Karbon, lightweight og sånne ting

Er vi nå blitt helt lurt av sykkelindustrien til det punktet der vi kjøper dyrere og dyrere deler (helst i karbon) som egentlig ikke tåler noe særlig?
Synes det er paradoksat at en del av de dyrere tingene jeg har kjøpt er det som varer kortest.

Eller er det vår egen skyld at det forgjettede karbonet skinner så fristende at vi kaster all fornuft over bord?

Merker godt at de tingene jeg har på sykkelen av "mid-range" pris holder som bare det, mens de dyrere tingene knekker og går i stykker relativt raskt.

Har produsentene klart å lure oss dit hen at de 5-10 grammene har blitt så viktig akkurat der og da, at vi helt har glemt drifssikkerhet og holdbarhet.

Hva synes dere, er det grinebitertakter å klage på at karbon og lightweight stuff faktisk ryker fort som f....?

Det er jo helt riktig det...Noen kan selvfølgelig komme ut bedre
styrke/vekt enn andre, men er're lett så tåler det generelt mindre.

Jeg har hoppet av og koser meg på min 'blytunge' 7.5kg racer og nesten kiloet
tyngre CX. Tanken på at sykkelen tåler langt mer enn meg er betryggende.

Det beste merket må vel være Stronglight....snakk om oxymoron...
Ble i hvert fall kvitt min pulsion krank før ryktene om hva det var kom ut.

Men med det sagt...Er man først klar over det, så er det artig å ha en superlett rittsykkel.
.....Hvis en bare ikke blir skuffet når ting ryker

Det "beste" utstyret er laget for å være lett, men da nedprioriterer man holdbarheten. Derfor bør man velge mid-range for hverdagssykkelen og spare karbonen til ritt-sykkelen.

En grei tommelfingerregel ved sykkelkjøp er at en bra sykkel bør koste minst 10 000,-, men at for hver tusenlapp over den summen så er det "kun" vektreduksjon du betaler for.

Det er vel rikig som dere sier, man må være klar over at ting har kortere holdbarhet når det gjelder lette deler /karbonade.
Jeg er vel uansett ikke prototypen på lightweight kunde da jeg er over 0,1 tonn.

Jeg er også såpass sær at jeg tviholder på aluminium og stål i rammene mine jeg da....Karbonramme og terrengsykkel synes jeg er relativt vågalt spill uansett. Skjønner ikke at folk tør...(Eller har råd)
For meg er det galimatias med karbon utenfor asfalten når det gjelder rammer.

Denne er morsom
bustedcarbon.com

nesten så jeg ikke tør å sykle mere på topfuelen min etter å ha sett disse bildene...

Når jeg skal kjøpe med ræser tror jeg det blir alu da farta er alt for stor til at ramma kan svikte der!

Artig og skremmende side...Ble jo nesten redd for å sykle i det store og hele av å lese den..

He he, mission accomplished...tuller...finnes mye bra i carbon

/*holde seg for ørene*/ *lalalalalalalalalalala*dette-gjelder-ikke-min-nye-dtswiss-gaffel*lalalalalalalalalalala*/*holde seg for ørene*/

Jeg husker med gru da Bob (Robert Schistad) prøvde seg med en Look karbonsetepinne på utforsykkelen sin på Hafjell (tror det var i '05). Den knakk og det så ikke pent ut med et sylskarpt karbonspyd pekende opp mot skrittet.

Alt er i Karbon på min HT, vel nesten alt da. Den har jeg veltet skikkelig med et par ganger. Jeg har gått over sykkelen etter disse gangene og ikke noe antydning til annet enn slitt/skadet klarlakk.

Jeg er ikke redd for å bruke sykkelen hardt og brutalt! Skulle jeg syklet rundt å vært redd for alt, så måtte jeg funnet på noe annet. Sjakk kanskje....

Men ting holder kanskje lenger når man gir F...

