hjelp med en punktering, men han ble bare brydd og gretten.

For sikkerhetsskyld syklet jeg nesten alltid paa en veldig helt normal racer som jeg ikke tror stoetet noen.

Dette gjelder terrengsykkel miljøet også. Ingen hilser i Norge. Vi skal ikke snakke med folk vi ikke kjenner. Slik er normene her i landet.

Jepp, helt tragisk! Det kryr av typer som er så innbitt i treningen sin at de helt har glemt at de begynte med dette fordi det er gøy!!

Nei, glis og hils på dine medsyklister ! ...og på fotgjengere og bilister også for den saks skyld

Det er igrunnen bare å intensivere hilsingen, prøve å snu trenden:)

Alle bilister som stopper for å slippe meg frem får en hilsen, det gjelder å bidra til en bedre hverdag mellom bil og sykkel.

På vanlige treningsøkter rundt Oslo og nordover er responsen på hilsing ganske varierende... Stort sett blir det bare med blikket.

Punkterte en gang på vei til jobb nedover riksvei 4 ved Gjelleråsen, og jeg telte 4-5 syklister som passerte uten å ense at var der, langt mindre hilse eller spørre om jeg trengte hjelp. Men bortsett fra den episoden kommer det noen beskjedne vink vanligvis.

Jeg hilser stort sett alltid på andre syklister der det er naturlig i forhold til tempo og terreng, og hilser også alltid på bilister som slipper meg frem...

Jeg hilser alltid på landeveien og der har jeg ofte Rye-trøye på meg. Det har Pinsky også, så vidt jeg vet. Ikke gi opp, før eller senere møter du en av oss!

I Nordmarka opplever jeg det slik at jo lenger inn i marka du kommer (både på ski og sykkel), jo flere er det som hilser. Hadde vel fått senebetennelse om man skulle hilse på alle man passerer opp til Kikut i helgen, selv om jeg stort sett nikker eller smiler til dem jeg får øyenkontakt med.
Når det gjelder tid på året/sesongen merker jeg også en stor forskjell: tidlig på sesongen, når de som bruker marka fast er i farta er det en klart mer 'hilsete tone' enn når det renner over av Birken-rabiate testosteron-bomber som skal finne formen til høstens batalje. Mindre smil og hils å spore på den tiden av sesongen.
På landeveien føler jeg at det er fler som hilser tilbake, bortsett fra noen 'uniformerte grupper' som trener så hardt og seriøst at de ikke nedlater seg til å hilse på en som kun er ute og sykler for hyggens skyld. Ikke vet jeg..

Når det gjelder bilister prøver jeg også å bidra til en bedret tone ved å alltid vinke/takke når de viker eller er hjelpsomme selv om de har vikeplikt.

Jeg slutter ikke å hilse selv om det ikke hilses tilbake alltid, før eller siden blir det 'smile/hilse-plikt'

Jeg gjorde en liten test da jeg gikk langrenn i nordmarka i vinter. Den interessante observasjonen var at fra mennene kom det ingen respons fra omtrent halvparten, mens resten varierte mellom nikk og lave grynt, mens hos damene var det smil og hyggelige "hei" å få tilbake.

Ellers er jo tendensen at jo flere du møter, jo færre gidder du å hilse på. Sånnsett kommer jo oslo dårlig ut:P

På stiene hilser vi på hverandre? På grusen hilser jeg, men sjelden de andre..

Jeg prøver konsekvent å hilse på alle som sykler med hjelm, uavhengig av dekkbredde og underlag.

På stiene opplever jeg det nesten som guffent de få gangene folk ikke hilser tilbake

Jeg hilser alltid med et nikk (minst), både på sti og vei, og de aller, aller fleste hilser tilbake (kanskje bortsett fra de som bare er ute i grilldressen for å kjøpe en pølse med alt på benser'n borti svingen).

Det må være noe feil med dere som ikke blir hilst på ;-)

Hilser på alle, men jeg sparer det mest sjarmerende smilet til jentene...

Når du sier det, så kan ikke jeg heller huske at en Rye-syklist har hilst... Nå er dette bare første sesong på landevei, så kan vel ikke gi opp enda ;o)

Jeg har tydeligvis møtt kjentfolk i Maridalen hver gang jeg har vært der i det siste, og fått høre at jeg ikke hilste. Jeg skal bli bedre på det, men med terskelpuls, og ubønnhørlig tikkende stoppeklokke er det ikke alltid like lett.