Hehe. Jeg har skrevet mye om dette (søk!) og jeg har ikke lagt skjul på at jeg er ekstremt mistroiskt (hei, heinrich!) overfor carbon, men jeg har heller ikke lagt skjul på at carbon er et nydelig materiale, og jeg ble etterhvert utrolig fascinert av komposittmaterialer.

Carbon tålte mer enn det jeg trodde, men jeg syntes at sykkelindustrien overdriver med carbonhysteriet sitt.

Carbon er sterkere enn aluminium (ref. Bike's test av sykkelstyre + mitt oppfatning basert fra utallige artiker, teknisk informasjon, diskusjoner og magefølelse som prikken over i'en), men carbon er veldig følsom overfor idioti/brukerfeil. Det er det største ankepunktet jeg har mot carbon i sykkeldeler, jeg gidder ikke å bruke hue/fornuften når jeg mekker eller sykler, jeg sykler for å nyte!

På den andre siden - hvorfor skal man ikke nyte livet med ultrablingblinge deler og så bytte de ut etter hvert velt?

/Light. Strong. Cheap. Pick Two!

/Light. Strong. Cheap. Pick Two!

Da velger jeg lett og billig, alternativt sterk og billig. I siste instans sterk og lett.
Du må vel modifisere denne litt?
Må man ikke velge 1 her?

I think you may have stumbled onto something here.

Only one question is in my head. How much do these shoes cost?

how much are you willing to pay? it'll cost arms and legs.
In this case - MUCHO!

[a wide american slick smile and a slightly evil whooshing sound in the background]



Never. Pick Two or Die. Keith Bontrager said it so.
http://en.wikipedia.org/wiki/Project_triangle

Det er klart at karbondeler brekker om man smeller inn i en Toyota eller en betongblokk i fart. Eller om man krasjer raceren inn i garasjen på biltaket.

Det er fint lite som ville vært perfekt om man utsatte det for belastninger som over. Det er masse energi som tar veier det ikke er tatt høyde for når man tryner i 30 km/t eller smeller inn i bilen foran i "only about 15 kph". Om man sier at det er karbonfiberens "skyld" at ting går i stykker har man ikke skjønt mye.

Artig side, men man lærer ikke annet av den enn å passe godt på de dyre lekene sine.

LarsB

JRA! (Just Riding Along)

Ja nu kan jag inte svara för Toyota då Lars men min ram tålde en rejäl frontkollision med en Honda CRV under träning till Raumerrittet iallafall . Mina knän gick det betydligt värre med.

Har haft cykeln inne för genomgång och de som gick över den fann inga sprickor i karbonaden. Otroligt tyckte de som såg smällen. Jag fick bara med mig luftturen över bilen och den omilda landningen men min första fråga efter att ha kommit till sans igen var givetvis hur det gått med cykeln.

Min guide nere i Lago di Garda i år körde på en heldämpad karboncykel. Den killen körde hårt och mycket och var övertygad om karbonets fördelar. Jag är skeptisk mot att bygga en DH ram i karbon men stigcyklar kan jag absolut ha tro på att förtjänar att vara tillverkade i det samma materialet. Karbon är ju starkt så det förslår och de skador som kan uppstå på karbon får man lika lätt i aluramar.

Det jag försöker säga är väl att jag efter mycket om och men har övervunnit min skepsis mot karbon. Min plånbok har däremot inte övervunnit priset än för att jag ska gå fullt ut i cykelstallet.

As a metaphor: (understandably different to the bicycle world in some ways).

"The process described by the figure sees the designer first calculating the required strength of a bridge. The designer then adds a safety factor to take into account of uncertainties. As experience grows, subsequent designers, seeing that an earlier design has not failed, are encouraged to reduce safety factors in order to reduce material usage. This process repeats until a failure occurs. In retrospect, it is then determined that the failure occurred because the ACTUAL strength required was higher than the CALCULATED strength required. The difference between the two values usually emerges because of an effect which was either considered to be secondary or was not considered at all during the formulation of the original strength calculation rules."

In the bridge building world "reduced material usage" is not primarily done to reduce weight, it is done to reduce cost. The inverse seems applicable in the bicycle world, although how that can be possible defies my brain's capacity. It messes with the triangle slightly does it not?

The diagram says to me that the cost/time used on research and design vs the the amount of successful reduction in the safety factor, and the narrowing of the margins between calculated and actual strength required, is likely to be exponential (logarithmic). In other words: The weight / cost savings will at some point be outweighed by design cost, if they haven't already. (I wouldn't be surprised if the industry discovered this in the mid 1880's).

"You've got to ask yourself one question: Do I feel lucky? Well, do ya, punk?"

Readers can console themselves with this text:
http://www.singlegrain.com/blog/32-things-that-dont-quite-make-sense/

I think some of the issues with lightweight bicycle parts can be can be explained by this diagram (which applies to low cost bridges. Time is on the x axis).



_

En nabo krasjet inn i en bil med raceren for noen år siden. Carbon gaffel og aluramme. Gaffelen var like hel, mens ramma (både overrør og underrør) knakk litt bak styrerøret.

Så at karbon knekker mens aluminium er helt trygt, nei se det er jeg ikke helt sikker på.

Lettvektskomponenter er jo ofte fristende å kjøpe.. Slanking av sykkel er jo som kjent ca. 143ganger mer effektivt enn slanking av kropsfett. Og billige lettvektskomponenter er jo.ja billige i tillegg. Ja ikke helt håpløst pris/gram forhold i hvertfall. Jeg har vært i gjennom MAAANGE weight weenies greier, og litt henger nok i enda, men herregud! så mye dritt der er der ute. Selv ting som er annerkjent som stivt, sterkt og bra. Mitt mer senere kjøp var en ny gaffel..Ikke sånn hausande dyr, men en standard Easton EC90 SLX . Sub 300g. Ettersigende stiv. I det hele. For meg mange gram spart og ingen drawbacks?

Nåja. På sykkelen opplever jeg en bra demping, men en helt håpløs styrerespons.Gaffelen er jo en skikkelig vingle##%¤@. Opplest og vedtatt som en bra gaffel, men i praksis så er det jo egentlig bare no dritt.Men lett. Og da virker det som om man skal akseptere at det ikke helt holder mål???? Sant sies, så er den absolutt kjekk på langtur med sin demping, men aldri om jeg hadde brukt no sånt på crit eller andre mer tekniske ting. En skulle nesten tro at styrerøret var laget av gummi! Og detter er ting som omtales som av det bedre.

Vel. Det er bedre å sammenlikne flybygging med sykkelbygging.
Lett. Sterkt. Billig. Velg To!
(næh, det blir ikke så kult med norsk oversettelse...)

Trenger et sykkelprodukt lang utviklingstid blir det svinedyrt, men jeg ser jo at det er MARKED for dette:
Sykkelrammer av stål er raskere, billigere og enklere å sveise/bygge, men carbon/aluminum/titan-sykler lovte oss en ny og bedre fremtid...



Godt poeng!
Husk at den tesen stemmer for det meste for de større firmaene som har et regnskapsavdeling, riskioanalyse, driftsbudsjett og aksjehandlere å ta seg av. Mindre firmaer står litt friere til, som f.eks med Bernhard Rohloff, det tok ham flere år før hans firma kunne tjene penger på navene.
Når gikk hans totale utviklingskostnader opp i null etter x antall solgte enheter?

Kapitalets sitt største styrke er at folk blir motiverte av å prøve NYE ting, og de fleste fremskittene kommer av en som får innsikt og vil forbedre noe. På den andre siden blir også utviklingen hindret av kapitalister som vil tjene mest mulig på nåværende teknologi...