Hei til alle!
LarsB

Når jeg sykler i øst-marka pleier jeg å hilse på de fleste, og pleier å få et nikk eller smil tilbake. Det som irriterer meg mest er tur-gåere. Mange av smiler og noen ganger stopper jeg opp å tar en prat, alltid gøy med noen som liker det man driver det. Men dere er jo også de som bare ser på med stygg blikk og slinger dritt. her om dagen var det to damer som gikk amokk når jeg syklet rolig forbi. Da stoppet jeg opp satt fra med sykelen gikk rolig bort forklarte at marka er for alle og satte på sykkelen å syklet rolig bort. Etter noen meter skriker den ene, "marka er ikke for alle, hvertfall ikke for sånne jevla syklister som dere!"

Når jeg sykler i øst-marka pleier jeg å hilse på de fleste, og pleier å få et nikk eller smil tilbake. Det som irriterer meg mest er tur-gåere. Mange av smiler og noen ganger stopper jeg opp å tar en prat, alltid gøy med noen som liker det man driver det. Men dere er jo også de som bare ser på med stygg blikk og slinger dritt. her om dagen var det to damer som gikk amokk når jeg syklet rolig forbi. Da stoppet jeg opp satt fra med sykelen gikk rolig bort forklarte at marka er for alle og satte på sykkelen å syklet rolig bort. Etter noen meter skriker den ene, "marka er ikke for alle, hvertfall ikke for sånne jevla syklister som dere!"

Her på hedmarken er vi så få stisyklister at hvis vi treffer på en så går vi av syklene, håndhilser, og setter oss ned og juger litt om hårete crux og utstyr mens svartkjelen putrer på bålet. Oslo ass.

Den beskrivelsen hørtes kjent ut.

Men her oppe lyg vi ikkje,vi berre overdriv..

Er samme ulla her omkring også! Jeg var oppe på sjusjøen og sykla her en tid tilbake, før birken, så det var bra med syklister der oppe.
Jeg storkoser meg med det flotte været,vindstille og god temperatur. jeg ser det som en selvfølge og hilser jevnt oh trutt på syklistene man møter på veien, men hilser noen tilbake? neida sure og grinete med ikke så mye som et nikk tilbake er det som man møtes med.. Skjønner ikke hvorfor folk skal være så sure når man er ute og sykler.

Selv i sørlandsmetropolen Kristiansand så stopper vi og håndhilser, utveksler telefonnummer osv.

sebastian grorud: Ta et bilde av dem neste gang, med telefon eller hva du har tilgjengelig. Hvis de spør, sier du det er til samlingen din.

Pleier forresten å blande blod med syklister jeg møter utenfor Oslo, og har inntrykk av at det er normalen.

Hilser bare på andre når de har motvind og sliter.

Jeg vet ikke mye om Oslo, men i Trøndelag har vi to typer omtanke:

Ved golfbanen på Byneset, idet jeg sykler forbi en godværsdag tenker jeg idet jeg ser bort på golf'erne: "At de gidder det der!" og det tror jeg sannelig golferne tenker om meg også, akkurat samtidig. Det hender dog vi nikker og hilser :-)

Den andre typen omtanke er typisk for Malvik, nabokommunen til Trondheim: når vi møter andre syklister og turgåere på stiene i Leistadåsen og Solemsvåttan, stopper vi ofte opp og hilser høflig og utveksler noen setninger om været og føret. Noen av oss bruker også mye av tiden sin til å klippe ned greiner og rydde stiene, til stor glede for både turgåere og stisyklister. Ekstra trivelig blir tilbakemeldingene om vi rydder samtidg med at tutgåere passerer, slikt blir det go tone av og vi kan bruke marka sammen alle mann.

Så kanskje jeg blir tilgitt om jeg meier ned en pensjonist en dag? :-)

I Oslo stopper vi og gir hverandre et olmt blikk før vi setter oss og deler sprøyte.

Var en tur i Nordmarka idag, motbakker har sjelden vært brattere.
Jeg hilste høyt og tydelig, det er meg en glede å melde at responsen var god:)